AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #1 Skrevet 21. mai 2021 Hei, jeg Begynte i februar å snakke med en fyr. Vi har bare snakket over melding og tlf pga covid. Fra start har han vært veldig åpen om alt utenom å sende bilder av seg. Noe han gjorde til slutt. Etterhvert som tiden gikk ble jeg spent og ønsket å se mer av han. Men han var ikke keen på å møte noen før han hadde tatt vaksinen og ville heller ikke komme på cam. Etter mye om og men, fikk jeg vite at han ikke er komfortabel med det. Han sliter med selvbildet og har vært igjennom en del siden barndommen som sitter igjen. Jeg har prøvde å få han til å føle seg komfortabel med meg.. men til slutt sprakk det litt for meg, da jeg ikke skjønte hvorfor det var så vanskelig å FaceTime. ..Jeg fant da ut at han hadde forsøkt å ta selvmord i fjord.. Noe som fikk meg til å se alvoret i dette. Og At han ikke hadde det bra med seg selv før han møtte meg. Han nevnte det mange ganger tidligere, at han var utrolig glad for å ha møtt meg osv.. at jeg kanskje var noe av det beste som hadde skjedd han på lenge. Etter å ha snakket litt fikk jeg vite at han ikke hadde snakket med en fagperson etter hendelsen og bad han gjøre det.. ta steget. Han sa han ikke turte i starten, at det hadde ikke vært lett å ta det steget, men at han ville søke hjelp da han ville ha en sjanse med meg. Jeg bad han gjøre det for seg selv, slik at han skulle ha det godt med seg selv uansett hva som skjer med oss. Vi har nå nylig bestemt oss for å trappe ned kontakten for at han skal kunne få konsentrere seg om det han skal gjøre.. noe som er utrolig vanskelig. Jeg savner han veldig, men vil at han skal søke hjelp. Jeg har vært litt usikker på hvordan jeg skal forholdet meg til dette. Er det lurt av meg å holde på med han?Lurte litt på at jeg kanskje ikke burde være en grunn til at han går til psykolog, hva om det ikke blir noe videre? Måtte lufte tankene.. da jeg ikke er komfortabel å dele dette med noen irl. Hadde vært hyggelig med tanker/innspill 😕 synes dette er utrolig vanskelig! Anonymkode: bb137...276 1
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #2 Skrevet 21. mai 2021 Synes det er vel mye ansvar å plassere på et annet menneske. Flott at du oppmuntrer han til å søke hjelp, men du kan ikke være en erstatter for profesjonelle. Du kan heller ikke love han et kjøresteforhold hvis han går til psykologen. Det må komme av egen motivasjon. Jeg synes absolutt at man skal sende et bilde til hverandre, selv om man ikke alltid er komfortabel. Det er noe med det å vite hvem man snakker med, og man forbedrer ikke dårlig selvbilde ved å skjule seg for andre. Hvis han aldri sender et bilde eller facetimer så hadde jeg sagt dealbreaker. Anonymkode: 14302...66d 5
Oxytenis Skrevet 21. mai 2021 #3 Skrevet 21. mai 2021 (endret) Barnefar her sliter litt med det samme, ikke selvmordstanker, men en generell dårlig selvfølelse og depresjon. Han har det ikke bra og klarer ikke å glede seg over meg eller barna. Veldig skadelig for barna, håper jeg klarer å gi de trygg nok selvfølelse likevel. Skadelig for meg også å ha et så voldsomt energitap rundt meg hele tiden. Så styr unna om du ønsker et lettere og gladere liv! Velg en med livslyst og som har lett for å glede seg over hverdagslivet👏 Endret 21. mai 2021 av Oxytenis 4
lillevill Skrevet 21. mai 2021 #4 Skrevet 21. mai 2021 Hvem har det vel ikke dritt nå da? Alle er ensomme. En kjæreste kan være like sunt for oss, som en psykolog kan være. Nei man skal ikke være psykolog for hverandre men man skal jo være omsorgsfull og interessert og nyskjerrig i den andre. Og det gjør veldig godt. 3
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #5 Skrevet 21. mai 2021 Syns at det er bra at han er ærlige med deg at han sliter med selvbilde osv. Jeg sliter med det selv og likte en fyr tidligere og våget ikke å ta kontakt med han pga. Han vet om dette nå då. Anonymkode: ee4d3...f3c 1
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #6 Skrevet 21. mai 2021 Snakket med en ei god stund som slet med mye av det samme.. Depresjoner og selvmordstanker. Kjempebra at du oppfordrer han til å søke profesjonell hjelp. Selv valgte jeg å ikke gå videre med den relasjonen. Jeg mener at man ikke kan ha det bra i et forhold før man har det bra med seg selv. Det er rett og slett for mye press på den andre personen. Og hva skjer om forholdet ikke funker? Love yourself first! Anonymkode: c6cae...8c8 5
