Klarer ikke å glemme tidligere hendelser i forholdet...

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en fin fyr på 3 året nå. Vi har det veldig fint sammen idag. MEN.. for omtrent et og et halvt år siden ble han skikkelig utbrent. På grunn av jobb og litt familiære greier. Han gikk ordentlig på en smell liksom. Gikk fra at forholdet var tipp topp til at han fikk sammenbrudd og ble usikker på alt i livet. Da inkludert meg. I 3 mnd bodde vi fra hverandre og han var da usikker på om han ville fortsette forholdet. Selv om vi ikke bodde sammen møttes vi nesten daglig. Det var et rent helvete denne perioden... Han var sur hele tiden og jeg satt på gjerdet å ventet. Er enda overrasket over at jeg ikke bare dro, for han var ikke spesielt grei. MEN han var jo helt utkjørt psykisk, så magefølelsen sa at jeg måtte gi han litt tid/space. 

Etter disse 3 mnd fikk han hentet seg inn, byttet jobb og det ordnet seg litt mer i livet hans. Samtidig "kom han tilbake" og ting falt på plass igjen. Helt siden den gang har han vært ekstra "grei"(?) og viser meg hver dag at han elsker meg. Typ den perfekte mann. 

Men den siste tiden har jeg kjent veldig på en slags usikkerhet. Hva om han plutselig snur igjen? Sist kom det som lyn fra klar himmel når han fortalte at han ikke visste om han ønsket å fortsette forholdet. Jeg var klar over at han var veldig sliten, men dagen før han knakk sammen kom han med tidenes kjærlighetserklæring liksom... 
Jeg har vært veldig klar i valget mitt om å fortsette å være sammen med han. JEG har valgt å være sammen med han. Og derfor også å tilgi/la det som skjedde gå. Vi kjøpte også ny leilighet sammen i Februar. Gått fint frem til nå nylig...

Sitter omtrent daglig å tenker "hva om han bare klikker igjen og drar imorra? Hva F gjør jeg da?"

Noen som har vært i lignende situasjon? Noe jeg kan gjøre for å roe ned mitt eget hode? For slik som det her orker jeg ikke å ha det :( 

PS: Det er et barn på 10 år inne i bilde. 

Anonymkode: b245e...b23

[AnonymBruker]

Omtrent det samme skjedde med meg. Det er lenge siden nå, og vi er fortsatt sammen. Nøkkelen til at jeg fant tilbake til roen i forholdet etter at han hadde vært syk, var å hvile i vissheten om at han ikke er en nødvendighet for at jeg skal ha det bra, men at det å være sammen med ham gjør meg godt. Altså, ingen avhengighet og fokus på selvstendighet. 

Anonymkode: eb62c...af6

[AnonymBruker]

Det er vanskelig, men jeg har vært litt på den andre siden. I fjor holdt jeg på å bli utbrent da jeg jobbet hinsides mye hele sommeren pga pandemien. Jeg følte rett og slett ingen verdens ting. Men jeg forstod hva som holdt på å skje tidlig, så jeg roet kraftig ned på alt for å hente meg inn igjen, og gjorde heldigvis det. Men selv om jeg ikke følte noe for kjæresten, var jeg ikke usikker på forholdet fordi jeg ikke følte noe som helst generelt. Dette kan dog være vanskeligere for de som ikke har like god kontakt med følelsene sine eller evner å forstå sammenhengen og at de dermed blir usikker på forholdet.

Jeg syned du skal snakke med han om det. Dersom han ser tegnene tidlig vil det ikke komme som lyn fra klar himmel, og han vil heller ikke møte veggen slik som sist. Det innebærer at han er litt ekstra obs selvsagt.

Anonymkode: 56992...b8e