Flytte fra barna?

[AnonymBruker]

Mye mer til denne historien, menHva tror dere er best, at far er død. Eller at far flytter "langt" unna? barna er 4 og 7. 

Anonymkode: b8065...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mye mer til denne historien, menHva tror dere er best, at far er død. Eller at far flytter "langt" unna? barna er 4 og 7. 

Anonymkode: b8065...782

Er det utelukket at han tar del i barnas liv? Isåfall bedre død. Men regner med at du ikke tenker påvirke der. Så hva får du ut av dette? 

Anonymkode: 27775...398

[AnonymBruker]

Selvsagt bedre at han flytter enn at han dør. I allverden for en merkelig problemstilling! Tenker du ta livet av fyren eller? 

Anonymkode: 53bc8...e1d

[Ellasnella]

Dersom far ikke er død på ordentlig så er det en særdeles ufin og feil løgn. Uansett omstendigheter og historie.

[GammelKaktus]

Herlighet, du skal da iallfall ikke lyve om at han er død. Kan du ikke være ærlig da å si at han har flyttet langt bort?

Å lyve om noe slikt vil jo kunne ødelegge både tillit og forholdet mellom deg og barna... Altså hallo.

[AnonymBruker]

Du bør si at han flytter -hvis du dør bør de jo vite at de faktisk har en forelder i live....,

Anonymkode: 1c525...d61

[AnonymBruker]

Er da ingen som er ved sine fulle fem som sier at far er død om han lever! 

Anonymkode: 0ae93...639

[AnonymBruker]

Nå vrir dere fælt her. Spørsmålet er hva er best/verst. At en forelder dør, selvmord. Eller flytter, men da har mulighet til å sende bursdagsgave og møtes en gang i ny og ne. Men ikke fast samvær. Hva tror dere er minst belastende? 

Anonymkode: b8065...782

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå vrir dere fælt her. Spørsmålet er hva er best/verst. At en forelder dør, selvmord. Eller flytter, men da har mulighet til å sende bursdagsgave og møtes en gang i ny og ne. Men ikke fast samvær. Hva tror dere er minst belastende? 

Anonymkode: b8065...782

Alt er relativt, det spørs jo på barna og omstendighetene, men for min egen del så er jeg tilhenger av å være ærlig i slike situasjoner.

[Hedda-78]

Det er mest belastende å miste en forelder, spesielt i selvmord. Det er traumatisk og kan ødelegge barnas liv fullstendig.

 

[AnonymBruker]

Men det er mer traumatiserende å ha en ikke funksjonell forelder.. 

Anonymkode: b8065...782

[AnonymBruker]

Mest belastende med død, spesielt selvmord. 

Er du far TS? 
 

Flytter man langt vekk har man uansett ett helt liv på å gjøre det godt igjen, få et bedre liv, angre/ikke angre, ombestemme seg++ Det er aldri for sent. Alt kan skje. Og det er uansett best for barnet med forelder i livet selv om de blir minimal kontakt.

Anonymkode: f47b6...6f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det er mer traumatiserende å ha en ikke funksjonell forelder.. 

Anonymkode: b8065...782

Det er ikke mer traumatiserende og ha en far som bor vekke og tar avstand enn en far som tar selvmord.  Min far har ikke vært så mye i livet mitt og for meg har det vært normalen så ikke noe jeg har følt noe særlig på. Jeg vet at han har sine grunner og det har egentlig ikke påvirket meg på noen dårlige måter. Hadde jeg fått vite at han tok selvmord derimot, da hadde jo tankekjøret begynt. 

Anonymkode: f47b6...6f4

[Årolilja]

Håper du ikke vurderer dette, TS. Du er veldig viktig for barna dine, og de ville blitt knust om du forsvant fra livene deres. Det er hjelp å få der ute. Oppsøk den før det er for sent.

 

For å svare på spørsmålet ditt: begge deler er belastende. Det kan både være vondt å føle at en ikke var verdt å leve for, og at en ikke var verdt å leve nært. Men selvmord er irreversibelt og sannsynligvis det mest traumatiske/tragiske for alle pårørende, spesielt barna.

Endret 18. mai 2021 av Årolilja

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er mer traumatiserende å ha en ikke funksjonell forelder.. 

Anonymkode: b8065...782

Hvordan da?

Anonymkode: 9e950...9a4

[Jadzia]

Jeg har hatt en fraværende pappa. Hver gang jeg har hørt fra han opp gjennom årene, så har jeg fått håper om at dette er den ene gangen ting blir annerledes. Det er nå vi skal få er forhold igjen. Hver gang har jeg blitt like skuffa og lei meg. En ny sorgprosess. Det har vært mange ganger jeg har sagt at det hadde vært bedre om han var død. Det hadde vært lettere for meg å leve uten det evige håpet. 
 

For 1,5 år siden ble han syk og døde kort tid etterpå. Jeg var hos han de siste to døgnene han levde. Sorgen i etterkant har vært mye større enn jeg noen gang hadde trodd var mulig. Savnet har vært overveldende til tider. Fremdeles tar jeg meg i å ta opp telefonen å skulle ringe han eller sende han en melding. Fordi han var så fjern, og det gikk så lang tid mellom hver gang jeg hørte fra han, så har jeg brukt veldig lang tid på å forstå at han er borte. 
 

poenget mitt her ts, er at de er like ille begge to, men på hver sin måte. Ingen av dem gjør det lettere for barnet ditt at du er borte. Hvis dette er tanker du sitter med, så ber jeg deg på mine knær om å be om hjelp. Jeg har selv hatt tankene, og det viste seg å være en ubehandlet fødselsdepresjon som ikke slapp taket. Det er hjelp å få! Og jeg tenker ikke bare på barnet her, men også deg. Å dø er evig. Det er ingen vei tilbake. Du vil gå glipp av så utrolig mye. Og å flytte vekk, hva skjer den dagen du føler deg bedre og angrer? For du kan ikke slette følelsene for barnet. Jeg fikk høre fra kona til pappa at han virkelig hadde slitt med hvordan forholdet vårt var. Men han visste ikke hvordan han skulle fikse det. 

[Maiava88]

Som en person som nylig har funnet ut at min biologiske far ikke er død, men bare hadde reist fra oss- så hadde jeg ønsket at han heller var død.

[AnonymBruker]

Du skal ihvertfall ikke ta livet av deg, og frarøve barna sjansen til noen gang å få kontakt med deg igjen (om så i voksen alder). Hvis du bor i Bergen og barna bor på Jæren så er det ikke umulig å ta opp kontakten når din paranoia har lagt seg. 

 

Anonymkode: 9651f...fb4

[Chantielle]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. 

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her..

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

Mental Helse: 116 123 

Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med vennlig hilsen,

Chantielle mod.