Gjest theTitanic Skrevet 21. mai 2021 #7 Skrevet 21. mai 2021 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Hei, jeg Begynte i februar å snakke med en fyr. Vi har bare snakket over melding og tlf pga covid. Fra start har han vært veldig åpen om alt utenom å sende bilder av seg. Noe han gjorde til slutt. Etterhvert som tiden gikk ble jeg spent og ønsket å se mer av han. Men han var ikke keen på å møte noen før han hadde tatt vaksinen og ville heller ikke komme på cam. Etter mye om og men, fikk jeg vite at han ikke er komfortabel med det. Han sliter med selvbildet og har vært igjennom en del siden barndommen som sitter igjen. Jeg har prøvde å få han til å føle seg komfortabel med meg.. men til slutt sprakk det litt for meg, da jeg ikke skjønte hvorfor det var så vanskelig å FaceTime. ..Jeg fant da ut at han hadde forsøkt å ta selvmord i fjord.. Noe som fikk meg til å se alvoret i dette. Og At han ikke hadde det bra med seg selv før han møtte meg. Han nevnte det mange ganger tidligere, at han var utrolig glad for å ha møtt meg osv.. at jeg kanskje var noe av det beste som hadde skjedd han på lenge. Etter å ha snakket litt fikk jeg vite at han ikke hadde snakket med en fagperson etter hendelsen og bad han gjøre det.. ta steget. Han sa han ikke turte i starten, at det hadde ikke vært lett å ta det steget, men at han ville søke hjelp da han ville ha en sjanse med meg. Jeg bad han gjøre det for seg selv, slik at han skulle ha det godt med seg selv uansett hva som skjer med oss. Vi har nå nylig bestemt oss for å trappe ned kontakten for at han skal kunne få konsentrere seg om det han skal gjøre.. noe som er utrolig vanskelig. Jeg savner han veldig, men vil at han skal søke hjelp. Jeg har vært litt usikker på hvordan jeg skal forholdet meg til dette. Er det lurt av meg å holde på med han?Lurte litt på at jeg kanskje ikke burde være en grunn til at han går til psykolog, hva om det ikke blir noe videre? Måtte lufte tankene.. da jeg ikke er komfortabel å dele dette med noen irl. Hadde vært hyggelig med tanker/innspill 😕 synes dette er utrolig vanskelig! Anonymkode: bb137...276 Er ikke dette veldig mye drama ut av veldig lite? 1) du har aldri møtt fyren. 2) tilogmed facetime er et problem. 3) du vil vente en evighet til han har gått litt til psykolog. 4) vaksineunnskyldningen er tafatt. Enten møtes man og ser om man liker hverandre ellers er det bare bortkastet tid på tull og fjas.
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #8 Skrevet 21. mai 2021 Trekk deg unna. Jeg har selv psykiske problemer og et fullstendig ødelagt selvbilde. Jeg hadde aldri sluppet en person innpå meg på denne måten nå, for jeg hadde ødelagt for den personen. Selv om det ikke er mine intensjoner så vil man automatisk negativt påvirke sine nærmeste når man har det vanskelig. Jeg løser dette ved å skyve de andre unna meg. Ta vare på deg selv og dropp han her. Psykiske problemer og dårlig selvtillit er på noen måter romantisert syns jeg, og tro meg, det er INGENTING romantisk ved dette. Det er mildt sagt jævlig. Løp andre veien.... Anonymkode: 14860...0ef 3
Katretty Skrevet 21. mai 2021 #9 Skrevet 21. mai 2021 Jeg synes du gjør rett i å ta litt avstand. Tror du skal bruke litt tid selv på å tenke over om dette er riktig for deg. Ser folk gir råd opp og i mente, men bare du vet hva du takler og ikke i en relasjon. Selv er jeg i et forhold der partner sliter psykisk og det kan være en påkjenning. Har mange ganger tenkt at jeg aldri skulle inngått et forhold med vedkommende, men nå er det nå en gang blitt slik. Men hadde jeg visst hvor vanskelig det kom til å bli, hadde jeg ikke gjort det. Man trenger ikke være psykolog for hverandre i et forhold, for at det skal bli tungt. Relasjonen kan bli slitt av problemene til partneren, som kan føre til misforståelser og krangel. Tenk deg godt om før du går videre med denne personen. Lykke til. ❤️ 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #10 Skrevet 22. mai 2021 AnonymBruker skrev (22 timer siden): Synes det er vel mye ansvar å plassere på et annet menneske. Flott at du oppmuntrer han til å søke hjelp, men du kan ikke være en erstatter for profesjonelle. Du kan heller ikke love han et kjøresteforhold hvis han går til psykologen. Det må komme av egen motivasjon. Jeg synes absolutt at man skal sende et bilde til hverandre, selv om man ikke alltid er komfortabel. Det er noe med det å vite hvem man snakker med, og man forbedrer ikke dårlig selvbilde ved å skjule seg for andre. Hvis han aldri sender et bilde eller facetimer så hadde jeg sagt dealbreaker. Anonymkode: 14302...66d Ja, jeg vet det. Derfor forteller jeg han at han