AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #1 Skrevet 18. mai 2021 Vi er to søstre som har valgt ulikt. Jeg tok alle de "rette" valgene. Har utdanning og jobb, men også studielån og forpliktelser. Søsteren min har nesten ikke fullført videregående og har sjonglert mellom ulike trygdeordninger. Nå har hun makset alle, og havnet på sosialtrygd. Hun er alene med to barn. Jeg har som sagt valgt utdanning og har en utrolig krevende jobb, studielån og mange forpliktelser. Jeg har også nylig blitt alene med mitt barn. Til tross for at jeg jobber, har jeg og søsteren min helt lik livsstil, hun er på sosialt trygd. Vi bor i samme type leilighet, begge leier, begge sender barna i samme barnehage og har lik standard på boligen. Etter at alle mine faste utgifter er betalt sitter vi faktisk igjen med nøyaktig samme sum til mat, drikke og eget forbruk. Forskjellen er bare at jeg jobber for pengene mine, hun får husleie og alle andre utgifter dekket av staten. Jeg leverer barnet mitt i barnehagen kl.07.30 og kan ikke hente før kl.16.30. Hennes to unger får korte dager i barnehagen fordi hun uansett er hjemme. Jeg får hjem en frustrert grinete unge, som er utslitt etter en lang dag i barnehagen. Jeg elsker jobben min og liker tilhørighet til arbeidsplassen, kollegaene mine og at jeg får utviklet meg faglig. Men synes likevel ikke at det lønner seg å jobbe i ett lavlønnet yrke. Anonymkode: 0e951...109 6
Populært innlegg Sinte-my Skrevet 18. mai 2021 Populært innlegg #2 Skrevet 18. mai 2021 Spørs om ikke den forskjellen mellom dere to kommer til å merkes den dagen dere blir pensjonister. Og om/når du har egenkapital er veien inn på boligmarkedet lettere for din del. Skjønner at det kanskje virker blodig urettferdig akkurat nå. Men i det lange løp tror jeg din sti er noe bedre enn din søsters. Jeg syntes du er flink, jeg! Stå på! 72
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #3 Skrevet 18. mai 2021 Forstår at du kan føle på det. OT: om barna går i samme barnehage, kanskje ditt barn kan få være med søsteren din hjem i blant...? Anonymkode: bc606...f4a 29
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #4 Skrevet 18. mai 2021 Prøv å få kjøpt deg en bolig. Da kommer det en dag du bor mye billigere enn henne. Nå betaler du lånet til huseieren og ikke til deg selv. Søsteren din får ikke lån. Anonymkode: 1bf93...397 19
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #5 Skrevet 18. mai 2021 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Prøv å få kjøpt deg en bolig. Da kommer det en dag du bor mye billigere enn henne. Nå betaler du lånet til huseieren og ikke til deg selv. Søsteren din får ikke lån. Anonymkode: 1bf93...397 Det er planen, men må spare opp egen kapital først. Med de utgiftene jeg har greier jeg ikke å spare mer enn 5000-6000 hver måned. Jeg trenger minst 550 000kr . Så det går tregt. Anonymkode: 0e951...109 1
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #6 Skrevet 18. mai 2021 AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Forstår at du kan føle på det. OT: om barna går i samme barnehage, kanskje ditt barn kan få være med søsteren din hjem i blant...? Anonymkode: bc606...f4a Hun vil ikke det, sier det blir for slitsomt for henne å ha ansvar for 3 unger.æ Anonymkode: 0e951...109
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 Populært innlegg #7 Skrevet 18. mai 2021 Hvis du sparer 5000-6000 kroner hver måned har du jo bedre økonomi enn din søster. Hun kan jo ikke spare opp penger når hun får sosialhjelp. Antar at du har trukket fra sparepengene når du skriver at dere sitter igjen med det samme til mat og forbruk. I realiteten sitter du jo igjen med ganske mye mer etter faste utgifter. Anonymkode: 249a4...904 68
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #8 Skrevet 18. mai 2021 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Vi er to søstre som har valgt ulikt. Jeg tok alle de "rette" valgene. Har utdanning og jobb, men også studielån og forpliktelser. Søsteren min har nesten ikke fullført videregående og har sjonglert mellom ulike trygdeordninger. Nå har hun makset alle, og havnet på sosialtrygd. Hun er alene med to barn. Jeg har som sagt valgt utdanning og har en utrolig krevende jobb, studielån og mange forpliktelser. Jeg har også nylig blitt alene med mitt barn. Til tross for at jeg jobber, har jeg og søsteren min helt lik livsstil, hun er på sosialt trygd. Vi bor i samme type leilighet, begge leier, begge sender barna i samme barnehage og har lik standard på boligen. Etter at alle mine faste utgifter er betalt sitter vi faktisk igjen med nøyaktig samme sum til mat, drikke og eget forbruk. Forskjellen er bare at jeg jobber for pengene mine, hun får husleie og alle andre utgifter dekket av staten. Jeg leverer barnet mitt i barnehagen kl.07.30 og kan ikke hente før kl.16.30. Hennes to unger får korte dager i barnehagen fordi hun uansett er hjemme. Jeg får hjem en frustrert grinete unge, som er utslitt etter en lang dag i barnehagen. Jeg elsker jobben min og liker tilhørighet til arbeidsplassen, kollegaene mine og at jeg får utviklet meg faglig. Men synes likevel ikke at det lønner seg å jobbe i ett lavlønnet yrke. Anonymkode: 0e951...109 Jeg har det nøyaktig på samme vis. Det er SYKT provoserende.. Best å ikke tenke på det. For du VIL jo egentlig ikke være ufør. Selv om det føles kjempe urettferdig at hun får alt i hendene,og du jobber ræva av deg. Har ødelagt en del av forholdet mellom meg og min søster. For jeg vet hun kunne ha jobbet hun og.. God klem til deg. Du er flink som står på❤ Anonymkode: 03c09...cd6 3
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #9 Skrevet 18. mai 2021 Du sitter igjen med mer når du sparer, du får bedre pensjon, du kan øke lønn gjennom lønnskrav og overtid, du kan bytte jobb til en som er bedre betalt osv. Anonymkode: 14448...e8c 25
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #10 Skrevet 18. mai 2021 jævla mennesker. Ser på hvordan andres liv er og så fort noen virker til å ha det like bra som seg selv, er det "så urettferdig!!" Synd det ikke er mulig å manipulere dere til å tro at jobb og slik er det beste som finnes, så kunne man selv bare nyte godt av det 😛 Og ja, hvis du er gjennomsnittlig så går vel egenkapitalen treigt. Slik er det når hjernen ikke blir utviklet over snittet... Anonymkode: 6fa15...29c 7
frøkenkoz Skrevet 18. mai 2021 #11 Skrevet 18. mai 2021 4 minutter siden, AnonymBruker said: Det er planen, men må spare opp egen kapital først. Med de utgiftene jeg har greier jeg ikke å spare mer enn 5000-6000 hver måned. Jeg trenger minst 550 000kr . Så det går tregt. Anonymkode: 0e951...109 Du kan søke om et kommunalt lån. Helst i starten av et år. Men uansett , det er ikke noe "fett" å leve på sosialen. Levere kontoutskrift og søke om penger hele tiden, det er nedverdigende og trasig. Kan hende hun synes det hun også, uten å si det til deg . Du har vært flink, du skal heller være stolt av deg selv, at du klarer deg selv. Og at du ikke trenger å gå på nav med "hatten" i hånden. Og støtt søsteren din istede, kanskje hun kan få hjelp til utdanning gjennom nav for.eks. Kanskje hun har andre ønsker hun også , enn å være sosialklient. 16
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #12 Skrevet 18. mai 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Hvis du sparer 5000-6000 kroner hver måned har du jo bedre økonomi enn din søster. Hun kan jo ikke spare opp penger når hun får sosialhjelp. Antar at du har trukket fra sparepengene når du skriver at dere sitter igjen med det samme til mat og forbruk. I realiteten sitter du jo igjen med ganske mye mer etter faste utgifter. Anonymkode: 249a4...904 Nei, jeg gjør ikke det. Jeg lever på ett eksistens minimum for å kunne spare de 5000kr hver måned. Tro meg. Anonymkode: 0e951...109 2
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #13 Skrevet 18. mai 2021 Forstår ikke hvordan du klarer ha så lav lønn med utdanning. Søsteren min har ufør, jeg tjener det dobbelte av henne... Anonymkode: 441e3...5a2 14
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #14 Skrevet 18. mai 2021 Spar uansett, banken ser på det som positivt at du har spart litt hver måned. Å ha fast jobb i over lengre tid vil være positivt den dagen du skal søke lån, prøv uansett å søk hos husbanken. Samtidig vil du ha bedre pensjon den dagen dere skal pensjoneres. Å leve på sosialen er strengt og de vil nok kreve at hun søker på jobber, ikke kan hun spare noe særlig uten at sosialen tar pengene hennes. Men skjønner tankegangen din. Vi hadde en vikar som kun orket å jobbe 2 dager i måneden, hvis ikke fikk hun trekk i navpengene og bostøtte. Anonymkode: 7f0a4...c11 4
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #15 Skrevet 18. mai 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Forstår ikke hvordan du klarer ha så lav lønn med utdanning. Søsteren min har ufør, jeg tjener det dobbelte av henne... Anonymkode: 441e3...5a2 Jeg har en årslønn på 420 000kr (brutto). Anonymkode: 0e951...109
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #16 Skrevet 18. mai 2021 Sosialen dekker ikke alle hennes utgifter. De dekker husleie og strøm, og resten (livsoppholdet) skal gå til ALT annet. Tipper du sitter igjen med litt mer enn henne egentlig. Anonymkode: 3c060...8e4 16
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #17 Skrevet 18. mai 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Sosialen dekker ikke alle hennes utgifter. De dekker husleie og strøm, og resten (livsoppholdet) skal gå til ALT annet. Tipper du sitter igjen med litt mer enn henne egentlig. Anonymkode: 3c060...8e4 Etter husleie og strøm som nav betaler for henne sitter hun igjen med 12500 kr som skal dekke alt annet. Jeg sitter også igjen med det samme, når jeg har betalt husleie og strøm. Anonymkode: 0e951...109 1
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #18 Skrevet 18. mai 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg har en årslønn på 420 000kr (brutto). Anonymkode: 0e951...109 Er du nyutdannet? Du vil gå opp minst 100 000 i løpet av de neste årene og da har du mye mer å rutte med. ❤️ Anonymkode: 71f0d...115 9
Cleo88 Skrevet 18. mai 2021 #19 Skrevet 18. mai 2021 (endret) Du har oppnådd noe, du opplever mestring hver dag og din økonomiske situasjon vil trolig bedres med ansennitet. Med utdanningen du har i bunn og erfaringen på arbeidsmarkedet har du utviklingspotensial og mange muligheter - kommer bare an på motivasjon og litt livssituasjon - det blir lettere når barna er eldre. Takket være det gode velferdssystemet vi har i Norge er det ikke så stort sprik mellom de lavtlønnede og de trygdede - i praksis er det kanskje ikke-eksisterende. Vi har tatt et klart verdivalg i dette landet. Det er bittert å jobbe sånn som du gjør og oppleve å få så lite tilbake - har kjent på den selv. Men hvor er du på vei hen og hvordan er hennes fremtidsutsikter til sammenligning? Hvis man virkelig tenker over det så endrer perspektivet seg på hvem det er synd på? Jeg er bare glad jeg klarte meg gjennom et visst nåløye da jeg tok studiespes og studerte - små tilfeldigheter kunne endret alt - så er ganske takknemlig for det faktisk. Beklager halleluja-stemning. Ble litt revet med. Endret 18. mai 2021 av Cleo88 12
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2021 #20 Skrevet 18. mai 2021 Du vil gå opp i lønn med årene, det vil ikke hun. Anonymkode: 3c060...8e4 18
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå