AnonymBruker Skrevet 20. mai 2021 #1 Skrevet 20. mai 2021 Hei Skriver dette innlegget om tanker rundt barn og press fra familie og venner . Jeg har vært alvorlig syk for noen år siden og det var ikke meningen at jeg skulle leve. Men selvom livet ble snudd opp ned og alt virket bare kaos var det fortsatt ett lite håp om at jeg kunne overleve. Heldigvis klarte jeg meg etter en lang tid på sykehuset (5 mnd) og nesten 1 år med rehabilitering. Jeg sluttet på jobb og fokuserte 100 prosent på meg selv og ble veldig bra. Dette er en kronisk sykdom som man må leve med resten av livet med terapi og behandling. Jeg fikk en datter for 2 år siden og ble enda bedre. Det var en stor glede i livet vårt. Jeg er så takknemlig og nyter tid med 2 åringen min hver dag. Vi hadde allerede masse press før jeg ble syk om når vi skulle ha barn.. Nå som vi har fått en så er det mye press fra familie og venner om barn nr 2. Jeg forstår at det er hyggelig med søsken og sikkert viktig også. Mannen min har sagt tydelig nei til barn nr 2 da han har sett meg på det verste når jeg var syk og var skremt av hele fødselen. Han er redd for å miste meg. Og det har jeg full forståelse for. Alle rundt meg får flere barn og det er så tøft innimellom. Jeg påpeker igjen at jeg er kjempe takknemlig og det er ingen selvfølge at man får barn. Men jeg har en angst inni meg som er redd for at vårt barn blir "alene" og ikke vil ha noen søsken å støtte seg på opp gjennom årene. Har noen opplevd lignende? Del gjerne. På forhånd tusen takk. Anonymkode: 39b8b...d57
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2021 #2 Skrevet 20. mai 2021 Er i noenlunde samme situasjon, jeg er uføretrygdet. Vi har en gutt på 17 måneder og livet med han er fantastisk. Men vi er 100 % sikker på at det ikke blir flere, og min mann skal sterilisere seg. Brukte mange år på å vurdere om vi i det hele tatt turte å få barn. Det har heldigvis gått veldig fint, men mye av jobben faller på min mann. Selv lever jeg med kroniske smerter og har bare energi til å følge opp ett barn. Min familie forstår og respekterer valget vårt, men hans familie og noen venner maser om søsken. Anonymkode: b00cd...6fe 1
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #3 Skrevet 21. mai 2021 Merkelig å mase på andre om å få barn. Selv jeg som er evig singel blir maset på... Bra mannen din støtter deg. Det er veldig viktig. Kanskje du kan si at det er nok med et barn foreløpig og du vet ikke om det blir flere? Da blir de nok stille Anonymkode: 6e298...a3b 4
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #4 Skrevet 21. mai 2021 Vær tydelig overfor de som maser at dere ikke ønsker å bli mast på. Dere tar valg som er best for dere. Jeg liker å si at vi fokuserer på kvalitet fremfor kvantitet. Anonymkode: 28f56...a19 2
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #5 Skrevet 21. mai 2021 Jeg opplevde forresten mer masing de første årene av barnets liv. Etter barnehagealder pleier det å gi seg. Anonymkode: 28f56...a19
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #6 Skrevet 21. mai 2021 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Er i noenlunde samme situasjon, jeg er uføretrygdet. Vi har en gutt på 17 måneder og livet med han er fantastisk. Men vi er 100 % sikker på at det ikke blir flere, og min mann skal sterilisere seg. Brukte mange år på å vurdere om vi i det hele tatt turte å få barn. Det har heldigvis gått veldig fint, men mye av jobben faller på min mann. Selv lever jeg med kroniske smerter og har bare energi til å følge opp ett barn. Min familie forstår og respekterer valget vårt, men hans familie og noen venner maser om søsken. Anonymkode: b00cd...6fe Synes det er trist at det skal være sånn. Hverdagen for oss med kroniske plager og sikkert mange andre også er allerede veldig tøff og jeg lader opp energien for å bruke tiden med barnet mitt på ettermiddagene. Det fungerer kjempe bra men kjenner at jeg blir nedfor når slike kommentarer kommer hele tiden. Verste er at det er nærmeste familie som er de verstingene. Det kommer kommentarer som "stakkars. Hun blir alene osv..." Anonymkode: 39b8b...d57
