Han får meg til å føle meg mer feminin

[AnonymBruker]

hei dere

Jeg har vært i to forhold og sammenlignet litt disse to forholdene nå i morgen tidlig.. 

I mitt nye forhold (ikke så nytt egentlig, vart i 10 måneder) tørr jeg å være mer meg selv enn i mitt forrige. For eksempel kan vi gå i lag og se på ting på senteret. Han vil være med meg og få fikset negler, han syns det er koselig at jeg går til frisør og fikser håret og liker når jeg kjøper sommerkjoler. Kjæresten er veldig maskulin og liker det feminine og mer forfengelige ved meg. Noe som gjør meg mer avslappet da jeg kan være mer åpen og gjøre faktisk det jeg vil 😳

I mitt forrige forhold hadde jeg ikke tørt å si høyt at jeg vil fikse neglene. Jeg hadde aldri gjort det før før jeg tørte å gjøre det i lag med min nye kjæreste. Han fikser ikke sine negler, men vil jeg skal gjøre i livet det jeg har lyst til og drømmer om. 

Hadde jeg shoppet en ny sommerkjole hadde jeg ikke sagt noe til den forrige kjæresten. Han hadde ikke vært interessert og han hadde kun vært interessert om kjolen var mer dristig, seksuell.

Jeg føler meg derfor mer fri og feminin av å være med min mye kjæreste. Noe som er litt rart? Har andre det sånn? At noen får en til å føle seg mer feminin? 

Å ta med kjæresten på parfymeshopping er vel ikke noe de fleste menn hadde likt? Men min liker 😳🥰

Jeg føler heller ikke at kjæresten min blir mer feminin av å ta del i disse tingene med meg. Faktisk føles denne kjæresten mer maskulin ut enn min forrige som likte fotball, bil og øl som er de stereotypiske maskuline tingene og ikke ville snakke om følelser. 

Noen andre her som gjør slike ting med kjæresten? Og føler dere en mann som er opptatt av parfyme, duftlys er feminin? 

Får kjæresten din deg til å føle deg feminin og ivaretatt?

Ha en fin helg 🥰

Anonymkode: a98a3...18d

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å like at kjæresten går til frisøren og kjøpet nye klær iblant. Å få neglene stelt er ganske dyrt i Norge, men å gjøre det eller gå til hudpleier en gang iblant er jo bare fint. Å gå og se på ting sammen på sentret kan være ok, det. De fleste liker vel parfyme og andre ting som lukter godt? 

Om dere gjør ting sammen eller hver for dere er ikke feminint eller maskulint. 

Anonymkode: 9c606...9f0

[Fiffig]

 Nå leiter jeg antakeligvis ikke etter det samme som deg i forhold, basert på det du skriver her. Jeg orker ikke gå rundt og tenke: JEG ER KVINNE hele tida. Så en mann som er veldig opptatt av neglestell er nok ikke min tekopp. Vi fiffer oss opp innimellom for hverandre, for all del, men jeg innrømmer glatt at en mann som blir med på parfymeshopping (som jeg synes høres gørrkjedelig ut selv) ikke er det jeg leter etter. Vi er nok alle forskjellige. 

[AnonymBruker]

Klassisk KG at du har fått kjipe kommentarer fra folk som ikke helt fatter hva du skriver.

Det at han får deg til å føle deg feminin er fantastisk. Det er supert for en kvinne å feire sin egen femininitet og når en mann setter pris på noe som er så naturlig ved deg, og får deg til å hente det frem mer, det er fantastisk. 

Det er altså kjempebra. 

 

Anonymkode: b23c7...c79

[solmåneogstjerner]

Vi er forskjellige og det finnes partnere der ute som passer enhver av oss. 

Personlig hater jeg shopping og å gå til frisør og manikyr og den slags. Kjæresten liker det heller ikke, jeg tror han hadde ramlet av stolen om jeg ba ham om å bli med til frisøren. Og jeg hadde seriøst trodd at han var syk om han foreslo det. Ingen av oss har noe å ønske om å gjøre slike ting sammen. 

Vi gjør helt andre ting sammen og er normalt feminine/maskuline føler jeg.

Men det er jo veldig fint at du har funnet en som du passer med! 

Endret 16. mai 2021 av solmåneogstjerner

[The Rosestarwoman]

Vel, du skal alltids være deg selv uansett, men om du elsker å føle deg feminim så er det helt bra. Er egentlig viktig å føle seg feminim🔥unner deg den følelsen.

[AnonymBruker]

The Rosestarwoman skrev (1 time siden):

Vel, du skal alltids være deg selv uansett, men om du elsker å føle deg feminim så er det helt bra. Er egentlig viktig å føle seg feminim🔥unner deg den følelsen.

Hvorfor er det viktig? For meg finnes det overhode ikke viktig.

Anonymkode: cb619...30d

[AnonymBruker]

Jeg ville synes at det var litt mye hvis han ville bli med meg på negltime. 

