Gå til innhold

Sex og å finne egne grenser. Føler meg lost!


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg rives mellom moral, egen seksualitet og samboers fantasier, og trenger litt hjelp til å sortere tanker her. Setter det opp litt punktvis for enkelhetens skyl. Det er litt langt men jeg håper noen vil synes det er interessant nok til å svare😅
 

Jeg er vokst opp i et strengt og konservativt, religiøst miljø. Sex før ekteskap, onani og porno er no-go.

 
Har alltid slitt med dette, begynte å onanere i 12årsalder, bruke sexnoveller og porno. Hadde også sex med et par skikkelig dårlige menn, før jeg valgte å bryte med det miljøet. Både av kåtskap men også et bekreftelsesbehov. Altså har sexlyst vært min store last og kamp den tiden jeg var i det kristne miljøet. Har vært preget av mye dårlig samvittighet, skam og skyldfølelse. Likevel så jeg i perioder på porno flere ganger ukentlig. 
 

Så valgte jeg å bryte med det miljøet, og  i tiden jeg var singel klarte jeg fortsatt ikke helt å rive av meg skam- og skyldfølelse etter å ha sett porno feks.

Plutselig møtte jeg kjæresten min, som i dag er min samboer. Han har jeg sex med uren skam eller skyldfølelse rundt, heldigvis! Meeeen, her er issuet:

Han er interessert i polyforhold. Han var egentlig ute etter det, men så møtte han meg også ble det oss. Etter flere «runder» med testing, besøk på swingerclub, tilbakesteg og mange vanskelige samtaler etc, er vi nå der at han får møte andre for sex, så lenge jeg er ok med det. Han er endel innom ulike apper og kanaler som har fokus på sex. Dette vekket en nysgjerrighet hos meg også - jeg har til dels en frisinnethet rundt dette selv. Samtidig rives jeg mellom de gamle tankene om at dette er synd og fælt. At sånt skal man holde seg ren fra. Så jeg går inn i en app, har det gøy, går ut igjen med dårlig følelse. Eller det at vi begge er sammen på de appene starter sexen. Etterpå føler jeg ikke det er meg han vil ha, men at kåtskapen til alle andre på samme app, var det som skapte sexlyst.
 

Så er det det at jeg føler livet mitt er tomt. Samboers sexlyst blir høyere av å nære oppunder med fantasier, dermed fyrer jeg også på det, for å få mer sex (vi har sex 1-2 ganger i uka, jeg kunne hatt hver dag). Mitt fokus har gått fra før i livet være veldig «åndelig» og søkende (med de kvaler det innebærer), til å bli sexfiksert og noe selvutslettende. Jeg føler jeg i hovedsak lager mat, vasker hus og oppmuntrer min delvis deprimerte samboer til sexfantasier, sånn at det tilslutt kan få dryppe litt på meg og. 
 

Alt i alt, klarer jeg ikke lengre se hva som er mine grenser lengre, eller hva som er tillært fra jeg var liten ang synd og skam. Jeg har jo definitivt et høyt sexdriv, som tilogmed min samboer ikke klarer stille helt. Så sånn sett burde jo et åpent forhold være gunstig. Samtidig gjør denne skammen det slik at jeg ikke tør å være åpen for noe åndelig lengre, og livet er sånn sett litt meningsløst. 

Hjelp! Hva gjør jeg her? Har jeg visket ut mine egne grenser for å tilfredsstille samboer? Hvordan finner man egentlig sine egne grenser, når man alltid har hatt en sterk ytre påvirkning fra et snevert miljø mtp sex?

 

Anonymkode: 249f4...f6a

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som du har litt arbeid å gjøre :) Har du vurdert terapi? Evt. les deg opp på purity culture og skam knyttet til seksualitet? Finnes en gruppe på Fb som heter "Dismantling Purity Culture", der er det mye bra folk. Kanskje det kan hjelpe deg å jobbe igjennom de vanskelige følelsene knyttet til dette.

Så tenker jeg at du må være åpen for at du kanskje lander på konklusjonen at dere to ikke er kompatible, både mtp. sexlyst og grenser. Hvis han ønsker å leve poly og du egentlig ikke er komfortabel med det. Det finnes menn der ute som har matchende sexlyst og som ønsker monogami.

Anonymkode: fdea2...5de

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Må bare legge til at du er absolutt ikke alene om å oppleve utfordringer knyttet til kristendom og seksualitet! Vi er mange som har skadelig tankegods i bagasjen. Tenker at å ta inn sunt og sexpositivt materiale er bra :)

Anonymkode: fdea2...5de

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Høres ut som du har litt arbeid å gjøre :) Har du vurdert terapi? Evt. les deg opp på purity culture og skam knyttet til seksualitet? Finnes en gruppe på Fb som heter "Dismantling Purity Culture", der er det mye bra folk. Kanskje det kan hjelpe deg å jobbe igjennom de vanskelige følelsene knyttet til dette.

Så tenker jeg at du må være åpen for at du kanskje lander på konklusjonen at dere to ikke er kompatible, både mtp. sexlyst og grenser. Hvis han ønsker å leve poly og du egentlig ikke er komfortabel med det. Det finnes menn der ute som har matchende sexlyst og som ønsker monogami.

Anonymkode: fdea2...5de

Du har veldig rett i at jeg har en jobb å gjøre, takk for gode innspill! Spørsmålet er hvordan man starter den jobben og hvordan man finner ut egne grenser.

For jeg sliter med å skille mellom hva som er MEG og hva som er påprakkede holdninger fra oppveksten, for som sagt føler jeg at jeg på enkelte vis er relativt fri.

Anonymkode: 249f4...f6a

Skrevet

Det påpekes her at du har en stor jobb å gjøre, men jeg vil påpeke at det virker som om du er godt på veg! Virker som om du har en klar oppfatning av hva som er religiøst betinget skam. Og så er hva vi kan kalle normer, gjerne formet av religion det også! (Victoriatiden har formet hele verden i så måte, også den muslimske sexualitet) Normene vi har i dag er monogami, og det har vi erkjent blir mer og mer som seriemonogami. Min partner og jeg følger således ikke normen. Før covid var vi aktive swingere, oftest med en ekstra mann. (Mye fordi det er lettest å få til)  Vi trives godt med å swinge og gleder oss til covid er historie.

Når det gjelder polyamori er ikke det noe min sambo er for. Så derfor har det ikke blitt noe av. Jeg har åpnet for det, vel vitende om at hun ville kunne skaffe seg en lekevenn lettere og oftere enn meg. Men hun er ikke komfertabel med at jeg skal leke alene med kvinner, så derfor har vi satt grensen ved at vi bare skal leke med andre sammen. Det jeg prøver å formidle her er at vi har laget våre regler ut fra hva vi er konfortable med, og ikke hva samfunnet generelt har bestemt at normen skal være.

Skrevet (endret)

Jeg har også vokst opp i et relativt konservativt kristent miljø. Og jeg har hatt noen diskusjoner med meg selv om hvilke grenser jeg vil ha og hvilke jeg vil kvitte meg med. Jeg er fortsatt kristen. 🤗

Noen grenser har jeg av moralske grunner. Jeg er ikke noe god på å følge lover jeg ikke ser noe logikk i. Derfor så går jeg bak reglene og spør hva er hensikten med at den regelen er der. For eksempel kjører jeg på høyre side av veien fordi det lager orden i trafikken og ikke fordi det er en lov som sier at vi skal kjøre på høyre side av veien. De moralske lovene har jeg fordi jeg tror de er lure, altså at noe går i stykker hvis jeg bryter dem. For meg er det utelukket å involvere flere i elskoven vår. Det er en av mine grenser. Jeg tror ikke jeg ville taklet å involvere flere. Men de som takler det, trenger jo ikke den grensen. Tror jeg.

Noen grenser har jeg rett og slett fordi jeg ikke liker det. De grensene er ikke like absolutte. For eksempel har vi svært lite analsex. Jeg fikk hemorider som svært ung og analsex er sjelden godt.

Noen grenser har jeg fordi de går utover selvbildet mitt. For eksempel liker jeg flere former for BDSM, men verbal ydmykelse takler jeg dårlig. Og derfor er det helt utelukket.

Men det er ganske mange grenser jeg tidligere hadde, som jeg nå har kvittet meg med. Alt som ikke skader forholdet til meg selv eller mannen min, er jo egentlig greit. Hvis vi begge har lyst. 

Det jeg prøver å si er at det er mange grunner til at vi har forskjellige grenser. Og jeg tror det er lurt å skille mellom dem. Kanskje du kan sette deg ned og vurdere hva du synes er greit og ikke greit? Altså ikke hva du er opplært til, men hva du faktisk mener selv?

Skam og skyldfølelse er kipe greier i sex, så ikke vurder ut fra det. Men spør deg selv: Hvorfor føles dette skammelig ut? Er det noe som kan skade meg selv, ham eller forholdet vårt? Finner du en god grunn så kanskje det egentlig er en av dine grenser selv om du ikke vil innrømme det høyt. Hvis ikke, så kan du vurdere om du bør ta tak i den skamfølelsen og filleriste den litt. 💜

Endret av Fioljenta
  • Liker 3
  • 2 uker senere...
Gjest Gyros
Skrevet (endret)

Jeg vokste også opp i kristent miljø med forventning om å vente med sex til ekteskapet. Selv vil jeg ikke rangere dette som svært konservativt, da råd ble gitt i beste mening og med god begrunnelse. Jeg (gutt) hadde også høy sex driv, onanerte og utforsket sex i tenårings-fasen sammen med venner. Jeg hadde jo et mål om å klare å vente med intim sex til ekteskapet. Men slik gikk det ikke. Kjæresten jeg hadde ble gravid, og så ble det giftemål. Jeg hadde også en del skyldfølelse/skam, men kanskje mest mot meg selv, og selvsagt mot det man hadde blitt fortalt. Jeg (vi) ble heldigvis møtt med forståelse og kjærlighet. Skyldfølese og skam tror jeg kan man føles uavhengig av tro.

Det som reddet meg fra åndelig fallitt på min livsreise, var et setning som tidlig slo rot i meg tidlig; «Det er ingen fordømmelse» (for den som er i Kristus Jesus (Rom 8:1)). Dette ble en grunnsten i troen og livet. Det hjalp meg gjennom mine feilsteg. Sex er ikke ekstra problematisk for Gud. Jeg tror Gud er større en våre feilsteg. Jeg tror han først og fremt er opptatt av at man skal ha det bra, bli kvitt skyldfølelsen. I likhet med «tilknytningteorien» John Bowlby (det at det er sunt for et barn å ha en trygg base å vende tilbake til i sin utforskning), har Gud blitt min base å vende tilbake til, - uten fordømmelse. Det at du har høy sexdriv er naturlig for noen (slik det også er for meg). Han tåler det.😎

Jeg og min kone er svært utforskende og har full sexdriv selv etter 30 år, ja gjerne 4-6 ganger i uka. Vi har beholdt sexen innenfor ekteskapet, men har på mange ulike måter, piffet opp forholdet med mye spennende innhold, uten å involvere andre fysisk, bla ulike rollespill, sprøe påfunn m.m. Dette er noe vi trives med. Vi nyter både sexen og troen på Gud.

Jeg tror det er viktig at du ikke utsletter deg selv, men finner en grenseoppgang som gjør deg komfortabel i nytelse av sexen (med eller uten tro). Det at du har tråkket feil, prøvd ut ting, betyr ikke at ting kan endre seg til det bedre. Bruk de erfaringer du har gjort og se framover. Men, jeg synes imidlertid det forholdet du lever i nå, virker usunt. Jeg oppfordrer deg til å tenke langsiktig. Finne trygghet, slik at du kan blomstre, bruke din seksualitet, nyte livet og kjærligheten sammen med en du finner glede i, - og som ser DEG. Enig med Fioljenta; «ta tak i den skamfølelsen og filleriste den litt». Håper du finner din tilknytningsbase!💚

Endret av Gyros
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 16.5.2021 den 12.48):

Så er det det at jeg føler livet mitt er tomt. Samboers sexlyst blir høyere av å nære oppunder med fantasier, dermed fyrer jeg også på det, for å få mer sex (vi har sex 1-2 ganger i uka, jeg kunne hatt hver dag). Mitt fokus har gått fra før i livet være veldig «åndelig» og søkende (med de kvaler det innebærer), til å bli sexfiksert og noe selvutslettende. Jeg føler jeg i hovedsak lager mat, vasker hus og oppmuntrer min delvis deprimerte samboer til sexfantasier, sånn at det tilslutt kan få dryppe litt på meg og. 

Jeg ville fokusert på at dere skal oppleve ting sammen. Du trenger en som er mer ensidig fokusert på deg. At du har sterk sexlyst er en gave du ikke skal skamme deg over i det hele tatt. Det er tegn på livslyst. Du motiverer din partner og den gevinsten skal være din. Han skal ikke oppsøke andre når du er årsaken til hans lyst. For meg er poly egoistisk motivert, sikkert mange som er uenige med det, men slik tenker jeg, og det er min mening.

Anonymkode: 66e26...eed

AnonymBruker
Skrevet

Google sexavhengighet, dette er ikke det samme som å like sex og å være en kåt person slik som en del tror. Det høres veldig ut som du passer inn i denne kategorien, og om det er slik burde du søke hjelp slik. Når sex medfører vonde følelser, ikke er på dine egne premisser og du ikke du ikke selv har kontroll over deg selv, er det ikke sunt. Ta kontakt med psykolog/sexolog dersom du ønsker å fikse dette.

Anonymkode: 04927...206

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...