Kan jeg få lov å være i et forhold selv om jeg ikke er «superseriøs»?

[AnonymBruker]

Hei hei, 

Jeg lurer på noe.. må en tenke fremtid og snakke om fremtid i forhold? Fordi jeg kjenner at jeg har ingen behov for det, men har likevel lyst å være med kjæresten min. Kan jeg få lov å være i et forhold selv om jeg ikke er «superseriøs»? 

Kan man kun være kjærester med noen om en ser for seg å være sammen for evig? (Ikke retorisk spørsmål) 😅😕

Jeg er seriøs med kjæresten min selv om jeg ikke vil «overtenke» fremtiden..Kan man ikke være i et forhold og bare ha det fint? 

Jeg føler jeg blir presset til de rundt meg til å bli superseriøs og føle mye om forholdets fremtid... og det trigger angst i meg..

Jeg syns det er vanskelig å være i et  behagelig forhold med noen man elsker, jeg føler folk presser på for fremgang i forholdet.. 

det gjør egentlig at jeg ikke får lyst å ha han med på sosiale ting mer 🥺

I helgen tok jeg med kjæresten min på hyttetur med to venner. Det ble drikking i løpet av helgen og ene kvelden begynte venninnen min å prate alene med typen min. Hun snakket om barn og fremtid og slike ting.. altså ikke generelt eller at hun hadde lyst på det selv, men om meg og typens forhold og hva vi tenkte. Jeg syns hun var pushy. Jeg syns det er litt meningstomt å snakke om seriøse temaer i fylla også..  hun var svært pågående og jeg mistenker heller at det er ting hun selv craver nå. Eller var det bare en impuls hun fikk og hun agerte på sine følelser. Hun tok det i hvert fall ut i plenum og den fjerde personen som var med på hytteturen begynte også å stille spørsmål og grave. Jeg liker ikke sånt 🙄

Jeg kjenner nå noen dager etterpå at det er ikke greit. Jeg skulle ønske kjæresten min avbrøt henne, sa fra eller avledet henne, at det var ikke rette sted og tid. 

Om vi ønsker oss barn i fremtiden er svært privat for min del. Om vi vil flytte sammen er vår bussiness. Han har lyst på barn i fremtiden en gang, jeg med meg selv vet ikke, jeg føler ikke noe følelser rundt det. Tenker bare meh.. kanskje  lysten kommer om noen år. 

Jeg kjenner på meg selv at jeg har lyst å være med kjæresten min, men jeg bryr og tenker lite på barn, giftemålet etc. 

Jeg vil ikke ta stilling til sånt før noen år, nå vil jeg bare ha det fint med kjæresten og fokusere på han og skole, jobb og familien. 

Vi er 25 år om det har noe å si. 

Går folk kun inn i forhold om de tenker at de skal være med personen for resten av livet? 

Må alle vi andre føle dette også? 

Anonymkode: f6e98...f9a

[AnonymBruker]

Dette høres vel fornuftig ut! Nyt tiden her og nå. Fremtiden kommer tidsnok. Du er fortsatt ung nok til å ha mange år på å bestemme deg i forhold til barn. 

Men viktig at du og kjæresten er enige om dette. 

Anonymkode: 11bb3...588

[Emma_123]

Så dumt at venner pusher sånn på.. det var ikke kjekt å høre.. 

Jeg personlig liker også å bare være i forholdet og ha det fint. Ikke så mye prat og analysering. 

Kanskje de som liker å tenke mye og føle mye om forhokdet og fremtiden er mer følelsesmennesker? ..  eller mer engstelige for å bli forlatt? Jeg prøver ikke å fornærme noen..jeg vet ikke svaret.. men kaster ut tanker.. de har i hvert fall behov jeg og du ikke har Ts..

Kjæresten min er i hvert fall lik meg.. vi har valgt hverandre, men orker ikke prate så mye om det eller analysere det.. 

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på kjæresten din sine behov (og ikke din venninnes). Dersom han virker fornøyd med ordningen deres, og dere har det fint sammen, er det jo faktisk null problem her.

Anonymkode: 0fb36...21b

[Hartroa]

Jeg tenker det er forskjell på å planlegge fremtiden og å vite med seg selv at man ikke skal være sammen med kjæresten så lenge frem i tid. Altså du vet allerede nå at det ikke blir dere. Da bør dere i alle fall være enige om det. 

