Bekjente til venninner

[AnonymBruker]

Av forskjellige grunner er jeg igang med Kansje den tøffeste fasen i livet mitt. Prøver å bygge nye vennskap. Jeg er over 3p år, singel og må av flere grunner finne nye venninner. 

Snakker om venninner jeg også kan ta roadtrips, hytteturer og ferieturer med.

Hsr nevnt dette for de nye jentene jeg nå er begynt å snakke med. Noen har jeg snakket med sønn ca i 6 mnd med allerede. 

Det er blitt mest snaps, og har ikke møttes enda. Men har snakket to nesten hver dag via snaps. Får fellessnsps, men melde rmed hverandre. Merker meg at det er for det meste jeg som starter samtalene, men får svar. 

Greiene er at jeg opplever litt en holdning fra en av de jeg snakker med. Hun opplever f eks at bestefaren hennes dør.

Fikk vite det gjennom at jeg først fikk høre at hun opplever noe vanskelig. Deretter skriver jeg at det gjelder noen ganger bare å holde ut. Til svar får jeg at <eh.. Bestefaren min døde, så det å holde ut er ikke akkurat riktig> jeg svarer at det ikke alltid er lett å vite hva man skal si. 

Opplevde dette som at hun synes jeg er håpløs, og synes det er krasst og litt glefsete. Spurte henne, og hun sa at hun oppfattet meg som ufølsom. La g historie kort, akkurat den saken er ute av verden. 

Jeg oppfatter henne som vanskelig å nå inn til. Hun kan sende snaps om at hun har vondt i armen etter vaksine, hvor jeg følger opp i ettertid spør om formen. Da får jeg svar om at armen er vond, men alt bra ellers. Jeg svarer at det er bra, selv om det ikke er noe gøy. Svaret tilbake er da at<ja, er jo ikke noe uvanlig dette>. 

Synes dette er veldig krasst og opplever det som at hun synes jeg er håpløs. Lurer på om det kan ligge noe i det, eller om det kun er meg? Har prøvd å ta det opp med henne, men opplever det som merkelig at hun svarer på denne måten? Litt rart at hun velger denne holdningen også at hun ikke sier noe mer om hvorfor? Synes deter en hldming i det, og når jeg tar det opp, så blir det liksom ikke bedre. 

En annen bekjent, som jeg først trodde var nærmere enn en bekjent. Vi har tidligere snakket om roadtrips, hytteturer og da har hun vært positiv. 

Forstår at jeg er en bekjent og at sånne ting tar tid, men synes det er vondt at hun melder om at hun skal på roadtrip og hyttetur med venner, når vi tidligere har snakket om dette. Da uten å si noe til meg om det. 

Tenker at jeg er en bekjent for disse to, og synes det er vondt. Jeg prøvde å si til venninnen om roadtrip, at jeg hadde planer om å spørre henne om å være med på noe sånt. H a jeg lurer på, er om det er dumt av meg å gå såpass ærlig ut om det?

At det kan både skremme henne og at hun føler på dårlig samvittighet? At jeg burde gå for å være mer lett og ledig? 

Santdig så sårer det jo, og jeg føler at jeg er blitt oversett på en måte men vil ikke kreve for mye heller. Vil jo gjerne beholde, men vi lokke tråkke noen på tærne, samtidig som at jeg synes jo det er fint å minne om at jeg er gjerne med på noe i sommer, for det vil jeg gjerne. Men vil ikke typ <Come om to strong> her. 

Noen som har noen innspill? Tips og råd?

På forhånd takk!

Anonymkode: 9c2f2...470

[Daria]

Ja, du bør roe ned litt. Dere har jo ikke engang truffet hverandre ennå og du blir snurt for at hun gjør ting med vennene sine uten å informere eller inkludere deg? Hadde jeg fått sånne eie-signaler så tidlig i et bekjentskap, hadde det neppe utviklet seg videre.

Å komme med trøst og oppmuntring i vanskelige situasjoner, særlig når man ikke vet hva det egentlig dreier seg om, er ikke så enkelt, men å be noen holde ut er kanskje ikke det beste... Du var klønete, hun var unødvendig krass - da vet du til en annen gang at hun ikke er av de som setter pris på den type tilbakemeldinger. En del av bli-kjent-prosessen.

Og hvis dette ikke også er din tråd, anbefaler jeg deg å lese den og ta til deg rådene der- problemstillingen er påfallende lik.

