Hvordan komme over en mann jeg har barn med??? Sliter med å gå videre...

[AnonymBruker]

Dette er egentlig en lang historie, men jeg skal prøve å gjøre den kort. Jeg oppdaget at jeg var gravid etter et brudd med en mann jeg hadde vært kjæreste med i åtte måneder. Vårt forhold var som en berg og dal bane, og jeg ble dessverre behandlet veldig dårlig i forholdet til tider. Han trøstet meg ikke når jeg var lei meg, han ignorerte meg, gikk fra meg, kjeftet på meg, kalte meg stygge ting under diskusjoner, himlet med øynene, ghostet meg, kritiserte meg ekstremt mye, klandret meg for våre problemer, sa at alt var min feil, kommanderte meg rundt, og behandlet meg som et barn. Han sa også at jeg ikke hadde rett til å være lei meg eller føle de tingene jeg gjorde. Dette gjorde at jeg ofte ble enda mer trist og nedfor og han forstod aldri hvorfor. 

Men når vi virkelig hadde det bra var det så fint og gøy, og sex med han er det beste jeg har hatt! Jeg snakker orgasmer som nesten ikke kan beskrives! Videre var vi flinke til å gjøre aktiviteter og opplevelser sammen. Dessverre ønsket ikke min ex å være en familie når jeg fortalte han om barnet, men han ønsket likevel at jeg beholdt det. Jeg gikk igjennom hele svangerskapet alene og har i tre år nå hatt 100 % aleneansvar og omsorg for datteren min. Problemet er at jeg fortsatt har følelser for eksen, noe han er klar over, og jeg klarer bare ikke å komme meg videre. Tanken på andre menn skremmer meg. Jeg har ikke vært med en annen mann på tre år. Ikke gitt en klem til en annen mann en gang! Å være alenemor var ikke drømmen for å si det slik, og jeg har alltid ønsket meg min egen lille familie med samme mann livet ut. Tanken på mine, dine, våre barn, eller bonusmamma eller bonuspappa gjør meg bare stresset og kvalm. Jeg vet at exen trolig ikke er bra for meg, men ofte kjemper jeg for vår lille familie og foreslår terapi. Han vil ikke dette. Jeg må legge til at exen ikke har vært med andre damer på disse årene heller, uten at jeg helt vet hvorfor. 

Hvordan komme over en mann man føler seg knyttet til fordi man har barn sammen og som man ser annenhver helg? Før jeg fikk barn, pleide jeg bare å slette nummeret, blokkere mannen i sosiale medier, reise på ferie en ukes tid, og være masse ute på byen. Tok ca 3-6 måneder, og jeg var helt over vedkommende. Dette går jo ikke i min situasjon......

Hva gjør jeg nå????  Jeg går til psykolog på grunn av dette. 😢

 

Anonymkode: c844a...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette er egentlig en lang historie, men jeg skal prøve å gjøre den kort. Jeg oppdaget at jeg var gravid etter et brudd med en mann jeg hadde vært kjæreste med i åtte måneder. Vårt forhold var som en berg og dal bane, og jeg ble dessverre behandlet veldig dårlig i forholdet til tider. Han trøstet meg ikke når jeg var lei meg, han ignorerte meg, gikk fra meg, kjeftet på meg, kalte meg stygge ting under diskusjoner, himlet med øynene, ghostet meg, kritiserte meg ekstremt mye, klandret meg for våre problemer, sa at alt var min feil, kommanderte meg rundt, og behandlet meg som et barn. Han sa også at jeg ikke hadde rett til å være lei meg eller føle de tingene jeg gjorde. Dette gjorde at jeg ofte ble enda mer trist og nedfor og han forstod aldri hvorfor. 

