Så utrolig lei meg

[AnonymBruker]

Må få lufte hodet her..

Det er mitt andre svangerskap og også denne gang HATER jeg det. Jeg elsker barnet mitt og kommer til å elske neste - men jeg skulle helst sluppet disse 9 jævla månedene her med min udugelige samboer. Er bare 8 uker på vei og det er et helvette pga han.

Min samboer mener han må få "rase fra seg" pga "stor omveltning" atter en gang - og igjen sitter jeg alene hele denne helgen og gråter etter at barnet vårt er lagt.

Vi hadde jubileum i går, som han hadde glemt og sa vi kunne feire denne helgen. Han kunne utsette tingene han skulle finne på sa han. I dag slapp han bomba at vi kan feire det neste helg heller, for han skulle ut å drikke. Andre tingene er visst viktigere enn familien sin som han mener han setter foran alt og har skjerpet seg sånn for.

Han har vært ute på ting hele dagene de siste tre dagene, det har kun vært meg og barnet vårt alene fra 07-20 og det sårer. Savner at vi 3 som familie finner på ting sammen. 

Jeg sier jeg trenger ham ekstra nå men det virker ikke som det betyr noe, alt som betyr noe er at han må "bearbeide" nr 2 på sin måte (som han har faktisk gått og mast om i månedsvis!) og dermed rømme huset hver eneste dag. Jeg skjønner at det kan være stressende, men hva hjelper det å stikke av fra meg og barnet hele dagene? Fortjener ikke barnet vårt å være med faren sin?

Det var helt likt forrige svangerskap og jeg var livredd for at det skulle bli sånn igjen. Sist svangerskap var han ute hver helg, forventet at jeg leverte og kjørte han rundt forbi og kom hjem full med folk kl 5 om morgenen og setter på musikk - når jeg var i 7 mnd og ga klar beskjed at jeg slet med søvn. Det var absolutt null respekt eller kos som det skal være - mye krangling og nå går alt dette på repeat en andre gang.

Jeg har gitt beskjed om at etter dette barnet så steriliserer jeg meg. Han har alltid ment vi skal ha 3 barn, men jeg orker ikke å gå gjennom dette greiene en tredje gang, det er IKKE aktuelt! Jeg blir så ødelagt og sliten av det, hvis en tredje skulle komt skal han rase fra seg igjen og la meg være alene med to barn hele dagene og gi faen i alt? Glem det! Jeg er drittlei av dette her!

Har ingen å snakke med om dette, og jeg får aldri alenetid selv. Har ikke hatt en eneste kveld ute med venninner etter at første ble født - hvor jeg kan være kun meg selv og ikke bare mamma. Hver gang jeg vil finne på noe med andre så får jeg beskjed om å ta med barnet - så får han egentid. Samtidig klager han på at barnet er "mammadalt" hele tiden, men han gidder jo aldri å gjøre noe med det..

Skulle ønske jeg bare kunne legge meg til å sove gjennom alle månedene og våkne opp på føden - få det overstått og få familien min tilbake..

Trengte virkelig å få det ut, jeg er så lei meg! 😭



 

Anonymkode: 5be7a...bec

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager valgte du å bli gravid med han på nytt?????? Siden du ikke har hatt en eneste kveld fri siden barnet ble født tyder det jo på at han ikke akkurat er father of the year når du ikke går gravid heller.

Anonymkode: e3322...c25

[AnonymBruker]

Har han et alkoholproblem?

Anonymkode: 73762...4b5

[AnonymBruker]

Skjønner godt du er lei deg, jeg kan ikke forestille meg hvor kjipt det må være. Man føler seg gjerne ekstra sårbar når man er gravid, og når han attpåtil han ønsket dette andre barnet..

Har han vært ute på farten på denne måten etter det første barnet deres ble født? Altså før du ble gravid denne gangen?

Har du forsøkt å snakke med han? Om hvordan du føler deg når han prioriterer x og y? Og kommunisert hvilke behov du har nå?

Anonymkode: 07345...29d

[AnonymBruker]

Hæ. Han skal rase fra seg før unge nummer to kommer? Det gir jo ikke mening i det hele tatt. Etter unge nummer én bør familielivet være godt etablert og trygt, det skal ikke være noe behov for å rase fra seg. Det syns jeg egentlig ikke det er når unge nummer én er på vei heller, spesielt ikke hvis det er planlagt graviditet. Rase fra seg kan man gjøre i ungdomstiden, lenge før tanken på barn og familieliv dukker opp. 

Når dama er gravid er mannen sin jobb å støtte henne. Hun er den som faktisk må gjøre hele drittjobben med å være gravid og føde. Å rase fra seg er bare en barnslig og egoistisk unnskyldning for å gi faen i den personen som burde bety mest for ham. 

Anonymkode: 53330...7e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvorfor i alle dager valgte du å bli gravid med han på nytt?????? Siden du ikke har hatt en eneste kveld fri siden barnet ble født tyder det jo på at han ikke akkurat er father of the year når du ikke går gravid heller.