[AnonymBruker]

Du prøver litt for hardt, samtidig virker det som du er hårsår og tar deg nær av mye. Skjønner at hun svarte som hun gjorde ang bestefaren, sånne viss vass svar om at det bare gjelder å holde ut når man ikke aner hva som har skjedd blir bare provoserende, det normale ville vært å spørre nettopp hva som hadde skjedd, og svart utifra det.

Anonymkode: 4f693...556

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du prøver litt for hardt, samtidig virker det som du er hårsår og tar deg nær av mye. Skjønner at hun svarte som hun gjorde ang bestefaren, sånne viss vass svar om at det bare gjelder å holde ut når man ikke aner hva som har skjedd blir bare provoserende, det normale ville vært å spørre nettopp hva som hadde skjedd, og svart utifra det.

Anonymkode: 4f693...556

Hun hat tidligere sagt at hun ikke ville snakke om det, derfor har det vært veldig vagt hva det er som egentlig har skjedd. 

Ettersom hun da fortsatte å sende fellesskap ville jeg gi respons og vise at jeg ønsket å være der for henne. Visste ikke før hun sa det, at bestefaren hennes hadde dødd. Da hun valgte å fortelle det påå den måten, merket jeg meg holdningen og iogmed at jeg ikke hadde forutsetningen til å vite noe, at dr på en måte ble et bakholdsangrep iogmed at jeg ikke er tankeleser heller? 

Hadde jeg visst det, hadde det vært annerledes. Skal ellers ta til meg hårsårhet og nærtakenhet. Mulig det henger litt sammen med at jeg synes det er jeg som tar mest kontakt, men kan være tilfeldigheter der altså:) 

TS

Anonymkode: 9c2f2...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hadde jeg visst det, hadde det vært annerledes. Skal ellers ta til meg hårsårhet og nærtakenhet. Mulig det henger litt sammen med at jeg synes det er jeg som tar mest kontakt, men kan være tilfeldigheter der altså:) 

TS

Anonymkode: 9c2f2...470

❤️ Skjønner at du slit med einsemd og at du ynskjer deg vener. 

Enkelte har allereie masse som skjer i livet sitt, og det at du ikkje blir inkludert betyr ikkje at dei ikkje likar deg. Men at dei ikkje kjenner deg. Endå! Du har ikkje møtt desse IRL, så det hadde blir rart for dei "reach out" til deg når ei krise oppstår. 

Ha litt tålmodighet. Prøv å unngå å sende meir enn 1 mld/snap osv i veka i ein periode, slik at folk ikkje føler seg bombardert med meldingar, og dermed føler seg skyldige for å ikkje vera like "på" som du. 

Pust med magen, gå deg ein tur! This too shall pass

Anonymkode: 8ee58...286

[Fiffig]

Nå er jeg antakelig litt eldre enn deg, men det virker her som du skaper mye drama for lite. Henger du deg lett opp i ting? Det er vanskelig å få til vennskap når man insisterer veldig. Folk har egne liv, de har sitt å stri med, og venner som forlanger mye investering i vennskapet i voksen alder, vil ofte få det vanskelig. Overbærenhet og kort hukommelse på små konflikter kan være en god måte å bevege seg videre på. De færreste ønsker seg vennskap som tar energi, men heller som gir noe positivt. 

[AnonymBruker]

Fiffig skrev (49 minutter siden):

Nå er jeg antakelig litt eldre enn deg, men det virker her som du skaper mye drama for lite. Henger du deg lett opp i ting? Det er vanskelig å få til vennskap når man insisterer veldig. Folk har egne liv, de har sitt å stri med, og venner som forlanger mye investering i vennskapet i voksen alder, vil ofte få det vanskelig. Overbærenhet og kort hukommelse på små konflikter kan være en god måte å bevege seg videre på. De færreste ønsker seg vennskap som tar energi, men heller som gir noe positivt. 

Ja, ser denne! 

Er helt forståelig, og tenker at jeg som får overtenning. Er bare så vondt å være alles bekjente enda, når sommeren nærmer seg og alle skal ha fri, sånt må jo avklares på forhånd. derfor at folk fort lager planer og bestemmer seg for hva man skal gjøre med hvem og hvor. 

Tror jeg er ganske utsultet etter å ha erfart at jeg får venner som faktisk er interesserte i å leve et liv.

