Råd ifm samlivsbrudd (med barn)

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd før et samlivsbrudd, gjerne fra noen med lignende erfaring.

 

Bf og jeg har vært sammen i over 20 år og har to barn på 10 og 4. Forholdet har vært Ok i mange av disse årene, men rimelig dødt og ganske dårlig siden minste kom. Vi har alltid vært ganske ulike og det har blitt enda tydeligere etter barn. Kommunikasjon er så og si ikke tilstede. Vi har forsøkt parterapi i flere runder men vi blir dessverre ikke bedre sammen.

 

Nå har vi snakket om og er forsåvidt enige om å bestille tid hos mekling for å starte separasjonsprosessen.

Jeg holder på å gå skikkelig i kjelleren av stor belastning over tid, dement mor, Corona, lite kontakt med venner, økonomi (mannen min har vært permittert i over ett år), og hjemmekontor hvor vi går oppå hverandre hele tiden.

Har behov for endring raskt.

 

Økonomi kommer til å bli ett tema. Jeg blir forhåpentligvis boende igjen med hovedomsorgen for barna (pga hans jobb) mens han må kjøpe/leie noe mindre. Han starter å jobbe igjen nå etter ett år permittert så vi ligger begge litt bakpå økonomisk og har behov for å komme oss litt ovenpå. Det er heller ikke gjort i en fei å finne et nytt sted å bo. Kan også hende det blir vanskelig for meg å bli boende sånn at jeg også må finne noe annet. Poenget er vel egentlig bare at det vil ta tid. Kanskje har vi ikke ordnet bosituasjonen før utpå høsten en gang. Så hva gjør vi i mellomtiden ovenfor barna? Jeg vil helst ha han ut så raskt som mulig og tynges veldig av tanken på at eldste som skjønner mest vokser opp og opplever et dysfunksjonelt forhold mellom mamma og pappa uten at jeg kan snakke mer åpent med henne om det.

Hvis han skal ut med en gang må det bli midlertidig leie, trolig blir det for lite til at barna kan være der. Men, han er selvfølgelig hjertelig velkommen til å være hos oss noe.

 

Er veldig redd for endringen, redd for å bli ensom, deprimert over alt som brister av tradisjoner, sosiale ting vi gjør med vennepar, ferier, hvordan det skal gå for barna, og meg. Har ingen familie å støtte meg på og etter Corona føler jeg meg alene og veldig sårbar.

 

Er det noen som vil dele erfaring med hvordan dere praktisk har løst dette, hvordan dere har involvert barna, hva dere har sagt til de og hvordan det har gått?

 

Trenger noen gode historier å klamre meg til

Takknemlig for alle svar

Anonymkode: 16978...557

[AnonymBruker]

Du skriver du er på vei å gå i kjelleren. 

Hva om du tar kontakt med fastlege? Så får hen undersøkt deg litt og se om du trenger behandling (psykolog eller medisiner). Jeg tror det kan være lurt i din situasjon. Det kan være greit at hen er klar over din situasjon også om du skulle ende i kjelleren. 

Jeg har ikke barn, så der har jeg ingen råd å gi. 

Anonymkode: 7ac3a...493

[PM75]

Det går som oftest bedre enn du tror. 
Siden dere er enige om mekling, så kan dere sammen begynne å planlegge det praktiske. Når du først er i gang, så vil du få tilbake noe av energien & da er det lettere å få ting gjort! 
 

Lykke til! 

[Idiot007]

Har vært i et samlivsbrudd selv,  som de fleste har 😅 angrer ikke et sekund på bruddet.  Men virker som du tar ting litt for lett med at han skal flytte. Har dere snakket om dette? Uansett hvor enig dere er nå,  kommer dere ikke til å være det når dere skal bli enig om oppgjør.  Da kommer gjerrighet og "tenke på seg selv" frem.  Håper det løser seg.  

Men mitt tips er,  at Det er ikke så lett som du tror.  Hint litt frem til hva han tenker om fordelingen skal bli osv.

Er mye arbeid med levering og passe på at de har det de trenger på begge plasser +++ det er mye negativt du ikke har tenkt på enda.  Men har du det ikke bra i forholdet,  er det ikke verdt å leve slik.

Lykke til