klar for nr 2?

[AnonymBruker]

Har vært babysyk en stund og vurderer snart å starte på lillebror/ søster til mini. Det har vært ett tøft år med kolikk, lite søvn og mye underholdning på gulvet. Men, de siste mnd har det blitt mer gøy en «jobb», å det diskuteres hett om vi er klar for en til.

Samboer jobber borte flere uker i slengen, og det har nok vært det tøffeste i barseltiden. Det er også mye av årsaken til at jeg ikke er gravid alt nå. Føler at det ikke kommer til å gå, men sånt føltes det jo også første gang han reiste etter fødsel. mini begynner i bhg om to mnd. 

har noen erfaring med det, å få to tette med mann som jobber borte? var det lettere eller tøfferen forventet? gi meg alt av erfaringer🤪 vi har lite til ingen hjelp rundt oss, det stresser meg litt også. samtidig så begynner jeg å føle meg så klar, og har så lyst att mini skal få ett tett søsken 🤍 

Anonymkode: d0f03...65f

[AnonymBruker]

Vi har 1 år og 8 mnd. i mellom, mann offshore og ikke familie i nærheten. Vår første hadde ikke kolikk eller andre plager, dermed opplevde jeg ikke mannens jobbperioder som så tøffe da. Men jeg var veldig spent på hvordan jeg skulle klare å ivareta to små. 

Det vanskeligste for meg var dårlig samvittighet fordi begge trengte meg samtidig og jeg var bare én person. Det var skikkelig vondt, og jeg tenkte noen ganger at det var feil å få barna såpass tett. Den eldste var mye lei seg de første ukene. Jeg tenker ikke det mer nå, det har gått veldig bra. Søvnmangel de første månedene var hardt. Da startet babyen med kveldsuro da den eldste sovnet for kvelden, og babyen var mye våken om natten og hadde sitt lengste og beste sovestrekk på morgenkvisten da den eldste våknet og var klar for dagen. Det eneste som hjalp da var kaffe, og å tenke på at dette går over. En siste ting jeg ikke hadde tenkt på på forhånd, og som jeg syns er litt utfordrende, er overgangen når mannen kommer hjem. Jeg skjønte det ville bli ekstra hardt når han dro, men ikke at det er ikke gjort på et blunk å samkjøre hele familien og komme inn i en rytme når han er hjemme igjen. Det er nok noe som gjelder uavhengig av aldersforskjell da, vil jeg tro

Men alt praktisk syns jeg gikk lettere enn jeg hadde sett for meg. Å legge to samtidig, å komme seg ut av huset, få laget middag, når en har bæsj oppetter nakken og den andre løper i feil retning, en er sulten og en er lei seg. Praktiske løsninger kom underveis. Og de finnes det ingen fasit på. Man finner sine løsninger som passer, og plutselig funker det ikke mer, men man finner ut av noe nytt. 

Jeg tenker fortsatt at en ulempe med å få tette barn er at man ikke får like mye tid til hver enkelt mens de er små. Vi fikk de så tett pga alder og fertilitetsproblemer, jeg hadde nok ikke valgt det ellers, sånn på forhånd. Da var det særlig frykten for at man ikke får til å gi begge to alt de trenger, fordi de trenger foreldrene så mye de første årene, jeg tenkte på. Men det jeg erfarte etter hvert var at de kan få trøst, omsorg og oppmerksomhet mens vi er en flokk på tre også. Jeg kunne amme babyen og kile den eldste på ryggen samtidig, det er plass til to på fanget og babyen kunne sitte tett inntil i bæretøy mens jeg hjalp den eldste å balansere på en trestamme osv.

Anonymkode: dbae4...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Vi har 1 år og 8 mnd. i mellom, mann offshore og ikke familie i nærheten. Vår første hadde ikke kolikk eller andre plager, dermed opplevde jeg ikke mannens jobbperioder som så tøffe da. Men jeg var veldig spent på hvordan jeg skulle klare å ivareta to små. 

Det vanskeligste for meg var dårlig samvittighet fordi begge trengte meg samtidig og jeg var bare én person. Det var skikkelig vondt, og jeg tenkte noen ganger at det var feil å få barna såpass tett. Den eldste var mye lei seg de første ukene. Jeg tenker ikke det mer nå, det har gått veldig bra. Søvnmangel de første månedene var hardt. Da startet babyen med kveldsuro da den eldste sovnet for kvelden, og babyen var mye våken om natten og hadde sitt lengste og beste sovestrekk på morgenkvisten da den eldste våknet og var klar for dagen. Det eneste som hjalp da var kaffe, og å tenke på at dette går over. En siste ting jeg ikke hadde tenkt på på forhånd, og som jeg syns er litt utfordrende, er overgangen når mannen kommer hjem. Jeg skjønte det ville bli ekstra hardt når han dro, men ikke at det er ikke gjort på et blunk å samkjøre hele familien og komme inn i en rytme når han er hjemme igjen. Det er nok noe som gjelder uavhengig av aldersforskjell da, vil jeg tro

Men alt praktisk syns jeg gikk lettere enn jeg hadde sett for meg. Å legge to samtidig, å komme seg ut av huset, få laget middag, når en har bæsj oppetter nakken og den andre løper i feil retning, en er sulten og en er lei seg. Praktiske løsninger kom underveis. Og de finnes det ingen fasit på. Man finner sine løsninger som passer, og plutselig funker det ikke mer, men man finner ut av noe nytt. 

