mannen vil ikke jobbe

[AnonymBruker]

Må bare få det ut! Er så lei!!

Han sa opp jobben etter en jobbkonflikt og har vært arbeidsløs nå i 2 år. Jeg har gjennom kontakter fått til en jobb mulighet til han som betaler utrolig godt og er svært lite krevende. Han spurte først om jeg kunne «ordne til jobben til han» og nå som jeg har fått telefon nummer så vil han ikke ringe.

Det er ikke sånn at han får jobben ved å bare ringe, men at han skulle bare ringe for å få til en intervju og litt informasjon.. Men dagene går og jeg spør han hver dag om han blir å ringe.. Også sier han bare at han skal gjøre det «i morgen». 

Kjenner at jeg er så lei av å ha en mann med null motivasjon. Alt han gjør nå er å sitte foran datamaskinen sin og spille. Han rydder ikke i hjemmet lengre og jeg har nødt til å mase for å få han til å gjør noe så enkelt som oppvasken.

Klesvasken er det bare å glemme da han ikke vet hvordan vask og tørketrommelen fungerer selv når jeg sier at jeg kan vise han det (Han bruker det som en unnskyldning når jeg eks. spør han om han kan sette de våte klærne i tørketrommelen 🙄). Han setter ikke klærne sine en gang i skapet sitt. 

Med barn og ny baby i hus så kjenner jeg at jeg blir så oppgitt. Vi ligger bakpå regningene og har ekstremt dårlig råd. Eneste han av og til gjør er å ta bleieskiften, men da har jeg nødt til å spør han om det.. Og selv da har det hendt at han spør om «hjelp» til skiftingen fordi babyen har bæsjet «for mye»..

Vet ikke hvor mye mer jeg orker av dette forholdet. Jeg er så lei av å mase, bli skuffet og føle meg som en mor til en fullvoksen mann. Frokost lager han ikke og kan vente til nærmest kveld før han blir irritert og smører noe raskt til seg selv.. Men det er etter å ha mast om middag og jeg sier at jeg ikke orker å lage det. 

Han var ikke sånn før jobbkonflikten! Og jeg vet at han gruer seg til å jobbe igjen, men ærlig talt.. Dette blir bare for mye.

Anonymkode: 0f4c5...eeb

[AnonymBruker]

Må bare påpeke at sist graviditet er uplanlagt og fant ut av det sent i graviditeten. TS. 

Anonymkode: 0f4c5...eeb

[AnonymBruker]

Hardt mot hardt.

"Ringer du ikke, går jeg fra deg"

Anonymkode: 6c278...4c9

[AnonymBruker]

Kan det være noe psykisk problematikk i bildet her? I såfall får han enten A: søke hjelp for dette, eller B: ta den jævla telefonsamtalen. Han er voksen, han har partner og barn, man må ta ansvar. Sånn er det bare. Mulig også det vil være mer effektivt om venner eller familie av ham tar ham for seg? X'en min "forsnakket seg" til vennene til broren at han var arbeidsledig og hva han bedrev dagene med osv., og da fikk pipa raskt en annen låt og broren fant seg jobb.

Anonymkode: b7e44...021

[AnonymBruker]

Høres ut som om at han sliter psykisk med noe. Depresjon, angst, utbrenthet etter jobbkonflikten? 

Uansett, du må ikke finne deg i å være hans "mor". Så enten får du finne måter å "knekke" koden hans på for å få han til å delta mer, eller så får du forlate han. 

Anbefaler at du starter med å sette deg ned med han og ta en skikkelig prat om det! 

Anonymkode: f6e09...ac4

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Hardt mot hardt.

"Ringer du ikke, går jeg fra deg"

Anonymkode: 6c278...4c9

Skjønner det, men føler det ikke blir riktig av meg å true. Jeg vil jo at han skal oppriktig ringe selv og ha lysten til å jobbe.. Ikke fordi jeg truer han med å avslutte forholdet. 

Også elsker jeg han og har uansett ikke råd til å flytte for meg selv. Skal jeg flytte så blir det når babyen er i barnehage alderen og jeg får spart opp litt penger i skjul. TS. 

Anonymkode: 0f4c5...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hardt mot hardt.

"Ringer du ikke, går jeg fra deg"

Anonymkode: 6c278...4c9

Den funker ikke.

Dere bør nok få hjelp til å snakke sammen, med en tredjepart. 

Å kjefte funker aldri.

Anonymkode: 1a101...e7b

[Gjest O.G.]

Hvorfor er du sammen med denne fyren fremdeles for?`

[AnonymBruker]

Jeg har vært i nøyaktig samme situasjon. Jeg lot det gå et år til med advarsler. Så ble det skilsmisse. 

Anonymkode: 1f061...152

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan det være noe psykisk problematikk i bildet her? I såfall får han enten A: søke hjelp for dette, eller B: ta den jævla telefonsamtalen. Han er voksen, han har partner og barn, man må ta ansvar. Sånn er det bare. Mulig også det vil være mer effektivt om venner eller familie av ham tar ham for seg? X'en min "forsnakket seg" til vennene til broren at han var arbeidsledig og hva han bedrev dagene med osv., og da fikk pipa raskt en annen låt og broren fant seg jobb.

Anonymkode: b7e44...021

Ja.. Er nok noe psykisk som ligger bak. Han skammer seg veldig over å fortelle at han er arbeidsledig om noen spør, men tydeligvis er ikke skammen stor nok til å få seg en jobb. 

Husker da naboen spurte hva han drev på med og i mange dager etter hverandre snakket han om den episoden til meg og hvor flaut det var.. TS. 

Anonymkode: 0f4c5...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Den funker ikke.

Dere bør nok få hjelp til å snakke sammen, med en tredjepart. 

Å kjefte funker aldri.

Anonymkode: 1a101...e7b

Jeg tror det vil fungere her, da han er spillavhengig.

TS skriver han sitter bare foran PCen og spiller.

Gaming har blitt så vanlig nå, at mange glemmer hvordan det var når f eks WoW ble populært.

Folk slutta i jobben, baby sultet ihjel ect. 

Anonymkode: 6c278...4c9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Høres ut som om at han sliter psykisk med noe. Depresjon, angst, utbrenthet etter jobbkonflikten? 

Uansett, du må ikke finne deg i å være hans "mor". Så enten får du finne måter å "knekke" koden hans på for å få han til å delta mer, eller så får du forlate han. 

Anbefaler at du starter med å sette deg ned med han og ta en skikkelig prat om det! 

Anonymkode: f6e09...ac4

Han får angst av å tenke på å jobbe igjen for noen! Vil ikke ha en sjef fordi det ene og den andre.

Det var en stor arbeidskonflikt og han var (er?) utbrent. Han var en veldig god arbeider og strakk seg ekstremt langt. TS.

Anonymkode: 0f4c5...eeb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Han får angst av å tenke på å jobbe igjen for noen! Vil ikke ha en sjef fordi det ene og den andre.

Det var en stor arbeidskonflikt og han var (er?) utbrent. Han var en veldig god arbeider og strakk seg ekstremt langt. TS.

Anonymkode: 0f4c5...eeb

Angst er hardt, men som voksen mann med familie kan han ikke bare sette seg ned og si at han har angst og at han derfor ikke orker, kan eller tør å jobbe. Han må gjøre noe med det, og det må du formidle til han før det er for sent. Jeg tenker at du ikke nødvendigvis trenger å kjefte, men gjøre det helt krystallklart at han faktisk risikerer å miste alt dersom han ikke viser tegn til å ville ta tak i egen situasjon.

Dersom han mener at han er utbrent og har angst må han til fastlegen. Dersom det ikke stemmer og han mener alt er i den skjønneste orden, så må han søke jobb da. Enkelt og greit. Men noe må han gjøre.

 

Anonymkode: b94f6...572

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Angst er hardt, men som voksen mann med familie kan han ikke bare sette seg ned og si at han har angst og at han derfor ikke orker, kan eller tør å jobbe. Han må gjøre noe med det, og det må du formidle til han før det er for sent. Jeg tenker at du ikke nødvendigvis trenger å kjefte, men gjøre det helt krystallklart at han faktisk risikerer å miste alt dersom han ikke viser tegn til å ville ta tak i egen situasjon.

Dersom han mener at han er utbrent og har angst må han til fastlegen. Dersom det ikke stemmer og han mener alt er i den skjønneste orden, så må han søke jobb da. Enkelt og greit. Men noe må han gjøre.

 

Anonymkode: b94f6...572

Sant det. TS.

Anonymkode: 0f4c5...eeb

[Truly]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han får angst av å tenke på å jobbe igjen for noen! Vil ikke ha en sjef fordi det ene og den andre.

Det var en stor arbeidskonflikt og han var (er?) utbrent. Han var en veldig god arbeider og strakk seg ekstremt langt. TS.

Anonymkode: 0f4c5...eeb

Da er det legen...

Han trenger hjelp. 

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Han får angst av å tenke på å jobbe igjen for noen! Vil ikke ha en sjef fordi det ene og den andre.

Det var en stor arbeidskonflikt og han var (er?) utbrent. Han var en veldig god arbeider og strakk seg ekstremt langt. TS.

Anonymkode: 0f4c5...eeb

Så du før på denne fyren som bare sitter og gamer nå?

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som det hjelper å mase. Sitt ned sammen og fortell hvordan du har det. Hvor vanskelig det er at dere har så dårlig råd. Hvor utslitt du er, mentalt og fysisk, av å dra lasset alene. Fortell at du ikke ser noen verdi i ekteskapet lenger, og at dere må ta tak for å få skuta på rett kjøl igjen. Si at du trenger at dere står sammen om å få et bedre familieliv. Ikke true med å gå, men la ham forstå at det som er nå, ikke er et liv du vil ha. Dere må gjøre endringer. (Alle som kan håndere en mobiltelefon kan håndtere vaskemaskin og tørketrommel)

Ikke bruk setninger som "du må ta deg sammen" og "du må få deg en jobb og hjelpe med utgiftene". Si "jeg har det vondt nå", "jeg trenger at vi tar tak i situasjonen vår sammen", "jeg er så bekymret for økonomien vår at jeg ligger våken om nettene", "jeg klarer ikke dette alene", "jeg trenger deg".

Anonymkode: 5979b...842

[draug 75]

Jeg er ikke medisinmann og har ikke rett til å stille diagnoser. Så det jeg sier får gå med en klype salt.

Det høres ut som en kognitiv svikt. Og det er ikke annet å vente om han har stått i en arbeidskonflikt i flere år, der løsninga var at han gikk fra jobben. Det man kan se, er at motivasjonen mangler, troen på seg sjøl er vekk (må ha hjelp til og med med bleien - "bæsjet for mye") - han tror antakelig det ikke er noen vits i å ringe, for han får ikke jobben, og hvis han får den, så kommer han ikke til å fikse det. Ingen motivasjon, ingen handlekraft, ingen tro på seg selv. Det er dette som er depresjon - regelrett som en psykisk belastningsskade. 

Det vi kaller depresjon til daglig, "deppa" slik som tenåringsjenter er, det er noe helt annet.

Men så er det jo det at det er en del tabuer mht hva som angår dette sakskomplekset, og som det framgår over, det forventes at menn ikke lar seg affisere av ting psykisk.

Det er riktig at hans problemer ikke skal bli dine. Men du bør kanskje overtale han til å komme seg på et program gjennom primærhelsetjenesten - fastlegen - så han kommer seg tilbake til livet. Det er ikke sikkert han skjønner hva som er feil.

 

[Gjest Kaiminator]

9 minutter siden, draug 75 said:

Jeg er ikke medisinmann og har ikke rett til å stille diagnoser. Så det jeg sier får gå med en klype salt.

Det høres ut som en kognitiv svikt. Og det er ikke annet å vente om han har stått i en arbeidskonflikt i flere år, der løsninga var at han gikk fra jobben. Det man kan se, er at motivasjonen mangler, troen på seg sjøl er vekk (må ha hjelp til og med med bleien - "bæsjet for mye") - han tror antakelig det ikke er noen vits i å ringe, for han får ikke jobben, og hvis han får den, så kommer han ikke til å fikse det. Ingen motivasjon, ingen handlekraft, ingen tro på seg selv. Det er dette som er depresjon - regelrett som en psykisk belastningsskade. 

Det vi kaller depresjon til daglig, "deppa" slik som tenåringsjenter er, det er noe helt annet.

Men så er det jo det at det er en del tabuer mht hva som angår dette sakskomplekset, og som det framgår over, det forventes at menn ikke lar seg affisere av ting psykisk.

Det er riktig at hans problemer ikke skal bli dine. Men du bør kanskje overtale han til å komme seg på et program gjennom primærhelsetjenesten - fastlegen - så han kommer seg tilbake til livet. Det er ikke sikkert han skjønner hva som er feil.

 

Dette støtter jeg fullt ut, selv om man ikke kanskje er nøyaktig like, så har jeg også hatt det slik for lenge siden. I dag har jeg kommet ut av det og har stor arbeidslyst, og jobber nesten alt jeg kan. 

Et stort problem er viljen å innse att noe er galt, inrømme at det ikke går. Gaming osv handler ikke om avhengighet, det er bare ett resultat av hele greia. En enkel flukt ifra virkeligheten han ikke ønsker å tenke på. 

Men med barn i hus syns jeg man burde ta seg sammen og vokse opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må bare få det ut! Er så lei!!

Han sa opp jobben etter en jobbkonflikt og har vært arbeidsløs nå i 2 år. Jeg har gjennom kontakter fått til en jobb mulighet til han som betaler utrolig godt og er svært lite krevende. Han spurte først om jeg kunne «ordne til jobben til han» og nå som jeg har fått telefon nummer så vil han ikke ringe.

Det er ikke sånn at han får jobben ved å bare ringe, men at han skulle bare ringe for å få til en intervju og litt informasjon.. Men dagene går og jeg spør han hver dag om han blir å ringe.. Også sier han bare at han skal gjøre det «i morgen». 

Kjenner at jeg er så lei av å ha en mann med null motivasjon. Alt han gjør nå er å sitte foran datamaskinen sin og spille. Han rydder ikke i hjemmet lengre og jeg har nødt til å mase for å få han til å gjør noe så enkelt som oppvasken.

Klesvasken er det bare å glemme da han ikke vet hvordan vask og tørketrommelen fungerer selv når jeg sier at jeg kan vise han det (Han bruker det som en unnskyldning når jeg eks. spør han om han kan sette de våte klærne i tørketrommelen 🙄). Han setter ikke klærne sine en gang i skapet sitt. 

Med barn og ny baby i hus så kjenner jeg at jeg blir så oppgitt. Vi ligger bakpå regningene og har ekstremt dårlig råd. Eneste han av og til gjør er å ta bleieskiften, men da har jeg nødt til å spør han om det.. Og selv da har det hendt at han spør om «hjelp» til skiftingen fordi babyen har bæsjet «for mye»..

Vet ikke hvor mye mer jeg orker av dette forholdet. Jeg er så lei av å mase, bli skuffet og føle meg som en mor til en fullvoksen mann. Frokost lager han ikke og kan vente til nærmest kveld før han blir irritert og smører noe raskt til seg selv.. Men det er etter å ha mast om middag og jeg sier at jeg ikke orker å lage det. 

Han var ikke sånn før jobbkonflikten! Og jeg vet at han gruer seg til å jobbe igjen, men ærlig talt.. Dette blir bare for mye.

Anonymkode: 0f4c5...eeb

Hvordan får han penger? Dagpenger? Går vel ut snart... da må han vel på sosial penger

Anonymkode: 7f122...056