Anonymkode: 31080...942

[AnonymBruker]

Kjæresten din er nok bare veldig forelska. Det er vel lite trolig at han kommer til å prioritere å bli med på neglestell og parfymeshopping når hverdagen kommer. Men hvis dette betyr mye for deg må du bare nyte det mens det varer. 

Anonymkode: 17e17...bc4

[absinthia]

Mannen får meg til å føle meg feminin og ivaretatt, men han er ikke særlig glad i shopping og slikt. Han får meg til å føle meg feminin, selv når jeg som i dag, har trasket rundt i langstøvler, med jord på fingrene og gammelt lauv i håret, uten at jeg kan forklare helt hvordan. 🥰

[AnonymBruker]

Min mann liker verken fotball, duftlys eller parfymeshopping (det gjør ikke jeg heller), og han er veldig maskulin. Han gjør mye husarbeid, bidrar 50% med barna og tilrettelegger for at jeg skal ha det fint. Han får meg til å føle meg bra. Det er viktig. Hadde ikke gidder å være sammen med noen hvor jeg ikke kunne være «meg selv». 

Anonymkode: 14436...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor er det viktig? For meg finnes det overhode ikke viktig.

Anonymkode: cb619...30d

For meg er det viktig, og jeg er altsà gender fluent. Men om jeg er med en mann, så må han være maskulin og får frem det feminine ved meg. Som gjør at han blir mer betatt. Om han ikke er maskulin, blir jeg det, og han mister følelsene for meg. Sånn er jeg bygd..om jeg er med en kvinne, kan det være en annen dynamikk.

Anonymkode: b23c7...c79

[~ m a u d e ~]

Jeg tror du er inne på noe veldig essensielt, trådstarter.

Jeg har tenkt på denne tråden siden du skrev den, men ikke riktig visst hva det var jeg tenkte, før nå i de siste dagene.

Det synes for meg som om et forhold mellom en mann og en kvinne, ofte havner i én av to kategorier;

Noen menn drømmer om en dame som ser ut som en dame, men som fungerer som en mann. Utgangspunktet er ofte sympatisk nok, han ønsker at hun skal være tøff, modig, selvsikker, stolt, etc., slik som han selv er. At hun vil få et bedre liv av det, rett og slett.

Så han utfordrer henne, pusher henne, dytter litt her og litt der; stå opp for deg selv, baby, vis deg frem, skjønner du ikke hvor stolt jeg er av deg, hvor sexy du er, kom igjen da, snuppa!

Problemet er at mange kvinner føler seg fremmedgjort av dette, og har behov for det motsatte; ikke for utfordringer, men for støtte og omsorg. Så hun sier fra til mannen, men hun gjør det på sin egen måte; ikke høyt og tydelig og neven i bordet, men rolig og balansert.

Og dermed blir hun ikke hørt.

Hun sier fra og sier fra og sier fra, men mannen hører ikke. Han pusher henne stadig hardere og hun faller stadig mer fra. Hun mister tilliten, motet, tryggheten, sexlysten, ønsket om å dele fremtiden noe mer. Til slutt smeller hun døren etter seg, hadet på badet, jeg gidder ikke dette mer.

Først da våkner mannen. For dette er den dama han har drømt om at hun skal bli. En dame som står opp for seg selv og smeller med dørene.

Det han ikke ser, er at de gangene hun oppfører seg sånn, det er de gangene hun ikke vil mer. Det er over. Det var siste spiker.

Han ønsket seg en tøff dame.

Han ser ikke at det får henne til å føle seg som en mor. 

Andre menn ser verdien i at en dame er annerledes enn han selv. Han vet at han ikke nødvendigvis forstår henne, men han vil støtte henne i det som er viktig for henne, likevel. Styrke henne, ikke endre henne. 

Dette er en mann som lytter til en kvinne og tar på alvor det hun sier, som om hun er like mye verdt som han selv. Som om det å være kvinne er verdt like mye som det å være mann.

Har hun lyst til å være romantisk, så driver ikke han og presser henne til å være sexy.

Har hun behov for å gråte, så presser ikke han henne til å rope.

Har hun et ønske om å snakke, så nører ikke han opp under konflikt og debatt.

Hun behøver ikke heve røsten for å bli hørt, hun behøver ikke skamme seg for den hun er, hun slipper å havne i et utall utfordringer eller konflikter eller andre utmattende saker.

Jeg har helt klart mest tro på at sistnevnte type mann vil ha best lykke med å få til et forhold. Hun slipper å slite seg ut på forholdet, hun kan i stedet slappe av med å være seg selv.

Så, okei, dette er en mann som inntar en relativt soft approach. Likevel oppfattes han som mer maskulin av kvinner.

Hvorfor?

