Denne ligaen som det skrives om en del her..

[AnonymBruker]

Det skal ikke tas bokstavelig selvfølgelig, men jeg synes det stemmer veldig ofte. Menn jeg liker utseendet til eller føler tiltrekning til er sammen med kvinner jeg synes er veldig pene. Jeg sikler ikke etter mennene deres, jeg bare tenker at "han var kjekk". 

Synes selv jeg er flott, ikke verdens flotteste, men jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg ser ut. Men jeg har grusom dårlig selvtillit og ligger derfor unna alle menn. Fordi jeg hele tiden tenker at han vil finne ei yngre, penere, lavere, bedre utdannet, mer populær 😛 altså jeg finner alle positive egenskaper hos andre kvinner jeg selv ikke har.

Når jeg synes at mannen er den peneste i forholdet, så slår det aldri feil at det er dama som blir dumpet. Den ene gangen det var motsatt, var det fordi dama hadde mye høyere utdannelse enn han.
Men når disse mennene igjen går etter damer som er mye mer attraktive enn  dem selv, så blir de gjerne avvist eller setter seg litt på vent til disse damene får roet seg ned. 

Så til han jeg likte da, men som jeg ikke turte. Han var åpenbart interessert, men jeg turte ikke tro på det der og da. 
Etter 2 år så skjønner jeg at han liker en annen, og det er nettopp slik jeg så det for meg. Hun var på samme nivå utseendemessig, men itt yngre, mer venner, mer suksess generelt i livet. Hun avviste han, for han hadde ikke helt hennes levestandard. 
Så ser jeg at de ikke lenger følger hverandre på insta, etter at hun legger ut et bilde av at hun kysser en mann, som jeg forstår er ganske rik. Så går det et par mnd og jeg ser han følger henne igjen. Han liker det hun legger ut, men ikke alltid det jeg legger ut. Så jeg fikk jo bekreftet påstanden. 
Nå liker jeg ikke han lenger, men i januar ser jeg at han hadde funnet seg ei da. Og hun er også yngre enn meg, vil si penere, mer velstelt og tror hun har bedre karriere. 

Selv er jeg mer naturlig, steller ikke alt hver dag. Altså jeg børster bare håret, har på fuktighetskrem eller solfaktor og noen klær jeg liker. Men hvordan kan man egentlig slutte å ha så dårlig selvfølelse når det kommer til det motsatte kjønn?


 

Anonymkode: 938ca...2fd

[AnonymBruker]

Jeg syns den ligaen kan være usunn og farlig å fokusere på. Etter å ha hørt så sinnsykt mye om det ble jeg nesten hjernevasket, så når menn behandlet meg som dritt tenkte jeg at da må de ha vært penere enn meg. Hva slags holdninger er dette egentlig? Ikke stemte det heller, når jeg fikk jobbet med selvtilliten og blitt mer glad i meg selv så jeg at de slettes ikke var penere enn meg, ofte omvendt, og at jeg også var en mye snillere og mer omtenksom person mens de var kalde og kyniske. Jeg nekter å fokusere mer på liga nå, jeg syns det er en skikkelig uting. Og det som skjer er at det endrer ingenting, en «2’er» vil fortsette å prøve seg på en «10’er» så lenge de mangler selvinnsikt eller er selvsikre, mens de med lav selvtillit som absolutt kan ha utseende med seg bare ender med å unngå motsatt kjønn. 

Anonymkode: cf301...2f7

[AnonymBruker]

Alt det du beskriver er jo bare overflatisk pjatt. På tide å bli voksen og fokusere på litt andre ting en kun utseende, TS.

Anonymkode: 7de23...8af

[AnonymBruker]

Jøss, så mye tid det går an å bruke på å tenke på noe som både er totalt unyttig og selvnedbrytende.

Anonymkode: a4847...72d

[AnonymBruker]

og moralens voktere er på som vanlig. Det ligger faktisk en viss sannhet i det jeg skriver. Jeg hører folk kommentere par der kvinnen er større enn mannen også. Det er flere som fokuserer på dette enn dere liker å tro. 

Dette her er et upopulært tema. Men hele tiden jeg ser en fyr jeg kunne blitt tiltrukket av eller som jeg faktisk blir det av så har de enten allerede eller finner etter hvert ei dame jeg anser som minst like pen eller penere enn meg. 
Men jeg finner alt ved dem som ikke jeg selv har og tenker det var bra jeg ikke ga han en sjanse for jeg ville blitt dumpet likevel. Da det disse damene har gjerne er yngre alder, fler venner og mer suksess. Selv har jeg tilbakevennende depresjon og det gjør at jeg mister mange poeng på datingmarkedet.

