Bli eller gå? Spillavhengighet

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet om situasjonen før, men det blir ikke bedre. Samboer har spilt i flere år. Gjelden har økt og økt, strømmen har blitt tatt noen ganger og han har lovet bot og bedring. 
 

For to år siden kom den verste runden, han hadde spilt bort en million av sparepenger og pådratt seg nesten tre millioner i kredittgjeld. Jeg gikk helt i kjelleren, vi hadde kjøpt nytt hus et halvt år i forveien og jeg trodde alt var skjønt og grønt. Foreldrene hans tok opp lån for å redde huset fra tvangssalg, og jeg ble i forholdet på grunn av barna. Det er så mye ved huset og eiendommen de hadde ønsket seg lenge, jeg hadde ikke hjerte til å ta det fra dem. 
 

Jeg har vært så langt nede siden da. Jeg har forsøkt å ha styring på økonomien, kontroll på alle kontoene, sørget for å få kvitteringer på alt. Han måtte sette seg i gjeldsregisteret, stenge seg ute fra spillkontoer på livstid, osv. Men han har klart å spille igjen. Han fikk automatisk fornyet kreditt hos to kredittselskaper, og jeg hadde glemt å sjekke en sperre hos et tippeselskap. Det var alt han trengte. 
 

Nå er det tatt pant på 150000 i huset. Banken kan ordne refinansiering, men alt inni meg skriker «kom deg ut!» 

De tidligste årene ble jeg fordi jeg var forelska og naiv. Så fikk vi barn, og jeg ble på grunn av dem. Jeg har en autismediagnose, og sliter med å få jobb på grunn av manglende skolegang. Jeg ser for meg at vi ender opp i en dyster kjellerleilighet, trangt og bråkete, og jeg blir enda mer deprimert. Og jeg tar fra barna mine alt de gleder seg over. 
 

Jeg er redd for at jeg ikke klarer å være en god mamma hvis jeg blir alene med dem (og jeg må ha dem mesteparten av tiden, for han er så irritabel og kjefter så mye på dem når han spiller eller ikke får spilt). Men jeg utsletter meg selv ved å bli. Jeg er konstanst stressa, konstant på vakt, sliten, sover dårlig og er sur på ham. Forholdet er så og si dødt. 

Jeg vil egentlig selge huset og be om mesteparten av overskuddet. Han har en jobb, og barna mine fortjener et ålreit sted å bo. Hvis jeg får jobb, er det en ørliten sjans for at jeg kan få lån hvis jeg har egenkapital. 
 

Jeg føler bare at uansett hva jeg gjør nå, så blir det galt. Fortsetter jeg å late som ingenting og bli for barnas skyld, går det utover meg. Jeg må sitte barnevakt for en voksen mann og sjekke gjeldsregistre og alt mulig hver jevla måned. Han skal få behandling via jobben, men det er egentlig for sent, føler jeg. Han hr spilt i over 20 år. Tar jeg ungene og flytter, er det feil for dem. Jeg «tar fra dem faren deres», og tingene de er så glade over nå. Jeg blir den som ødelegger familien. 
 

Akkurat nå er jeg så sliten og ødelagt at jeg ikke klarer å tenke klart, og jeg føler meg så hjelpeløs, patetisk og tafatt. Jeg er livredd for å påføre barna mine psykiske problemer, og jeg fatter ikke hvordan jeg skal klare å være en god, blid og flink mamma midt oppi alt dette her. Jeg vil bare sove, for det er for vondt å være våken. 
 

Men jeg kan aldri stole på ham igjen. Jeg kan aldri senke guarden, aldri gi ham ny sjanse med penger, aldri slappe av og ikke tenke at han leter etter mulighet for spilling, alltid sjekke registre for å se om noe er i gjære.... Jeg vil puste. Og sove. Og leve. 

Anonymkode: edd1d...33b

[AnonymBruker]

Får han behandling for avhengigheten?

Anonymkode: cbfcb...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Får han behandling for avhengigheten?

Anonymkode: cbfcb...d2f

Han gikk til psykolog en liten stund etter forrige runde. Men slutta, enda jeg ba ham om å fortsette. Nå er det visst satt igang tiltak via jobben, et to-års opplegg. 
 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

[frøkenkoz]

Stakkars deg . Kom deg ut! Ta med barna dine. Du kan ikke redde han. Kom deg ut å skaff deg eget hus og avskilt økonomi, det trenger ikke være spikeren i kisten for dere to uansett. Men bo separat , og ha egen kontroll over økonomien.  Han må skjønne det selv. 

Du kan ikke gå slik å plutselig få en regning på 150000. En dag kan det være banken som står der med tvangssalg isteden. 

[AnonymBruker]

frøkenkoz skrev (1 minutt siden):

Stakkars deg . Kom deg ut! Ta med barna dine. Du kan ikke redde han. Kom deg ut å skaff deg eget hus og avskilt økonomi, det trenger ikke være spikeren i kisten for dere to uansett. Men bo separat , og ha egen kontroll over økonomien.  Han må skjønne det selv. 

Du kan ikke gå slik å plutselig få en regning på 150000. En dag kan det være banken som står der med tvangssalg isteden. 

Det tenker jeg også. At kanskje det finnes håp selv om vi bor hver for oss. Jeg går jo på nåler hele tiden med nervene i helspenn. Neste gang blir det ikke refinansiering, sa mannen i banken. Da går det faktisk ikke lenger. 😳

 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

[frøkenkoz]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Det tenker jeg også. At kanskje det finnes håp selv om vi bor hver for oss. Jeg går jo på nåler hele tiden med nervene i helspenn. Neste gang blir det ikke refinansiering, sa mannen i banken. Da går det faktisk ikke lenger. 😳

 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

Jeg skjønner at det er vanskelig, men du kommer til å få det mye bedre psykisk, ikke leve slik i redsel for hva som kan dukke opp, å bare det å ha et stabilt hjem til dine barn, de fortjener det. De fortjener en mamma som er lykkelig og et liv som er harmonisk.  

 

Masse lykke til, å det kommer til å gå mye bedre enn hva du trur. Du kommer til å føle deg 52 kg lettere ❤️ 

 

[Gjest Fnuggolina]

Angående å ha dem mye alene:

Tror du ikke mye av energien du nå bruker på ham og bekymringer vil dempes ganske sterkt?

Og at du da får ro og overskudd til å bruke den på dem/økt tålmodighet? 🤷‍♀️

Det du lever i nå er sinnsykt slitsomt. Og veldig energikrevende.

Jeg hadde forøvrig gått. 

Jeg tror du finner kjærligheten i noen andre, men uansett: særboer er løsningen for enkelte. 

Vær åpen og ærlig til barna.

Pappa har en avhengighetssykdom, den går så mye utover hus/penger/mat og trygghet at dere ikke kan bo sammen.

Det er derfor han avogtil blir ekstra irritert. Han elsker dere og visa versa, men når noen sliter med avhengighet så styrer det tilslutt alt. 

Spør fastlegen om dere kan få henvisning til en klinikk for avhengighet - så barna får noen å snakke med om de trenger.

Noen klinikker for rusavhengighet behandler og spilleavhengighet, og har familieopplegg. 

[frøkenkoz]

Hvor gamle er barna?

[AnonymBruker]

"Vend det andre kinn", sa Jesus. Det tolker jeg som at man må gi folk to sjanser, men etter det har man ikke flere kinn. Din mann har allerede fått mange sjanser. Nå er det på tide å gå, så han ikke trekker deg også med ned i dragsuget mer enn han allerede har gjort.

Anonymkode: f702e...390

[AnonymBruker]

frøkenkoz skrev (41 minutter siden):

Jeg skjønner at det er vanskelig, men du kommer til å få det mye bedre psykisk, ikke leve slik i redsel for hva som kan dukke opp, å bare det å ha et stabilt hjem til dine barn, de fortjener det. De fortjener en mamma som er lykkelig og et liv som er harmonisk.  

 

Masse lykke til, å det kommer til å gå mye bedre enn hva du trur. Du kommer til å føle deg 52 kg lettere ❤️ 

 

♥️♥️♥️
 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (31 minutter siden):

Angående å ha dem mye alene:

Tror du ikke mye av energien du nå bruker på ham og bekymringer vil dempes ganske sterkt?

Og at du da får ro og overskudd til å bruke den på dem/økt tålmodighet? 🤷‍♀️

Det du lever i nå er sinnsykt slitsomt. Og veldig energikrevende.

Jeg hadde forøvrig gått. 

Jeg tror du finner kjærligheten i noen andre, men uansett: særboer er løsningen for enkelte. 

Vær åpen og ærlig til barna.