skal søke hjelp fordi han vil og ikke fordi han vil være med meg. Det er det jeg selv mente, bilde etc. er jo helt vanlig, når han slet så mye med det.. tenkte jeg det virkelig var noe galt der. Jeg har tatt avstand nå, må bare se Ann. Anonymkode: bb137...276 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #11 Skrevet 22. mai 2021 Oxytenis skrev (21 timer siden): Barnefar her sliter litt med det samme, ikke selvmordstanker, men en generell dårlig selvfølelse og depresjon. Han har det ikke bra og klarer ikke å glede seg over meg eller barna. Veldig skadelig for barna, håper jeg klarer å gi de trygg nok selvfølelse likevel. Skadelig for meg også å ha et så voldsomt energitap rundt meg hele tiden. Så styr unna om du ønsker et lettere og gladere liv! Velg en med livslyst og som har lett for å glede seg over hverdagslivet👏 Huff, det høres slitsomt ut. Jeg må virkelig se Ann, han som person virker veldig glad og positiv. Så det hele virker så merkelig egentlig. Anonymkode: bb137...276
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #12 Skrevet 22. mai 2021 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Syns at det er bra at han er ærlige med deg at han sliter med selvbilde osv. Jeg sliter med det selv og likte en fyr tidligere og våget ikke å ta kontakt med han pga. Han vet om dette nå då. Anonymkode: ee4d3...f3c Ja, det er bra med ærlighet. Og det har jeg satt stor pris på. Men det får meg også til å tenke.. veldig mye jeg må gjennom. Anonymkode: bb137...276 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #13 Skrevet 22. mai 2021 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Snakket med en ei god stund som slet med mye av det samme.. Depresjoner og selvmordstanker. Kjempebra at du oppfordrer han til å søke profesjonell hjelp. Selv valgte jeg å ikke gå videre med den relasjonen. Jeg mener at man ikke kan ha det bra i et forhold før man har det bra med seg selv. Det er rett og slett for mye press på den andre personen. Og hva skjer om forholdet ikke funker? Love yourself first! Anonymkode: c6cae...8c8 Ja, er enig at man skal ha det bra med seg selv først. Litt ac grunnen til at vi har tatt litt avstand nå slik at jeg kan tenke på meg og han konsentrere om seg selv.. men vi må se Ann. Jeg vet ikke hvordan det skal gå. Jeg kan ikke bli sittende å vente heller. Anonymkode: bb137...276 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #14 Skrevet 22. mai 2021 theTitanic skrev (14 timer siden): Er ikke dette veldig mye drama ut av veldig lite? 1) du har aldri møtt fyren. 2) tilogmed facetime er et problem. 3) du vil vente en evighet til han har gått litt til psykolog. 4) vaksineunnskyldningen er tafatt. Enten møtes man og ser om man liker hverandre ellers er det bare bortkastet tid på tull og fjas. Ja, uff jeg vet det. Det hele var så teit. vaksine historien er bare unnskyldning på å kjøpe seg mer tid.. «gjøre seg klar». uff...men han vil ikke møtes og nå er det: jeg skal til psykolog og fikse meg.. Anonymkode: bb137...276 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #15 Skrevet 22. mai 2021 Katretty skrev (14 timer siden): Jeg synes du gjør rett i å ta litt avstand. Tror du skal bruke litt tid selv på å tenke over om dette er riktig for deg. Ser folk gir råd opp og i mente, men bare du vet hva du takler og ikke i en relasjon. Selv er jeg i et forhold der partner sliter psykisk og det kan være en påkjenning. Har mange ganger tenkt at jeg aldri skulle inngått et forhold med vedkommende, men nå er det nå en gang blitt slik. Men hadde jeg visst hvor vanskelig det kom til å bli, hadde jeg ikke gjort det. Man trenger ikke være psykolog for hverandre i et forhold, for at det skal bli tungt. Relasjonen kan bli slitt av problemene til partneren, som kan føre til misforståelser og krangel. Tenk deg godt om før du går videre med denne personen. Lykke til. ❤️ Jeg har jo ikke møtt ham en gang, det er så.. uff. Jeg har tatt avstand nå, må se hva jeg føler om noen uker.. det har vært litt vanskelig men jeg må bare være litt bestemt nå. Takk:) Anonymkode: bb137...276 1
Gjest theTitanic Skrevet 22. mai 2021 #16 Skrevet 22. mai 2021 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Ja, uff jeg vet det. Det hele var så teit. vaksine historien er bare unnskyldning på å kjøpe seg mer tid.. «gjøre seg klar». uff...men han vil ikke møtes og nå er det: jeg skal til psykolog og fikse meg.. Anonymkode: bb137...276 Han vil av en eller annen grunn bare oppholde deg. Man blir ikke"fikset" på noen måneder heller. Det er samtale, ikke mirakler.
