Veien videre etter stygt brudd

[AnonymBruker]

Hei. Dette er sikkert et helt feil sted å legge ut om livet sitt på, men jeg gjør det likevel for jeg synes det er et vanskelig tema å snakke om med folk jeg har rundt meg. 

 

Eksen min og jeg slo opp etter 3.5 år sammen, nå i mars. Det har vært et forhold der krangel, sjalusi og manipulasjon har vært et faktum. Jeg visste at han hadde et sinne i seg, men jeg klarte ikke å se disse signalene før det var for sent - da kjærligheten gjorde meg blind, eller i hvert fall følelsen av å være elsket gjorde det. Jeg var så forelsket og oppslukt, at jeg prioriterte han over alt og her sitter jeg med skjegget i postkassa å føler meg mer ensom en noen gang. Han ga meg hele tiden unormalt store gaver, og til bursdagen min i fjor var det en splitter ny iPhone han ga meg. Han satte den ned på delbetaling, men krevet i mars at jeg skulle ta over betalingen da han fikk for seg at jeg kunne når som helst finne på å gå fra han - og at han da sto igjen med en tlf han måtte nedbetale på uten grunn. Jeg forklarte pent og ordentlig at jeg ikke hadde mulighet til å gjøre det, da jeg er student og absolutt ikke hadde råd til det. Han tydde dermed til vold, jeg ble slengt inn i veggen, skjelt ut og tlf ble knekt i to da han bestemte seg for å knuse den. Jeg prøvde å komme meg ut av situasjonen og løp inn på rommet for å ta opp pcen, slik at jeg kunne kontakte mamma - men han sperret av nettet og nektet å la meg kontakte noen. Mens jeg ble sittende på gulvet å grine og tenke at nå er det slutten på alt, for det var akkurat det jeg tenkte - gikk han rundt å sparket og slo i vegger. Etter en stund fikk jeg lov til å låne telefon av han til å kontakte mamma, og jeg ringte helt psykotisk etter hjelp og han satt å smilte mens han så på meg når jeg fortalte at hun var nødt til å ringe politiet. Politiet kom, la han i jern og snakket med oss begge. Jeg hørte han si at det var mye bedre å betale en tlf som han visste jeg ikke fikk bruk for, og at jeg var så innmari slitsom. Jeg ble kjørt til et annet familiemedlem, og jeg vet faktisk ikke hva som skjedde med han. Jeg ble oppfordret til å anmelde saken av politiet, men iåm at jeg selv ser for meg en karriere i den bransjen og at jeg ikke vet hva han lenger er i stand til å gjøre avfeide jeg det og lot det ligge.

 

I senere tid har jeg slitt noe veldig. Jeg får ikke sove om nettene, klarer ikke å få i meg noe særlig mat og har ofte mareritt knyttet til hendelsen som har skjedd. Jeg får brå anfall, helt ut av det blå der jeg begynner å grine og har 0 kontroll over kroppen min - og følelsen av at jeg ikke får puste er der hver bidige gang.   Jeg sier nei til alle sosiale sammenkomster jeg blir invitert på, likevel føler jeg meg ensommere enn noen gang. Jeg hører på depressive sanger og når jeg prøver å skjerpe meg for å sette på en gladsang - da blir jeg lei meg. Jeg sover med døren inn til rommet låst og har som regel på lys hver natt. Jeg føler meg totalt utmattet og klarer ikke å prestere verken på skolen, jobb eller i en annen sosial sammenheng. Jeg føler et behov for å vise andre at jeg har det bra, men inni meg føles det som at jeg bare blir revet lenger og lenger ned for hver dag som går. Jeg forstår det ikke, men jeg savner han og alt jeg vil er å gå tilbake i tid. Samtidig er jeg livredd for han, og den ene gangen jeg så han i etterkant av situasjonen fikk jeg pusteproblemer og følte meg så redd. Hvordan kan man føle det så forskjellig og så sterkt på samme tid? Jeg forstår ikke hva som feiler meg, og jeg har faktisk begynt å klandre meg selv for alt som har skjedd - selv om alle rundt meg sier det ikke er jeg som var problemet. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal starte og føler meg bare så innmari liten.

 

Det her er nok helt på trynet, og jeg forventer i bunn og grunn verken at noen tar seg tid til å lese det her eller kommer med noe særlig innspill til hva jeg bør gjøre. Det var i hvertfall fint å sette noen ord på det.

 

Jente 21

Anonymkode: b5cbc...365

[Jessic_a]

Men kjære deg💚 Så vondt å lese. Ja, jeg leste alt, og det er mange andre som også kommer til å gjøre det. Du høres svært traumatisert ut. Du må søke hjelp til å deale med disse følelsene. Han har mishandlet deg psykisk og fysisk. Jeg sender deg stor klem. Dette høres så identisk ut som min kjæreste da jeg var 20. men jeg kom meg fint ut av det og det gjør du også 

[Gjest Skogsalv]

Kanskje du kan spørre enten rådgiver på studiestedet ditt eller fastlegen din om hvor du kan få  hjelp. Du trenger kyndig hjelp ,så du slipper å ødelegge studietiden pga traumet. ❤

 

[AnonymBruker]

Så vondt å oppleve ❤️

Få hjelp så fort som mulig, det er veldig viktig etter en slik hendelse. Har du et krisesenter i nærheten kan du raskt få hjelp der eller snakk med legen din. 

Det er helt sant at det ikke er deg det feiler noe, men han har sikkert jobbet hardt for å få deg til å føle det slik. Ofte drar kvinner som utsettes for psykisk og fysisk vold tilbake til den samme mannen. 

Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 686e7...561

[miSs.]

Det er ikke deg det er noe galt med.. Skjønner at det er vanskelig å skille mellom riktig å galt når man er i den situasjonen. Kontakt fastlegen og nevn de tingene du har skrevet om her, slik at du for nødvendig hjelp❤️

[AnonymBruker]

Hei kjære deg ❤️ Vet det er noen dager siden du skrev dette, men håper du leser her likevel ❤️

1. Det du har opplevd har utsatt deg for et traume. Et traume blir sittende i kroppen og gir kroppslige og psykiske reaksjoner du ikke kan noe for. Oppsøk fastlege og be om henvisning til dps. Dette er viktig, for du trenger hjelp til å bearbeide traumene dine. Du trenger hjelp til å skjønne at det er ikke din feil, du kunne ikke noe for det, han sitt ansvar hvordan han reagerte på. Jeg tenker at det er veldig godt mulig de tingene du opplever er symptomer på PTSD som er mange som får etter en slik hendelse, spesielt med tanke på at du trodde jo at du ikke kom til å overleve det. Den første tiden bruker dps tid på å stabilisere deg før de begynner å hjelpe deg å bearbeide traumene, men de gjør ikke bearbeiding før trygghet og en god relasjon er oppnådd mellom deg og behandler. Du beskriver symptomer på ptsd som angstanfall (vanskelig å puste), frykt og redsel, du gikk i "fight, flight, freeze" modus når du så han, du har behov for å isolere deg vekk fra venner og familie +++

2. Det er vold det han gjorde med deg. Utrolig godt du kom deg ut av det. Jeg ønsker at du skal anmelde dette, det er alvorlig det han har gjort og skal STYRKE det du evt skal jobbe med senere, for du viser at du tar slike handlinger på ALVOR. At du tenker at det ødelegger for deg (mtp fremtidig jobb) er det at rasjonaliteten din har mistet "kompasset" sitt. Du kan ha med deg en støtteperson som kan bistå deg. Evt kontakt en advokat hvis du har mulighet, litt usikker men er ganske sikker på at det er gratis med bistandsadvokat når det gjelder fornærmede i en straffesak. 