Så da lurer jeg på: Har du et tidsperspektiv på forholdet eller handler det om at du kun lever i nuet?

[mjaus]

Såklart har du lov å være i forhold om det er det du ønsker?

Personlig mener jeg at du overreagerer.. ok ja folk kan være masete og irriterende, men sånt er egentlig bare å feie bort. Det å ikke dra med kjæresten din på ting lenger synes jeg er litt overreaksjon. Du bryr deg for mye om hva andre tenker om ditt liv.

[AnonymBruker]

Hartroa skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker det er forskjell på å planlegge fremtiden og å vite med seg selv at man ikke skal være sammen med kjæresten så lenge frem i tid. Altså du vet allerede nå at det ikke blir dere. Da bør dere i alle fall være enige om det. 

Så da lurer jeg på: Har du et tidsperspektiv på forholdet eller handler det om at du kun lever i nuet?

TS her..

Jeg vet ikke allerede nå at det ikke blir oss. Jeg elsker å være med han, er det jeg vet 😊

Nei, jeg tenker ikke på tidsperspektiv. Hva tenke en på da? At om 5 år er en gift? At om 15 år bor en der og der? At vi skal først flytte dit og så kjøpe oss noe større og flytte dit? 

 Er det praktiske ting du tenker på? 

Jeg kan godt tenke på praktiske ting.. jeg er ganske planmessig av meg, men jeg føler det ødelegger den gode viben og at forholdet blir mer som et skoleprosjekt, enn følelser og å leve livet 

 

Anonymkode: f6e98...f9a

[Hartroa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her..

Jeg vet ikke allerede nå at det ikke blir oss. Jeg elsker å være med han, er det jeg vet 😊

Nei, jeg tenker ikke på tidsperspektiv. Hva tenke en på da? At om 5 år er en gift? At om 15 år bor en der og der? At vi skal først flytte dit og så kjøpe oss noe større og flytte dit? 

 Er det praktiske ting du tenker på? 

Jeg kan godt tenke på praktiske ting.. jeg er ganske planmessig av meg, men jeg føler det ødelegger den gode viben og at forholdet blir mer som et skoleprosjekt, enn følelser og å leve livet 

 

Anonymkode: f6e98...f9a

Det er vel dette som er det viktigste, at du elsker å være med ham. Men det er vel også av den samme grunn at noen legger planer for forholdet. Fordi de elsker å være sammen, legger man planer om å flytte sammen eller å ta forholdet videre. 

Men jeg tror at det kan være sunt å leve i nuet og bare ha det fint sammen......

[AnonymBruker]

Jeg personlig skjønner ikke poenget med å være i et forhold hvis man ikke i utgangspunktet har planer om at det skal være et varig forhold, men folk er ulike. Uansett er dette noe du må ta med kjæresten, slik at dere er på samme planet og er i forholdet på likt grunnlag - hva andre måtte prate om og mene er jo deres sak, og ikke noe du trenger å bry deg så mye om.

Jeg og min kjæreste har vært sammen i mange år, men er særboere, og det er det også mange som har en mening om. Men det er det som funker for oss, og å bry seg om hva andre mener er det bare dumt å bruke energi på.

Anonymkode: a7ba8...74c

[AnonymBruker]

Fint å leve litt i nuet, en stund  Men når han ønsker barn og du er usikker, så bør du ikke la det gå for mange år før du lander på en konklusjon. Hvis du lander på nei bør han få sjansen til å finne ei som ønsker det samme som han.

Anonymkode: 12e19...67f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

 

Jeg personlig skjønner ikke poenget med å være i et forhold hvis man ikke i utgangspunktet har planer om at det skal være et varig forhold, men folk er ulike.

 

TS her..

Interessant! Nå vet jeg ikke din alder, men tenkte du slik da du var 20-21 år også? 

Har du snakket om fremtid og barn med alle dine kjærester? Også da du var i tenårene/tidlig 20-årene? Blir ikke forholdet fort veldig seriøst da?

