Flere som har opplevd å få jobb fordi man har hatt mulighet til å starte raskt?

[AnonymBruker]

Mange anbefaler ikke å slutte i jobben man har før man har skaffet ny, siden man risikerer å gå mange måneder uten jobb, og dette er nok sant.

Likevel ønsker jeg å belyse et problem som det sjeldent blir snakket om i denne sammenhengen, jeg har både opplevd selv, sett det i egen jobb og blant venner at noen faktisk får tilbud om jobben fordi de har mulighet til å starte opp raskt, fordi de ikke står i jobb og ikke har oppsigesestid å forholde seg til.

Dette er kanskje særlig typisk for vikariater, men jeg kjenner f.eks. en som nettopp gikk inn i fast stilling i en bedrift som ekspanderer og som var en gunstig kandidat fordi han kunne starte raskt. Han startet innen en uke, selv om de var åpen for at han kunne starte 2-3 uker senere. Selvsagt er det ikke alltid avgjørende, men er det snakk om flere kvalifiserte søkere får jeg inntrykket av det kan være en del av vurderingen.

Så dermed ønsker jeg å høre med flere her inne:

Har du opplevd å få en jobb fordi du mest sannsynlig kunne starte raskt? Var det midlertidig eller fast stilling? 

Har du opplevd å få jobb fordi den opprinnelige kandidaten trakk seg og det hastet med å få inn en person raskt?

Omvendt, har du sittet i fast jobb med f.eks. 3 mnds oppsigelse og hatt mistanke at du ikke ble valgt fordi de trengte noen som kunne starte raskere?

Jeg ønsker også å diskutere og belyse dette fordi jeg ofte ser i jobbannonser også at de ønsker snarlig oppstart på selv faste stillinger, noe som ofte er litt rart da mange har 3 mnd oppsigelse. Selv om det ofte kan forhandles frem startdato for den rette kandidaten, og andre kan forkorte oppsigelsestiden ved å inngå avtale/ta ut ferie i oppsigelsestiden, opplever jeg ofte likevel at startdato er en vurdering som ofte kan veie tyngt.

Er interessert i høre fra både arbeidsdtaker og arbeidsgivers side.

Anonymkode: 59f5d...bfb

[AnonymBruker]

Ja, jobben jeg har nå fikk jeg fordi jeg kunne starte raskt. Den gikk fra vikariat til fast stilling. Jeg var i jobb da jeg fikk den, men min daværende arbeidsgiver var svært forståelsesfull og lot meg gå på dagen (var en deltidsstilling).

Anonymkode: 6a3c8...9d8

[Scoops]

Jeg gikk ihvertfall glipp av en jobb fordi jeg ikke kunne starte før om to uker. Det var veldig kjedelig når det pågikk,men endte tilslutt opp i en mye bedre jobb.

[pingeling]

Jeg fikk en stilling fordi jeg kunne starte raskt. Var ennå i prøvetid på det stedet jeg da jobbet. De ønsket noen med en Master, men jeg hadde kun lavere høyskolegrad.  Fast stilling. 

[AnonymBruker]

Kan starte med meg selv:

Jeg hadde søkt på drømmejobben på et vikariat på noe jeg veldig gjerne ønsket meg erfaring i, men ble ikke en gang innkalt til intervju. Oppstart var en gang i september, og søknaden ble lyst ut i juni. Godt ut i august og ikke hørt noe skjønte jeg at jobben hadde gått til noen andre.

Så fikk jeg plutselig telefon i september om jeg fremdeles var interessert i jobben og om jeg hadde jobb nå, siden opprinnelig kandidat plutselig hadde trukket seg. Jeg var fremdeles på jobbleit og kastet meg rundt på Skypeintervju på en onsdag. Torsdag fikk jeg vite at de ønsket meg, fredag fikk jeg og signerte kontrakten og ble enig om å starte onsdagen etterpå. Altså gikk det uke fra jeg fikk telefon til jeg startet i vikariatet. De var kjempeglade for å få meg inn så raskt fordi hun jeg var vikar for straks skulle ut i fødselspermisjon, og det hastet med å få inn for å rekke opplæring før hun skulle ut i permisjon.

I mitt neste vikariat fikk jeg ikke inntrykk av det hastet  med startdato og at de var ute etter en god kandidat, men jeg sa så sant var at jeg kunne starte 1 mnd senere. Jeg ble innstilt som førstekandidat. 

Erfarte senere fra kollegaer at i den tiden var de desperat etter å få inn folk raskt fordi de hadde så stort etterslep. Den andre kandidaten som var intervju hadde mye mer erfaring enn meg, men denne personen var i kommunal jobb med noe jeg mistenker var 3 mnds oppsigelse. Valget av meg ble grunnet på andre måter selvfølgelig, men jeg har en sterk mistanke at jeg kunne starte raskt var den avgjørende grunnen.

I ettertid har vi på samme arbeidsplass ansatt to nye på veldig kort tid, og kandidatene ble valgt fordi de kunne starte raskt.

TS.

 

Anonymkode: 59f5d...bfb

[AnonymBruker]

Jeg har ikke opplevd at rask oppstart har vært utslagsgivende selv, i alle fall ikke direkte. Det jeg derimot HAR opplevd, er å bli mistenkeliggjort fordi jeg kunne starte raskt. Mange, meg selv inkludert, har lett for å tenke at det er noe betenkelig ved en person som har sluttet i en jobb før de har en annen å gå til. Dette til tross for at jeg har gjort det selv på grunn av uholdbare arbeidsforhold. 

I tidligere jobb har jeg deltatt i en del rekrutteringsprosesser, og til faste stillinger var vi alltid villig til å vente noen uker på den rette kandidaten. I det lange løp har noen få uker lite å si. Til vikariater, derimot, har det vært viktig at kandidaten kan starte når vi har behov for vedkommende. Siden vikariater av og til kan føre til fast ansettelse kan man jo si at muligheten for rask oppstart indirekte kan ha noe å si. 

Anonymkode: dcc1f...c24