Kan jeg sette et ultimatum? Kjæreste og barn

[AnonymBruker]

Håper noen snille sjeler kan gi meg noen konstruktive råd. 

Jeg er 35 år gammel, har 1 barn på 10 år fra et tidligere forhold. Ble slutt med far til barnet da barnet var baby.  For 2,5 år siden begynte jeg å date en ny mann. Han er 9 år eldre enn meg og har ingen barn fra før, ønsker heller ikke egne barn. Han har derfor syntes det har vært veldig greit at jeg har barn fra før.  

Etter 1 år som kjærester ønsket jeg å introdusere han for barnet mitt. Da var han i tvil, fordi han mente det var for tidlig og fordi vi hadde hatt noen småkrangler innimellom. Vi ble enige om å vente 3-4 måneder til og se status på forholdet da. Etter 4 måneder til var vi fortsatt sammen og hadde det fint, men hadde noen uenigheter innimellom. Vi har jo hatt noen diskusjoner, men jeg tror ikke jeg har vært i et forhold før uten at det har vært utfordringer noen gang? Derfor ville han da fortsatt ikke møte barnet mitt. Jeg har barnet 50 % og syntes det begynte å bli litt slitsomt og rart at han ikke ville møte barnet engang. Venninner stusset og barnet far stusset over hvorfor han ikke ville. 

Nå er det gått 2,5 år. Han har fortsatt ikke møtt barnet. Jeg begynner å lure på hvor lenge han tenker at det må gå uten et eneste problem/utfordring før han eventuelt kan omgås barnet mitt (jeg ønsker ikke å flytte inn sammen med kjæresten, da jeg føler det er best å vente så lenge som mulig med akkurat den biten, men hadde håpet at innen det var gått 2,5 år at de i hvertfall kunne omgås de ukene barnet er hos meg - om kjæresten spiser en middag med oss eller et eller annet ila uka). 

Er jeg fæl om jeg krever at han nå enten bestemmer seg for å møte meg på dette eller så vil jeg forlate forholdet? Er jeg urimelig? Hva hadde dere gjort?

 

Anonymkode: a2f00...f01

[AnonymBruker]

Jeg ville iallfall ikke introdusert barnet til en som ikke vil. Jeg hadde heller ikke valgt å bruke barnet som et ultimatum. 

Anonymkode: 0580f...de8

[AnonymBruker]

Du er ikke urimelig ! Det er temmelig sært at han ikek vil møte barnet ditt ! Mann 50

Anonymkode: 8e194...579

[AnonymBruker]

Syns ikke det er sært i det hele tatt. Han ønsker ikke engang egne barn, så hvorfor skulle han ønske seg noen andres barn? Alle vet jo hva det betyr dersom en mor er keen på å introdusere kjæresten til barna sine (hallo, reservepappa).

Jeg tenker han er klok og omtenksom som ikke har lyst til å være en av mennene som (potensielt) kommer til å gå inn og ut igjen av disse barnas liv, og at du kanskje kunne lære noe av ham når det gjelder dette.

1 år som kjærester er faktisk ikke lenge. Man trenger minst 2-3 år på å kjenne alle sider av et menneske, positive så vel som negative. Og da er det en helt unødvendig forpliktelse fra hans side at han også skal måtte ta hensyn til barna dersom det på sikt ikke skulle fungere mellom dere. 

Jeg syns du forventer alt for mye her. Det er selvsagt opp til deg om du vil stille et ultimatum, men da bør du i hvertfall ikke bli overrasket og holde det mot ham om han skulle takke nei. Prøv heller å være takknemlig for det dere allerede har, i stedet for å på død og liv skulle cucke ham.

Anonymkode: bae8f...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg ville iallfall ikke introdusert barnet til en som ikke vil. Jeg hadde heller ikke valgt å bruke barnet som et ultimatum. 

Anonymkode: 0580f...de8

Nei, altså, han må jo ville. Poenget er at om han ikke vil, så må jeg jo forlate forholdet. Han er ikke typen til å fake det for å beholde meg. 
 

TS

Anonymkode: a2f00...f01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Syns ikke det er sært i det hele tatt. Han ønsker ikke engang egne barn, så hvorfor skulle han ønske seg noen andres barn? Alle vet jo hva det betyr dersom en mor er keen på å introdusere kjæresten til barna sine (hallo, reservepappa).

Jeg tenker han er klok og omtenksom som ikke har lyst til å være en av mennene som (potensielt) kommer til å gå inn og ut igjen av disse barnas liv, og at du kanskje kunne lære noe av ham når det gjelder dette.

1 år som kjærester er faktisk ikke lenge. Man trenger minst 2-3 år på å kjenne alle sider av et menneske, positive så vel som negative. Og da er det en helt unødvendig forpliktelse fra hans side at han også skal måtte ta hensyn til barna dersom det på sikt ikke skulle fungere mellom dere. 

Jeg syns du forventer alt for mye her. Det er selvsagt opp til deg om du vil stille et ultimatum, men da bør du i hvertfall ikke bli overrasket og holde det mot ham om han skulle takke nei. Prøv heller å være takknemlig for det dere allerede har, i stedet for å på død og liv skulle cucke ham.

Anonymkode: bae8f...7f1

1 år? Det har snart gått 3 år.

Anonymkode: a2f00...f01

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Syns ikke det er sært i det hele tatt. Han ønsker ikke engang egne barn, så hvorfor skulle han ønske seg noen andres barn? Alle vet jo hva det betyr dersom en mor er keen på å introdusere kjæresten til barna sine (hallo, reservepappa).

Jeg tenker han er klok og omtenksom som ikke har lyst til å være en av mennene som (potensielt) kommer til å gå inn og ut igjen av disse barnas liv, og at du kanskje kunne lære noe av ham når det gjelder dette.

1 år som kjærester er faktisk ikke lenge. Man trenger minst 2-3 år på å kjenne alle sider av et menneske, positive så vel som negative. Og da er det en helt unødvendig forpliktelse fra hans side at han også skal måtte ta hensyn til barna dersom det på sikt ikke skulle fungere mellom dere. 

Jeg syns du forventer alt for mye her. Det er selvsagt opp til deg om du vil stille et ultimatum, men da bør du i hvertfall ikke bli overrasket og holde det mot ham om han skulle takke nei. Prøv heller å være takknemlig for det dere allerede har, i stedet for å på død og liv skulle cucke ham.

Anonymkode: bae8f...7f1

Jeg vil heller snu på det. Alle som er interessert i et seriøst forhold med en som har barn må være innstilt på å bli bonus-forelder. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, altså, han må jo ville. Poenget er at om han ikke vil, så må jeg jo forlate forholdet. Han er ikke typen til å fake det for å beholde meg. 
 

TS

Anonymkode: a2f00...f01

Nå har det gått 2,5 år. Han vil tydeligvis ikke. 

Anonymkode: 0580f...de8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

1 år? Det har snart gått 3 år.

Anonymkode: a2f00...f01

Sorry, jeg leste feil.

Men jeg forstår ikke helt hva du egentlig vil oppnå her. Virker som at du har funnet deg en fyr du liker, en som på toppen syns det er helt greit at du har barn fra før av. Så hvorfor ikke være fornøyd med det du har, i stedet for å melke enda mer ut av det? Skal dere liksom bli en ny familie eller noe sånn, er det det du jobber deg mot?

Var jeg deg ville jeg heller tenkt som så at 10-åringen er en del av ditt liv, din private sfære, og ikke noe du behøver å presse kjæresten inn i. Så kan han heller introduseres for henne dersom dere fortsatt er sammen når hun er 16-18. Det er jo åpenbart at han ikke ønsker noe oppdrager/forsørger-ansvar i forhold til barn som ikke engang er hans egne. Og det er jo litt mye forlangt også, syns du ikke?

Anonymkode: bae8f...7f1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Brunello said:

Jeg vil heller snu på det. Alle som er interessert i et seriøst forhold med en som har barn må være innstilt på å bli bonus-forelder. 

Det er opptil enhver om en ønsker å være så berettiget, men konsekvensen er jo da at utvalget av menn blir ditto lite, og da neppe noen som er noenlunde attraktive og innehar en sunn dose selvrespekt heller. Det eneste du kommer til å ha å velge i da er desperate menn som ikke har sett fitte på årevis, menn du sannsynligvis ikke vil finne attraktive.

Anonymkode: bae8f...7f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sorry, jeg leste feil.

Men jeg forstår ikke helt hva du egentlig vil oppnå her. Virker som at du har funnet deg en fyr du liker, en som på toppen syns det er helt greit at du har barn fra før av. Så hvorfor ikke være fornøyd med det du har, i stedet for å melke enda mer ut av det? Skal dere liksom bli en ny familie eller noe sånn, er det det du jobber deg mot?

Var jeg deg ville jeg heller tenkt som så at 10-åringen er en del av ditt liv, din private sfære, og ikke noe du behøver å presse kjæresten inn i. Så kan han heller introduseres for henne dersom dere fortsatt er sammen når hun er 16-18. Det er jo åpenbart at han ikke ønsker noe oppdrager/forsørger-ansvar i forhold til barn som ikke engang er hans egne. Og det er jo litt mye forlangt også, syns du ikke?

Anonymkode: bae8f...7f1

Ungen er også 50% hos sin far, så å si at kjæresten til ts blir en reservefar er å dra strikken langt. 

Anonymkode: 69847...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sorry, jeg leste feil.

Men jeg forstår ikke helt hva du egentlig vil oppnå her. Virker som at du har funnet deg en fyr du liker, en som på toppen syns det er helt greit at du har barn fra før av. Så hvorfor ikke være fornøyd med det du har, i stedet for å melke enda mer ut av det? Skal dere liksom bli en ny familie eller noe sånn, er det det du jobber deg mot?

Var jeg deg ville jeg heller tenkt som så at 10-åringen er en del av ditt liv, din private sfære, og ikke noe du behøver å presse kjæresten inn i. Så kan han heller introduseres for henne dersom dere fortsatt er sammen når hun er 16-18. Det er jo åpenbart at han ikke ønsker noe oppdrager/forsørger-ansvar i forhold til barn som ikke engang er hans egne. Og det er jo litt mye forlangt også, syns du ikke?

Anonymkode: bae8f...7f1

? 
Åpenbart syntes jeg ikke det.. hvis han ikke vil ha en dame med barn, så burde han jo sagt det med én gang? Det er ikke slik at jeg har tvunget han inn i et forhold med meg. Det finnes massevis av single damer uten barn. 

Anonymkode: a2f00...f01

[Amatariel]

Han her høres dessverre useriøs ut Hvis han elsker deg og vil være med deg, så skulle man jo tro at han også vil ha noe med barnet å gjøre! Det er jo en del av deg, og sannsynligvis det viktigste du har..? At han ikke vil møte barnet ville vært et STERKT faresignal for meg.

[Gjest Anonymus Notarius]

Det høres veldig rart ut. Det er jo ikke sånn at å møte barnet er lik at han skal bli reservefar. Det går jo faktisk an å omgås unger uten å ta en omsorgs/oppdragerrolle. At en kjæreste møter barnet er ikke mer farlig enn at en venn møter barnet, så lenge man ikke legger opp til at kjæresten skal ha en omsorgs/oppdragerrolle som kan føre til sterk tilknytning dem i mellom. Legger man opp til at kjæresten bare er "kjæresten til mamma", er det ikke farlig at barnet møter vedkommende, og heller ikke farlig dersom forholdet skulle ta slutt, ettersom barnet da ikke er spesielt tilknyttet personen.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er opptil enhver om en ønsker å være så berettiget, men konsekvensen er jo da at utvalget av menn blir ditto lite, og da neppe noen som er noenlunde attraktive og innehar en sunn dose selvrespekt heller. Det eneste du kommer til å ha å velge i da er desperate menn som ikke har sett fitte på årevis, menn du sannsynligvis ikke vil finne attraktive.

Anonymkode: bae8f...7f1

Jeg vil tro utvalget (altså de som vil bli bonus-forelder) er ganske stort, og etter min mening er den delen som ikke vil bli det helt uaktuell som partner for en som har barn fra før og vil inn i et seriøst forhold.

[AnonymBruker]

Hvordan er kjæresten om du snakker om barnet? 

Anonymkode: 69847...07b

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

? 
Åpenbart syntes jeg ikke det.. hvis han ikke vil ha en dame med barn, så burde han jo sagt det med én gang? Det er ikke slik at jeg har tvunget han inn i et forhold med meg. Det finnes massevis av single damer uten barn. 

Anonymkode: a2f00...f01

Fælt så negativ da! Han er jo sammen med deg, og har vært det i nesten tre år allerede. Så åpenbart har han ikke noe imot å være sammen med en dame med barn, og åpenbart liker han deg. Han vil bare ikke være direkte involvert i det barnets liv, som er noe helt annet. Du ser vel forskjellen, gjør du ikke?

I tillegg sier du jo ovenfor at barnet allerede har en far som er aktivt involvert i barnets liv. Og da er det jo enda mer uforståelig at du ønsker å presse ham inn i det her, noe han åpenbart ikke er komfortabel med.

Altså, du gjør du. Det er opp til deg hva du finner akseptabelt eller ikke. Men mitt råd til deg er i hvertfall å ikke gi slipp på noe bra, kun fordi du har fått en hang-up på at han skal være involvert i barnets liv. Hvis jeg skal tippe er det vel kanskje akkurat det her disse uoverensstemmelsene deres handler om også, eller?

"Mye vil ha mer" leder fort til et liv i ensomhet.

Anonymkode: bae8f...7f1

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig at han ikke vil møte barnet ditt ja. Det gir et signal om at han bare vil ha og aksepterer deler av deg/ditt liv. Jeg ville helt klart satt et ultimatum, fordi jeg vet at jeg ikke ville vært komfortabel med å ha det slikt som du har det. En mann som elsker deg vil gjøre det han kan for å gjøre deg lykkelig, ikke bare bruke deg slik det passer han i hans liv. En mann som elsker deg, setter dine behov foran sine egne. Du virker som en dame med integritet som vet hva du trenger og hva du ønsker i livet. Håper du finner ut av hva du må gjøre og greier å gå fram på en klok måte ❤️ 

Anonymkode: 73fae...83b

[got2go]

Jeg syns det virker som at han vil være i et forhold med deg kun når du har barnefri. Han er nok ikke interessert i familieliv med barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Sorry, jeg leste feil.

Men jeg forstår ikke helt hva du egentlig vil oppnå her. Virker som at du har funnet deg en fyr du liker, en som på toppen syns det er helt greit at du har barn fra før av. Så hvorfor ikke være fornøyd med det du har, i stedet for å melke enda mer ut av det? Skal dere liksom bli en ny familie eller noe sånn, er det det du jobber deg mot?

Var jeg deg ville jeg heller tenkt som så at 10-åringen er en del av ditt liv, din private sfære, og ikke noe du behøver å presse kjæresten inn i. Så kan han heller introduseres for henne dersom dere fortsatt er sammen når hun er 16-18. Det er jo åpenbart at han ikke ønsker noe oppdrager/forsørger-ansvar i forhold til barn som ikke engang er hans egne. Og det er jo litt mye forlangt også, syns du ikke?

Anonymkode: bae8f...7f1

Dette må være det særeste jeg har lest på lenge!! Er du seriøs???? Vente til barnet er 16-18 år?? 

Anonymkode: e5ee8...f06