Tilbake på kontoret etter hjemmekontor men klarer ikke jobbe (IBS)

[AnonymBruker]

Jeg har, som mange andre, hatt hjemmekontor det siste året og har trivdes veldig godt med det. Jeg har i mange år vært plaget med IBS (løs mage og hyppige doturer), men det siste året har jeg fungert veldig bra. Følger diett, men stress, dårlig søvn, utsatte måltider og generelt endrede rutiner gir meg mageproblemer.
Nå er jeg delvis tilbake på kontoret, men de dagene jeg er på kontoret får jeg nesten ikke gjort noenting for jeg må gå på do flere ganger om dagen. Og når jeg ikke er på do sitter jeg ved pulten og kniper igjen og ønsker at jeg kunne sitte på do. Når jeg jobber hjemmefra kan jeg sitte på do så lenge jeg trenger, og ingen ser at jeg går inn og ut hele dagen lang.
Før Korona gikk jeg også på do mange ganger om dagen, og satt ved skrivepulten og prøvde å ignorere trangen til å gå på do og utsatte det lengst mulig, men da var jeg så vant til det og tenkte at jeg ikke hadde noe valg. Men nå som jeg har opplevd hjemmekontor og har fått oppleve et helt år med veldig få plager (pluss kjempegod konsentrasjon og stor arbeidskapasitet), klarer jeg ikke slå meg til ro med å skulle ha det slik på jobb igjen. 

På kontoret er det stress og mas og avbrytelser, lang vei til do, kolleger som klager/latterliggjør at jeg tar hyppige pauser, og plutselig kommer sjefen med en oppgave som må løses før jeg kan ta lunsj og magen blir sur når jeg utsetter måltider. Plagene gjør at jeg ikke konsentrer meg godt på kontoret. Når jeg jobber hjemmefra er det mindre stress, jeg kan spise til fast tid, ingen døko, kort vei til do, kan dusje og skifte hvis uhell skulle skje. Hjemme kan jeg jobbe i mitt eget tempo og kan ta hensyn til kroppens behov. Mens på kontoret må jeg leve med kramper i magen m.m. som tapper meg for krefter. 
Kjenner stor motvilje mot å skulle leve med dette ubehaget, så jeg snakket med sjefen og spurte om jeg kan få ha hjemmekontor permanent (men møte opp på kontoret i spesielle tilfeller). Hun vet om at jeg har noen utfordringer med magen da jeg tidligere har måttet forsvare alle pausene mine. Forespørselen min ble avvist, alle må tilbake på kontoret. 


Det er nå gått noen dager siden sjefen sa nei til hjemmekontor, og jeg kjenner på større og større motvilje mot å gå på jobb. I dag skulle jeg egentlig på kontoret, men istedetfor å stå opp mer enn to timer ekstra tidlig sånn at jeg kan få tømt meg før jeg må dra, satte jeg vekkerklokken på normal tid og ringte heller inn syk etter å ha sittet nesten en time på do og så driti i buksa da jeg gikk til bussholdeplassen. Jeg orker ikke å ha det sånn lenger. (Sorry for detaljene!)
Vet ikke hvor lett det er for meg å få meg ny jobb når jeg bare vil jobbe hjemmefra, pluss at jeg får nok ingen god referanse fra nåværende arbeidsgiver pga. alle pausene mine. Så i dag er jeg i litt dårlig humør og føler på en frykt for at jeg kanskje ender opp på NAV eller noe sånt. 

Er det andre som kjenner på at det er vanskelig å komme tilbake til kontoret etter hjemmekontor? Bør jeg ta meg sammen og slutte å sutre, og bare akseptere ubehaget og smerten jeg får når jeg er på kontoret? Er det mulig å få sykemelding på deltid eller noe sånn at jeg kan jobbe hjemmefra? Hva gjør dere andre som har diverse plager som forverres på jobb? 

Anonymkode: 643a3...0fb

[AnonymBruker]

Burde være mulig å få dette tilrettelagt på jobb?

Hvis fastlegen skriver brev.

Anonymkode: a737c...bc6

[krympeline]

Vet lederen din hvor ille det faktisk er for deg? Hadde jeg vært leder hadde jeg vegret meg veldig for å tvinge deg på kontoret med de plagene du beskriver. Og i tillegg gitt klar beskjed til de andre om at det ikke er greit å latterliggjøre kollegaene sine. 
 

Hva slags diett går du på? FODMAP? Har du forsøkt periodisk faste (kortere spisevindu)? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg har, som mange andre, hatt hjemmekontor det siste året og har trivdes veldig godt med det. Jeg har i mange år vært plaget med IBS (løs mage og hyppige doturer), men det siste året har jeg fungert veldig bra. Følger diett, men stress, dårlig søvn, utsatte måltider og generelt endrede rutiner gir meg mageproblemer.
Nå er jeg delvis tilbake på kontoret, men de dagene jeg er på kontoret får jeg nesten ikke gjort noenting for jeg må gå på do flere ganger om dagen. Og når jeg ikke er på do sitter jeg ved pulten og kniper igjen og ønsker at jeg kunne sitte på do. Når jeg jobber hjemmefra kan jeg sitte på do så lenge jeg trenger, og ingen ser at jeg går inn og ut hele dagen lang.
Før Korona gikk jeg også på do mange ganger om dagen, og satt ved skrivepulten og prøvde å ignorere trangen til å gå på do og utsatte det lengst mulig, men da var jeg så vant til det og tenkte at jeg ikke hadde noe valg. Men nå som jeg har opplevd hjemmekontor og har fått oppleve et helt år med veldig få plager (pluss kjempegod konsentrasjon og stor arbeidskapasitet), klarer jeg ikke slå meg til ro med å skulle ha det slik på jobb igjen. 

På kontoret er det stress og mas og avbrytelser, lang vei til do, kolleger som klager/latterliggjør at jeg tar hyppige pauser, og plutselig kommer sjefen med en oppgave som må løses før jeg kan ta lunsj og magen blir sur når jeg utsetter måltider. Plagene gjør at jeg ikke konsentrer meg godt på kontoret. Når jeg jobber hjemmefra er det mindre stress, jeg kan spise til fast tid, ingen døko, kort vei til do, kan dusje og skifte hvis uhell skulle skje. Hjemme kan jeg jobbe i mitt eget tempo og kan ta hensyn til kroppens behov. Mens på kontoret må jeg leve med kramper i magen m.m. som tapper meg for krefter. 
Kjenner stor motvilje mot å skulle leve med dette ubehaget, så jeg snakket med sjefen og spurte om jeg kan få ha hjemmekontor permanent (men møte opp på kontoret i spesielle tilfeller). Hun vet om at jeg har noen utfordringer med magen da jeg tidligere har måttet forsvare alle pausene mine. Forespørselen min ble avvist, alle må tilbake på kontoret. 


Det er nå gått noen dager siden sjefen sa nei til hjemmekontor, og jeg kjenner på større og større motvilje mot å gå på jobb. I dag skulle jeg egentlig på kontoret, men istedetfor å stå opp mer enn to timer ekstra tidlig sånn at jeg kan få tømt meg før jeg må dra, satte jeg vekkerklokken på normal tid og ringte heller inn syk etter å ha sittet nesten en time på do og så driti i buksa da jeg gikk til bussholdeplassen. Jeg orker ikke å ha det sånn lenger. (Sorry for detaljene!)
Vet ikke hvor lett det er for meg å få meg ny jobb når jeg bare vil jobbe hjemmefra, pluss at jeg får nok ingen god referanse fra nåværende arbeidsgiver pga. alle pausene mine. Så i dag er jeg i litt dårlig humør og føler på en frykt for at jeg kanskje ender opp på NAV eller noe sånt. 

Er det andre som kjenner på at det er vanskelig å komme tilbake til kontoret etter hjemmekontor? Bør jeg ta meg sammen og slutte å sutre, og bare akseptere ubehaget og smerten jeg får når jeg er på kontoret? Er det mulig å få sykemelding på deltid eller noe sånn at jeg kan jobbe hjemmefra? Hva gjør dere andre som har diverse plager som forverres på jobb? 

Anonymkode: 643a3...0fb

Jeg har ibs selv, har du prøvd loperamid? Det har hjulpet meg, det tablettene gjør er å senke muskel aktiviteten i tarmen. Har ibs selv og kjenner til ubehaget.

Anonymkode: 65515...5ef

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo at det neppe har gått «veldig bra» på hjemmekontor heller om du har det sånn, ts. Fra en med ibs til en annen med ibs - ta sykdommen din mer på alvor. Du kan, gitt at du ikke får dietten din og stressnivået ditt og livsstilen din helt riktig, bli så syk at du ikke har noe livskvalitet igjen. Så å godta en tilstand der ibs er så ille over måneder med hjemmekontor at å være nær doen er ålreit er ikke … ålreit. Bruk monash sine hjemmesider flittig (og avviker beskjeden du får fra lege eller behandler i Norge fra det som står på monash sine sider så følger du monash. Alltid). Bruk Google. Godta at du mye er alene og at legene underdramatiserer denne tilstanden noe helt voldsomt. 

Og, ja, jeg har også ibs. Og, ja, jeg vet at det betyr at episoder i lovet kan føre til flare-ups så kraftige at du har feber og influensasymptomer og skjelvinger i månedsvis uten avbrudd. Men det er alltid midlertidig, og ibs er alltid mulig å få under slik kontroll at en måned er 25-30 med helt normal livskvalitet uten behov for nærhet til do og 1-6 med symptomer. Du er midt i en medium flare-up om du springer på do. Lar du den i fred blir det trolig bare verre. Og det kan bli mye verre. Håndter dette som en krise! 

Anonymkode: 9f88d...aab

[AnonymBruker]

Delvis hjemmekontor kan være en løsning for å tilrette for deg, med bakgrunn i dine helseplager. Tilrettelegging står sterkt pga arbeidsmiljøloven. 

Anonymkode: 91f7b...c78

[AnonymBruker]

Vet akkurat hvordan du har det. Jeg bæsjet på meg første dagen tilbake. Savner hjemmekontor inderlig. 

Anonymkode: 4e8f7...aea

[AnonymBruker]

Det høres ut som du bør jobbe mer med å få orden med magen din. Hos meg har det gjort underverker å kutte ut brød, korn, de fleste melkeprodukter, drikker kraft kokt på kjøttbein og periodisk faste slik at tarmen får ro. 
 

vet arbeidsgiver om dine plager? Er det noen andre som har fått hjemmekontor? 
Leit at du har det sånn, er ikke sånn det skal være.

Anonymkode: 4d407...a06

[AnonymBruker]

Enig med de andre. Snakk med legen. Både om ibs og om tilrettelegging på jobb. Alternativet for arbeidsgiver er jo at du blir sykemeldt. Og da er arbeidsgiver uansett pliktig til å tilrettelegge. Når tilretteleggingen er så enkel som i ditt tilfelle, ser jeg for meg at dette skal kunne løses greit. Så, for å få fortgang i dette, tar du kontakt med legen asap. Ikke bruk tiden på å grue deg til jobb og til slutt hate både leder og jobb. Ta tak. Og vis til AML. 

Anonymkode: 34b99...ca4

[AnonymBruker]

Hadde gått til legen og fått en sykemelding. Og tatt det derfra. Fått hjelp av legen til hvordan du skal få tilrettelagt med hjemmekontor. Han kan sikkert delta på møte med arbeidsgiver. Du kan ikke ha det slik, og synd for arbeidsgiver at du ikke dår forståelse. Ingen kommer til å takke deg for at du presser deg selv og jar det jævlig på jobb. Tenk på deg selv og stå på ditt!

Anonymkode: fd614...8d4

[AnonymBruker]

Det finnes arbeidsplasser med gode og omtenksomme ledere, og medarbeidere som støtter og hjelper. Så ville byttet jobb. 

Hos oss har vi stor fleksibilitet, også før Korona. Noe som gjør at mange fint står i jobb gjennom store svangerskapsplager, ryggproblemer og annen sykdom. Ikke uvanlig at noen halvveis ligger i sofaen i møter, for å slippe ryggvondt. Fleksibiliteten går begge veier. Når jeg alltid kan ta hjemmekontor, eller hyttekontor, etter behov, er jeg jo også villig til å koble meg opp til møter og ta unna noen oppgaver selv om det er helg eller ferie. Det er synd at ikke flere arbeidsgivere ser dette. 

Anonymkode: 5b78e...2d2