Jo, jeg vil si det handler om at ved å overlate til kvinnen å være kvinne på egne premisser, så påtar han seg samtidig alt ansvaret med å være mann.

Og i motsatt fall, hvor han forsøker å få kvinnen til å påta seg dette ansvaret, så fremstår det som om han ikke egentlig liker å være mann selv.

Det ble litt mye dette, men jeg hadde lyst til å slå et slag for menn - og andre - som vet å sette pris på det feminine, og på det kvinner har å tilby.

I vår kultur er det altfor stort fokus på å være tøff og hard, og at den eneste måten for kvinner å være likestilt menn på, er å tenke og fungere som en mann.

Nei, det er aldeles ikke noe mål å være som en mann.

Det er alltid et mål å være som seg selv.

Takk, trådstarter, for en fin og inspirerende tråd 

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (2 timer siden):

Jeg tror du er inne på noe veldig essensielt, trådstarter.

Jeg har tenkt på denne tråden siden du skrev den, men ikke riktig visst hva det var jeg tenkte, før nå i de siste dagene.

Det synes for meg som om et forhold mellom en mann og en kvinne, ofte havner i én av to kategorier;

Noen menn drømmer om en dame som ser ut som en dame, men som fungerer som en mann. Utgangspunktet er ofte sympatisk nok, han ønsker at hun skal være tøff, modig, selvsikker, stolt, etc., slik som han selv er. At hun vil få et bedre liv av det, rett og slett.

Så han utfordrer henne, pusher henne, dytter litt her og litt der; stå opp for deg selv, baby, vis deg frem, skjønner du ikke hvor stolt jeg er av deg, hvor sexy du er, kom igjen da, snuppa!

Problemet er at mange kvinner føler seg fremmedgjort av dette, og har behov for det motsatte; ikke for utfordringer, men for støtte og omsorg. Så hun sier fra til mannen, men hun gjør det på sin egen måte; ikke høyt og tydelig og neven i bordet, men rolig og balansert.

Og dermed blir hun ikke hørt.

Hun sier fra og sier fra og sier fra, men mannen hører ikke. Han pusher henne stadig hardere og hun faller stadig mer fra. Hun mister tilliten, motet, tryggheten, sexlysten, ønsket om å dele fremtiden noe mer. Til slutt smeller hun døren etter seg, hadet på badet, jeg gidder ikke dette mer.

Først da våkner mannen. For dette er den dama han har drømt om at hun skal bli. En dame som står opp for seg selv og smeller med dørene.

Det han ikke ser, er at de gangene hun oppfører seg sånn, det er de gangene hun ikke vil mer. Det er over. Det var siste spiker.

Han ønsket seg en tøff dame.

Han ser ikke at det får henne til å føle seg som en mor. 

Andre menn ser verdien i at en dame er annerledes enn han selv. Han vet at han ikke nødvendigvis forstår henne, men han vil støtte henne i det som er viktig for henne, likevel. Styrke henne, ikke endre henne. 

Dette er en mann som lytter til en kvinne og tar på alvor det hun sier, som om hun er like mye verdt som han selv. Som om det å være kvinne er verdt like mye som det å være mann.

Har hun lyst til å være romantisk, så driver ikke han og presser henne til å være sexy.

Har hun behov for å gråte, så presser ikke han henne til å rope.

Har hun et ønske om å snakke, så nører ikke han opp under konflikt og debatt.

Hun behøver ikke heve røsten for å bli hørt, hun behøver ikke skamme seg for den hun er, hun slipper å havne i et utall utfordringer eller konflikter eller andre utmattende saker.

Jeg har helt klart mest tro på at sistnevnte type mann vil ha best lykke med å få til et forhold. Hun slipper å slite seg ut på forholdet, hun kan i stedet slappe av med å være seg selv.

Så, okei, dette er en mann som inntar en relativt soft approach. Likevel oppfattes han som mer maskulin av kvinner.

Hvorfor?

Jo, jeg vil si det handler om at ved å overlate til kvinnen å være kvinne på egne premisser, så påtar han seg samtidig alt ansvaret med å være mann.

Og i motsatt fall, hvor han forsøker å få kvinnen til å påta seg dette ansvaret, så fremstår det som om han ikke egentlig liker å være mann selv.

Det ble litt mye dette, men jeg hadde lyst til å slå et slag for menn - og andre - som vet å sette pris på det feminine, og på det kvinner har å tilby.

I vår kultur er det altfor stort fokus på å være tøff og hard, og at den eneste måten for kvinner å være likestilt menn på, er å tenke og fungere som en mann.

Nei, det er aldeles ikke noe mål å være som en mann.

Det er alltid et mål å være som seg selv.

Takk, trådstarter, for en fin og inspirerende tråd 

Hva tenker du om at jeg (ikke ts) har åpnet meg til kjæresten om at jeg føler meg trygg med han, og at jeg virkelig kan være meg selv med han? 

Anonymkode: 3dd71...fc9