Jeg tror jeg også underbevisst tenker jeg vil være med personen og at det er oss. -  Den tanken hadde jeg også da jeg var 16 år og i mitt første forhold, men jeg klarer likevel å se at statistikk er mot meg. Det er ikke sannsynlig at en møter noen som 16-åring og holder sammen til en blir 95 år og dør. 

MEN jeg tenker likevel at en kan ha det fint i lag 😃

Anonymkode: f6e98...f9a

[AnonymBruker]

Er du livredd for forpliktelser i andre sammenheng og områder av livet? 
Jeg synes at det aller viktigste i et forhold er å ikke holde partneren sin for narr . 
Å late som en er all in mens en i realiteten skyr alt som kan minne en på at en «her skal jeg være i lang tid fremover» 

Og det å skulle styre andres samtalemner er jo helt bak mål . 

Anonymkode: 90793...77b

[AnonymBruker]

Du har rett til å ønske det du vil, bare du er ærlig med partneren din. Det vil sikkert også gjøre det lettere for deg om du er tydelig (på en hyggelig måte), til vennene dine at du ikke er "der" ennå. De nevner nok bare på de tingene hyggelig ment.  Jeg valgte bare å være kjærest frem til jeg var 32 år. Da flyttet vi sammen etter 5 års kjæresteforhold. Vi valgte å få første barn når jeg var 35 år og vi flyttet fra hverandre når jeg var 50 år.

Anonymkode: 4533d...be3

[AnonymBruker]

Du sier at du skulle ønske kjæresten din stoppet dem, men hvorfor kunne du ikke gjøre det selv? Du kunne sagt det du tenker og ledet bort fra temaet med smil og latter? 

Har du fortalt kjæresten din at du ikke er sikker på om du vil ha barn? Det er den aller viktigste praten man kan ha dersom man respekterer hverandre. Ellers risikerer du at han bruker tid på deg som kanskje finner ut at barn ikke er for deg, og han har mistet verdifull tid hvor han kunne ha funnet ei med samme drøm om barn. Bare vær klar og tydelig med kjæresten din om alt du føler og tenker, så er det i orden. Gi faen i hva vennene tenker! 

Anonymkode: 6ee31...02d

[PM75]

Såklart du har lov til å nyte livet her og nå! Alt behøver ikke planlegges i detalj fremover. 

Du er heller ikke pliktig til å rapportere til noen om hva du tenker eller ei. Snu heller samtalen tilbake til å handle om den andre parten, eller bare svar at dette er ting som du og kjæresten vil bestemme sammen når det passer for dere. 
 

Med mannen min så gikk det mange år før vi begynte å prate om barn. Og vi brukte årene til å oppleve mye sammen og storkoste oss! 
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei hei, 

Jeg lurer på noe.. må en tenke fremtid og snakke om fremtid i forhold? Fordi jeg kjenner at jeg har ingen behov for det, men har likevel lyst å være med kjæresten min. Kan jeg få lov å være i et forhold selv om jeg ikke er «superseriøs»? 

Kan man kun være kjærester med noen om en ser for seg å være sammen for evig? (Ikke retorisk spørsmål) 😅😕

Jeg er seriøs med kjæresten min selv om jeg ikke vil «overtenke» fremtiden..Kan man ikke være i et forhold og bare ha det fint? 

Jeg føler jeg blir presset til de rundt meg til å bli superseriøs og føle mye om forholdets fremtid... og det trigger angst i meg..

Jeg syns det er vanskelig å være i et  behagelig forhold med noen man elsker, jeg føler folk presser på for fremgang i forholdet.. 

det gjør egentlig at jeg ikke får lyst å ha han med på sosiale ting mer 🥺

I helgen tok jeg med kjæresten min på hyttetur med to venner. Det ble drikking i løpet av helgen og ene kvelden begynte venninnen min å prate alene med typen min. Hun snakket om barn og fremtid og slike ting.. altså ikke generelt eller at hun hadde lyst på det selv, men om meg og typens forhold og hva vi tenkte. Jeg syns hun var pushy. Jeg syns det er litt meningstomt å snakke om seriøse temaer i fylla også..  hun var svært pågående og jeg mistenker heller at det er ting hun selv craver nå. Eller var det bare en impuls hun fikk og hun agerte på sine følelser. Hun tok det i hvert fall ut i plenum og den fjerde personen som var med på hytteturen begynte også å stille spørsmål og grave. Jeg liker ikke sånt 🙄

Jeg kjenner nå noen dager etterpå at det er ikke greit. Jeg skulle ønske kjæresten min avbrøt henne, sa fra eller avledet henne, at det var ikke rette sted og tid. 