Anonymkode: e3322...c25

Det var et uhell. Han har mast mye, men jeg har alltid ville vente, men det skjedde. Trenger ikke å høre hvor idiot jeg er takk, er allerede langt nede.
 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har han et alkoholproblem?

Anonymkode: 73762...4b5

Han er glad i alkohol, men har ikke holdt på å fartet ute hver helg og gitt beng når alt er normalt (når jeg ikke er gravid)

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Skjønner godt du er lei deg, jeg kan ikke forestille meg hvor kjipt det må være. Man føler seg gjerne ekstra sårbar når man er gravid, og når han attpåtil han ønsket dette andre barnet..

Har han vært ute på farten på denne måten etter det første barnet deres ble født? Altså før du ble gravid denne gangen?

Har du forsøkt å snakke med han? Om hvordan du føler deg når han prioriterer x og y? Og kommunisert hvilke behov du har nå?

Anonymkode: 07345...29d

Nei, han har ikke holdt på slik etter at barnet ble født. Det virker som det bare skjer noe med han når det er en graviditet i bildet.

Ja jeg har prøvd, men da står han igjen fast på sitt at han må bearbeide dette på sin måte og trenger egentid.
 

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hæ. Han skal rase fra seg før unge nummer to kommer? Det gir jo ikke mening i det hele tatt. Etter unge nummer én bør familielivet være godt etablert og trygt, det skal ikke være noe behov for å rase fra seg. Det syns jeg egentlig ikke det er når unge nummer én er på vei heller, spesielt ikke hvis det er planlagt graviditet. Rase fra seg kan man gjøre i ungdomstiden, lenge før tanken på barn og familieliv dukker opp. 

Når dama er gravid er mannen sin jobb å støtte henne. Hun er den som faktisk må gjøre hele drittjobben med å være gravid og føde. Å rase fra seg er bare en barnslig og egoistisk unnskyldning for å gi faen i den personen som burde bety mest for ham. 

Anonymkode: 53330...7e1

Jeg synes også det er merkelig.
Men ja, han må visst bearbeide dette på sin måte sier han. Han mener at det blir så mye forandring nå, at det er mye enklere med familieharmoni på 3 og at nå når vi blir 4 så blir alt så mye vanskeligere. Å derfor må han si "farvel" til det gamle livet (?) med hans ord, litt usikker på hva han mener med det siden han ikke pleier å gjøre sånn til vanlig.

Anonymkode: 5be7a...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han er glad i alkohol, men har ikke holdt på å fartet ute hver helg og gitt beng når alt er normalt (når jeg ikke er gravid)

Er vel når du er gravid han burde latt være med slik oppførsel aller mest.

Anonymkode: 73762...4b5

[AnonymBruker]

Du har helt frivillig valgt å få med denne mannen, så du får ikke noe empati herfra. Heldigvis er du bare 8 uker på vei, så du vet løsningen. 

Anonymkode: 16537...7dd

[AnonymBruker]

Da setter du han KRAFTIG på plass og forklarer at det ikke kun er han som må «bearbeide» og «forberede» seg på er barn til, det må DU også, ergo så kan HAN sitte hjemme med barnet dere alt har annenhver helg og kveld fremover. Ellers så går du, for mannen er tydeligvis en egoistisk umoden dritt! 

Anonymkode: 0972f...fed

[AnonymBruker]

Dvs. at HVER gang han ikke kommer direkte hjem etter jobb og blir hjemme hele kvelden så svarer du: «Så fint, da tar du hånd om «Pia» i morgen slik at jeg får tatt min tur med egentid». Også reiser du til ei venninne eller foreldrene dine eller sover i bilen for den slags skyld, altså hva-som-helst for at han skal forstå at det er et slit å sitte hjemme alene med ansvar for et barn hele bidige tiden. 

Anonymkode: 0972f...fed

[Rosatoast]

Det er faktisk DU som bærer ett menneske INNI kroppen din, syntes du skal si det klart og tydelig til han også. Virker som at det er rimelig mørkt for han gubben din, setter spørsmålstegn ved hvorfor du lar deg selv bli behandlet på denne måten? Han har mast om å få nr 2, men han rømmer fra både samboer, barn og hus? Det han sier om bearbeiding og egentid er bare bullshit, jeg lukter unnskyldninger laaang vei.. Han har jo bare lyst til å ha det gøy og drikke med gutta, det håper jeg du forstår? En person som virkelig trenger egentid og bearbeiding, drar ikke på byen hver helg inkl nach, og rølp med gutta-boys/venninner.. Ærlig talt.

Syntes du skal bli bedre på kommunikasjon, og virkelig STÅ OPP for deg selv og DINE behov. Her hadde jeg nesten gitt han et ultimatum, hadde aldri giddi den typen der - og det hadde jeg sagt til han også.

