Gråter så mye på psykologtimer

[AnonymBruker]

Jeg føler meg rett og slett dum og skamfull fordi jeg ikke klarer å prate om følelsene mine uten å gråte under hele timen. Blir flau i ettertid. Prøver å holde igjen tårene, men så fort psykologen treffer et sårt punkt så starter det igjen. Er det normalt? Har flere opplevd det? Og hvorfor gråter jeg så mye? Er det pga angst?

Anonymkode: a843d...f21

[AnonymBruker]

Jeg er også sånn. Gråter mye når jeg skal snakke om vanskelige ting. Jeg er en følsom person og reagerer ofte sterkt på ting. Om jeg er overlykkelig/glad så smiler jeg absolutt hele tiden og er helt i skyene. Er jeg sint så er jeg åpenbart veldig sint. Noen er bare slik og ja det er normalt. 

Anonymkode: b3ba9...e62

[skreppamedleppa]

Det er en grunn til at det står en klinex boks på så og si alle psykolog kontor. Det er heeelt normalt 🙂Det er ikke flaut å grine, det er like lite flaut som å smile eller vise andre følelser med kroppen vår. Du sier jo selv at når psykologen treffer et sårt punkt så begynner du å grine, det kan være helbredende i seg selv å grine. 

Jeg kan av og til tenke at "Nå er det lenge siden jeg har hatt en grine økt, det trenger jeg nå" så da setter jeg på noe musikk, eller en film som jeg vet trykker på de rette knappene og lar det stå til 

Å snakke om vanskelige og såre ting hos en psykolog kan være veldig vanskelig, det er ikke rart at tårene presser på.

[AnonymBruker]

skreppamedleppa skrev (2 minutter siden):

Det er en grunn til at det står en klinex boks på så og si alle psykolog kontor. Det er heeelt normalt 🙂Det er ikke flaut å grine, det er like lite flaut som å smile eller vise andre følelser med kroppen vår. Du sier jo selv at når psykologen treffer et sårt punkt så begynner du å grine, det kan være helbredende i seg selv å grine. 

Jeg kan av og til tenke at "Nå er det lenge siden jeg har hatt en grine økt, det trenger jeg nå" så da setter jeg på noe musikk, eller en film som jeg vet trykker på de rette knappene og lar det stå til 

Å snakke om vanskelige og såre ting hos en psykolog kan være veldig vanskelig, det er ikke rart at tårene presser på.

Jeg gråter aldri alene, får det rett og slett ikke til, uansett om jeg har det vanskelig. Men så fort noen spør så renner det med engang!

Anonymkode: a843d...f21

[Just6days]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg føler meg rett og slett dum og skamfull fordi jeg ikke klarer å prate om følelsene mine uten å gråte under hele timen. Blir flau i ettertid. Prøver å holde igjen tårene, men så fort psykologen treffer et sårt punkt så starter det igjen. Er det normalt? Har flere opplevd det? Og hvorfor gråter jeg så mye? Er det pga angst?

Anonymkode: a843d...f21

Jeg tror psykologen din er veldig glad for at du gråter ❤️ Det er en av de beste og naturligste måter å redusere stress og få "ut" det som er vondt. Lykke til 😊

[skreppamedleppa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gråter aldri alene, får det rett og slett ikke til, uansett om jeg har det vanskelig. Men så fort noen spør så renner det med engang!

Anonymkode: a843d...f21

Men det er da kjempe bra at det kommer ut på en eller annen måte. Det spiller ikke så stor rolle hvor og hvordan. Jeg tenker at psykologer er en ypperlig plass å få ut "gøgg og puss" som har samlet seg opp i gjennom da gjennom tårer🙂