Anonymkode: 938ca...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

og moralens voktere er på som vanlig. Det ligger faktisk en viss sannhet i det jeg skriver. Jeg hører folk kommentere par der kvinnen er større enn mannen også. Det er flere som fokuserer på dette enn dere liker å tro. 

Dette her er et upopulært tema. Men hele tiden jeg ser en fyr jeg kunne blitt tiltrukket av eller som jeg faktisk blir det av så har de enten allerede eller finner etter hvert ei dame jeg anser som minst like pen eller penere enn meg. 
Men jeg finner alt ved dem som ikke jeg selv har og tenker det var bra jeg ikke ga han en sjanse for jeg ville blitt dumpet likevel. Da det disse damene har gjerne er yngre alder, fler venner og mer suksess. Selv har jeg tilbakevennende depresjon og det gjør at jeg mister mange poeng på datingmarkedet.

Anonymkode: 938ca...2fd

Skjønner hva du mener. Det er jo slik det er blitt, at hvis man er lei seg etter å ha blitt dumpet i datingfasen, så får man beskjed om at man "må sikte litt lavere neste gang" fordi h*n sannsynligvis var "i en liga høyere enn deg selv".... 

Husker jeg datet en kar en periode jeg i tjueåra, som aldri ville binde seg til meg. Jeg var god nok til alt et kjæresteforhold innebærer, bortsett fra å faktisk være kjæresten hans. Husker jeg brukte flere år etter bruddet (dvs. etter 2 år med evig dating og han plutselig fant drømmedama) på å sørge og føle meg stygg, mindre verdt osv og at han MÅTTE jo være myyyyye kjekkere enn jeg er pen. 

Forholdet med "drømmedama" hans, som han ble kjæreste med etter 2 dates og fikk barn med etter nøyaktig 1 år som kjærester (!!!) gikk rett til helvet... etter at babyen kom. Plutselig syntes jeg ikke han var så kjekk lenger og jeg syntes ikke heller at hun dama var noe penere enn meg fysisk sett. De var rett og slett bare en bedre match (trodde de..). Han ble singel og alenefar til en nyfødt baby og prøvde seg på meg igjen, men da hadde jeg vett nok til å si nei.

1 år senere møtte JEG drømmemannen, som er ganske mange nivåer kjekkere enn han andre OG som ville ha MEG! 

Så please ikke gå rundt å snakk deg selv ned. Dette med ligaer er bare bullshit for de fleste av oss. Jeg kan forstå at f eks Erna Solberg kanskje ikke hadde fått napp hos Brad Pitt, men det er liksom ekstreme motsetninger. Føler du at du ikke er bra nok i din egen kropp, så gjør noe med det! Begynt å trene, spise sunt, snakk positivt til deg selv. 

Ikke gi opp, og husk at om noe går skeis kan det rett og slett være at dere ikke var en god match, ikke fordi du ikke var "fin nok". Når man er i et forhold vil det jo alltid være noen andre man finner attraktive, men det er ikke det samme som at du hadde bytta ut kjæresten asap. Man er jo sammen fordi man har andre ting til felles enn bare at man liker hverandres utseende. 

Anonymkode: 56f0a...9ef

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner hva du mener. Det er jo slik det er blitt, at hvis man er lei seg etter å ha blitt dumpet i datingfasen, så får man beskjed om at man "må sikte litt lavere neste gang" fordi h*n sannsynligvis var "i en liga høyere enn deg selv".... 

Husker jeg datet en kar en periode jeg i tjueåra, som aldri ville binde seg til meg. Jeg var god nok til alt et kjæresteforhold innebærer, bortsett fra å faktisk være kjæresten hans. Husker jeg brukte flere år etter bruddet (dvs. etter 2 år med evig dating og han plutselig fant drømmedama) på å sørge og føle meg stygg, mindre verdt osv og at han MÅTTE jo være myyyyye kjekkere enn jeg er pen. 

Forholdet med "drømmedama" hans, som han ble kjæreste med etter 2 dates og fikk barn med etter nøyaktig 1 år som kjærester (!!!) gikk rett til helvet... etter at babyen kom. Plutselig syntes jeg ikke han var så kjekk lenger og jeg syntes ikke heller at hun dama var noe penere enn meg fysisk sett. De var rett og slett bare en bedre match (trodde de..). Han ble singel og alenefar til en nyfødt baby og prøvde seg på meg igjen, men da hadde jeg vett nok til å si nei.

