6 år gammel jente som bekymrer seg for alt…

[AnonymBruker]

Jeg er bekymret over den bekymrede jenta mi… Hun er verdens snilleste jente, god mot alle, men har alltid vist bekymring og angst. Allerede fra hun var ett år gammel har hun vært redd for hunder, at biler skal kjøre over henne, at noen skal ta henne osv. 

Og etterhvert som hun har blitt eldre, blir bekymringene større. Hun er redd for å dø, at vi foreldre og søsken skal dø, redd for å være alene i et rom, redd for å smake på ny mat, redd for at læreren skal bli sint på henne fordi hun gjør feil, for at hun ikke skal klare ting på skolen osv. Jeg frykter allerede flink pike-syndromet…

Nå i det siste har hun hatt flere løse tenner, og det har vært så problematisk at det nesten har vært komisk. Hun tør ikke spise noe i frykt for at tanna skal løsne, tør ikke rugge i tanna for at det skal være vondt, tør ikke sove i frykt for at hun skal svelge tanna osv. I tillegg vil hun ikke miste babytennene sine, som hun sier, fordi hun er så glad i dem. Vi forsøker å snakke med henne, tar henne på alvor og lytter, og forsøker også å normalisere og spøke med ting som ikke er farlig. Nå er vi skikkelig slitne etter flere uker med hyling og panikk på kveldstid fordi hun verken vil spise eller sove pga løs tann…

Hva gjør vi? Erfaringer med lignende barn? Min største frykt er at dette personlighetstrekket vil utvikle seg slik at hun får angst og får vansker videre i livet. Hun har heldigvis også lange stunder der hun elsker livet og leker og koser seg og er som alle andre barn, men denne bekymringen stresser meg… 

Anonymkode: 816c3...643

[AnonymBruker]

Koble inn fagfolk før det blir verre!❤️

Anonymkode: e7b4a...a06

[AnonymBruker]

Meld til Bup, få hjelp slik at hun kan mestre angsten. Den vil ikke bli bedre, kun verre.

Anonymkode: 13ac9...041

[AnonymBruker]

Start med helsesykepleier, de har gode metoder og verktøy for bekymringstanker og adferd. Får de ikke has på det, kan de henvise videre, men start der og lykke til 👍🏻

Anonymkode: ba6e8...f4f

[frøkenkoz]

Jeg hadde tatt henne med til fastlegen og fått henne henvist til BUP. Min sønn er slik og har i senere tid fått diagnosen ADD , trenger selvfølgelig ikke å være det, men det er mye angst spesielt i ADHD . 

Det er mye bedre at du starter tidlig med utredning, og som jeg sier det trenger ikke være at hun får en diagnose, men det er viktig å ta tak i den bekymringen hennes hvert fall, den kan utvikle seg.

Tenkte å gi deg et eksempel, Sønnen min er veldig bekymret, å om vi skal hente han en plass, kan han si ; " tenk om jeg ikke finner dere" . Da kan jeg svare med, " Det er ikke langt å gå hjem" eller " Du kan ringe meg"  eller "du kan gå til mormor".

Så vi prater en del om bekymringene hans . Og hva som kan hende i de forskjellige situasjoner han bekymrer seg for.  

 

[AnonymBruker]

Sier som de andre, her må det fagfolk inn. I tillegg må dere foreldre være ærlige dere i mellom og se om dere, eller om andre voksne rundt dere, har lignende trekk. Det hjelper ikke om barnet får hjelp om dere foreldre skal være åpent bekymret for alt mulig. 

Anonymkode: eac4c...f56

[AnonymBruker]

Jeg var litt sånn i barndommen. Det gikk over. 

Anonymkode: 3d90f...201

[AnonymBruker]

Be hun skjerpe seg. Du sier hun var redd hunder som ettåring? Hvordan håndterte dere det? 

Anonymkode: a2e1e...faf