Jeg tenker fortsatt at en ulempe med å få tette barn er at man ikke får like mye tid til hver enkelt mens de er små. Vi fikk de så tett pga alder og fertilitetsproblemer, jeg hadde nok ikke valgt det ellers, sånn på forhånd. Da var det særlig frykten for at man ikke får til å gi begge to alt de trenger, fordi de trenger foreldrene så mye de første årene, jeg tenkte på. Men det jeg erfarte etter hvert var at de kan få trøst, omsorg og oppmerksomhet mens vi er en flokk på tre også. Jeg kunne amme babyen og kile den eldste på ryggen samtidig, det er plass til to på fanget og babyen kunne sitte tett inntil i bæretøy mens jeg hjalp den eldste å balansere på en trestamme osv.

Anonymkode: dbae4...c08

denne var nyttig, tusen takk! mye sant i det du sier, og ting jeg ikke har tenkt over. litt trist du føler du ikke strekker til over begge barna, mye av grunnen til at vi vil ha to tette er nettopp for barnas skyld, at de har hverandre. dette er så vanskelig! 

men, opplevde du det mye mer slitsomt med 2 hjemme en 1, tenker da når far var borte? jeg syntes jo det er veldig godt når han kommer hjem fra jobb nå, så er livredd for at de ukene blir utholdelige med to små🙊

 

 

Anonymkode: d0f03...65f

[AnonymBruker]

Her er det litt over to år mellom så de er kanskje ikke så tette? Mannen jobber offshore.

Jeg syns det er tøft fortsatt, men minste er bare 5 mnd da. Det går lettere og lettere for hver periode han er borte. 
Kveldene og morgenene er verst. Det har blitt noen trøblete legginger av største med en urolig baby på armen eller i bæretøy. Morgenene er travle for baby våkner så tidlig og blir klar for første dupp før eldste er klar for bhg. Vi rekker ikke å ta duppen før levering og har ikke gåavstand til bhg (da kunne baby sovet i vogn på turen der til). Dermed er det en sur og grinete baby i bilstolen på vei til og fra bhg og i leveringen. Tenker også at dette går seg til når hun kommer inn i en rutine på at vi leverer før lur og greier lenger våkenperioder.

Har ikke så mange tips desverre, men tenker at ting vil gå lettere etterhvert.

Anonymkode: 6f0bb...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

denne var nyttig, tusen takk! mye sant i det du sier, og ting jeg ikke har tenkt over. litt trist du føler du ikke strekker til over begge barna, mye av grunnen til at vi vil ha to tette er nettopp for barnas skyld, at de har hverandre. dette er så vanskelig! 

men, opplevde du det mye mer slitsomt med 2 hjemme en 1, tenker da når far var borte? jeg syntes jo det er veldig godt når han kommer hjem fra jobb nå, så er livredd for at de ukene blir utholdelige med to små🙊

 

 

Anonymkode: d0f03...65f

Det var mest den første tiden jeg følte at jeg ikke strakk til for begge. Og en del av det handlet nok mest om mine følelser. For jeg var veldig redd for akkurat det på forhånd. Samt at den eldste reagerte kraftig og var mye lei seg, f.eks. når jeg ammet. Hun ville også være baby (snakket babyspråk, ville mates osv). Slike eller andre reaksjoner er nok noe en må forvente når et lite barn får søsken, og det er nok naturlig at det blir sterkere når en av foreldrene reiser bort på jobb. Nå er yngstemann 1,5, og de har mer glede av hverandre. Men om de blir gode venner og leker godt sammen, vet man jo ikke helt. Våre ser ut til å være ganske ulike personlighetsmessig, jeg vet ikke helt hvordan det vil slå ut.  Jeg tror vi kan ha en ekstra jobb med å forebygge sjalusi og legge til rett for en god søskenrelasjon når en av foreldrene er i reisejobb fra de er helt små, og de må dele på én forelder i perioder. 

Jeg opplever det mer strevsomt med to enn en, men ikke for strevsomt, tror jeg at jeg må si. Det har aldri vært uutholdelig. Noen dager har vært kaos, noen dager har vært helt herlige. Nå var vår første en ganske rolig baby, og det bidrar jo til opplevelsen min. Nr. to hadde ikke kolikk, men har i perioder sovet lite om natten. Det kan godt hende jeg hadde opplevd å være hjemme med en kolikkbaby minst like slitsomt som å være hjemme med våre to. 

Anonymkode: dbae4...c08

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet litt. Hvorfor er det så viktig med to barn så tett i alder? 

Anonymkode: 472fa...061

[AnonymBruker]

Vi har 15 mnd mellom våre så en del tettere enn deres eventuelt blir. Nå har ingen av våre hatt noen utfordringer med kolikk eller spesielt med søvn eller noe. Førstemann var rolig og sov mye. Andremann har vært en tornado siden hun ble født. Alltid travel, sover lite både på dag og natt, mye styr med mat siden hun ble født, trenger mye underholdning. Så jeg føler at hun «tar» mye av tida jeg burde brukt på eldste fordi hun trenger konstant oppsyn. Eldste er en sånn type som bare føyer seg. Har mye dårlig samvittighet ovenfor han, og skulle ønske vi hadde hatt mer tid alene med han før lillesøster kom. Angrer ikke, men hadde ikke gjort det igjen. 
 

vet iallefall godt at hvis første var som nr 2 så hadde de ALDRI vært så tette😅

Anonymkode: 06d41...55c