Vanskelig å få venner som voksen

[AnonymBruker]

Jeg bor i ny by, eller, har bodd her i et år med samboeren. Jeg er 30.

Det er vanskelig for de fleste å finne nye venner i voksen alder, i ny by, men spesielt under pandemien. Jeg arbeider hjemmefra, og kan ikke endre dette.

Jeg vet at det finnes apper og Facebook-sider, og nå skal jeg bare være dønn ærlig. Jeg har nemlig brukt begge deler med et åpent sinn over to år (prøvde i den forrige byen jeg bodde også), og har til sammen møtt 8 potensielle venninner. 1 av dem holdt jeg kontakten med. Veldig fornøyd med det, men så fant hun ny mann, og ble veldig oppslukt i dette. 

De andre jeg har møtt har helt ærlig vært ganske sære. Jeg liker sær som i kreativ/annerledes/litt rar, men disse var sosialt sære, altså virket de ikke å ha hatt venner noen gang, kanskje, og de jeg holdt kontakten med, ja, da handlet det mest om at jeg syntes synd på dem. Det ble ikke noe vennskap i tradisjonell forstand. Det er mye rart på disse appene, og på FB. I tillegg er det utrolig mange som helt ut av det blå slutter å svare, selv om man bare har skrevet "hva med deg?" eller noe sånt (altså, ingenting avskrekkende).

Jeg føler jeg faller litt mellom to stoler, for jeg er egentlig ganske "vanlig" på den måten at jeg alltid har hatt venner, gjennom oppvekst og ungdomstid. Har liksom klart meg greit sosialt. Men så flytter alle til hver sin kant av landet og det ender med at vi prater i tlf av og til, og møtes de sjeldne gangene vi er i samme by. Føler kanskje ikke helt at jeg hører hjemme på de appene, eller at de jeg passer sammen med ikke har sånne apper. 

Kort fortalt så er jeg ganske ensom, og har vært det i flere år. Har prøvd å være frivillig fem forskjellige steder over lang tid de siste to årene, men enten er de som jobber der ti år ynge/eldre enn meg, eller så har vi bare ikke noe til felles. 

Det er en veldig ubehagelig følelse, da jeg virkelig kjenner at jeg trenger et nettverk, ikke bare samboeren. Savner å ha en gjeng å gå på kafe med, for eksempel. Da er det lett å gå på disse appene, og så er det ei som skriver "liker å gå på kafe/liker musikk", og det gjør jo jeg også, så da møtes vi, men sannheten er jo at det skal litt til å bli gode venner, utover dette med å like å gå på kafe.

Det er så utrolig liten sjanse for at man har de viktige tingene til felles, som humoren eller måten å se verden på, ja, alt som skaper kjemi. Så blir man ofte sittende og småprate med noen man merker at man egentlig ikke er på bølgelengde med, selv om vedkommende er hyggelig. Det skal jo mer til, i grunn er det ganske likt som dating. Jeg søker ikke bare "noen å gå en tur med", jeg søker en ordentlig venn jeg kan le med, snakke med, bli ordentlig kjent med. 

 

Skriver nok dette litt for å høre om flere har det sånn, dette er ikke en kontaktannonse. Ferdig med nettreff  Noen som kjenner på det samme, eller kanskje noen har forslag til andre måter å bli kjent med folk på? 

 

Anonymkode: 9cb9e...917

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er ganske lett å få venner i voksen alder gjennom felles interesser. Kanskje litt vanskelig nå med korona, men om man møtes jevnlig over en felles hobby så pleier vennskap ofte utvikle seg.

Anonymkode: 319eb...198

[Blondiemamma]

Hvis du har barn, er det vanlig å bli kjent med deres venners foreldre. Sånn har jeg møtt mange av mine nærmeste venninner.

