Mammaer som ikke klarer ta med barna ut på farta uten pappaen

[AnonymBruker]

Det er krevende å ta med barn rundt alene om pappaen jobber f.eks. overtid. Krevende å gå å handle med to barn på tre og åtte år. Krevende å gå på middagsbesøk og passe på at alle oppfører seg bra. Krevende og også be folk på besøk når man er alene uten pappaen. Krevende å reise på lekeplassen eller til en fornøyelsespark. Alt dette gjør jeg likevel.

Jeg hører mange mammaer si:

"Da kan jeg ikke komme, for da er Per på jobb. Jeg klarer ikke ta med to barn på besøk alene". Er det ikke bare fint å slippe å lage middag? 

"Ja!!! Jeg klarte komme meg ut på en liten gåtur på stien med to barn i dag! En seier"

Føler mange er mammaer av hele sitt liv og sjel, de begrunner klærne sine med at de er mammaer. F eks at de må ha sykkelshorts under kjolen pga mamma kroppen. Alt handler om at de er mamma.

Er jeg eneste som ikke er en sånn mamma? For meg virker dette som et veldig begrenset liv!

Anonymkode: 70e23...8be

[AnonymBruker]

For ikke å snakke om legging. Mange må få foreldre tilkalt for å hjelpe med legging når mannen er borte. Man har selv valgt å få flere barn en et,og må vel da takle å legge egne barn og logistikken det krever? Det må både mammaer og pappaer klare?

Anonymkode: 70e23...8be

[AnonymBruker]

Hvor mange barn har du?

Anonymkode: ff9db...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor mange barn har du?

Anonymkode: ff9db...a68

To barn🖐️

Anonymkode: 70e23...8be

[AnonymBruker]

For meg virker også det rart. Mannen min reiser mye med jobben og er derfor borte ca halve året og for meg er det derfor helt absurd at noen ikke klarer å håndtere barna sine alene. Men det er vel kanskje en vanesak? Når man ikke er vant til det og pleier å være to voksne hele tiden så virker det vel veldig overveldende å håndtere alt alene. 

Anonymkode: 14b09...c81

[AnonymBruker]

Har to barn og opplever ikke det som et slit. Jeg har ikke lappen eller bil så vi farter like greit rundt med buss uten far som faktisk har bil. 

Tar storhandel på nett, handler ellers med barna. Vi drar på turer med buss og tog. De er 4 og 7. Selv når de var mindre dro jeg med de ut.

Forstår meg heller ikke på de mødrene som ikke klarer seg uten far.

Anonymkode: 11932...369

[AnonymBruker]

Jeg har 3, og det er ikke det at jeg ikke får til alt dette, men med 3 barn i forskjellig alder, og to som er under 3, så er det litt for barna sin del også. Skal jeg legge mine tre alene, så får jeg jo det selvfølgelig til, men da må eldste ofte vente en stund hvis de to minste driver og ståR opp av sengen og løper ut av rommet osv. selvfølgelig er det lettere å være to. Å dra i en fornøyelsespark alene med mine tre virker for meg som en dårlig ide for da blir det mye mas og mye å passe på Alene, og igjen eldste som ikke stikker av og får raserianfall for alt mulig, må vente og vi kan kanskje ikke gjøre ting han vil pga at det ikke går med de minste. Det handler mer om logistikk enn at jeg ikke får det til. Alt går, men jeg kan ikke se for meg at det blir så trivelig for det.. 

Anonymkode: ff9db...a68

[AnonymBruker]

Har i grunn aldri opplevd noen (hverken mammaer eller pappaer) som ikke klarer å ta ungene med ut uten den andre forelderen...

Anonymkode: 1ec38...829

[AnonymBruker]

Jeg har to på 6 og 3,og vi klarer oss helt fint uten pappaen. Men klart det er enklere og ofte triveligere om han er med. 

Fornøyelsespark hadde jeg ALDRI reist på alene. Det ville ikke blitt noe fornøyelse på meg, og mest sannsynlig ikke for begge ungene samtidig 

Med litt aldersforskjell så er det vanskelig å dekke begges behov samtidig 

Anonymkode: 206ee...7a0

[AnonymBruker]

Hva slags tafatte venner har du? Jeg kjenner ingen som sier sånn. Jeg er ikke enig i at det er krevende heller. Vi har 3 barn, og vi har ofte med et par venner i tillegg. Det er bare tull sagt for å provosere, aldri møtt slike mødre. 

Anonymkode: 4f73e...208

[AnonymBruker]

Har desverre sett flere av den sorten mødre. Trist.

Anonymkode: 0c4fe...45c

[AnonymBruker]

Hehehe for en uke siden hadde jeg tatt meg sykt nært av dette innlegget, vi har nemlig en baby hjemme. De siste dagene har ting gått seg litt til, og ja, jeg føler litt seier. Mannen min er borte mye pga jobb, men med det kommer planlegging. Synes egentlig dørstokkmila er verst, men det går seg til og man må bare prøve. 

Synes derimot det er litt dumt å kritisere disse mødrene, de gjør så godt de kan for barna sine. For mange er det vanskelig uten støtte, og barn er forskjellige. Ei venninne kan ikke ta med ungen sin fordi hun er redd for å måtte løpe etter ham. Likevel nailer hun å ha fire unger alene innendørs. 

Jeg er nevrotisk, redd for hva folk måtte tenke og mene, selvsagt er det vanskelig noen ganger. Oj tenk om babyen gråter og fireåringen legger seg ned på bakken. Kanskje bare droppe og gå ut? Har foreløpig ikke skjedd enda. 

