Jeg ønsker å flytte nærmere venner, men det er også nærmere tidligere "monster"

[AnonymBruker]

Hei

Så, jeg ønsker å flytte for å ta fatt på det videre livet mitt.

Jeg ønsker ikke å bo nærme min mor, selv om hun nå begynner å bli gammel. Begge foreldrene mine har sabotert mye for meg så lenge jeg har levd, og nå har hun også brukt flere år på å sette ut rykter om meg til slekt og venner av familien, jeg er "udugelig". Jeg takler bare ikke å måtte bo nærme de alle, jeg må komme meg bort.

I første omgang tenkte jeg å flytte på landet nært hvor jeg er vokst opp, men jeg kan faktisk ikke gjemme meg helt bort i "skam" eller "under radaren", jeg nekter faktisk, jeg vil ha mitt eget liv. Og jeg nekter å måtte late som ingenting, jeg nekter å bli så manipulert igjen at jeg bare skal "glemme" og gå videre i et liv hvor jeg skal putte min mor på en pidestall etter alt hun har gjort. I tillegg så er det begrenset hvor jeg kan flytte her også, monsteret jeg har hatt i livet tidligere (som dere kan lese mer om nedenfor) har masse slekt her i nærmeste småby, og kommer dit endel på besøk, flere bygdekommuner vil også ha denne byen som knutepunkt. Det føles veldig begrenset hvor jeg kan flytte innad i dette fylket altså.

Så tenkte jeg på dette... det ligger en mulighet for et billig hus ikke langt unna der jeg studerte. Akkurat under studietiden ble jeg mobbet, og jeg vil ikke tilbake til akkurat det stedet, men huset ligger ved en småby en times tid+ unna dette igjen, og akkurat der bor flere faktiske venner fra den tiden som jeg godt kunne tenkt meg å bo i nærheten av igjen. Tror de ville blitt kjempeglad! Jeg vil flytte på landet, så vil uansett flytte en 40min kjøretur fra dem, lander ikke i "fanget" på dem, og vil stå for mitt eget, spør ikke etter hjelp av noe slag. Det er nærhet til den terapihjelpen jeg trenger, det finnes arbeid. Og ingen av mobberne bor der. Nærheten til det tidligere studiestedet betyr også at det kan være lettere å ta opp gamle fag og fullføre utdannelsen min fra den tiden, uten at jeg trenger å fysisk bo akkurat midt blandt de folka som jeg helst ikke vil ha noe med å gjøre.

 

Men så til det mest viktige

Jeg opplevde for rundt ti år siden å være i et psykisk og fysisk voldelig forhold. Jeg har gjemt meg unna han  i mange år nå, jeg vet nemlig at han kan være en trussel for livet mitt fortsatt. Jeg hadde et tilfeldig møte med ham for noen år tilbake, hvor han stalket meg og ga utrykk for at han fortsatt er det samme monsteret han var den gangen. Akkurat på den tiden, for noen år tilbake, så hadde jeg fortsatt ptsd fra det som hadde skjedd tidligere og i tillegg var jeg psykisk nedbrutt av det som skjedde i relasjonen med mine foreldre. Og jeg havnet desverre i enda et nytt forhold som var helt psycho... (Har hatt med meg mønsteret under hele denne tiden med PTSD, men det er over nå, har lest, lært og gått noe i terapi, skal ha mer). Begge de to bor i samme by

Jeg har sagt til meg selv at jeg aldri vil ha noe med den storbyen å gjøre mer heller, jeg orker ikke å plutselig måtte møte på noen av de. Jeg vil gå i terapi for min egen del, og jeg vil bo et sted hvor jeg føler meg fri. Jeg vil ikke leve i frykt!

Boligen jeg ser på nå ligger hele to og en halv time fra denne byen, ganske langt unna altså, men om jeg velger å f.eks å reise med fly så må jeg innom tog og bussstasjoner i hvertfall. Det er også naturlig at jeg vil bli spurt om å dra inn til denne storbyen innimellom for konserter og slikt kanskje, men det er altså flere mindre byer nærheten, så om jeg bestemmer meg for at jeg ikke har behov så trenger jeg jo bare å si nei.