Tar faktisk litt tid å venne seg til, tidligere venninner har og har hatt tendenser til å leve i en typ isolasjonspolitikk hvor de skal være med mann og kjæreste. Ikkenoe vondt i det, men er jo ikke gøy å være for mye alene 

Ts

 

Anonymkode: 9c2f2...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

❤️ Skjønner at du slit med einsemd og at du ynskjer deg vener. 

Enkelte har allereie masse som skjer i livet sitt, og det at du ikkje blir inkludert betyr ikkje at dei ikkje likar deg. Men at dei ikkje kjenner deg. Endå! Du har ikkje møtt desse IRL, så det hadde blir rart for dei "reach out" til deg når ei krise oppstår. 

Ha litt tålmodighet. Prøv å unngå å sende meir enn 1 mld/snap osv i veka i ein periode, slik at folk ikkje føler seg bombardert med meldingar, og dermed føler seg skyldige for å ikkje vera like "på" som du. 

Pust med magen, gå deg ein tur! This too shall pass

Anonymkode: 8ee58...286

Ja, ser at det ikke er like lett, men er ikke lett å finne ordene nor du ikke får vite situasjonen. 

Det finnes jo ande måter å si ting på som er hyggeligere, tenker nå jeg. 

Men ser jeg må få tykkere hud og ikke være så sårbar Kansje. Var greit å lufte for å kaste ball om det 

 

TS

Anonymkode: 9c2f2...470

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Av forskjellige grunner er jeg igang med Kansje den tøffeste fasen i livet mitt. Prøver å bygge nye vennskap. Jeg er over 3p år, singel og må av flere grunner finne nye venninner. 

Snakker om venninner jeg også kan ta roadtrips, hytteturer og ferieturer med.

Hsr nevnt dette for de nye jentene jeg nå er begynt å snakke med. Noen har jeg snakket med sønn ca i 6 mnd med allerede. 

Det er blitt mest snaps, og har ikke møttes enda. Men har snakket to nesten hver dag via snaps. Får fellessnsps, men melde rmed hverandre. Merker meg at det er for det meste jeg som starter samtalene, men får svar. 

Greiene er at jeg opplever litt en holdning fra en av de jeg snakker med. Hun opplever f eks at bestefaren hennes dør.

Fikk vite det gjennom at jeg først fikk høre at hun opplever noe vanskelig. Deretter skriver jeg at det gjelder noen ganger bare å holde ut. Til svar får jeg at <eh.. Bestefaren min døde, så det å holde ut er ikke akkurat riktig> jeg svarer at det ikke alltid er lett å vite hva man skal si. 

Opplevde dette som at hun synes jeg er håpløs, og synes det er krasst og litt glefsete. Spurte henne, og hun sa at hun oppfattet meg som ufølsom. La g historie kort, akkurat den saken er ute av verden. 

Jeg oppfatter henne som vanskelig å nå inn til. Hun kan sende snaps om at hun har vondt i armen etter vaksine, hvor jeg følger opp i ettertid spør om formen. Da får jeg svar om at armen er vond, men alt bra ellers. Jeg svarer at det er bra, selv om det ikke er noe gøy. Svaret tilbake er da at<ja, er jo ikke noe uvanlig dette>. 

Synes dette er veldig krasst og opplever det som at hun synes jeg er håpløs. Lurer på om det kan ligge noe i det, eller om det kun er meg? Har prøvd å ta det opp med henne, men opplever det som merkelig at hun svarer på denne måten? Litt rart at hun velger denne holdningen også at hun ikke sier noe mer om hvorfor? Synes deter en hldming i det, og når jeg tar det opp, så blir det liksom ikke bedre. 

En annen bekjent, som jeg først trodde var nærmere enn en bekjent. Vi har tidligere snakket om roadtrips, hytteturer og da har hun vært positiv. 

Forstår at jeg er en bekjent og at sånne ting tar tid, men synes det er vondt at hun melder om at hun skal på roadtrip og hyttetur med venner, når vi tidligere har snakket om dette. Da uten å si noe til meg om det. 

Tenker at jeg er en bekjent for disse to, og synes det er vondt. Jeg prøvde å si til venninnen om roadtrip, at jeg hadde planer om å spørre henne om å være med på noe sånt. H a jeg lurer på, er om det er dumt av meg å gå såpass ærlig ut om det?

At det kan både skremme henne og at hun føler på dårlig samvittighet? At jeg burde gå for å være mer lett og ledig? 

Santdig så sårer det jo, og jeg føler at jeg er blitt oversett på en måte men vil ikke kreve for mye heller. Vil jo gjerne beholde, men vi lokke tråkke noen på tærne, samtidig som at jeg synes jo det er fint å minne om at jeg er gjerne med på noe i sommer, for det vil jeg gjerne. Men vil ikke typ <Come om to strong> her. 

