Ingen bryr seg om nr to..

[AnonymBruker]

Jeg vil først og fremst poengtere at vi aldri har regnet med eller gjort oss avhengige av familie den dagen vi valgte å få barn. Det er selvsagt hyggelig med engasjerte mennesker rundt, og det kan være ressurser å hente, men vi har alltid villet greie oss sjøl. 

Vi har nylig fått nummer to. En nydelig liten blid gutt. Vi har ei jente fra før som nettop har fylt fire. Hun er fantastisk på alle måter, og jeg ser at alle elsker henne og synes det er morsomt å være med henne. Hun har en sprudlende personlighet. 

Jeg var forberedt på at nummer to ikke alltid er fult så spennende, men jeg har reagert litt. Ingen har kommet for å besøke (ikke pga korona). Da vi skulle på feiring på 17 mai, sendte besteforeldre kun noen nikk. Tanta mi ville ikke holde ham en gang, ikke besteforeldrene heller, men jeg vet bestemor ikke er sånn dullete, så tok meg ikke nær, ingen viste særlig interesse. De så ikke på ham annet enn da vi ankom. Det var første gang de fikk se ham. Med første kom akkurat de samme mennesker på besøk og holdt henne på rundgang, koste og kjøpte til og med gaver. 

Alle de som har vist noen form for interesse for nr en, viste ingen til betydelig lite interesse for nr to. 

Foreldrene mine har selvsagt vist interesse, blitt glade og gjort det besteforeldre skal, men jeg merker at de er annerledes. Hun vil ikke skifte på ham (ikke at det gjør noe, bare husker hvor ivrig hun var med første), hun synes det er vanskelig å kle på. Dette var ting hun så gjerne ville gjøre før, men ikke nå. Altså det er helt greit, men jeg bare synes det er så rart. 

Familien til mannen min har vært som de var med vår første, jeg har ikke følt noenting annet enn positivt fra dem. 

Grunnen til at jeg synes det er vanskelig, er fordi at tiden rundt fødsel var trøblete for meg, og da gutten vår kom var det en hel del ting som skjedde som gjorde at vi måtte frem og tilbake på sykehus. Han er helt fin nå, men alle blodprøvene og legebesøkene, og et hjem som måtte opprettholdes, gjorde at vi ikke fikk så mye kos sammen som jeg skulle ønske og som jeg mente gutten min trengte. 

Når andre i mine øyne ikke bryr seg eller ikke engang vil ta i ham, da blir jeg trist. 

Samtidig må jeg utføre alt av kontroller alene, mannen min er ikke med fordi han er sliten (det er lov at begge foreldre er med her), og eldste er i barnehagen, så han kan jo egentlig. 

Jeg får bare lyst til å slutte å ha kontakt med besteforeldre og tanter og onkler, jeg kommer jo ikke til å si noe annet enn å ghoste dem litt, men er det overdrevet? Er det rart jeg føler som jeg gjør? Hva bør jeg egentlig gjøre? 

Jeg lager unnskyldninger for alle, og jeg regner jo ikke med dem uansett, men når jeg ser den forskjellen på interesse de har vist til andre sammenlignet med første, blir jeg litt trist. 

Anonymkode: b015a...8de

[AnonymBruker]

Jeg er veldig bevisst på å gi den/de eldste barna litt ekstra oppmerksomhet når h*n har blitt storesøsken for å forhindre sjalusi, og derfor kan det sikkert virke som om jeg ikke har interesse for den nyfødte.
Min tanke har vært at den nyfødte ikke merker at jeg holder meg unna, men de eldre barna merker om jeg har fokuset på andre plasser enn hos dem.  Som oftest får jeg den eldste til å presentere meg for den nyfødte, og får sett den minste på den måten.

Men det du forteller virker ikke å være på et litt annet plan, og det kan jeg ikke forklare.

Anonymkode: 74262...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg er veldig bevisst på å gi den/de eldste barna litt ekstra oppmerksomhet når h*n har blitt storesøsken for å forhindre sjalusi, og derfor kan det sikkert virke som om jeg ikke har interesse for den nyfødte.
Min tanke har vært at den nyfødte ikke merker at jeg holder meg unna, men de eldre barna merker om jeg har fokuset på andre plasser enn hos dem.  Som oftest får jeg den eldste til å presentere meg for den nyfødte, og får sett den minste på den måten.

Men det du forteller virker ikke å være på et litt annet plan, og det kan jeg ikke forklare.

Anonymkode: 74262...103

Det er veldig forståelig. Jeg tenkte selv at de ville være bevisst på eldste, for det er jo som du sier, de eldre merker jo det, men den nyfødte merker ikke. Datteren min fikk oppmerksomhet som vanlig, hun selv trakk seg tilbake på pappaen sitt fang for å slappe av, jeg bare stusset på hvor lite vår yngste faktisk fikk.. De burde jo tatt seg litt tid, men så gjorde de ikke det. Uff jeg er kanskje for følsom.. 

Anonymkode: b015a...8de

[AnonymBruker]

Da eldste ble født, samlet jeg alle nydelige gratulasjonskort og hilsninger og søte gavelapper med lykkeønskninger på og satte på loftet, tenkte det ville være morsomt å vise henne senere, pynte med i konfirmasjonen for eksempel, de sto på utstilling på en hel hylle i dåpen, og de kortene fyller en skoeske. Da jeg samlet sammen kortene datter nummer to fikk for å gjøre det samme, fikk det fint plass i en standard konvolutt. 

Anonymkode: f0549...c4c

[AnonymBruker]

Jeg vil tro at det er korona som bør få skylden. Selv er jeg veldig nøye på å holde avstand til de fleste nå. Selv mine to barnebarn på 11 og nesten 14 år får bare lov å komme en og en på besøk til meg. De eneste jeg besøker er min datter og hennes familie. Var der 17. mai og julaften hvor jeg spiste sammen med dem. Skal jo ta hensyn, så jeg synes det er rart at du reagerer negativt på at slekten din tar koronahensyn. Det er jo avstand som hele tiden blir banket inn i hodet på oss.

Anonymkode: ba688...104

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg vil tro at det er korona som bør få skylden. Selv er jeg veldig nøye på å holde avstand til de fleste nå. Selv mine to barnebarn på 11 og nesten 14 år får bare lov å komme en og en på besøk til meg. De eneste jeg besøker er min datter og hennes familie. Var der 17. mai og julaften hvor jeg spiste sammen med dem. Skal jo ta hensyn, så jeg synes det er rart at du reagerer negativt på at slekten din tar koronahensyn. Det er jo avstand som hele tiden blir banket inn i hodet på oss.

Anonymkode: ba688...104

De kysset og klemte på første, og noen av de er vaksinert. Hadde de tatt korona hensyn hadde de vist det på flere måter. 

Anonymkode: b015a...8de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Da eldste ble født, samlet jeg alle nydelige gratulasjonskort og hilsninger og søte gavelapper med lykkeønskninger på og satte på loftet, tenkte det ville være morsomt å vise henne senere, pynte med i konfirmasjonen for eksempel, de sto på utstilling på en hel hylle i dåpen, og de kortene fyller en skoeske. Da jeg samlet sammen kortene datter nummer to fikk for å gjøre det samme, fikk det fint plass i en standard konvolutt. 

Anonymkode: f0549...c4c

Hvis jeg skulle gitt alle like mye oppmerksomhet og gaver for slekt og venners barn nummer 2,3 og 4 som for nummer 1 så hadde jeg ikke hatt verken tid eller penger til å gjøre annet. Barn 1 blir jo veldig symbolsk, "gratulerer som foreldre" liksom. Når det kommer fler og fler så er ikke nyhetens interesse like stor. 

Når det er sagt så er det jo merkelig når denne oppførselen kommer fra nærmeste familie. Det kan jeg ikke tenke meg noen god forklaring på. Ville rett og slett bare spurt dem. Ikke sikkert det er bevisst. 

Anonymkode: d54c0...b97

[AnonymBruker]

Ja, sånn er det. Veldig trist i grunn. Ingen interesse for nr. 2 her heller😢

Anonymkode: 9b458...fca

[Daria]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

De kysset og klemte på første, og noen av de er vaksinert. Hadde de tatt korona hensyn hadde de vist det på flere måter. 

Anonymkode: b015a...8de

Jeg ville i disse dager, selv om jeg er fullvaksinert, holdt mer avstand til en fersk baby - særlig en som hadde startet livet med helsemessige utfordringer - enn til en 4-åring. Jeg ville egentlig tatt for gitt at foreldrene forventet at jeg tok det hensynet... 

Jeg tror nok at du overreagerer og overtolker litt, kanskje som en følge av at du som du selv sier har hatt en trøblete tid og er litt ekstra sårbar i utgangspunktet. Så er det også sånn at det uansett er litt mindre spennende og mindre oppmerksomhet med nummer to (og tre og...) enn med den første, uten at det betyr at man bryr seg mindre om barnet. Det ser man jo ofte hos foreldrene selv også - jeg har adskillig flere håndskrevne takkekort med bilde for førstegangsfødte enn for søsken, og det er ikke fordi jeg ikke har gitt gaver til småsøsken også.

[AnonymBruker]

Jeg er fullvaksinert, men det er helt unaturlig for meg å skulle holde an annens baby. Avstand har blitt en naturlig greie, og jeg hadde ikke kunnet leve med meg selv om ungen - som hadde startet livet med helseproblemer til og med - hadde blitt syk. Det har vært mye tvil rundt hvor godt vaksinene beskytter, om man er smittebærende like vel etc. Avstand har også blitt mer integrert. Det er unaturlig å skulle løfte så mye på andre sine unger, og dette viruset her er uforutsigbart. man vet jo aldri. 

Når det skal sies så er nok nr. to mindre nyhetsverdig, og gamle besteforeldre kan ha mettet seg litt på første. Pluss at det er to barn å gi oppmerksomhet, og man må tenke på søskensjalusi osv.

Vår første var 1. barnebarn på begge sider, 1. barn i vennegjengen osv. Nå er alle venner opptatt med egen baby, kusiner og fettere har kommet til, og tror alle er litt mett på påkladninger, bleier osv. Kjenner det selv. Klarer ikke late som om jeg er like engasjert lenger når det kommer barn til i kretsen. 

Kan du ikke spørre dine nærmeste rett ut, i stedet for å ghoste de? 

Interessen stiger nok når ungen blir litt større!

Anonymkode: 3b9a2...828

[AnonymBruker]

her er det omvendt. Nr to kom i desember og familien er overbegeistret. Syns det er leit for eldste. 

en god klem til deg 

Anonymkode: 95216...c20