3. Oppsøk denne siden: https://www.politiet.no/rad/vold-i-nare-relasjoner/er-du-utsatt-for-vold/

- på denne siden er det flere tips og råd ang hva du bør gjøre fremover, hvem du bør kontakte og hva du kan få hjelp til av politiet. F.eks besøks- og kontaktforbud (får du dette skal politiet kontaktes hvis han oppsøker deg - styrker saken) , voldsalarm (må ikke anmelde for å få dette) og hva du kan gjøre for å sikre hjemmet ditt ved å bytte ut lås på døra, skaffe sikkerhetslenke og evt sette opp hjemmekamerasystem. 

4. Har du snakket med noen i familien din om dette eller evt venner? Har du en person du kan stole på? Det er så utrolig viktig å snakke med dine nærmeste om det som har skjedd, vet jo at din mor vet litt, spesielt rundt selve hendelsen. Det hjelper masse for opplevelsen av det som har skjedd, å snakke om det, du henger alt litt mer på plass i hodet på riktige knagger. Å snakke og snakke om dette hjelper hjernen din å bearbeide trusselsituasjonen og kampmodus som kroppen din er i. Den er i en såkalt "krisemodus" og du går rundt med piggene ute, kan fort bli trigget og leve i konstant frykt. Som sagt er dps rette stedet for å bearbeide alt skikkelig, men det å dele dette er utrolig viktig for at du skal bli ivaretatt av dine aller nærmeste. 

5. Du har lov til å føle deg utrygg, utmattet, sliten, ikke orke noe, ikke spise og alt mulig, MEN DU MÅ OPPSØKE HJELP! Som nevnt dps, som nevnt familie og venner. Ellers kan du også kontakte krisesenteret for råd, støtte, veiledning, kanskje et trygt opphold mens du stabiliserer deg og hjelp til å kontakte andre personer. Disse kan også bistå ved en evt anmeldelse av volden, og råde deg rundt alt mulig annet du skal gjøre. I begynnelsen når det gjelder besøk og det å dra på besøk - det er kanskje "nok" med bittesmå besøk (5-10 min) i begynnelsen. Det er faktisk helt OK! Det går seg til jo mer trygg og stabil du blir. 

6. Snakke med veileder ved studiestedet, det er mulig å få ekstra tid, hjelp osv til studiet ved slike opplevelser vil jeg tro, at man får lenger tid til å fullføre løpet. Er du engstelig for å snakke med dem så be om hjelp fra krisesenteret til hjelp til dette. Evt familie eller annen støtteperson. Det er viktig du gjør dette, fordi du kan ikke noe for det du har opplevd. 

7. Lenke til støttesenter for kriminalitetsutsatte: https://www.politiet.no/kontakt-oss/stottesenter-for-kriminalitetsutsatte/

8. Du må minne deg selv på hver gang du blir trigget, "jeg er trygg, jeg ser.. (eks. klokka på veggen) , jeg hører... jeg kjenner (eks klærne på kroppen og føler meg varm) , jeg smaker kaffen jeg har i hånden, jeg er trygg"

Dette hjelper å dempe på angstanfall, få fokuset bort fra at du ikke får puste, få fokuset på de tingene du sanser. Bruk sansene dine. 

9. Vi har en tråd som er opprettet her på KG som jeg håper du er innom for råd, støtte, veiledning og hjelp. 

 

God, god klem og lykke til ❤️ Vær god mot deg selv, det var ikke din feil ❤️

Anonymkode: fe27a...a8b

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2021 den 21.30):

Jeg ble oppfordret til å anmelde saken av politiet, men iåm at jeg selv ser for meg en karriere i den bransjen og at jeg ikke vet hva han lenger er i stand til å gjøre avfeide jeg det og lot det ligge.

Hvilken bransje snakker du om? Hva har det å gjøre med anmeldelse egentlig?

Selvsagt bør dette anmeldes. Ikke bare fordi en slik person bør merke konsekvenser, men også fordi det kan beskytte andre fra personen i fremtiden.