Noen som har noen innspill? Tips og råd?

På forhånd takk!

Anonymkode: 9c2f2...470

Dere har ikke truffet hverandre ennå??

Anonymkode: b4309...a4a

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere snappet med hverandre?

Du oppfører deg som om dere er nære venninner, når dere ikke engang har møttes. Vennskap tar lang tid å bygge opp. Å bli så nær at man vil bruke tid på roadtrip og hyttetur, tar enda lengre tid. Spesielt om man har et travelt liv med jobb og andre interesser og familie og forpliktelser. 

Jeg kan ikke se for meg at jeg engang ville vurdert å reise bort med ny venninne før vi kjente hverandre godt, og hadde møttes jevnlig over noen måneder. Tiden min er verdifull for meg, og jeg bruker den på de jeg er glad i. Random folk jeg snakker med på nett er jeg naturlig nok ikke glad i, for jeg kjenner dem egentlig ikke. 

Anonymkode: 1c8ed...dda

[AnonymBruker]

Tror kanskje du er litt for på. Hun ene opplever deg nok som masete, og derfor er hun krass tilbake. Kanskje hun føler at du ikke er genuin når du prøver å vise sympati, fordi hun forstår at den eneste grunnen til at du viser sympati pga en vond arm for noen du ikke engang har møtt, er fordi du prøver å egle deg innpå så du har noen å henge med i sommer. Du blir litt 'nice guy', og de færreste har tålmodighet til det. 

Jeg har nettopp fått meg en ny venninne nå i voksen alder. Vi møttes veldig tilfeldig gjennom en felles interesse. Vi møtes ofte på grunn av denne felles interessen, og vi snapper/chatter litt også, men veldig lite. Jeg har aldri prøvd å presse/egle meg inn på hva hun gjør med andre venner, og ikke hun heller. Kanskje blir vi kjent med hverandres venner etterhvert, kanskje ikke.

Min personlige erfaring er at gode venner prater ikke så mye på messenger. Man sender hverandre noen morsomme videoer eller forteller om noe rart/gøy eller trist har skjedd, men samtaler på chat er veldig uformelle, med verken "hei!" eller "snakkes senere". Ikke spørsmål som "hva har du gjort/skal i dag da?" heller. Jeg tror du er for formell, tar for mye kontakt uten at det er en grunn til at du tar kontakt, og at du fort kan oppleves som litt for klengete. 

Len deg tilbake. Slapp av. Gjør morsomme ting på egenhånd, og finn deg en interesse du kan gjøre med andre

Anonymkode: 213af...d15

[Fiffig]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, ser denne! 

Er helt forståelig, og tenker at jeg som får overtenning. Er bare så vondt å være alles bekjente enda, når sommeren nærmer seg og alle skal ha fri, sånt må jo avklares på forhånd. derfor at folk fort lager planer og bestemmer seg for hva man skal gjøre med hvem og hvor. 

Tror jeg er ganske utsultet etter å ha erfart at jeg får venner som faktisk er interesserte i å leve et liv.

Tar faktisk litt tid å venne seg til, tidligere venninner har og har hatt tendenser til å leve i en typ isolasjonspolitikk hvor de skal være med mann og kjæreste. Ikkenoe vondt i det, men er jo ikke gøy å være for mye alene 

Ts

 

Anonymkode: 9c2f2...470

Men du går ikke fra bekjent til venn ved å presse deg på eller tvinge noen til å legge planer. Og det er ikke sånn at alle har lagt opp sommerferien fullstending ennå. Det er heller ikke sånn at folk er mindre "interessert i å leve et liv" fordi de ikke har tid til å tilbringe tid med deg. Husk; folk har ofte mye på blokka, og å rydde plass til en person man knapt kjenner, fordi denne forlanger det, sjelden er aktuelt. 

Jeg skjønner heller ikke hva du mener med "isolasjonspolitikk". Hvis de tilbringer tid med mann eller kjæreste, som jo er å regne for deres nærmeste familie, så er de ikke i noen form for isolasjon. Du får det til å høres ut som det å ikke prioritere deg til enhver tid, er galt. Det er det jo ikke. 

Kanskje de oppfatter dette gjennom det du sier? At du dømmer dem hver gang de ikke er opptatt nok av deg og dine ønsker? Da er i så fall reaksjonene deres veldig forståelige. 