Pappa har en avhengighetssykdom, den går så mye utover hus/penger/mat og trygghet at dere ikke kan bo sammen.

Det er derfor han avogtil blir ekstra irritert. Han elsker dere og visa versa, men når noen sliter med avhengighet så styrer det tilslutt alt. 

Spør fastlegen om dere kan få henvisning til en klinikk for avhengighet - så barna får noen å snakke med om de trenger.

Noen klinikker for rusavhengighet behandler og spilleavhengighet, og har familieopplegg. 

Vi må bare være ærlige med dem. Og jeg vil jo ikke være en sånn mor som legger all skyld på den andre parten eller vil straffe ham ved å ta vekk barna. Men det skal så lite til før han blir sint eller irritert. Og det er viktig at de forstår at det ikke er deres skyld (hittils har jeg sagt at pappa er sliten på grunn av jobben). 
 

Det med klinikk er lurt. At noen med faglig tyngde kan forklare dem dette. Akkurat nå er det vanskelig nok å formulere setninger her, så sliten er jeg. 
 

Jeg drømmer jo om den lykkelige familien som kan gjøre ting sammen, være harmoniske og kose seg. Sånn er det jo absolutt ikke nå. 
 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

[AnonymBruker]

frøkenkoz skrev (34 minutter siden):

Hvor gamle er barna?

11 og 14.

 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

"Vend det andre kinn", sa Jesus. Det tolker jeg som at man må gi folk to sjanser, men etter det har man ikke flere kinn. Din mann har allerede fått mange sjanser. Nå er det på tide å gå, så han ikke trekker deg også med ned i dragsuget mer enn han allerede har gjort.

Anonymkode: f702e...390

Jeg har vendt begge kinn, panna, bakhue og resten av fjeset til i denne situasjonen.... Jeg har ikke noe igjen å bidra med. 
 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi må bare være ærlige med dem. Og jeg vil jo ikke være en sånn mor som legger all skyld på den andre parten eller vil straffe ham ved å ta vekk barna. Men det skal så lite til før han blir sint eller irritert. Og det er viktig at de forstår at det ikke er deres skyld (hittils har jeg sagt at pappa er sliten på grunn av jobben). 
 

Det med klinikk er lurt. At noen med faglig tyngde kan forklare dem dette. Akkurat nå er det vanskelig nok å formulere setninger her, så sliten er jeg. 
 

Jeg drømmer jo om den lykkelige familien som kan gjøre ting sammen, være harmoniske og kose seg. Sånn er det jo absolutt ikke nå. 
 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

Sånn blir det ikke, heller ikke om du forlater ham.

Men du får mer overskudd til barna og deg selv fremfor angst for «når går det til helvete igjen». 

Han har et opplegg på jobb i 2 år, fint for ham. Enten fungerer det for ham, eller ikke. 

Men han har jo dratt dette over alle bauger og kanter.

Dette er ikke noe annerledes enn alkoholisme eller pillemisbruk, og han trenger behandling og dedikert avhold.

Men barn har det faktisk ikke bedre med en avhengig og dens ustabilitet. Og det blir jo på ingen måte bedre å la dem få oppleve tvangsutkastelse  og lutfattig mor som selv er totalt bankrott og utmatta av pappas avhengighet.

Barn trenger sannheten, men i former de forstår og har nytte av.

De trenger forklaring på hvorfor flytte og hvorfor pappa har svingende humør - at han er glad i dem, men at avhengighet styrer like mye som en annen sykdom. 

Og at dere skal prøve å få det fint sammen, også med ham. 

Dere skal ikke flytte «fra» en slem pappa - men noen ganger klarer faktisk ikke voksne å være den kjæresten og pappaen de vil når avhengighet går for langt. Og noen ganger blir det bedre, andre ganger ikke.

Men dette er en sykdom mange bruker tid på å bli bedre av, og den som er avhengig mener det aldri vondt selv om det for noen kan føles sånn. 

Så er det jo greit å være raus mot ham som pappa og det fungerer fint sosialt. Men med høyt sinne- og stressnivå fungerer jo ikke 50/50.

Har et familiemedlem som er spilleavhengig, og selv kun med annenhver helg samvær så jeg ham stå med 6åringen på spilleautomat i lang tid mens ungen stirret tomt ut i lufta. 

Jævlig trist. 

 

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

11 og 14.

 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

Ok, da er de gamle nok til å få en litt mer ærlig versjon enn den barneversjonen jeg så for meg.

Noe av det økonomiske tenker jeg bør forklares i korte trekk - de har nok merket mye og lurer sannsynligvis på hvorfor hverken du eller han har «halvparten» hver av husets verdi. 

Man trenger jo ikke klandre, men jeg ville sagt at det også har fått økonomiske konsekvenser. 

Endret 20. mai 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (15 minutter siden):

Ok, da er de gamle nok til å få en litt mer ærlig versjon enn den barneversjonen jeg så for meg.

Noe av det økonomiske tenker jeg bør forklares i korte trekk - de har nok merket mye og lurer sannsynligvis på hvorfor hverken du eller han har «halvparten» hver av husets verdi. 

Man trenger jo ikke klandre, men jeg ville sagt at det også har fått økonomiske konsekvenser. 

Den ene har ADHD og den andre er til utredning hos BUP, så vi må trå ganske varsomt. Jeg kan jo ikke lalle dem inn i en diger vattdott heller, men det er jo en berg-og-dalbane her med følelser og greier hele tiden. 
 

Men det er jo ikke første gang jeg sitter her og grubler. Og uansett hvor mye jeg håper at han lykkes med behandling, så er det noe inni meg som sier at han kommer til å gjøre det igjen. Det han gjør for å skjule spillingen sin, med mailer, Digipost, er først i postkassen for å skjule evt brev, unnskyldninger osv... Jeg vet at uansett hvor mye jeg prøver å passe på, så kan jeg aldri være sikker på at han ikke finner et smutthull. 20 år har jeg brukt på dette her.... Jeg kan spare opp litt penger på en konto og tro at det går den rette veien, mens han opparbeider kredittgjeld på en annen konto jeg ikke vet om. Orker ikke å ha det sånn. 🥺

Anonymkode: edd1d...33b

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den ene har ADHD og den andre er til utredning hos BUP, så vi må trå ganske varsomt. Jeg kan jo ikke lalle dem inn i en diger vattdott heller, men det er jo en berg-og-dalbane her med følelser og greier hele tiden. 
 

Men det er jo ikke første gang jeg sitter her og grubler. Og uansett hvor mye jeg håper at han lykkes med behandling, så er det noe inni meg som sier at han kommer til å gjøre det igjen. Det han gjør for å skjule spillingen sin, med mailer, Digipost, er først i postkassen for å skjule evt brev, unnskyldninger osv... Jeg vet at uansett hvor mye jeg prøver å passe på, så kan jeg aldri være sikker på at han ikke finner et smutthull. 20 år har jeg brukt på dette her.... Jeg kan spare opp litt penger på en konto og tro at det går den rette veien, mens han opparbeider kredittgjeld på en annen konto jeg ikke vet om. Orker ikke å ha det sånn. 🥺

Anonymkode: edd1d...33b

Ser den med at det er mye å tenke på for barnet som er til utredning, men igjen; velg ut informasjonen som er nyttig. 

Han er såpass dypt nedi avhengigheten at du aldri «vinner».

Synes du fortjener å ha det bra. Og det får du ikke med ham. Ikke barna heller. 

 

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (47 minutter siden):

Ser den med at det er mye å tenke på for barnet som er til utredning, men igjen; velg ut informasjonen som er nyttig. 

Han er såpass dypt nedi avhengigheten at du aldri «vinner».

Synes du fortjener å ha det bra. Og det får du ikke med ham. Ikke barna heller. 

 

Det tror ikke jeg heller. Og jeg kan, med hånda på hjertet, si at jeg har prøvd ALT for å få det til å fungere. Og enda sitter jeg med dårlig samvittighet. 🥺

Anonymkode: edd1d...33b

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han gikk til psykolog en liten stund etter forrige runde. Men slutta, enda jeg ba ham om å fortsette. Nå er det visst satt igang tiltak via jobben, et to-års opplegg. 
 

-TS

Anonymkode: edd1d...33b

Løp. 

[AnonymBruker]

Om du velger å bli eller gå forandrer ikke faktum at han har alvorlig spillavhengighet og trenger behandling. Jeg har selv familiemedlem som har måtte blir innlagt over lengre tid for behandling. Det nytter ikke å dille. Avhengighet er skadelig for hele familien, og dette slutter ikke om dere går fra hverandre. Han trenger behandling.

Anonymkode: 050e1...82b