Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Virker som dama mi, alltid gir meg skylden for alle diskusjoner eller krangler. Klarer liksom ikke å innrømme at det ikke nødvendigvis alltid er min skyld. 

Selvfølgelig jeg kan sikkert være en kranglefant, men etter å vært samboere så lang tid så er det virkelig ikke alltid min skyld. 

Her om dagen hadde vi en krangel, etter en stund gikk jeg bort i sofaen satt meg ned og spurte rolig. Hvorfor må vi alltid krangle? Og her kommer noe av problemet. Fikk da til svar, vet ikke, hvorfor du alttid må krangle. 

Sånn er det med alt. Jeg prøver å legge vekt på oss, ikke meg eller dama, men dama snur det alltid til at jeg gjør det. 

Tok også dette opp med dama, men da fikk jeg bare beskjed om at jeg er så manipulerende, og alltid vet best. 

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Dama kan aldri være enig med det jeg sier, må alltid siimot. Og om jeg kommer med råd om ting, så vill dama ikke lytte. For det jeg sier kan jo aldri være riktig. F. Eks ga jeg henne ett råd for en stund siden. Hørte egentlig ikke på meg, men når noen andre sa akkurat det samme, så var det plutselig riktig. Og sånn er det med mye. 

 

Anonymkode: 58b6a...988

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Dette er psykisk mishandling. 

Anonymkode: 288fd...415

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Virker som dama mi, alltid gir meg skylden for alle diskusjoner eller krangler. Klarer liksom ikke å innrømme at det ikke nødvendigvis alltid er min skyld. 

Men er det ofte din skyld?

Anonymkode: 4bf33...aa5

AnonymBruker
Skrevet
Just now, AnonymBruker said:

Men er det ofte din skyld?

Anonymkode: 4bf33...aa5

Nei, det er det ikke. Jeg er ikke feilfri, men om jeg gjør noe så sier jeg unnskyld. Jeg har skylden i noe, men for dama er det alltid. 

Anonymkode: 58b6a...988

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vanskelig å uttale seg uten at du kommer med noen eksempler... Med eksen min var det faktisk nesten alltid han som startet alle krangler. Han ble sint og irritert for alt mulig og hadde en veldig lav frustrasjonsterskel, mens jeg var, og er, i stabilt godt humør.

Har du et eksempel på en krangel?

Anonymkode: cb5e6...4e1

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Spørs hva dere krangler om

 

Anonymkode: b2b09...160

Skrevet

1. Er sexen bra nok til å holde ut?

Hvis nei, bryt ut.

Hvis ja, gå videre.

2. Vil hun/dere ta en runde med terapeut/psykolog/tilsvarende?

Hvis nei, bryt ut

Hvis ja, kryss fingre og håp på det beste.

AnonymBruker
Skrevet

Vi har det likt, bare at jeg er dama og det er mannen min som alltid skal ha rett, alltid blir sint, krangler og skriker,  nekter meg å prate/forklare, fyker på dør, sier at jeg er problemet. Vi trenger ikke parterapi,  det er jeg som trenger psykolog,  etc. Jeg kan be om unnskyldning om jeg vet jeg har sagt noe dumt,  aldri ham. Alltid jeg som tar initiativ til å nøste opp, han blir sint da og. Det har vært lite hyggelig , egt siden vi ble gift. Nå ser det ut som om det blir separasjon. Gidder ikke mer, er ikke lykkelig.  Gav ham en sjanse til, enten om vi får hjelp eller klarer å prate om det selv. Han vil ikke, så da ... 

Anonymkode: c22f5...8b9

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Krangel er om alt mulig. Som begynner i diskusjon som utvikler seg til krangel grunnet at samboeren alltid må si imot meg. Noe som nå har gjort at jeg har sluttet å diskutere, blir det sagt noe, uansett så nikker jeg fint å sier enig. For jeg vet hva som vill skje om jeg sier hva om det kan gjøres på denne måten. Nå høres det virkelig ut som jeg alltid sier imot også, men det er virkelig ikke tilfelle her. 

Anonymkode: 58b6a...988

AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har det likt, bare at jeg er dama og det er mannen min som alltid skal ha rett, alltid blir sint, krangler og skriker,  nekter meg å prate/forklare, fyker på dør, sier at jeg er problemet. Vi trenger ikke parterapi,  det er jeg som trenger psykolog,  etc. Jeg kan be om unnskyldning om jeg vet jeg har sagt noe dumt,  aldri ham. Alltid jeg som tar initiativ til å nøste opp, han blir sint da og. Det har vært lite hyggelig , egt siden vi ble gift. Nå ser det ut som om det blir separasjon. Gidder ikke mer, er ikke lykkelig.  Gav ham en sjanse til, enten om vi får hjelp eller klarer å prate om det selv. Han vil ikke, så da ... 

Anonymkode: c22f5...8b9

Oi, dette høres jo så likt ut som oss. Er det krangel er det alltid jeg som kommer tilbake for å løse det. 

Anonymkode: 58b6a...988

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Krangel er om alt mulig. Som begynner i diskusjon som utvikler seg til krangel grunnet at samboeren alltid må si imot meg. Noe som nå har gjort at jeg har sluttet å diskutere, blir det sagt noe, uansett så nikker jeg fint å sier enig. For jeg vet hva som vill skje om jeg sier hva om det kan gjøres på denne måten. Nå høres det virkelig ut som jeg alltid sier imot også, men det er virkelig ikke tilfelle her. 

Anonymkode: 58b6a...988

Det høres forferdelig slitsomt ut. Høres ut som at hun prøver å jekke deg ned ved alltid å være uenig. Det samme gjelder jo dette med at hun ikke lyttet til rådet når det kom fra deg. Hun har behov for å føle seg bedre enn deg og da tråkker hun på deg for å heve seg selv opp.

Ikke bra i det hele tatt. Dette vil bryte seg ned psykisk over tid. En kjæreste skal være en som bryr seg om deg ❤️ . Det spiller ingen rolle om hun sier at hun er glad i deg, hvis handlingene hennes viser respektløshet.

Anonymkode: cb5e6...4e1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Nå er jeg litt forutinntatt når det gjelder menn generelt, men jeg får litt dårlige assosiasjoner til ordene du bruker. Du sier alltid, aldri, at det blir krangel fordi hun sier mot eller fordi hun ikke vil ta dine råd. 

Har hun bedt om råd? Hvorfor får hun ikke være uenig? Er det virkelig alltid/aldri sånn?

Hvis jeg spør deg om det kan hende mye av problemet ligger hos deg, hva sier du da?

Anonymkode: 9995b...df0

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå er jeg litt forutinntatt når det gjelder menn generelt, men jeg får litt dårlige assosiasjoner til ordene du bruker. Du sier alltid, aldri, at det blir krangel fordi hun sier mot eller fordi hun ikke vil ta dine råd. 

Har hun bedt om råd? Hvorfor får hun ikke være uenig? Er det virkelig alltid/aldri sånn?

Hvis jeg spør deg om det kan hende mye av problemet ligger hos deg, hva sier du da?

Anonymkode: 9995b...df0

Selvfølgelig kan hun være uenig. Problemet er at jeg ikke kan det, da blir det bare bråk, om at jeg er sta, jeg forstår ikke, og dette kan jeg mer enn deg. 

Om samboer er uenig, og jeg ikke kommer noe vei med mine argumenter så stopper jeg der. Grunnet at det er lov å være uenig. 

Når det kommer til råd tok jeg det bare som ett eksempel at samboer aldri vill at jeg skal ha rett eller innrømme at jeg kan ha rett. Grunn for at jeg tror det er at om noen sier det samme som jeg kom med så er det greit, selv om uken tidligere så ble det nesten stor skandale om det. 

Anonymkode: 58b6a...988

AnonymBruker
Skrevet

Det er så mange eksempler som gjør at jeg tror samboeren sier imot meg med vilje og liker det. 

Har I det siste prøvd å si ting jeg vet at samboeren liker. Som feks denne sangen er bra, denne filmen er bra, dette godteriet her smaker helt nydelig. Bare for å se hva jeg får i reaksjon. Får som jeg trodde det motsatte av det jeg sier. 

Tok opp dette med sangen og fortalte du sa du likte denne sangen for noen dager siden. Nei, jeg likte ikke den, aldri gjort det og vet selv hva jeg sier og liker. 

Det gode med dette er at jeg nå kan si at jeg ikke liker ting, selv om jeg gjør det også får jeg det som jeg vill. Omvendt psykologi, som jeg kun trodde fungerte på barn. 

Anonymkode: 58b6a...988

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...