[AnonymBruker]

Mulig jeg er gammeldags, men jeg anser ikke folk jeg aldri har møtt venninner uansett hvor mye vi har snappet. Høres bare merkelig ut.

Anonymkode: 2113e...cc8

[AnonymBruker]

Høres kanskje ut som du trenger noen litt yngre venner?

Jeg er 36 og har en jevnaldrende venninne som er singel og veldig aktiv og vil gjerne ha med folk på aktiviteter, hytteturer og diverse, gjerne litt spontant. Men jeg har en krevende jobb, familie osv, jeg kan ikke bare dra på turer sånn impulsivt og om jeg skal på hyttetur eller andre ting med overnatting er jeg ikke så interessert i å gjøre det med en random gjeng som jeg kanskje syntes var gøy i tidlig 20år.. da vil jeg dra med nære venner og kjæresten, ikke en tilfeldig gjeng hun har satt sammen av sine venner som jeg ikke kjenner godt.. 

Tror også du må legge lista litt lavere først. Fint at du allerede nå ser at du finner venninner som ønsker det samme som deg, samme type vennskap og livsførsel, men også greit å tenke at det er normalt å starte med å gå ut å ta en øl, grille i parken, dra på stranda, gå/sykle tur. Ikke rett på større greier. 

Anonymkode: 483cc...cdd

[AnonymBruker]

Kanskje kan du se etter div. gruppereiser som også er for enslige, eller spesifikt søke etter folk på nett som ønsker å bli med på ferie feks. Så kan dere bli kjent underveis. Hvis du ønsker venner til å dra på eventyr med liksom og det ikke er viktig for deg at dere har kjent hverandre i årevis før noe sånt Da finner du sikkert likesinnede!

Anonymkode: 483cc...cdd

[CorvusCorax]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hun kan sende snaps om at hun har vondt i armen etter vaksine, hvor jeg følger opp i ettertid spør om formen. Da får jeg svar om at armen er vond, men alt bra ellers. Jeg svarer at det er bra, selv om det ikke er noe gøy. Svaret tilbake er da at<ja, er jo ikke noe uvanlig dette>. 

Synes dette er veldig krasst og opplever det som at hun synes jeg er håpløs. Lurer på om det kan ligge noe i det, eller om det kun er meg? Har prøvd å ta det opp med henne, men opplever det som merkelig at hun svarer på denne måten?

Hva annet skal hun svare deg, som er greit for deg? Du må nesten ta det hun kommuniserer for det det er. Du legger altfor mye av dine egne følelser i det hun svarer. Og jeg mistenker at du selv føler deg håpløs. 

Om du ønsker å bli bedre kjent, så må du faktisk spørre og grave litt. Virke interessert. Da hun skrev hun hadde det vanskelig kunne du ha spurt hvorfor - og med det vise interesse - istedenfor å svare "bare hold ut", du visste jo ikke hva det gjaldt engang. 

Du må vise mer interesse og engasjement, ta initiativ til å møtes. Om dere kun kommuniserer over Snapchat, er det ikke rart de ikke legger mye i forholdet deres. Dere kjenner ikke hverandre. Du må møte dem å sjekke om dere har kjemi. Kjemi er ikke noe man skaper, men noe som kommer naturlig. Man merker fort om man liker hverandre når man møtes face to face. Dere kan jo bare gå en tur. Trenger ikke sitte inne - om du er redd for smitte.  

[AnonymBruker]

Du setter deg litt i offerrollen her føles det som, og det er sjeldent noe som gjør at andre ønsker å bli bedre kjent med. Du får det til å høres ut som om det er galt av henne å ikke invitere deg med på hyttetur - det er det ikke. Det hadde faktisk vært høyt unaturlig, sannsynligvis. En hyttetur er noe som typisk foregår med en gruppe venner hvor alle kjenner hverandre og man vet at alle går godt sammen. Du har ikke engang truffet denne dama! Hvis du skriver noe til henne om dette, kan jeg nesten garantere at hun vil ta større avstand til deg - det hadde nok jeg gjort i alle fall.

Sier også som den over her, vedrørende "isoleringspolitikken" som du snakker om; det er også fullstendig feil, for det er jo overhodet ikke snakk om isolering. De bruker tid på sine nærmeste og det er helt naturlig! 