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #7 Skrevet 21. mai 2021 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Merkelig å mase på andre om å få barn. Selv jeg som er evig singel blir maset på... Bra mannen din støtter deg. Det er veldig viktig. Kanskje du kan si at det er nok med et barn foreløpig og du vet ikke om det blir flere? Da blir de nok stille Anonymkode: 6e298...a3b Det hjelper lite. Jeg har vært så direkte og sagt at vi er fornøyd med det vi har og er super takknemlige for det er ingen selvfølge å få barn. Da blir neste setning: stakkars barn.. Det blir alene og har ingen å støtte seg til. Kjenner det er vondt å høre slike ting.. Anonymkode: 39b8b...d57
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #8 Skrevet 21. mai 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Vær tydelig overfor de som maser at dere ikke ønsker å bli mast på. Dere tar valg som er best for dere. Jeg liker å si at vi fokuserer på kvalitet fremfor kvantitet. Anonymkode: 28f56...a19 Jeg pleier å si at barnet vårt er som 10 andre barn (i vår kultur betyr det at barnet vårt gir oss så mye glede som mange barn at behovet for flere barn ikke er der) Jeg tror jeg må være mer tydeligere og strengere. For kjenner at jeg har kommet til ett punkt at jeg har fått nok. Anonymkode: 39b8b...d57
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #9 Skrevet 21. mai 2021 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg opplevde forresten mer masing de første årene av barnets liv. Etter barnehagealder pleier det å gi seg. Anonymkode: 28f56...a19 Så bra at det gir seg da. Man rekker kanskje allerede å få en del grå hår 😅😅😅😅 Anonymkode: 39b8b...d57
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #10 Skrevet 21. mai 2021 Barnet ditt har mer utbytte av at du tar vare på helsa, enn at det får søsken. Har selv vokst opp uten søsken og har aldri savnet det. Mamma hadde god tid og overskudd til meg. Kos deg med barnet du har. Du vet ikke om helsa tåler et til. Men mas fra folk rundt er slitsomt og utrolig frekt. Tipper barnet ditt har det kjempe fint Anonymkode: d4df6...6d0
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #11 Skrevet 21. mai 2021 Enebarn har det fint og har jo mange søskenbarn. Anonymkode: 96762...39b
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #12 Skrevet 21. mai 2021 AnonymBruker skrev (13 timer siden): Barnet ditt har mer utbytte av at du tar vare på helsa, enn at det får søsken. Har selv vokst opp uten søsken og har aldri savnet det. Mamma hadde god tid og overskudd til meg. Kos deg med barnet du har. Du vet ikke om helsa tåler et til. Men mas fra folk rundt er slitsomt og utrolig frekt. Tipper barnet ditt har det kjempe fint Anonymkode: d4df6...6d0 Takk. Så flott å høre. Det skal jeg gjøre ❤️ Anonymkode: 39b8b...d57
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2021 #13 Skrevet 21. mai 2021 Så bra å lese at folk kjenner sin egen helse såpass godt at dere er realistiske. Jeg er frisk og i full jobb og har «bare» 2 barn. Og det er jammen nok også. Det krever mye og de skal følges opp. drit i hva andre sier.. de kan føde barn selv om det er så om og gjøre. Folk må selv få bestemme hvor mange barn de skal ha Anonymkode: ab0af...76f
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #14 Skrevet 22. mai 2021 Jeg synes du tenker fornuftig jeg. Anonymkode: cbe3a...cb9
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2021 #15 Skrevet 22. mai 2021 Når det gjelder familien må dere være tydelige. Selv er vi barnløse. Og har gitt tydelig beskjed om at det er et ikke-tema. Det respekteres. Når det gjelder deres valg høres det riktig ut. Man blir ikke alene. Jeg kjenner de som har søsken de knapt har kontakt med. Og jeg kjenner enebarn som har et eksepsjonelt nært forhold til søskenbarn. Anonymkode: 7e26f...726
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå