Hvordan er det å bo på gamlehjem/sykehjem? Er det fælt?

[AnonymBruker]

Burde jeg grue meg, dere som jobber på slike steder? 

Anonymkode: 482a9...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Burde jeg grue meg, dere som jobber på slike steder? 

Anonymkode: 482a9...476

Nja. Er vel heller å grue seg til at helsen blir så dårlig at man har behov for sykehjemsplass. Jobber selv i pleien og selv om det til tider er hektisk rekker vi fint å gjøre aktiviteter med beboerne som er i form til det. Maten er god. Er jo likevel trått, men det er mest pga manglende besøk fra familie og at helsen rett og slett setter stopper for mye.

Anonymkode: 1a1c4...a39

[AnonymBruker]

Jeg syns det er en uverdig tilværelse. Vil heller dø.

Anonymkode: b44e6...282

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det å bo på sykehjem ikke er så fælt, men det å ha en diagnose som demens, parkinsons, alzheimers og lignende, er mildt sagt et helvete. Det er ikke sykehjemmet i seg selv som er dårlig, men det faktum at man ikke klarer seg selv lenger på grunn av sin diagnose, og dermed trenger hjelp uten at man selv er klar over det. På et viss punkt i sykdomsforløpet vil pasienten miste selvinnsikt. Og der ifra går det bare nedover, dessverre. 

Anonymkode: 6938a...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg syns det er en uverdig tilværelse. Vil heller dø.

Anonymkode: b44e6...282

De som jobber på sykehjem gjør sitt beste for at din tilværelse skal være verdig. Og de vil sitte ved din side og holde hånden din når du går ut av livet, og frem til da vil de gi deg så god pleie som de bare kan. Men klart det føles uverdig å ha en sykdom som gjør at man ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. Klart det føles nedverdigende å bli vasket nedentil når du selv ikke klarer det. Men alternativet er å ikke få vasket seg i det hele tatt. Klart det føles nedverdigende å bli skiftet på når en har gjort fra seg i en bleie. Men igjen, så er alternativet at det blir liggende der i dagevis, som kan resultere i infeksjoner og svært sår hud. Hva er verdighet da? 

Anonymkode: 6938a...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at det å bo på sykehjem ikke er så fælt, men det å ha en diagnose som demens, parkinsons, alzheimers og lignende, er mildt sagt et helvete. Det er ikke sykehjemmet i seg selv som er dårlig, men det faktum at man ikke klarer seg selv lenger på grunn av sin diagnose, og dermed trenger hjelp uten at man selv er klar over det. På et viss punkt i sykdomsforløpet vil pasienten miste selvinnsikt. Og der ifra går det bare nedover, dessverre. 

Anonymkode: 6938a...092

Helt enig. Er mange beboere jeg skulle ønske kunne slippe for å si det sånn, for det er uverdig å være så langtkommen i demensen. 

Anonymkode: 1a1c4...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt enig. Er mange beboere jeg skulle ønske kunne slippe for å si det sånn, for det er uverdig å være så langtkommen i demensen. 

Anonymkode: 1a1c4...a39

Ja. Demens er en grusom sykdom, og jeg tror ikke man skjønner hvor ille det faktisk kan være, før man ser det selv eller opplever at en av ens nærmeste får sykdommen. Det er nitrist og tragisk, rett og slett. 

Anonymkode: 6938a...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

De som jobber på sykehjem gjør sitt beste for at din tilværelse skal være verdig. Og de vil sitte ved din side og holde hånden din når du går ut av livet, og frem til da vil de gi deg så god pleie som de bare kan. Men klart det føles uverdig å ha en sykdom som gjør at man ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. Klart det føles nedverdigende å bli vasket nedentil når du selv ikke klarer det. Men alternativet er å ikke få vasket seg i det hele tatt. Klart det føles nedverdigende å bli skiftet på når en har gjort fra seg i en bleie. Men igjen, så er alternativet at det blir liggende der i dagevis, som kan resultere i infeksjoner og svært sår hud. Hva er verdighet da? 

Anonymkode: 6938a...092

Uansett  så er det ingen verdighet igjen.

Jeg har selv jobbet i hjemmesykepleien og fulgt gamle foreldre de siste årene før de døde. Begge bodde hjemme til det siste. 

Min mamma ba om å få dø for det var ingen livskvalitet igjen. Hun var klar i hodet og ikke så gammel. Vondt for meg å høre, men jeg skjønte henne! 

Jeg tenker at jeg avslutter livet når helsa og hodet gir for store utfordringer og at et verdig liv med livskvalitet er over.

 

Anonymkode: bbde8...8af

[Brunello]

Man lever vel i snitt bare et drøyt år etter at man får sykehjemsplass, så de fleste er ganske dårlige når de er på sykehjem.

[AnonymBruker]

Har hørt det er bedre å sitte i fengsel. 

Anonymkode: 0ba30...f64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nja. Er vel heller å grue seg til at helsen blir så dårlig at man har behov for sykehjemsplass. Jobber selv i pleien og selv om det til tider er hektisk rekker vi fint å gjøre aktiviteter med beboerne som er i form til det. Maten er god. Er jo likevel trått, men det er mest pga manglende besøk fra familie og at helsen rett og slett setter stopper for mye.

Anonymkode: 1a1c4...a39

Men det er jo i følge småbarnsmødrene her på KG deres egen feil siden de ikke har stilt opp som barnevakt for barnebarna.

Anonymkode: 092bd...e0d

[AnonymBruker]

TS her. 

Er det sant at det skjer mange seksuelle overgrep på hjem, beboere i mellom. Og er det sant at man blir utsatt for vold også, fra ansatte og beboere? 

Anonymkode: 482a9...476

[AnonymBruker]

Det burde være et tilbud i Norge på lik linje som det man har i Sveits hvor man kan avslutte livet ved egen hjelp, men på en verdig måte. At det skal bli fullt mulig å velge selv når man avslutter uten å måte ty til unevnelige metoder for å slippe. Det er bedre å forlate dette stedet før man havner i en situasjon hvor man blir fullstendig hjelpeløs eller må slite med langvarig sykdom. Livet er ikke for alle og noen ønsker rett og slett ikke å leve. Sånn er det...

Anonymkode: 68bbb...c7a

[AnonymBruker]

Min egen opplevelse er at det verste er selve sykdommen/funksjonstapet, og mangelen på selvstendighet. For mange kan nok opphold på sykehjem oppleves som bedre enn å bo alene hjemme da hjelpen alltid er i nærheten så det oppleves nok som mer stabilt. For min del oppleves det bare stressende når pleierne må skynde seg hele tiden, har dog samme opplevelse med hjemmesykepleien men føler likevel på litt mer ro hjemme men det er mer ensomt å bo hjemme. Så det beste er nok rullerende opphold.
Maten er like elendig uansett om den serveres hjemme eller på sykehjem, den kommer fra det samme industrikjøkkenet (ihvertfall i min kommune) og er fullstendig smakløs og konsistensløs. Mulig hundreåringene synes maten smaker greit, men nå etterhvert som det blir flere av etterkrigsgenerasjonen håper jeg virkelig at maten blir mer spennende. Middag er dagens eneste glede for mange av oss som er alvorlig syke, så synes kommunene bør legge litt mer i å gjøre maten spiselig. Jeg har ikke noe i mot å spise mat som har vært frosset, så jeg føler meg ikke kravstor, jeg vil bare ha mat som faktisk smaker OK.

Anonymkode: 7a154...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Min egen opplevelse er at det verste er selve sykdommen/funksjonstapet, og mangelen på selvstendighet. For mange kan nok opphold på sykehjem oppleves som bedre enn å bo alene hjemme da hjelpen alltid er i nærheten så det oppleves nok som mer stabilt. For min del oppleves det bare stressende når pleierne må skynde seg hele tiden, har dog samme opplevelse med hjemmesykepleien men føler likevel på litt mer ro hjemme men det er mer ensomt å bo hjemme. Så det beste er nok rullerende opphold.
Maten er like elendig uansett om den serveres hjemme eller på sykehjem, den kommer fra det samme industrikjøkkenet (ihvertfall i min kommune) og er fullstendig smakløs og konsistensløs. Mulig hundreåringene synes maten smaker greit, men nå etterhvert som det blir flere av etterkrigsgenerasjonen håper jeg virkelig at maten blir mer spennende. Middag er dagens eneste glede for mange av oss som er alvorlig syke, så synes kommunene bør legge litt mer i å gjøre maten spiselig. Jeg har ikke noe i mot å spise mat som har vært frosset, så jeg føler meg ikke kravstor, jeg vil bare ha mat som faktisk smaker OK.

Anonymkode: 7a154...032

TS her. 

Så du bor på hjem? Hvordan er hverdagene dine? Har du noe å finne på som gir deg glede? Sånn sett bort i fra mat? 

Anonymkode: 482a9...476

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

TS her. 

Så du bor på hjem? Hvordan er hverdagene dine? Har du noe å finne på som gir deg glede? Sånn sett bort i fra mat? 

Anonymkode: 482a9...476

Kvinneguiden og middag. Det er liksom det det går i.😁

Anonymkode: 7a154...032

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det er jo i følge småbarnsmødrene her på KG deres egen feil siden de ikke har stilt opp som barnevakt for barnebarna.

Anonymkode: 092bd...e0d

Hehe, ikke sant. Vel i noen tilfeller kan nok det stemme, men det er ganske få som har pårørende som besøker mer enn en gang i uka i en halvtime-times tid. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. 

Er det sant at det skjer mange seksuelle overgrep på hjem, beboere i mellom. Og er det sant at man blir utsatt for vold også, fra ansatte og beboere? 

Anonymkode: 482a9...476

Kan såklart ikke snakke for andre steder enn der jeg jobber, men har ikke vært vitne til seksuelle overgrep. Vold er ganske vanlig fra beboere mot pleiere, men ikke alvorlige greier. Er f.eks. snakk om å holde hånden veldig hardt, klyping etc. Ikke sånn at man blir ordentlig skada  Har aldri sett vold fra ansatte. Noen ganger må man dessverre bruke tvang, men dette er for å beskytte andre beboere og pleiere, altså snakk om å holde tilbake og sånn.

Anonymkode: 1a1c4...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Uansett  så er det ingen verdighet igjen.

Jeg har selv jobbet i hjemmesykepleien og fulgt gamle foreldre de siste årene før de døde. Begge bodde hjemme til det siste. 

Min mamma ba om å få dø for det var ingen livskvalitet igjen. Hun var klar i hodet og ikke så gammel. Vondt for meg å høre, men jeg skjønte henne! 

Jeg tenker at jeg avslutter livet når helsa og hodet gir for store utfordringer og at et verdig liv med livskvalitet er over.

 

Anonymkode: bbde8...8af

Det er mange eldre som ber om å få dø. De er mett av dage, trøtt av livet. Det handler ikke bare om livskvalitet, det handler også om at kroppen og hodet har fått nok. En naturlig reaksjon på det å bli mye eldre, etter å ha gått gjennom sykdom og å ha mistet for eksempel barn og partner etter mange års ekteskap. 

Det er for øvrig ikke du som bestemmer verdighet for andre. For deg er det ikke verdig å bo på et sykehjem, men jeg møter pasienter daglig som er fornøyd med behandlingen de får, som er takknemlige for hjelp og omsorg. At du da mener livet deres er uverdig, syns jeg er stygt sagt.

At du vil avslutte livet når helsen blir for dårlig er noe du får ta på egen kappe, og ikke projisere over på andre. Ser at noen snakker om aktiv dødshjelp her, et tilbud jeg på mange vis argumenterer FOR, men i dette tilfellet: nei. Man skal ikke føle at man må ta livet sitt når man blir syk. Noen mennesker ønsker å leve livet ut selv om de får en grusom diagnose, og ikke bare kaste inn håndkleet og si takk og farvel når de opplever hindringer. De skal få leve livet og sykdommen ut, uten å ha press på seg for å bruke aktiv dødshjelp, noe man garantert vil få i dagens samfunn, om aktiv dødshjelp var lovlig.  

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

TS her. 

Er det sant at det skjer mange seksuelle overgrep på hjem, beboere i mellom. Og er det sant at man blir utsatt for vold også, fra ansatte og beboere? 

Anonymkode: 482a9...476

Har aldri opplevd det og har jobbet på sykehjem i 10 år. Har derimot opplevd vold fra pasient mot pleier, har selv blitt slått, spyttet og lugget. Har opplevd noen ganger at en pasient har kløpet en annen pasient, men da er vi raske med å reagere, og det skjer sjeldent fordi pleier er alltid til stede på fellesarealet. Jeg har jobbet på vanlig langtidsavdeling, skjermet avdeling og korttidsavdeling. 

Anonymkode: 6938a...092

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg har jobbet i mange år på sykehjem og aldri sett pleiere oppføre seg ekkelt eller voldelig mot beboere. Syntes ikke det virket så ille å bo på pleiehjem jeg. Maten var god og arrangementer som trening, shopping, konserter og bingo ble holdt flere ganger i uken. 

Anonymkode: 07e7c...3ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei TS! Jeg har jobbet i mange år på sykehjem og aldri sett pleiere oppføre seg ekkelt eller voldelig mot beboere. Syntes ikke det virket så ille å bo på pleiehjem jeg. Maten var god og arrangementer som trening, shopping, konserter og bingo ble holdt flere ganger i uken. 

Anonymkode: 07e7c...3ec

Enig! Har jobbet, og kjenner mange som jobber i sektoren. Alle gjør sitt ytterste for å opprettholde livsglede og verdighet for beboerne. De får musikkterapeuter på besøk, konsert, øvrige aktiviteter, frisør, fotpleie, besøk av bhg, besøk av dyr, god mat (ja faktisk - men du finner alltid de som kun liker brun lapskaus og fårikål, og derfor er mindre fornøyd). Utover det får de pleie, omsorg, tilhørighet og trygghet. Man slipper å sitte alene i ensomhet. 
 

Men; det er ikke til å komme fra at det ikke er «ens eget hjem». Man føler seg ikke riktig «hjemme» på et hjem. Dagene blir lange, og kjedelig (dog hadde dagene blitt enda lengre - og enda kjedeligere alene i eget hjem). Det er vanskelig å akseptere funksjonsfall, og vanskelig å vite at man har havnet på en «endestasjon» - som sykehjem (fast plass) er.

 

Anonymkode: ed1f9...38a