Men når vi virkelig hadde det bra var det så fint og gøy, og sex med han er det beste jeg har hatt! Jeg snakker orgasmer som nesten ikke kan beskrives! Videre var vi flinke til å gjøre aktiviteter og opplevelser sammen. Dessverre ønsket ikke min ex å være en familie når jeg fortalte han om barnet, men han ønsket likevel at jeg beholdt det. Jeg gikk igjennom hele svangerskapet alene og har i tre år nå hatt 100 % aleneansvar og omsorg for datteren min. Problemet er at jeg fortsatt har følelser for eksen, noe han er klar over, og jeg klarer bare ikke å komme meg videre. Tanken på andre menn skremmer meg. Jeg har ikke vært med en annen mann på tre år. Ikke gitt en klem til en annen mann en gang! Å være alenemor var ikke drømmen for å si det slik, og jeg har alltid ønsket meg min egen lille familie med samme mann livet ut. Tanken på mine, dine, våre barn, eller bonusmamma eller bonuspappa gjør meg bare stresset og kvalm. Jeg vet at exen trolig ikke er bra for meg, men ofte kjemper jeg for vår lille familie og foreslår terapi. Han vil ikke dette. Jeg må legge til at exen ikke har vært med andre damer på disse årene heller, uten at jeg helt vet hvorfor. 

Hvordan komme over en mann man føler seg knyttet til fordi man har barn sammen og som man ser annenhver helg? Før jeg fikk barn, pleide jeg bare å slette nummeret, blokkere mannen i sosiale medier, reise på ferie en ukes tid, og være masse ute på byen. Tok ca 3-6 måneder, og jeg var helt over vedkommende. Dette går jo ikke i min situasjon......

Hva gjør jeg nå????  Jeg går til psykolog på grunn av dette. 😢

 

Anonymkode: c844a...7c0

Det du beskriver er et voldelig forhold, han bedrev psykisk vold mot deg. Det er virkelig ikke bra. Og du må tenke på at det beste for deg var å komme deg vekk fra det forholdet. Hvordan er barnet etter samvær med far? Føler du at du kan stole på han og ha barnet der? 

Han devaluerte deg, nedverdiget deg for så å opphøyde deg for å skape bånd til deg og disse båndene kalles gjerne traumebånd etter et psykisk voldelig forhold. 

Nei, det er ikke enkelt å "slette" en barnefar, men eneste du trenger å ha for å holde kontakt med han er nr hans for å sende melding/ringe og avtale samvær og informere om ting rundt barnet. 

Han ønsker ikke forhold til deg sier du, men det er jo du som ikke burde ønske et forhold med han! Jeg vet det er vanskelig å innrømme dette, men han var ikke bra for deg. 

Det du kan fokusere på fremover er, hva skal du gjøre for at du og barnet deres skal ha det godt, hva kan du gjøre for å få deg selv til å føle deg bra? Hva kan du gjøre fremover, hva er ditt mål i livet? Hva gleder du deg til å gjøre med barnet når det blir eldre? 

Uansett om han ender i et forhold eller ei så skal du ikke bry deg om det. Det viktigste du skal tenke på er hvor god far han er mot barnet, tar han skikkelig vare på henne? Virker hun redd for høye lyder, klamrer seg til deg, urolig før og etter samvær, utagerende osv.. Så er det varseltegn på at ting ikke er bra hos han. 

Les også dette, selv om han ikke er psykopat så kan godt noe av det som står i denne artikkelen bidra til økt forståelse for hvorfor du ønsker han tilbake:

https://psykopaten.info/2017/01/30/hva-min-terapeut-fortalte-meg-etter-bruddet/

Andre ting jeg tenker på er at du ikke egentlig savner HAN, du savner DRØMMEN om en familie. Det gjorde jeg og, lenge etter bruddet med min bf. Det spiste meg opp og jeg ble ødelagt av det. Det kommer ikke noe godt ut av å savne det. 

Prøv også å lese i denne tråden. Håper du finner noe hjelp og støtte i den. 

Ønsker deg alt godt ❤️ Fokuser på hva du kan gjøre for at du og barnet ditt skal ha en god fremtid og et godt liv. God klem ❤️

 

Anonymkode: 40454...641

[AnonymBruker]

Ooooog!

At du ikke kommer deg videre for menn er "skummelt" er pga TRAUMENE han har påført deg. Du frykter det ukjente og savner det "kjente". Godt du går til dps, hva kan dps hjelpe deg med for å bygge deg selv opp igjen, hva kan de hjelpe med for å se røde flagg i evt nye forhold, hva kan de hjelpe deg med for å forstå at et forhold ikke skal være slik det forholdet du var i. 

Har du vært gjennom traumebehandling? 

Anonymkode: 40454...641

[AnonymBruker]

Du klarer ikke gi slipp på det dere kunne ha vært. Men det vil aldri bli noe mellom dere. Bare å innse sannheten.  Han var der, nå er han ikke der. Og mens han var der, var han ikke bra for deg heller. Og tror du virkelig at han ikke har vært med andre jenter på de 3 årene ? Hah! Så naiv du er. 

Anonymkode: e879d...f53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ooooog!

At du ikke kommer deg videre for menn er "skummelt" er pga TRAUMENE han har påført deg. Du frykter det ukjente og savner det "kjente". Godt du går til dps, hva kan dps hjelpe deg med for å bygge deg selv opp igjen, hva kan de hjelpe med for å se røde flagg i evt nye forhold, hva kan de hjelpe deg med for å forstå at et forhold ikke skal være slik det forholdet du var i. 

Har du vært gjennom traumebehandling? 

Anonymkode: 40454...641

Nei, det har jeg ikke. Hvordan får man det?? Jeg går ikke til dps, men til privat psykolog som jeg selv betaler for. 

Anonymkode: c844a...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du klarer ikke gi slipp på det dere kunne ha vært. Men det vil aldri bli noe mellom dere. Bare å innse sannheten.  Han var der, nå er han ikke der. Og mens han var der, var han ikke bra for deg heller. Og tror du virkelig at han ikke har vært med andre jenter på de 3 årene ? Hah! Så naiv du er. 

Anonymkode: e879d...f53

Sant. Hvordan kommer man seg videre? Han sier så, og jeg vil ikke anklage andre for å lyve. Hvorfor skulle man lyve om slikt?

Anonymkode: c844a...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det du beskriver er et voldelig forhold, han bedrev psykisk vold mot deg. Det er virkelig ikke bra. Og du må tenke på at det beste for deg var å komme deg vekk fra det forholdet. Hvordan er barnet etter samvær med far? Føler du at du kan stole på han og ha barnet der? 

Han devaluerte deg, nedverdiget deg for så å opphøyde deg for å skape bånd til deg og disse båndene kalles gjerne traumebånd etter et psykisk voldelig forhold. 

Nei, det er ikke enkelt å "slette" en barnefar, men eneste du trenger å ha for å holde kontakt med han er nr hans for å sende melding/ringe og avtale samvær og informere om ting rundt barnet. 

Han ønsker ikke forhold til deg sier du, men det er jo du som ikke burde ønske et forhold med han! Jeg vet det er vanskelig å innrømme dette, men han var ikke bra for deg. 

Det du kan fokusere på fremover er, hva skal du gjøre for at du og barnet deres skal ha det godt, hva kan du gjøre for å få deg selv til å føle deg bra? Hva kan du gjøre fremover, hva er ditt mål i livet? Hva gleder du deg til å gjøre med barnet når det blir eldre? 

Uansett om han ender i et forhold eller ei så skal du ikke bry deg om det. Det viktigste du skal tenke på er hvor god far han er mot barnet, tar han skikkelig vare på henne? Virker hun redd for høye lyder, klamrer seg til deg, urolig før og etter samvær, utagerende osv.. Så er det varseltegn på at ting ikke er bra hos han. 

Les også dette, selv om han ikke er psykopat så kan godt noe av det som står i denne artikkelen bidra til økt forståelse for hvorfor du ønsker han tilbake:

https://psykopaten.info/2017/01/30/hva-min-terapeut-fortalte-meg-etter-bruddet/

Andre ting jeg tenker på er at du ikke egentlig savner HAN, du savner DRØMMEN om en familie. Det gjorde jeg og, lenge etter bruddet med min bf. Det spiste meg opp og jeg ble ødelagt av det. Det kommer ikke noe godt ut av å savne det. 

Prøv også å lese i denne tråden. Håper du finner noe hjelp og støtte i den. 

Ønsker deg alt godt ❤️ Fokuser på hva du kan gjøre for at du og barnet ditt skal ha en god fremtid og et godt liv. God klem ❤️

 

Anonymkode: 40454...641

Jeg vet ikke om det er psykisk vold fordi han var aldri voldelig mot meg, men jeg vet at jeg gråt mye og følte meg lite verdt. Vi kranglet mye. Barnet har kun fire timer samvær alene med faren sin her hos oss. Vi bor veldig langt unna hverandre. Første året var det noen uheldige episoder med barnet, men han har blitt mye bedre nå som hun har har blitt 3 år og har fått mer info. Hun reagerer fint på han nå, men søker kun til meg for trøst når hun gråter eller har vondt. 

Ja, psykologen min sier også at jeg skal slutte å ta kontakt med han, slutte å ta initiativ til samvær, slutte å rapportere om barnet, slutte å søke hans støtte, osv.... Men det er så vanskelig når man har barn sammen! Jeg vil egentlig komme meg videre, men synes det er vanskelig når jeg ser han annenhver helg. 

Målet mitt er jo et familieliv da og jeg ønsker meg også flere barn i fremtiden. Jeg har det fint med jobben og mine kollegaer. Skal prøve å finne ut hva som får meg til å føle meg bra og fokusere mer på det. Noen ganger føler jeg meg nesten besatt av barnefaren. Det er pinlig! 

Anonymkode: c844a...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke om det er psykisk vold fordi han var aldri voldelig mot meg, men jeg vet at jeg gråt mye og følte meg lite verdt. Vi kranglet mye. Barnet har kun fire timer samvær alene med faren sin her hos oss. Vi bor veldig langt unna hverandre. Første året var det noen uheldige episoder med barnet, men han har blitt mye bedre nå som hun har har blitt 3 år og har fått mer info. Hun reagerer fint på han nå, men søker kun til meg for trøst når hun gråter eller har vondt. 

Ja, psykologen min sier også at jeg skal slutte å ta kontakt med han, slutte å ta initiativ til samvær, slutte å rapportere om barnet, slutte å søke hans støtte, osv.... Men det er så vanskelig når man har barn sammen! Jeg vil egentlig komme meg videre, men synes det er vanskelig når jeg ser han annenhver helg. 

Målet mitt er jo et familieliv da og jeg ønsker meg også flere barn i fremtiden. Jeg har det fint med jobben og mine kollegaer. Skal prøve å finne ut hva som får meg til å føle meg bra og fokusere mer på det. Noen ganger føler jeg meg nesten besatt av barnefaren. Det er pinlig! 

Anonymkode: c844a...7c0

Fysisk vold er slag og slikt, psykisk vold er vold der du begynner å gråte, tvile på deg selv, føler deg lite verdt, han nedverdiger deg, krangler om hver minste ting, lyver etc.. 

Du skrev "Vårt forhold var som en berg og dal bane, og jeg ble dessverre behandlet veldig dårlig i forholdet til tider. Han trøstet meg ikke når jeg var lei meg, han ignorerte meg, gikk fra meg, kjeftet på meg, kalte meg stygge ting under diskusjoner, himlet med øynene, ghostet meg, kritiserte meg ekstremt mye, klandret meg for våre problemer, sa at alt var min feil, kommanderte meg rundt, og behandlet meg som et barn. Han sa også at jeg ikke hadde rett til å være lei meg eller føle de tingene jeg gjorde. Dette gjorde at jeg ofte ble enda mer trist og nedfor og han forstod aldri hvorfor. "

Alt det som står her er PSYKISK vold - psykisk vold har INGENTING med slag å gjøre! 

Jeg syns du skal slutte å ta kontakt med han i det hele tatt, så får han ta det via retten om han ønsker samvær. Hvis han i begynnelsen ikke var noe grei mot barnet så er det din jobb å beskytte henne. Da syns jeg at du skal få samvær med tilsyn ved hjelp av barnevernet så slipper du kontakten med han, du slipper hensynet til han, du slipper å se han. Men det må da via rettssystemet, noe han får ordne opp i selv. Du har IKKE godt av det. Du har ikke godt av kontakten med han. Kutt han helt ut. Både du og barnet får det mye bedre uten han i livet deres, helt ærlig. Evt at hun får beskyttet tilsyn under samvær med han. 

Du skal la din eks være en eks. Les deg opp i den tråden som jeg lenket til, les deg opp om psykisk vold. Les deg opp om hvordan du kan få et godt liv.. 

Jeg forstår det er vanskelig når dere har barn sammen, men du er verdt så mye mer enn å være sammen med en sånn dritt altså! 

Bli besatt av noe nytt, begynn å sigle litt etter andre, begynn å være med andre personer som kan gjøre deg godt. Ut og ha det gøy når du kan ☺️ finn på nye ting som er bra for deg, finn på gøye ting med barnet ditt. Gjør livet bra ❤️

Anonymkode: 40454...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Nei, det har jeg ikke. Hvordan får man det?? Jeg går ikke til dps, men til privat psykolog som jeg selv betaler for. 

Anonymkode: c844a...7c0

Det kan du evt høre med psykologen din om. Evt kan du søke om å få offentlig dekket traumebehandling hos dps. Men det kommer an på hvordan type traumer du evt har pr i dag. Men det å snakke om forholdet som var, få hjelp til å bearbeide og komme seg videre er jo viktig deg og. Men så lenge du er åpen med psykologen om alt mulig så kommer man et godt stykke på vei av det. 

Det er vel helst de som har blitt diagnostisert med ptsd kanskje som får dette. Kommer også an på hvor ærlig du klarer å bære med psykologen din også. 

Anonymkode: 40454...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Sant. Hvordan kommer man seg videre? Han sier så, og jeg vil ikke anklage andre for å lyve. Hvorfor skulle man lyve om slikt?

Anonymkode: c844a...7c0

Er ikke meg som skrev det du svarte på, men svarer likevel. Selv om han ikke vil ha deg, så mulig han vil ha deg som en reserve, holde deg på gress osv.. Og i tillegg, måten han behandlet det på da dere var i et forhold tilsier jo ikke at han er en ærlig person, ei heller en god person.. Så at han lyver hadde ikke vært en overraskelse for min del hadde det vært meg 😅

Og hvorfor snakker dere om det (forhold/relasjoner) evt? Er jo ikke noe man driver og snakker om med eksen sin da, "ja, nei jeg bænga ei brennheit dame forrige lørdag og fy fan hu var god til å suge ass" eller "ja, driver og holder på med ei nå".. Man sier som regel ikke sånt til eksen sin av 1.reaksjoner 

2.kontroll av informasjon

3.holder deg på matta/vippepinnen

4.gidder ikke blande deg inn i sitt kjærlighets/relasjonsliv siden du rett og slett ikke har noe med det. Uansett om det hadde kommet ei ny dame i livet hans som han introduserte for deres datter så hadde du fortsatt ikke hatt noe med det. 

Hvordan komme deg videre? 

Slett han 

Blokker han

Glem forholdet dere hadde, det var tydeligvis ikke noe godt. Hva slags forhold er det når det var såpass få mnd, og SÅ mye han klarte å si til deg OG fikke deg til å gråte og tvile på deg selv osv? 

Lev livet videre, søk nye bekjentskaper, ta et kurs, lære å leve livet på egenhånd, lær noe nytt, gjør noe nytt, studer på siden, begynn med kampsport eller hva som helst, bare gjør det DU vil og begynn å stille inn hodet ditt på "han var ikke bra for meg, vi hadde ikke noe godt forhold, jeg fortjener bedre, jeg er så mye mer verdt og jeg skal ha et godt og et rikt liv fylt med GODE minner fremover. 

Anonymkode: 40454...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Er ikke meg som skrev det du svarte på, men svarer likevel. Selv om han ikke vil ha deg, så mulig han vil ha deg som en reserve, holde deg på gress osv.. Og i tillegg, måten han behandlet det på da dere var i et forhold tilsier jo ikke at han er en ærlig person, ei heller en god person.. Så at han lyver hadde ikke vært en overraskelse for min del hadde det vært meg 😅

Og hvorfor snakker dere om det (forhold/relasjoner) evt? Er jo ikke noe man driver og snakker om med eksen sin da, "ja, nei jeg bænga ei brennheit dame forrige lørdag og fy fan hu var god til å suge ass" eller "ja, driver og holder på med ei nå".. Man sier som regel ikke sånt til eksen sin av 1.reaksjoner 

2.kontroll av informasjon

3.holder deg på matta/vippepinnen

4.gidder ikke blande deg inn i sitt kjærlighets/relasjonsliv siden du rett og slett ikke har noe med det. Uansett om det hadde kommet ei ny dame i livet hans som han introduserte for deres datter så hadde du fortsatt ikke hatt noe med det. 

Hvordan komme deg videre? 

Slett han 

Blokker han

Glem forholdet dere hadde, det var tydeligvis ikke noe godt. Hva slags forhold er det når det var såpass få mnd, og SÅ mye han klarte å si til deg OG fikke deg til å gråte og tvile på deg selv osv? 

Lev livet videre, søk nye bekjentskaper, ta et kurs, lære å leve livet på egenhånd, lær noe nytt, gjør noe nytt, studer på siden, begynn med kampsport eller hva som helst, bare gjør det DU vil og begynn å stille inn hodet ditt på "han var ikke bra for meg, vi hadde ikke noe godt forhold, jeg fortjener bedre, jeg er så mye mer verdt og jeg skal ha et godt og et rikt liv fylt med GODE minner fremover. 

Anonymkode: 40454...641

Takk for masse bra tips!

Vi har avtale på i samværsavtalen at man skal si i fra ved nye partnere. Vi har blitt enige med FVK. Ikke om man har sex med noen da, men om noen av oss får kjæreste osv. Og at vi voksne skal møte partneren før barnet. Datteren vår krever mye trygghet, stabilitet, og forutsigbarhet pga sin diagnose 😕  Det er også derfor min eks ikke har barnet på overnatting enda, men kun besøker oss. Og på grunn av avstanden som er på noen timer.

Anonymkode: c844a...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for masse bra tips!

Vi har avtale på i samværsavtalen at man skal si i fra ved nye partnere. Vi har blitt enige med FVK. Ikke om man har sex med noen da, men om noen av oss får kjæreste osv. Og at vi voksne skal møte partneren før barnet. Datteren vår krever mye trygghet, stabilitet, og forutsigbarhet pga sin diagnose 😕  Det er også derfor min eks ikke har barnet på overnatting enda, men kun besøker oss. Og på grunn av avstanden som er på noen timer.

Anonymkode: c844a...7c0

En sånn avtale hadde vi òg, min eks ga totalt blaffen i den avtalen. Opptil flere ganger. Skjønner at de evt ikke blir introdusert for barnet deres pga du er vel der/hun er der vel kort tid osv. 

3 år og diagnose, medfødt? Huff, sånt er tøft å stå i uansett. Da skjønner jeg jo mer hvorfor du søker trøst/støtte/kontakt med han. For det hadde vært "normalt" å stå i en krevende tid sammen. 

Med tanke på historikken til deg og bf, pluss at hun har diagnose så ville jeg ventet ekstremt lenge før han evt fikk ha barnet på overnatting.. Godt du har lest litt osv, men det er bedre at du kommer deg videre i livet enn å gro fast i noe som aldri vil bli/bør bli noe av. 

Anonymkode: 40454...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

En sånn avtale hadde vi òg, min eks ga totalt blaffen i den avtalen. Opptil flere ganger. Skjønner at de evt ikke blir introdusert for barnet deres pga du er vel der/hun er der vel kort tid osv. 

3 år og diagnose, medfødt? Huff, sånt er tøft å stå i uansett. Da skjønner jeg jo mer hvorfor du søker trøst/støtte/kontakt med han. For det hadde vært "normalt" å stå i en krevende tid sammen. 

Med tanke på historikken til deg og bf, pluss at hun har diagnose så ville jeg ventet ekstremt lenge før han evt fikk ha barnet på overnatting.. Godt du har lest litt osv, men det er bedre at du kommer deg videre i livet enn å gro fast i noe som aldri vil bli/bør bli noe av. 

Anonymkode: 40454...641

Ja, dessverre medfødt.

Enig! Etter denne posten bestemte jeg meg for å takke ja til å møte en annen mann (enn min ex) for en tur i parken for første gang på tre år. Bare for å gå litt ut av komfortsonen og kjenne på det ukjente. Skader ikke å gå en tur eller ta en kaffe med folk tenker jeg nå.

 

Anonymkode: c844a...7c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2021 den 22.40):

Ja, dessverre medfødt.

Enig! Etter denne posten bestemte jeg meg for å takke ja til å møte en annen mann (enn min ex) for en tur i parken for første gang på tre år. Bare for å gå litt ut av komfortsonen og kjenne på det ukjente. Skader ikke å gå en tur eller ta en kaffe med folk tenker jeg nå.

 

Anonymkode: c844a...7c0

❤️❤️

Så fantastisk! Kjempebra 👏👏Nei det skader ikke ☺️ Er få som hopper rett inn i et forhold på første date, det er jo bare for å ha det hyggelig/bli bedre kjent ☺️ 

Ønsker deg og barnet ditt all mulig lykke til videre ❤️❤️

Anonymkode: 40454...641