[AnonymBruker]

Dra på en kafé som har skravle kopper 😄 de som sitter med en slik kopp, er åpen for en samtale med en fremmed. Det er egentlig laget kun for de som kun ønsker skravle litt med ukjente, men det kan jo ende i vennskap det også, om der klaffer bra 😊

Men trenger ikke skrive masse på forhold før man møtes, om man møter noen på kafeen man ikke fant tonen med, så slipper man å føle på evt «dumpe» den vennen

Anonymkode: f47ef...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dra på en kafé som har skravle kopper 😄 de som sitter med en slik kopp, er åpen for en samtale med en fremmed. Det er egentlig laget kun for de som kun ønsker skravle litt med ukjente, men det kan jo ende i vennskap det også, om der klaffer bra 😊

Men trenger ikke skrive masse på forhold før man møtes, om man møter noen på kafeen man ikke fant tonen med, så slipper man å føle på evt «dumpe» den vennen

Anonymkode: f47ef...3a9

Og en ting til, det er to type grupper som sitter med slike kopper:

- De ensomme som ønsker en prat

- Folk som kun møter opp fordi det kan gjøre dagen god for en som er ensom

(så det er ikke bare snålinger der)

Anonymkode: f47ef...3a9

[AnonymBruker]

Kan si meg enig i det du skriver. Jeg er 33 år, har hatt de samme vennene siiden barndommen. Dukker opp nye venner iblandt men de forsvinner alltid igjen 😅 har desverre ikke råd å komme med. 

Anonymkode: 3048f...f7a

[AnonymBruker]

Jeg er singel og sliter med å få meg kjæreste og venner. Blir værre jo eldre du blir, men føler det kan være lettere om man er par og blir invitert med på par-ting, og at det er lettest om man har barn. 

Før hadde jeg noen venner, men så skjer det mye forandringer iløpet av 20-årene, og nå har jeg vært singel og venneløs siden. Har vært det gjennom slutten av 20-årene og hele 30-årene, men har ikke gitt opp håpet på å få meg venner og kjæreste selv om jeg er 40.

Det er nok mange ensomme single, par, alenemødre/fedre og familier. 

Anonymkode: 83407...f36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er singel og sliter med å få meg kjæreste og venner. Blir værre jo eldre du blir, men føler det kan være lettere om man er par og blir invitert med på par-ting, og at det er lettest om man har barn. 

Før hadde jeg noen venner, men så skjer det mye forandringer iløpet av 20-årene, og nå har jeg vært singel og venneløs siden. Har vært det gjennom slutten av 20-årene og hele 30-årene, men har ikke gitt opp håpet på å få meg venner og kjæreste selv om jeg er 40.

Det er nok mange ensomme single, par, alenemødre/fedre og familier. 

Anonymkode: 83407...f36

Hvordan mistet du vennene dine?

Mine beste har flyttet, bor langt unna. Nesten umulig å få venner i voksen alder. 

Anonymkode: ec930...3ce

[Nathea]

Jeg sliter veldig selv med å få meg venner fordi det er ingen som liker meg. Jeg synes det er veldig vanskelig å få seg venner i voksen alder.

Trist å lese at du også er ensom fordi ensomhet gjør så ufattelig vondt langt inn i hjerterota. Klem til deg❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan mistet du vennene dine?

Mine beste har flyttet, bor langt unna. Nesten umulig å få venner i voksen alder. 

Anonymkode: ec930...3ce

Jeg hadde venner i begynnelsen av 20-årene. Vi var en god gjeng. Studerte i Bergen alle sammen. 

En etter en fikk seg kjæreste og de forsvant liksom. Jeg flyttet selv hjem til Oslo pga sykdom da jeg var 25, så mistet gradvis kontakt med de i Bergen. Jeg kjente ingen i Oslo, og pga sykdom var jeg opptatt med det. Så ble jeg isolert på er vis. 

Vel, livet skjer gradvis, og plutselig sitter man her. 40 år og ensom. 

Anonymkode: 83407...f36

[AnonymBruker]

Ikke prøv for hardt, du skremmer lett vekk nordmenn da.

Jeg er ikke norsk selv, men vandt med sosial kultur fra mitt land. I norge er det ikke slik, det har jeg lært nå. Nordmenn går jo ikke ut å spiser på kvelder som i mitt land.

Nordmenn er vanskelig å komme innpå  Veldig opptatt av å holde seg i flokken de hører til, ekstremt konforme.

Så har slått meg til ro med dette.

Anonymkode: b4f47...129

[Tuppeluri]

Sliter med det samme, spesielt nå under corona tia. 
Har 2 "venner" som jeg nå vurderer å kutte ut fordi de bare er interessert i meg om de kjeder seg eller de andre vennene dems er opptatt. Hu som egentlig er forlovern min fikk seg ny type og vil heller menge seg med influencer veninna enn meg.
Har dog funnet litt tilbake til en veninne jeg ble kjent med på VGS. Men utenom det så er jeg veldig ensom. Selv med barselgruppe med likesinnede mødre så føler jeg meg litt utafor demmes verdier.