1 år senere møtte JEG drømmemannen, som er ganske mange nivåer kjekkere enn han andre OG som ville ha MEG! 

Så please ikke gå rundt å snakk deg selv ned. Dette med ligaer er bare bullshit for de fleste av oss. Jeg kan forstå at f eks Erna Solberg kanskje ikke hadde fått napp hos Brad Pitt, men det er liksom ekstreme motsetninger. Føler du at du ikke er bra nok i din egen kropp, så gjør noe med det! Begynt å trene, spise sunt, snakk positivt til deg selv. 

Ikke gi opp, og husk at om noe går skeis kan det rett og slett være at dere ikke var en god match, ikke fordi du ikke var "fin nok". Når man er i et forhold vil det jo alltid være noen andre man finner attraktive, men det er ikke det samme som at du hadde bytta ut kjæresten asap. Man er jo sammen fordi man har andre ting til felles enn bare at man liker hverandres utseende. 

Anonymkode: 56f0a...9ef

Ah, forfriskende innlegg. Har også blitt dumpet/brukt for sex og lest at jeg siktet for høyt, bare for å møte menn som er mye kjekkere og som vil ha noe seriøst. Kastet bort vanvittig mye tid og energi på grunn av den skalaen

Anonymkode: cf301...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg syns den ligaen kan være usunn og farlig å fokusere på. Etter å ha hørt så sinnsykt mye om det ble jeg nesten hjernevasket, så når menn behandlet meg som dritt tenkte jeg at da må de ha vært penere enn meg. Hva slags holdninger er dette egentlig? Ikke stemte det heller, når jeg fikk jobbet med selvtilliten og blitt mer glad i meg selv så jeg at de slettes ikke var penere enn meg, ofte omvendt, og at jeg også var en mye snillere og mer omtenksom person mens de var kalde og kyniske. Jeg nekter å fokusere mer på liga nå, jeg syns det er en skikkelig uting. Og det som skjer er at det endrer ingenting, en «2’er» vil fortsette å prøve seg på en «10’er» så lenge de mangler selvinnsikt eller er selvsikre, mens de med lav selvtillit som absolutt kan ha utseende med seg bare ender med å unngå motsatt kjønn. 

Anonymkode: cf301...2f7

Enig at det er en uting. Til vanlig tenker jeg ikke sånn i det hele tatt, men når jeg leser at andre tenker så masse på liga så merker jeg at jeg ikke kan tenke sånn, for jeg får jo bare dårlig selvtillitt. Jeg kunne sikkert delt inn folk etter tall og liknende hvis jeg var mer kynisk eller mer naiv, men jeg forstår hvor usunt det er nå. Når jeg var yngre tenkte jeg mer over hvem som var populære osv, men har opplevd at når folk rundt meg modnes fokuserer de mindre på det, og det samme gjør jeg. Med en gang man skifter tankemønster angående dette, til å tenke mer det at folk er fine på sin måte, så får man det bedre med seg selv, blir mindre usikker, mer glad og takknemlig, og generelt bryr seg mindre om populæritet. For populæritet er oppkonstruert, og det trenger ikke eksistere i eget hodet hvis man velger at det ikke finnes.

Anonymkode: aeeb7...45e

[AnonymBruker]

Dette ble jeg litt dårlig av å lese. Sjeldent jeg ser noen være så generøs med antakelser som blir servert som fakta. 

Jeg spår i krystallkulen min at du aldri vil finne lykke før du endrer tankegangen og ditt syn på verden

Anonymkode: 9438d...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns den ligaen kan være usunn og farlig å fokusere på. Etter å ha hørt så sinnsykt mye om det ble jeg nesten hjernevasket, så når menn behandlet meg som dritt tenkte jeg at da må de ha vært penere enn meg. Hva slags holdninger er dette egentlig? Ikke stemte det heller, når jeg fikk jobbet med selvtilliten og blitt mer glad i meg selv så jeg at de slettes ikke var penere enn meg, ofte omvendt, og at jeg også var en mye snillere og mer omtenksom person mens de var kalde og kyniske. Jeg nekter å fokusere mer på liga nå, jeg syns det er en skikkelig uting. Og det som skjer er at det endrer ingenting, en «2’er» vil fortsette å prøve seg på en «10’er» så lenge de mangler selvinnsikt eller er selvsikre, mens de med lav selvtillit som absolutt kan ha utseende med seg bare ender med å unngå motsatt kjønn. 