Men noen har litt mer og tenke på enn andre, noen bekymrer seg mer, og noen tar det på sparket. Vi er alle forskjellige. 

Anonymkode: 7e554...648

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er krevende å ta med barn rundt alene om pappaen jobber f.eks. overtid. Krevende å gå å handle med to barn på tre og åtte år. Krevende å gå på middagsbesøk og passe på at alle oppfører seg bra. Krevende og også be folk på besøk når man er alene uten pappaen. Krevende å reise på lekeplassen eller til en fornøyelsespark. Alt dette gjør jeg likevel.

Jeg hører mange mammaer si:

"Da kan jeg ikke komme, for da er Per på jobb. Jeg klarer ikke ta med to barn på besøk alene". Er det ikke bare fint å slippe å lage middag? 

"Ja!!! Jeg klarte komme meg ut på en liten gåtur på stien med to barn i dag! En seier"

Føler mange er mammaer av hele sitt liv og sjel, de begrunner klærne sine med at de er mammaer. F eks at de må ha sykkelshorts under kjolen pga mamma kroppen. Alt handler om at de er mamma.

Er jeg eneste som ikke er en sånn mamma? For meg virker dette som et veldig begrenset liv!

Anonymkode: 70e23...8be

Er alene med to barnehagebarn og syns alt det der går helt fint. Begge i vogna på butikken, faste regler rundt det å være i en butikk. Bestemt rundt legging, bruker 30 min på det på begge to likt. 

Vært alene siden yngste ble født og har klart trassalder, babytid og mangel på søvn alene. Vi er som regel alene på alt. Før jul handlet jeg julegaver med begge to. Babyen satt i bæresele på magen og eldste i vogna foran. Begge barna og jeg er alltid rene og pent kledd før vi drar noe sted. De er rolige og oppfører seg fint. 

Anonymkode: 9f36f...e36

[Gjest Lama_Drama]

Mammaer og pappaer?! Seriøst?

[AnonymBruker]

Noen pappaer har dessverre et ekstra barn i mammaen.

Anonymkode: 55f74...523

[AnonymBruker]

Tvillinger på snart 2. Det er ikke noe moro å dra ut alene med de. Iskaldt ute, må time påkledning godt så de ikke blir glovarme, ned 3 trapper for å komme til bilen og kan ikke bære begge samtidig eller la en være alene i bilen. Kan bære en og hjelpe en ned trappa, men det er blytungt fordi vi også ha med en liten sekk og den som blir bært slår seg vrang. Ingen vil sitte i vogn lenger så på butikken må begge være i handlekurven eller rope som gale i vogna. Det går jo, ingen dør, men det er iallefall ikke noe koselig. 

Går ikke tur ute alene med de heller, en setter seg ned og nekter gå og den andre sprinter avgårde. Måtte isåfall hatt sele og bånd på de. Urealistisk at to skal gå pent og holde i hånden en hel tur. Kan godt dra på besøk, men om en skal byttes på forutsetter det at den jeg besøker passer en mens den andre blir byttet på. Ikke er det barnesikret heller så må fly etter en av de så ting ikke skal bli ødelagt.

 

Anonymkode: 66e1e...18f

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg virker også det rart. Mannen min reiser mye med jobben og er derfor borte ca halve året og for meg er det derfor helt absurd at noen ikke klarer å håndtere barna sine alene. Men det er vel kanskje en vanesak? Når man ikke er vant til det og pleier å være to voksne hele tiden så virker det vel veldig overveldende å håndtere alt alene. 

Anonymkode: 14b09...c81

Kjenner enkelte som har det sånn, men da ligger det gjerne noe mer i bunn.

Som diagnosebarn som slår seg helt ekstremt vrang/stikker av, eller at forelderen sliter med angst. 

Begriper ikke at noen GIDDER å hente selvfølelsen i «jeg klarer ta med to barn på tur, jeg er et fantastisk unikum».

Jada. Applaus til deg. 

[AnonymBruker]

Men heldigvis er Ts en selvstendig kvinne som ikke bare klarer seg utmerket med alene med sine barn, men har også behov for å latterliggjøre de som gjør ting annerledes enn henne. La oss alt ta et øyeblikk og gi TS en stor applaus! Du har virkelig gjort det stort her i livet! 

Anonymkode: 64d71...642

[AnonymBruker]

🙋‍♀️ Jeg kan se for meg at jeg blir en sånn mamma!

Å ta dem med ut, på besøk og på butikken skal jeg nok klare, selv om det sikkert blir strevsomt til tider, men om nr 1 fortsetter å trenge like mye oppmerksomhet ved legging og nr 2 har like mye kveldsuro som nr 1 hadde de første månedene, så kommer jeg til å kreve at mannen er der, eller at tilkaller forsterkninger til legginga. Når de ikke lenger er spedbarn/baby pluss en toåring tenker jeg at da må jeg bare finne en løsning og klare meg selv når det er nødvendig. 

Anonymkode: 3222e...1f3

[AnonymBruker]

Dette var bare merkelig. Kjenner veldig mange flere fedre som ikke tar med to barn til kompisen, på skogstur, på handletur, inviterer folk hjem osv i hverdagen hvis de kan unngå det når kona ikke kan. Og det er ikke fordi de kun er fedre og ikke har annen identitet.

Anonymkode: 56b47...17f