Men, så er det det da, jeg skal unnlate adressen min fra internett, men.. jeg er litt redd for at om jeg flytter nærmere de to, så er det større fare for at jeg blir funnet og oppsøkt.. Jeg vil gjerne skaffe meg hund, og jeg tenker jo på et sted hvor jeg har venner, men frykten sitter i meg. Det er forskjell på sju timer kjørevei og to og en halv...

Jeg kjente så veldig på en glede da jeg så denne boligen, området passer meg perfekt, her kan jeg virkelig lage meg et godt liv i flere år, de relasjonene jeg har i absolutt nærhet er bare fine relasjoner.

ÅÅÅh, jeg er så lei av å måtte være den som gjemmer meg, som lever under radaren, som ikke tør å poste noe i sosiale medier, som ikke tør å la navnet mitt havne for mye på nettet, som må holde meg unna steder jeg egentlig kunne tenkt meg å ha et normalt forhold til! Jeg har lett etter boliger på helt andre kanter av landet igjen, men synes det blir dumt å flytte hvor jeg ikke kjenner noen, i hvertfall så lenge det er i Norge.

Jeg hadde gjerne flyttet til utlandet, og har flere steder jeg godt kunne tenjt meg å bodd, men medlemskapet i den norske folketrygda er greit å ha, og dessuten så vil jeg fullføre utdannelsen min. Jeg er ikke klar for det enda.

 

Skal jeg prøve å satse på det stedet jeg ser på akkurat nå? Hvor nære er for nære, det er det som sitter i hodet mitt. Vil jeg være trygg?

Rundt min hjemby vil jeg kanskje være mer fysisk trygg, men ikke psykisk/emosjonellt trygg.

Noen innspill..?

 

 

 

Anonymkode: 1469e...b12

[Virrevirrevapp]

Jeg synes du skal ta sjansen på å flytte nær vennene dine.

[Rotemor]

Venner er veldig viktig. Jeg ville prioritert dem.

[AnonymBruker]

Ja... jeg er jo enig med dere begge! Det er bare distansen jeg er redd for, det er større sjangs for at jeg blir oppsøkt av ett av mine tidligere monstre i det området..

Jeg vet at jeg fortsatt lever i frykt og i "overlevelsesmodus", jeg takler bare ikke å stå i det igjen...

Men sitter her og føler en god sitring i kroppen, her er det jo faktisk kanskje en sjangs for et nytt liv!

Anonymkode: 1469e...b12

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sånn at du MÅ bli der hvis det går dårlig? Jeg hadde prøvd. Og skulle du få problemer så går det an å flytte igjen ❤

Anonymkode: c408d...8b1

[AnonymBruker]

Flytt nær vennene dine

Anonymkode: e70e0...985

[AnonymBruker]

Kjøp huset og skaff deg stor hund som ser skummel ut, selv om rasen er snill. Gjerne vakthund om du tåler litt bjeffing. 

Du kan også installere sikkerhet, alarmer der det dukker opp folk om du ikke svarer de 

Anonymkode: 7d1ce...547

[AnonymBruker]

Jeg har også en mor jeg ikke ønsker kontakt med. Og et dårlig forhold med å bo visse steder. 

Jeg gjorde som deg. Bodde med skjult adresse og sørget for at jeg ikke var oppført med telefonnummer på nett. 

Det gikk veldig fint. Det tok 15 år, før noen fra fortiden fant ut av at jeg bodde rett i nærheten av dem. Og her er det snakk om en reisevei på 20 minutter oss i mellom. 

Glemmer ikke hvor sjokkert de var da jeg støtte på dem og de lurte på hvor jeg var i verden. Og at jeg hadde bodd så og si rett under nesa deres i så mange år😅

Og når 15 år har gått, så er ikke ting så nøye lenger. Da har man blitt så voksen og trygg i seg selv at det ikke er så farlig om folk vet hvor du bor. 

Så med den avstanden du beskriver, så blir ikke dette noe problem. Med mindre du ikke er supersosial og setter deg i situasjoner der du hele tiden må face mennesker som du helst vil unngå. 

Det hører med til historien at jeg også har vært ekstremt sær. Hvis jeg skaffet meg nye venner, så fikk de aldri vite konkret hvor jeg bodde, slik at de kunne dukke opp på besøk.  Og kollegaer og andre bekjente har heller aldri vært hjemme hos meg.  Så hjemmet mitt er veldig privat for alle andre enn de som virkelig er del av min aller nærmeste krets. 

Anonymkode: 5d33a...283