Anonymkode: cf301...2f7

Det er mye som er farlig å fokusere på, det er jeg enig i. Tror jeg har blitt hjernevasket av mye her inne f.eks. 
Jeg vet ikke om jeg er snillere enn "de andre". Ble mobbet i hjembyen og man hjernevaskes da til å tro at det er en selv som er problemet. Så jeg kjenner til den der folk får deg til å tro at det er du som er problemet. Helt til du møter helt nye folk og de lurer på hvorfor du er så sjenert osv for du har liksom all grunn til å være frempå. 

 

Anonymkode: 938ca...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette ble jeg litt dårlig av å lese. Sjeldent jeg ser noen være så generøs med antakelser som blir servert som fakta. 

Jeg spår i krystallkulen min at du aldri vil finne lykke før du endrer tankegangen og ditt syn på verden

Anonymkode: 9438d...abc

Når jeg ikke pynter på sannheten så blir det gjerne reaksjoner her. 
Krystallkulen ser i fremtiden, der har man ikke noen valg. Enter er jeg lykkeligere i fremtiden eller ikke....

Anonymkode: 938ca...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner hva du mener. Det er jo slik det er blitt, at hvis man er lei seg etter å ha blitt dumpet i datingfasen, så får man beskjed om at man "må sikte litt lavere neste gang" fordi h*n sannsynligvis var "i en liga høyere enn deg selv".... 

Husker jeg datet en kar en periode jeg i tjueåra, som aldri ville binde seg til meg. Jeg var god nok til alt et kjæresteforhold innebærer, bortsett fra å faktisk være kjæresten hans. Husker jeg brukte flere år etter bruddet (dvs. etter 2 år med evig dating og han plutselig fant drømmedama) på å sørge og føle meg stygg, mindre verdt osv og at han MÅTTE jo være myyyyye kjekkere enn jeg er pen. 

Forholdet med "drømmedama" hans, som han ble kjæreste med etter 2 dates og fikk barn med etter nøyaktig 1 år som kjærester (!!!) gikk rett til helvet... etter at babyen kom. Plutselig syntes jeg ikke han var så kjekk lenger og jeg syntes ikke heller at hun dama var noe penere enn meg fysisk sett. De var rett og slett bare en bedre match (trodde de..). Han ble singel og alenefar til en nyfødt baby og prøvde seg på meg igjen, men da hadde jeg vett nok til å si nei.

1 år senere møtte JEG drømmemannen, som er ganske mange nivåer kjekkere enn han andre OG som ville ha MEG! 

Så please ikke gå rundt å snakk deg selv ned. Dette med ligaer er bare bullshit for de fleste av oss. Jeg kan forstå at f eks Erna Solberg kanskje ikke hadde fått napp hos Brad Pitt, men det er liksom ekstreme motsetninger. Føler du at du ikke er bra nok i din egen kropp, så gjør noe med det! Begynt å trene, spise sunt, snakk positivt til deg selv. 

Ikke gi opp, og husk at om noe går skeis kan det rett og slett være at dere ikke var en god match, ikke fordi du ikke var "fin nok". Når man er i et forhold vil det jo alltid være noen andre man finner attraktive, men det er ikke det samme som at du hadde bytta ut kjæresten asap. Man er jo sammen fordi man har andre ting til felles enn bare at man liker hverandres utseende. 

Anonymkode: 56f0a...9ef

Mulig du og henne var like attraktive, men at hun kanskje fordalt etter svangerskap. Dermed ble du mest attraktiv. 
Vet ikke aldersforskjellen mellom dere. Vanskelig å si så lenge jeg ikke vet personligheten deres heller.
Så fint at du møtte drømmannen. 
Greia mi nå er at jeg har begynt å like en mann jeg nesten fant frastøtende for bare litt siden. Ikke veldig frastøtende, men jeg likte han ikke, han prøvde seg litt på meg for 3 år siden, ikke på en seriøs måte, men han var nok kåt og jeg syntes bare det var småekkelt. Er redd menn generelt, han gjorde meg ikke vondt. Men mulig han bærer litt preg av å ha fått litt for lite for sin alder. Nå føler jeg plutselig en seskuell tiltrekning, men nå finner jeg såklart alle grunner til at han ikke skulle like meg.
Han har motsatt livsstil enn meg også. Jeg trener moderat, spiser sunt og er opptatt av å se bra ut. Han er glad i noen øl og trener ikke... 😛 Likevel føler jeg meg ikke bra nok. 

Problemet mitt ligger i personligheten, det er jeg klar over.
Jeg har en del egenskaper jeg finner negative, som feks at jeg er sjenert, storkrevende, irritabel og introvert. 
 

Anonymkode: 938ca...2fd

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er mye som er farlig å fokusere på, det er jeg enig i. Tror jeg har blitt hjernevasket av mye her inne f.eks. 
Jeg vet ikke om jeg er snillere enn "de andre". Ble mobbet i hjembyen og man hjernevaskes da til å tro at det er en selv som er problemet. Så jeg kjenner til den der folk får deg til å tro at det er du som er problemet. Helt til du møter helt nye folk og de lurer på hvorfor du er så sjenert osv for du har liksom all grunn til å være frempå. 

 

Anonymkode: 938ca...2fd

Har samme bakgrunn som deg ang mobbing, så internaliserer alt og har tenkt det var jeg som ikke var bra nok/problemet. Å lese her i den perioden gjorde alt 100 ganger verre, selvtilliten gikk i dass. Samtidig som folk i det virkelige liv og da spesielt kjekke og ålreite menn syns det var sjokkerende at jeg var singel (og sjenert også). Føltes ut som en kognitiv dissonans hele greia, med at jeg visstnok ble dumpet hele tiden fordi jeg var for stygg for mennene, samtidig som finere menn enn dem ville ha meg og gjorde meg helt forvirret

Anonymkode: cf301...2f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kan forstå at f eks Erna Solberg kanskje ikke hadde fått napp hos Brad Pitt, men det er liksom ekstreme motsetninger. Føler du at du ikke er bra nok i din egen kropp, så gjør noe med det! Begynt å trene, spise sunt, snakk positivt til deg selv. 

Ikke gi opp, og husk at om

Jeg synes Erna er mange hakk penere enn fordrukne Brad Pitt. Hun tar vare på seg selv, er velkledd og ser sunn og frisk ut. Dessuten er hun intelligent og har humor, det er tiltrekkende.

Anonymkode: 65672...0d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg synes Erna er mange hakk penere enn fordrukne Brad Pitt. Hun tar vare på seg selv, er velkledd og ser sunn og frisk ut. Dessuten er hun intelligent og har humor, det er tiltrekkende.

Anonymkode: 65672...0d1

Jaja, herregud, det var et eksempel, ikke noe som har noe med personlige preferanser for alle her inne. Jeg personlig syntes ikke Brad Pitt er noe fin engang😂

Anonymkode: 56f0a...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mulig du og henne var like attraktive, men at hun kanskje fordalt etter svangerskap. Dermed ble du mest attraktiv. 
Vet ikke aldersforskjellen mellom dere. Vanskelig å si så lenge jeg ikke vet personligheten deres heller.
Så fint at du møtte drømmannen. 
Greia mi nå er at jeg har begynt å like en mann jeg nesten fant frastøtende for bare litt siden. Ikke veldig frastøtende, men jeg likte han ikke, han prøvde seg litt på meg for 3 år siden, ikke på en seriøs måte, men han var nok kåt og jeg syntes bare det var småekkelt. Er redd menn generelt, han gjorde meg ikke vondt. Men mulig han bærer litt preg av å ha fått litt for lite for sin alder. Nå føler jeg plutselig en seskuell tiltrekning, men nå finner jeg såklart alle grunner til at han ikke skulle like meg.
Han har motsatt livsstil enn meg også. Jeg trener moderat, spiser sunt og er opptatt av å se bra ut. Han er glad i noen øl og trener ikke... 😛 Likevel føler jeg meg ikke bra nok. 

Problemet mitt ligger i personligheten, det er jeg klar over.
Jeg har en del egenskaper jeg finner negative, som feks at jeg er sjenert, storkrevende, irritabel og introvert. 
 

Anonymkode: 938ca...2fd

Poenget er at du ikke trenger å gå rundt å stresse så mye. Det er vel heller det som gjør at du blir avvist da, hvis du bare tenker at du er storkrevende, irritabel og introvert. Hvorfor skulle noen ville være sammen med en, som uansett hvor vakker vedkommende er, anser seg selv som lite attraktiv og irritabel? 

Anonymkode: 56f0a...9ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Poenget er at du ikke trenger å gå rundt å stresse så mye. Det er vel heller det som gjør at du blir avvist da, hvis du bare tenker at du er storkrevende, irritabel og introvert. Hvorfor skulle noen ville være sammen med en, som uansett hvor vakker vedkommende er, anser seg selv som lite attraktiv og irritabel? 

Anonymkode: 56f0a...9ef

fordi jeg ikke trodde man ble særlig attraktiv ved å anse seg selv som attraktiv? 

Anonymkode: 938ca...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

fordi jeg ikke trodde man ble særlig attraktiv ved å anse seg selv som attraktiv? 

Anonymkode: 938ca...2fd

Men der tok du grundig feil.

En av de mest tiltrekkende tingene som finnes er mennesker som er sikre på seg selv. (Så lenge det ikke tipper over og blir selvforherligende og kvalmende så klart - men jeg tror ikke du trenger å bekymre deg for det.)

Anonymkode: a4847...72d

[AnonymBruker]

Mitt liv har gått litt opp og ned med sykdom og diverse. Jeg er sånn som virkelig blomstrer når jeg har det bra, klarer å kombinere jobb, trening, sykdom og sosialt liv. Får høre både fra menn og kvinner at jeg har en voldsom utstråling. Sånn utseendemessig tar jeg vare på meg selv, velstelt på håret, trener og er flink med klær og diskret sminke.

I disse periodene kan jeg få hvem jeg vil ha. Typisk de flotteste single mennene på jobb/byen/vennegjengen/frivillige aktiviteter. Menn jeg tenker er altfor flotte for meg. Men dette er kun utseende og «liga» har ingenting (i alle fall ikke mye) med utseende å gjøre. Selvfølgelig er noen av de «full pakke», men det er klassisk at de kjekkeste ligger langflate i de periodene jeg blomstrer og trives.

Så kommer periodene med sykdom der jeg føler meg fæl, ikke har energi, er ut og inn av sykehus og føler meg mislykket. Jeg ser lik ut utvendig men selvtilliten og utstrålingen er borte og erstattet med bekymringer og grubling over fremtiden. Jeg føler meg også mindre fresh fordi jeg ikke får trent.

Derfor, kun basert på egen erfaring, tror jeg at attraktivitet og tiltrekning er bygget på utstråling og selvtillit. Jeg har pendlet mellom 0 og 100 nesten hele livet og la tidlig merke til denne korrelasjonen mellom tilsynelatende egen attraktivitet og utstråling.

Heldigvis fant jeg en mann som takler både energi, utstråling og sengeligging, smerter og total apati i ukesvis, men jeg ser jo at han også blir mer forelsket i de gode periodene mine enn i de dårlige. Naturlig nok. 

Anonymkode: 141a5...fb1

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Mitt liv har gått litt opp og ned med sykdom og diverse. Jeg er sånn som virkelig blomstrer når jeg har det bra, klarer å kombinere jobb, trening, sykdom og sosialt liv. Får høre både fra menn og kvinner at jeg har en voldsom utstråling. Sånn utseendemessig tar jeg vare på meg selv, velstelt på håret, trener og er flink med klær og diskret sminke.

I disse periodene kan jeg få hvem jeg vil ha. Typisk de flotteste single mennene på jobb/byen/vennegjengen/frivillige aktiviteter. Menn jeg tenker er altfor flotte for meg. Men dette er kun utseende og «liga» har ingenting (i alle fall ikke mye) med utseende å gjøre. Selvfølgelig er noen av de «full pakke», men det er klassisk at de kjekkeste ligger langflate i de periodene jeg blomstrer og trives.

Så kommer periodene med sykdom der jeg føler meg fæl, ikke har energi, er ut og inn av sykehus og føler meg mislykket. Jeg ser lik ut utvendig men selvtilliten og utstrålingen er borte og erstattet med bekymringer og grubling over fremtiden. Jeg føler meg også mindre fresh fordi jeg ikke får trent.

Derfor, kun basert på egen erfaring, tror jeg at attraktivitet og tiltrekning er bygget på utstråling og selvtillit. Jeg har pendlet mellom 0 og 100 nesten hele livet og la tidlig merke til denne korrelasjonen mellom tilsynelatende egen attraktivitet og utstråling.

Heldigvis fant jeg en mann som takler både energi, utstråling og sengeligging, smerter og total apati i ukesvis, men jeg ser jo at han også blir mer forelsket i de gode periodene mine enn i de dårlige. Naturlig nok. 

Anonymkode: 141a5...fb1

Jeg har nokså lik erfaring! Støtter alt du sier ❤️

Anonymkode: 9438d...abc