Hvilke apper er det snakk om?

[AnonymBruker]

Det er dritvanskelig å få nye venner som voksen. 

Anonymkode: 8652e...233

[Cata]

Skjønner hva du mener og jeg sliter med det samme som du, og har gjort det i 20 år nå så jeg er sikkert en av de kjipt sære som du "dumpet". (Neida, jeg lover, det va'kke meg i realiteten for jeg har aldri vært på en app eller nettsted for akkurat det.) 

Jeg var i 30 åra da jeg flyttet hit jeg bor nå pga. jobb og trodde jo det skulle gå an å bli kjent med noen bare jeg gav det litt tid. Men etter 4 år gav jeg opp. Folk hadde bare sååå nok med seg selv og det å få venner, ikke bare bekjente, var tydeligvis umulig. Folk er hyggelige og omgjengelige når man treffes tilfeldig, men det stopper der. Jeg har heldigvis venner som er spredt rundt ellers i landet så helt tomt er det jo ikke, men når noen bor 30 - 40 mil unna så er det ikke bare å stikke innom på kaffe liksom. Riktignok er jeg introvert og synes ofte det er greit å ikke ha folk rundt meg når arbeidsdagen er over, men det hadde vært greit å ha et slags valg. 

 

[MMonroe]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er dritvanskelig å få nye venner som voksen. 

Anonymkode: 8652e...233

Signerer denne, som barn gikk mann bare til ett annet barn og begynte å prate, som voksen blir mann sett på som en skrulling😂 Jeg har heller ingen venner, det er dog fordi mine venner flyttet rundt om for å studere, mens jeg fikk meg type i hjembyen og ble værende. Sliter med å finne meg nye (spesielt venninner) da vi som oftest har helt ulike interesser og dermed lite å snakke om. Savner litt det der bestevenn forholdet hvor man bare stikker innom for å finne på noe, og sier ofte til «tidligere venner» at døra er åpen om de vil komme innom for en kopp kaffe, men det blir det aldri noe av.😅

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd akkurat det samme som deg.

Noen av de jeg har treffet via disse gruppene har vært hyggelige og vi har kost oss sammen, men så stopper iniativet der i forhold til å snakke sammen mer. 

Jeg prøver å kose meg med treffene og være åpen når jeg møter folk, men jeg dropper å ha noen forventninger i forhold til å skal bli gode venner med disse. Og så er det jo en del snåle folk på disse gruppene som mangler sosiale ferdigheter. 

Jeg har funnet ut at det er lettest å få gode venner via jobb, der er de jeg kan gå på cafe, konsert og lignende med. 

Anonymkode: 422d4...031

[AnonymBruker]

Samme her

Anonymkode: cf433...7e9

[AnonymBruker]

Har ikke så mange venner jeg heller. Kjenner meg veldig igjen. I mine single dager kom jeg fort i kontakt med folk og hadde alltid noen å være med. I dag prioriterer jeg familie og søsken. Søstrene mine har alltid vært mine venninner, også har jeg en bestevenninne som flytta og vi er i dag mer telefonvenniner. Det med venner er ikke lett. Folk går hvert til sitt, man vokser fra hverandre, prioriterer noen fast og bare blir borte.  Føler ikke at jeg trenger noen andre og dagene er stort sett fylt, men innimellom slår det meg at jeg ikke har noen andre enn mannen og søstrene mine. De fleste har uansett 3 personer i nærmeste omgangskrets og livet går sånn.   

Anonymkode: 00b8d...4c2

[Gjest ABM]

Det er ikke vanskelig å få venner som voksen, det er umulig! Som barn og ungdom hadde jeg mange nære venner, men jeg reiste fra de og mistet kontakten med en og en...Som godt voksen opplever jeg at det er lett å få kontakter og bekjente...umulig å få nære venner..De som gjerne vil bli venner er gjerne merkelige folk jeg har null interresse av

[AnonymBruker]

Jeg har også vært på flere treff gjennom hey girl-gruppa. Er mange sære, det er helt sikkert. Jeg er kanskje litt spesiell selv også, ikke verdens beste selvtillit, og har hele livet hatt en viss form for sosial angst. Jeg har prøvd å få meg nye venninner siden de få jeg har fra før er mye opptatt med mann og barn. Og jeg har ingen av delene, så hadde vært fint å utvide vennekretsen, men det har ikke gått.

Anonymkode: dbc52...4d3