Jeg forstår at det er vondt å ikke ha noen og at det kanskje kan gå litt til hodet på enhver, men ingen skylder deg noe. Ingen skylder deg å inkludere deg, det kan ikke tvinges fram eller gjennom å gi dem dårlig samvittighet for din ensomhet. De har ikke skyld i din ensomhet selv om det ser slik ut fra din side, fordi de er dine "nærmeste", selv om dere ikke er nære. 

Jeg mistenker også som noen nevnte over at de kanskje oppfatter at det ikke er helt genuint fra din side, at alt du gjør og sier har en skjult agenda - det at du så sårt ønsker vennskap. Det vil da ha motsatt effekt. 

Har du forsøkt å bruke tid på deg selv? Finne ut hva som må til for å være tilfreds i ditt eget selskap og å være helt og holdent fornøyd med seg selv? Elsker du deg selv? Hvis ikke, så bør du bruke litt tid på å bli den beste versjonen av deg selv og finne selvfølelsen. Da vil mye falle på plass! Jeg slet lenge med å finne ordentlige venner og kjæreste, det kom først etter at jeg lærte meg å elske meg selv. Da forsvant desperasjonen som var i meg og jeg ble plutselig langt mer attraktiv både for vennskap og forhold. 

Anonymkode: a90f0...4ac

[AnonymBruker]

Tror dessverre at de ikke er like i interesserte i mer enn bekjentskap som det du er.

Å få nye venner i voksen alder et veldig veldig vanskelig. Har selv prøvd og gitt opp. Sitter selv med kun bekjente og er i starten av 40-årene. Føler meg 20 år yngre og skulle gjerne som deg ha hatt noen venninner å finne på ting med eller bare sitte å skravle. Men på denne alderen har de aller fleste vennene de trenger og slipper ingen innenfor sin personlige sirkel lenge. Trist men sant, jeg har gitt opp, men var aldri så pushy som det du prøver på da.

Anonymkode: 83974...8f4

[Fiffig]

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Tror dessverre at de ikke er like i interesserte i mer enn bekjentskap som det du er.

Å få nye venner i voksen alder et veldig veldig vanskelig. Har selv prøvd og gitt opp. Sitter selv med kun bekjente og er i starten av 40-årene. Føler meg 20 år yngre og skulle gjerne som deg ha hatt noen venninner å finne på ting med eller bare sitte å skravle. Men på denne alderen har de aller fleste vennene de trenger og slipper ingen innenfor sin personlige sirkel lenge. Trist men sant, jeg har gitt opp, men var aldri så pushy som det du prøver på da.

Anonymkode: 83974...8f4

Det er ikke umulig, men det kan være lurt å engasjere seg i en interesse. For min del har det ført til jevnlig nye vennskap i voksen alder. Man har noe til felles fra begynnelsen av, og så er det lett å bli bedre kjent fordi man deler noe. Har man ikke en interesse, men ønsker seg venner, så bør man finne seg en. En organisasjon eller lignende å engasjere seg i. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres kanskje ut som du trenger noen litt yngre venner?

Jeg er 36 og har en jevnaldrende venninne som er singel og veldig aktiv og vil gjerne ha med folk på aktiviteter, hytteturer og diverse, gjerne litt spontant. Men jeg har en krevende jobb, familie osv, jeg kan ikke bare dra på turer sånn impulsivt og om jeg skal på hyttetur eller andre ting med overnatting er jeg ikke så interessert i å gjøre det med en random gjeng som jeg kanskje syntes var gøy i tidlig 20år.. da vil jeg dra med nære venner og kjæresten, ikke en tilfeldig gjeng hun har satt sammen av sine venner som jeg ikke kjenner godt.. 

Tror også du må legge lista litt lavere først. Fint at du allerede nå ser at du finner venninner som ønsker det samme som deg, samme type vennskap og livsførsel, men også greit å tenke at det er normalt å starte med å gå ut å ta en øl, grille i parken, dra på stranda, gå/sykle tur. Ikke rett på større greier. 

Anonymkode: 483cc...cdd

Ja, er enig i dette! 

Nei, blir veldig blåst opp at jeg sier venninner, men noe jeg kan tenke på fordi jeg Kansje legger opp til det gjennom fofbmventningene, at jeg trenger å reflektere mer over hva slags type ord jeg velger å bruke. 

Selvfølgelig er vi ikke venner kun paga snap, har selv møtt på jenter og avsluttet vennskap paga lite kjemi, selv om vi har meldt hverandre gjennom snap. Legger til at jeg alltid har sagt hvorfor. 

Ts

Anonymkode: 9c2f2...470