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #17 Skrevet 22. mai 2021 theTitanic skrev (48 minutter siden): Han vil av en eller annen grunn bare oppholde deg. Man blir ikke"fikset" på noen måneder heller. Det er samtale, ikke mirakler. :(( Ja, jeg skjønner ikke dette. Anonymkode: bb137...276
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #18 Skrevet 22. mai 2021 Jeg hadde aldri i livet orket å FaceTime for å bli kjent med en potensiell kjæreste. Helt uaktuelt. Jeg kan FaceTime hvis jeg absolutt må, men jeg hater deg. Jeg er likevel ikke deprimert og har det greit i livet mitt. Jeg kjenner også andre som aldri hadde villet FaceTime med en flørt. Så akkurat den biten synes jeg er uproblematisk. Derimot er det verre at han har det veldig vanskelig. Hvis han har en lang historie med psykisk sykdom og ustabilitet bak seg, ville jeg ha backet ut, men hvis han har kontroll på de psykiske problemene og nå befinner seg et helt annet sted psykisk, ville jeg ha gitt ham en sjanse. Anonymkode: a7dd6...2d0
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #19 Skrevet 22. mai 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg hadde aldri i livet orket å FaceTime for å bli kjent med en potensiell kjæreste. Helt uaktuelt. Jeg kan FaceTime hvis jeg absolutt må, men jeg hater deg. Jeg er likevel ikke deprimert og har det greit i livet mitt. Jeg kjenner også andre som aldri hadde villet FaceTime med en flørt. Så akkurat den biten synes jeg er uproblematisk. Derimot er det verre at han har det veldig vanskelig. Hvis han har en lang historie med psykisk sykdom og ustabilitet bak seg, ville jeg ha backet ut, men hvis han har kontroll på de psykiske problemene og nå befinner seg et helt annet sted psykisk, ville jeg ha gitt ham en sjanse. Anonymkode: a7dd6...2d0 *hater det Anonymkode: a7dd6...2d0
exictence Skrevet 22. mai 2021 #20 Skrevet 22. mai 2021 AnonymBruker skrev (17 timer siden): Trekk deg unna. Jeg har selv psykiske problemer og et fullstendig ødelagt selvbilde. Jeg hadde aldri sluppet en person innpå meg på denne måten nå, for jeg hadde ødelagt for den personen. Selv om det ikke er mine intensjoner så vil man automatisk negativt påvirke sine nærmeste når man har det vanskelig. Jeg løser dette ved å skyve de andre unna meg. Ta vare på deg selv og dropp han her. Psykiske problemer og dårlig selvtillit er på noen måter romantisert syns jeg, og tro meg, det er INGENTING romantisk ved dette. Det er mildt sagt jævlig. Løp andre veien.... Anonymkode: 14860...0ef Interessant det du sier. Jeg var veldig forelsket i en mann som var tungsinnet og slet med triste tanker. Føler han var alt fra spontan og hadde ikke overskudd til å tilrettelegge noe eller ta initiativ. Men han var så utrolig snill, omsorgsfull og god at jeg ble veldig betatt. Det var alltid jeg som tok initiativ. Jeg følte han synes det var godt å være med meg, samtidig som det gav ham bla dårlig følelse av å ikke strekke til for meg. Vi var bare sammen noen mnd. Til slutt ville han ikke mer. Jeg satt igjen med mange spørsmål. Forstod ingenting, egentlig. Jeg vil ikke spørre heller. Jeg tror forholdet hadde blitt galt. Jeg var blitt så glad i ham, men fornuften sier at i lengden hadde det slitt veldig på meg, og på ham. Kanskje hadde det blitt oss på et annet tidspunkt? Så vondt og vanskelig. På en måte tror jeg at han hadde sterke følelser for meg, men trodde ikke på det at det kunne bli oss. Han vågde derfor ikke. Han følte seg ikke god nok. Er det en mulighet, at det kan være sånn? 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå