Er så redd når min sønn er ute

[AnonymBruker]

Jeg har fullstendig "angst" når min sønn som er blitt myndig er ute og fester. Jeg er nok litt overbeskyttende siden det stort sett bare har vært meg og han siden jeg fikk han når jeg var 19 år.

Jeg vet at noen av kompisene han er med har prøvd diverse stoffer og at han selv også har prøvd det, og endte på sykehus. Det var helt forferdelig (dette har vi hatt mange samtaler om, og jeg tror ikke det er noe ha gjør nå). Men jeg er enda ikke trygg. 

Nå er han på en hytte ved et vann med kompiser, og jeg har ikke sjans til å sove. Han skulle komme forholdsvis tidlig hjem pga. 17.mai frokost i morgen. Han pleier å svare meg på melding om når han kommer hjem,  men det gjør han ikke i kveld. Min bror som er ett par år eldre enn min sønn har også vært på hytten, og han sendte meg en melding nå om at han dro hjem og at min sønn hadde sagt han kanskje bare sov der. Noe han som sagt ikke skulle siden vi skal ha 17.mai frokost i morgen. Og jeg hører ikke fra han.

Jeg er så redd for at det har skjedd noe. Jeg prøver å tenke fornuftig, men klarer det ikke. Noen som har noen tips til meg?

Anonymkode: d9f24...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han pleier å svare meg på melding om når han kommer hjem,  men det gjør han ikke i kveld.

Mobilen kan ha gått tom for strøm. Ikke tro det verste allerede nå.

Anonymkode: be860...bd0

[AnonymBruker]

Ingen tips. Bare føler med deg...

er ingen ting du kan gjøre. Jeg ville nok bare lagd med en kopp te, tusla rundt eller sett på en film eller noe for å ikke ligge våken å tenke for mye, mulig gå en tur? 

Anonymkode: 045e8...5a2

[Fjaselina]

Pust med magen. Dersom han har sagt at han kanskje skal sove der, kan du rekne med at han gjer det. Planlegging av neste dag er innmari vanskelig for 18-årige gutar.

[Frøkensina]

Det høres ut som du trenger hjelp til å mestre katastrofetankegang. Det kan hjelpe å skrive ned tankene og så prøve å sortere de. 
Nå har jo sønnen din forsåvidt gitt beskjed om at han blir der via onkelen sin, da er han jo helt ok.

[AnonymBruker]

Fjaselina skrev (6 minutter siden):

Pust med magen. Dersom han har sagt at han kanskje skal sove der, kan du rekne med at han gjer det. Planlegging av neste dag er innmari vanskelig for 18-årige gutar.

Han har ikke sagt det til meg, vi hadde veldig klar avtale på at han skulle komme hjem, derfor ble jeg overrasket over at han hadde sagt dette. Hvis han ikke kommer hjem eller gir lyd fra seg vet jeg ikke hva jeg gjør.  

Anonymkode: d9f24...16d

[AnonymBruker]

Frøkensina skrev (3 minutter siden):

Det høres ut som du trenger hjelp til å mestre katastrofetankegang. Det kan hjelpe å skrive ned tankene og så prøve å sortere de. 
Nå har jo sønnen din forsåvidt gitt beskjed om at han blir der via onkelen sin, da er han jo helt ok.

Ja, jeg gjør gjerne det. Jeg var ikke slik tidligere, men etter diverse hendelser i forhold til han, så har jeg blitt helt paranoid og kjenner på en angstfølelse jeg ikke har kjent på før. Det er timer siden han sa det til onkelen sin, og at han ikke sender meg melding er helt unormalt. 

Anonymkode: d9f24...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ingen tips. Bare føler med deg...

er ingen ting du kan gjøre. Jeg ville nok bare lagd med en kopp te, tusla rundt eller sett på en film eller noe for å ikke ligge våken å tenke for mye, mulig gå en tur? 

Anonymkode: 045e8...5a2

Takk. Klarer ikke å gjøre så mye annet enn å vente dessverre. 

Anonymkode: d9f24...16d

[Frøkensina]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg gjør gjerne det. Jeg var ikke slik tidligere, men etter diverse hendelser i forhold til han, så har jeg blitt helt paranoid og kjenner på en angstfølelse jeg ikke har kjent på før. Det er timer siden han sa det til onkelen sin, og at han ikke sender meg melding er helt unormalt. 

Anonymkode: d9f24...16d

Det finnes kanskje noen tips på nettet hvis du googler rundt katastrofetankegang. Jeg kjenner det igjen fra en periode med ekstrem angst og fra noen som sliter med det i familien, det var en ganske standard teknikk behandlere anbefalte med å skrive ned og sortere for å se på validiteten i disse tankene og sette de i enkle kategorier som reellt/katastrofetanke. 
 

Kanskje det er uvanlig for sønnen din, men det er samtidig veldig vanlig i den alderen å bli opphengt i det sosiale og heller feste litt med kompisene enn å sende meldinger. Du har jo fått beskjed av broren din? 

[Frøkensina]

Og slike sorteringer som Kan jeg gjøre noe med dette nå? Sett opp en boks med hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. Hjelper det å bekymre meg? Skriv ned hvorfor det hjelper eller hvorfor det ikke hjelper.

[AnonymBruker]

Frøkensina skrev (3 minutter siden):

Og slike sorteringer som Kan jeg gjøre noe med dette nå? Sett opp en boks med hva du kan gjøre noe med og hva du ikke kan gjøre noe med. Hjelper det å bekymre meg? Skriv ned hvorfor det hjelper eller hvorfor det ikke hjelper.

Tusen takk for tips! Jeg skal google det nå. 

Anonymkode: d9f24...16d

[Frøkensina]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tusen takk for tips! Jeg skal google det nå. 

Anonymkode: d9f24...16d

Bra, håper det hjelper!

[AnonymBruker]

Han er 19 år. På tide å slippe taket litt. 

Anonymkode: 1933f...f43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er 19 år. På tide å slippe taket litt. 

Anonymkode: 1933f...f43

Dette syns jeg var en urettferdig og for lite nyansert kommentar. For min del syns jeg det er tydelig at det er nettopp dette TS gjør, og at det gir henne angst. Hennes reaksjon på denne angsten er IKKE å hanke sønnen sin hjem, men å la han være ute mens hun står hjemme i angsten. 
 

Du slutter ikke over natten å være bekymret for barna dine selv om de er blitt myndige, og spesielt ikke når man har opplevd utrygge episoder som TS forteller om. 
 

Jeg syns TS sine reaksjoner høres normale ut og jeg syns hennes handlinger er riktige. Hun er redd, men lar allikevel sønnen leve sitt liv. Hun søker støtte for sitt problem uten å dra han hjem igjen(som føles som "det trygge"). 
 

Jeg skjønner ikke hvorfor TS skal få kritikk for oppførselen sin, hun gjør alt rett. Det er tydelig at hun prøver på nettopp det du ber henne om, å slippe taket. Det er ikke nødvendigvis gjort på 1-2-3. 

Anonymkode: e8176...98f

[AnonymBruker]

♥️ Klem til deg!

har bare småbarn, men kan virkelig forstå denne bekymringen. Så mye kjærlighet og bekymringer barna våre gir oss

Anonymkode: a471a...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han er 19 år. På tide å slippe taket litt. 

Anonymkode: 1933f...f43

Han er jo på overnatting, og ute og lever livet, så hun har jo sluppet taket. 

Det å få barn innebærer for de fleste å bære hjertet utenpå kroppen resten av livet. Mine foreldre i 70 årene har det fortsatt vondt om ett av "barna" (i 40-årene) har det vondt, og er fortsatt urolige når de vet vi skal kjøre lengre distanser, eller er på reise i land de ser på som farlige. 

Slik er det å være mamma/pappa. 

Anonymkode: 58afd...bd1

[AnonymBruker]

Kanskje han har truffet ei jente som han vil bli bedre kjent med? Vil tro han prioriterer henne foran en bekymret mamma. De søvnløse mammanettene blir ikke borte selv om ungene fyller 18 og blir «voksne»...

Klem til deg, jeg har hatt tre som jeg har vært bekymret for, nå kan jeg se tilbake og le av hele greia😊

Anonymkode: 9bf05...171

[AnonymBruker]

Huff mye bekymringer for gutter i den alderen ja.

Anonymkode: c644a...056

[AnonymBruker]

Overlevelsestips: Lær deg at intet nytt er godt nytt. Hvis noe er galt får du vite det.

Anonymkode: 69cd9...3da

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt at du er nervøs. Nå er min 20 og i år var den første 16 Mai på noen år at han var hjemme. Det var deilig 

Min har også prøvd hasj når han var yngre. 

Anonymkode: 20dd7...028