Jeg klarer ikke sove uten baby

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg har en gutt på snart tre mnd. Han er helt annerledes fra første. Hun sovnet alltid på puppen, og det var det eneste som hjalp. Han her er litt mer fleksibel og sovner fint med smokk. Han sovner av at jeg stryker ham på hodet eller holder ham i hånda. Sånn sett kan jeg få ham til å sove i egen seng. Men jeg klarer ikke. Jeg sover ikke noe godt uten ham, og han sover roligere ved siden av meg (tror jeg). Jeg klarer ikke legge ham der og føler at det bare blir skikkelig feil. 

Vi samsov med første til hun fikk eget rom da hun var halvannet år. Da lå jeg ved siden av henne til hun sovnet, og jeg gikk for å legge meg i egen seng til hun våknet om natten og jeg la meg inne hos henne. Hun har aldri sagt nei til å sove i egen seng, aldri vært redd for å våkne uten oss osv.. 

Mannen min synes det er fint med samsoving, og oppmuntrer til det. Jeg er bare redd vi gjør oss noen bjørnetjenester ved å ta i bruk samsoving når det kanskje ikke er nødvendig? Har noen noe erfaringer? Bør jeg bare følge hjertet mitt og håpe at det går bra uansett som det gjorde med første? 

 

Anonymkode: 8a4f1...8ec

[AnonymBruker]

Du må jo bare gjøre det som føles rett ut for dere 👍🏼 Det er ingenting som er feil så lenge alle er fornøyde. Tror ikke man gjør noen en bjørnetjeneste, det høres jo ut som dere fikk det bra til.meg førstemann 😊

Vår frøken sovnet gjerne av seg selv og var ikke avhengig av kroppskontakt eller amming for å sove. Hun kavet og vrei seg bare da vi prøvde å ha henne liggende sammen med oss, og var mye roligere i egen seng. Det passet meg egentlig veldig fint, for jeg hadde aldri klart å sove selv med baby i samme seng, hadde vært livredd for å skade baby i søvne, eller at baby falt ut av senga, så hadde bare ligget våken hele natta og passert på. Men jeg vet at mange syntes at det bare er koselig og så lenge alle sover godt så er jo det det viktigste 😊

Anonymkode: 96064...9a9