Om vi ønsker oss barn i fremtiden er svært privat for min del. Om vi vil flytte sammen er vår bussiness. Han har lyst på barn i fremtiden en gang, jeg med meg selv vet ikke, jeg føler ikke noe følelser rundt det. Tenker bare meh.. kanskje  lysten kommer om noen år. 

Jeg kjenner på meg selv at jeg har lyst å være med kjæresten min, men jeg bryr og tenker lite på barn, giftemålet etc. 

Jeg vil ikke ta stilling til sånt før noen år, nå vil jeg bare ha det fint med kjæresten og fokusere på han og skole, jobb og familien. 

Vi er 25 år om det har noe å si. 

Går folk kun inn i forhold om de tenker at de skal være med personen for resten av livet? 

Må alle vi andre føle dette også? 

Anonymkode: f6e98...f9a

Venninna di snakket om ting da hun var full. Ikke ta det så seriøst! Hun var sikkert revet med av diverse, som dere ikke skal tenke på i det hele tatt.

Gjør som dere selv vil, og er komfortable med. 

 

Anonymkode: 34786...d0c

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er sunt med et forhold der man bare er sammen fordi man liker hverandre, uten å planlegge så altfor mye og snakke om fremtiden. Men dette handler jo også om alder, både fysisk og psykisk. Selv var jeg ikke der at jeg tenkte på barn når jeg var 25 år, og heller ikke giftemål og alle de tingene. Dette begynte sånn smått når jeg var 28 ca, og nå som jeg er singel 31-åring er jeg mer der at jeg ønsker å finne en å stifte familie med og leve livet sammen med. Faktisk er det litt irriterende at det er blitt slik, for jeg var mye mer avslappet i 20-årene når det gjaldt dating og kjærester. Syns bare du skal nyte å leve i nuet sammen med kjæresten, og så kommer vel slike ting opp etterhvert når det føles naturlig. 

Anonymkode: 785c4...f3d

[Truly]

Forestill å snu det.

Kjæresten din, som mann, sier til deg at han ikke vil tenke på en fremtid med deg.

At dere bare kan ha det moro nå.

Ikke snakk om å flytte sammen og slike ting. Vi lever i nuet.

🚩

Er lov å føle det slik da, så lenge man er åpen om det. Og forventer samme tilbake. 

[Gjest TheCatLady]

Det er litt merkelig å være i et forhold når man vet at det ikke er noen fremtid der. 

Sånn jeg tenker så går jeg inn i et forhold med tanken på at dette skal vare, men det betyr ikke at det gjør det. Ting skjer, men det er ikke planlagt akkurat. Jeg har egentlig ikke overtenket fremtiden med noen av mine ekser. Ikke sånn at jeg har planlagt ting i detalj, men har jo noen ønsker som jeg kan sette ord på. 

Dere er unge så sånn sett blir det litt tidlig å planlegge hele fremtiden og at ting må være superseriøst så jeg skjønner at det føltes mye og feil ut at dere allerede nå skulle begynne å tenke på barn og giftermål. 

Flyttet sammen med eksen da jeg var 20 og tenkte ikke på verken barn eller giftermål da. Det var egentlig ganske fraværende for min del og jeg hadde fokus på oss da, men jeg tenkte allikevel på at dette skulle vare og det var intensjonen min da. 

[AnonymBruker]

Tenker du bør være ærlig med typen din om tankene dine. For mange vil det være uaktuelt å ha forhold med personer som deg, fordi det blir for utrygt. Trygghet er noe både kvinner og menn kan sette høyt der "Det føles fint ut nå, men jeg vet ingenting om hva jeg vil føle i morgen!" ikke vil være trygt nok moment i livet. Alt kan selvsagt skje for alle, samme hva man lover hverandre, men at man har i alle fall en intensjon om at ting har betydning i et større perspektiv enn akkurat her og nå er noe mange trenger. 

Anonymkode: 17043...521