[AnonymBruker]

Det er ikke for sent. 

Anonymkode: d9249...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da setter du han KRAFTIG på plass og forklarer at det ikke kun er han som må «bearbeide» og «forberede» seg på er barn til, det må DU også, ergo så kan HAN sitte hjemme med barnet dere alt har annenhver helg og kveld fremover. Ellers så går du, for mannen er tydeligvis en egoistisk umoden dritt! 

Anonymkode: 0972f...fed

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dvs. at HVER gang han ikke kommer direkte hjem etter jobb og blir hjemme hele kvelden så svarer du: «Så fint, da tar du hånd om «Pia» i morgen slik at jeg får tatt min tur med egentid». Også reiser du til ei venninne eller foreldrene dine eller sover i bilen for den slags skyld, altså hva-som-helst for at han skal forstå at det er et slit å sitte hjemme alene med ansvar for et barn hele bidige tiden. 

Anonymkode: 0972f...fed

Takk, jeg skal gjøre det fremover. Håper det forklarer det bedre for han siden jeg ikke når inn med ord. Rett og slett bare dra.
 

Rosatoast skrev (14 minutter siden):

Det er faktisk DU som bærer ett menneske INNI kroppen din, syntes du skal si det klart og tydelig til han også. Virker som at det er rimelig mørkt for han gubben din, setter spørsmålstegn ved hvorfor du lar deg selv bli behandlet på denne måten? Han har mast om å få nr 2, men han rømmer fra både samboer, barn og hus? Det han sier om bearbeiding og egentid er bare bullshit, jeg lukter unnskyldninger laaang vei.. Han har jo bare lyst til å ha det gøy og drikke med gutta, det håper jeg du forstår? En person som virkelig trenger egentid og bearbeiding, drar ikke på byen hver helg inkl nach, og rølp med gutta-boys/venninner.. Ærlig talt.

Syntes du skal bli bedre på kommunikasjon, og virkelig STÅ OPP for deg selv og DINE behov. Her hadde jeg nesten gitt han et ultimatum, hadde aldri giddi den typen der - og det hadde jeg sagt til han også.

Helt ærlig så vet jeg ikke hvorfor jeg har latt det gå.. Prøver vel å holde på familien. Men skal virkelig stå opp fra nå av, slik som AB_fed sa. Rett og slett bare gi barnet til ham nå dagen etter og dra ut døra. Hvis ikke ting bedrer seg da så får jeg dra for godt

Anonymkode: 5be7a...bec

[AnonymBruker]

Det er heldigvis ikke for sent å ta abort da. Det hadde jeg valg. Og så finne meg en MANN jeg kunne få barn med, ikke en bortskjemt drittunge. 

Anonymkode: edccd...ca4

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er heldigvis ikke for sent å ta abort da. Det hadde jeg valg. Og så finne meg en MANN jeg kunne få barn med, ikke en bortskjemt drittunge. 

Anonymkode: edccd...ca4

Abort er ikke et prevensjonsmiddel akkurat, hvis man er oppegående og har ressursene så tar man ikke abort. Rett og slett.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Rosatoast said:

Abort er ikke et prevensjonsmiddel akkurat, hvis man er oppegående og har ressursene så tar man ikke abort. Rett og slett.

Det bestemmer hun heldigvis selv. Rett og slett. 

Anonymkode: d9249...419

[AnonymBruker]

Herregud for en jævla tosk av en mann🤦‍♀️ Hvis min mann oppførte seg slik så hadde jeg kjent følelsene mine for han forvitre. "Bearbeide på sin måte" my ass. Hvis han skal holde på sånn de neste 7 månedene er det nesten bedre å være alene.

Anonymkode: 2c021...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har helt frivillig valgt å få med denne mannen, så du får ikke noe empati herfra. Heldigvis er du bare 8 uker på vei, så du vet løsningen. 

Anonymkode: 16537...7dd

Sykeste svaret da. Noe sier meg at empati ikke er noe du er kjent med i utgangspunktet, men okay 😆

Anonymkode: c76a8...59f

[SaraLynn]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det bestemmer hun heldigvis selv. Rett og slett. 

Anonymkode: d9249...419

Joda, men det er ikke "bare" å ta abort for de fleste. Det kan gi store psykiske ettervirkninger, og noe som kan være veldig farlig for den psykiske helsa dersom man ikke er helt sikker. 

Endret 21. mai 2021 av SaraLynn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det bestemmer hun heldigvis selv. Rett og slett. 

Anonymkode: d9249...419

Ja, men ønsker hun det hadde hun nok klart å tenkt seg til det selv. Det er en uting å oppfordre noen til å ta abort som om det skulle være en lettvinn løsning. 
 

Ts; jeg hadde seriøst vurdert å flytte fra samboeren en periode for å gi han en wake-up call. Og krev at dere går i parterapi. 

Anonymkode: 53a46...172