hjelp meg noen!

[AUF]

nå trenger jeg virkelig hjelp!!! like før jeg tar livet mitt!!!

Saken er at jeg er så sinnssykt forelska i en annen enn samboern!!! Har vært det lenge, men har ikke gjort noe, og jeg treffer ham sjeldent. denne nye personen er alt jeg har lengtet etter, han har det jeg har savnet hos samboern og mere til, pluss at vi passer liksom bedre sammen. Har aldri følt det slik for samboern. ikke i starten engang.

men jeg prøver noe forferdelig å bli kvitt tankene på den andre fyren! for ungene sin skyld vil jeg prøve å bli glad i samboern min. men jeg greier det ikke!! noen som har noen gode råd får hvordan jeg skal greie det? sånn psykolog og greier greier jeg ikke skvise inn i vårt stramme budsjett.

Det er så ille nå at jeg går med selvmordstanker. jeg greier ikke dette alene!!

Hjelp meg noen...

[Gjest Anonymous]

nå trenger jeg virkelig hjelp!!! like før jeg tar livet mitt!!!

Dakars deg da, ta livet sitt fordi man ikke får en mann. Så mye er altså dine barn og deres far verd for deg.

Har aldri følt det slik for samboern. ikke i starten engang. men jeg prøver noe forferdelig å bli kvitt tankene på den andre fyren! for ungene sin skyld vil jeg prøve å bli glad i samboern min.

men å innlede et forhold til han og få barn med han det klarte du. Flink jente.

sånn psykolog og greier greier jeg ikke skvise inn i vårt stramme budsjett.

Kan du ikke skvise inn? Herregud, det er jo også en måte å si det på av en som påstar at hun har selvmordstanker. Dine barn setter sikkert pris på at mamma har tatt livet sitt fremfor å skvise inn sånn psykolog og greier og greier.

[AUF]

For det første så er det lov å være litt hyggelig.

for det andre så er det ikke fordi jeg ikke får en mann jeg vil ta livet mitt, men fordi det er en håpløs situasjon å ville ha en annen, mens fornuften sier noe annet!

For det tredje så visste jeg jo ikke at jeg kunne oppleve noe bedre da jeg og samboern ble sammen. Ungene var "uhell" men vi er kjempeglade i dem!

For det fjerde så vil nok ungene nå helst sette pris på mat på bordet enn at jeg skal krympe hjernen... dessuten så tar jeg ikke livet mitt, men tenker på det fordi livet er så håpløst.

Tror du misforsto meg litt, eller så er du ute etter å kødde og være jævlig

[Gjest Anonymous]

:oops:

Kjære deg da...

Tenk deg godt om nå...

Mange opplever liknende det du gjør...

Jeg har det slik jeg også..

Er forelsket i en annen enn min samboer..

Men jeg har ikke barn, enda så tror jeg ikke at jeg forlater min samboer!

Tror forresten ikke jeg har store mulighetene hos ham...

Men livet går videre!

[Gjest Anonymous]

Ikke tull og tøys med slikt.

Dette kommer du fint utav, uten å ødelegge verken ditt eget, samboerens eller dine barns liv.

Ta tiden til hjelp, og prøv å fokusere på andre ting enn denne forelskelsen din.

Hvis det ikke går over, og om forelskelsen er gjensidig eller ikke, så får du forlate mannen til dine barn. Barna dine får det best hvis du og han er glad i dem og stiller opp for dem. Gode foreldre kan bli forferdelig dårlige foreldre av å leve i et forhold er de går på kompromiss med seg selv.

Lykke til

dette klarer du!!

Klem Anne

[Gjest Anonymous]

Vi får ofte høre uttrykket "Gresset er ikke grønnnere på den andre siden" - dette er sikkert også sant i de fleste tilfeller!

Som oftest fungerer ikke nyetablerte forhold der den ene (eller begge) parter har forlatt sin ektefelle/samboer. Men jeg har faktisk sett flere tilfeller der d har gått bra! Noen får et bedre liv.

Du er i en meget vanskelig situasjon, det er mye å ta hensyn til!

Det er sikkert veldig vanskelig å ta et valg. Du er sikkert også redd for at du tar feil, at du alikevel er glad i mannen din og at følelsene for den andre kanskje ikke er så sterke når du evt. får ham....

Så er d ikke minst barna å ta hensyn til....barn kan få et godt og trygt liv selv om mor og far ikke bor sammen...forutsatt at foreldrene samarbeider godt. I tilfeller der noen blir forlatt til fordel for en annen...er d nok mye bitterhet med i bildet som vanskeliggjør samarbeid.. iallefall i den første tiden.

Det er nok bare du som kan avgjøre hva du skal gjøre......men tenk deg godt om...du kan komme til å angre....

Lykke til!!

NB! Syns d er unødvendig å være spydig!! :evil: Dette kan faktisk skje de fleste!!

[aline]

En ting jeg reagerer sterkt på, er når du sier : "for ungene sin skyld vil jeg prøve å bli glad i samboern min. men jeg greier det ikke"

Det med at man kan bli forelsket i andre, selv om man har samboer, er som du ser av andres svar ikke helt uvanlig. Du treffer sikkert mange flotte mennesker gjennom livet, som har sider du liker og setter pris på, og som du kanskje ikke finner hos din samboer. Men kan det være fordi du ikke ser etter lenger?

Men uansett, dersom du med hånden på hjertet kan si at du ikke engang er glad i samboern din!!! At du prøver å bli glad i han, men ikke klarer å føle den følelsen å være glad i ham engang.... Har du aldri vært det heller? eller har det gått over?

Jeg synes skrekkelig synd på din samboer jeg! Å bo sammen med, og kanskje elske ett menneske som ikke er glad i en engang, men kun blir pga barna, DET ville ikke jeg likt det!

Det er ikke sikkert det er slik det faktisk er, men det er slik du har skrevet det!

Jeg mener 100% at dersom du ikke er det minste glad i samboeren din, og ikke har vært det på leeeeenge, da bør du vurdere å flytte fra ham! Uansett at dere har unger sammen! Ellers ødelegger du hans mulighet til å finne noen som faktisk kan elske ham, og du ødelegger kanskje din mulighet til å elske noen også?

Men dersom det ikke er så ille som du sier, så tror jeg det er viktig å tenke som andre sier, det du ser hos denne andre vil blekne dersom du går og blir sammen med ham istede! Mest sannsynelig vil det blekne, og det er ikke sikkert han blir det du ønsker han heller. "Du vet hva du har, men ikke hva du får"

Lykke til med tankene. :blunke:

[Plutti]

Her er jeg helt enig med Aline, og ber deg AUF om å lese hennes innlegg enda en gang til...

Ønsker deg lykke til med ditt valg.

Ungene dine har det best når foreldrene har det bra.

[Kosejente]

Merkelig...ble av en eller annen grunn "gjest" for tre innlegg siden....har kanskje glemt å logge meg inn da...?

[Karina]

Dødsvanskelig!! Har vært i den sammen sitausjonen før, men uten barn. Helt jævlig... Var skikkelig deppa i lang stund. Endte med at jeg ikke fikk noen av dem. Kanskje like greit sånn i ettertid, men..... SOm sagt - jeg har også vært der - holdt på å ta livet av meg...

Men ting blir bedre med tiden, uansett hva du velger.... Heeelt sant!

[Gjest Sondra]

- Har vært i samme situasjon som deg - og siden jeg nå kan sitte her og være etterpåklok, så vil jeg først og fremst si :- glem alt som heter selvmordstanker - det gjør bare galt verre! Ingen mann i hele verden er verdt det !!!! Tenk på dine barn!

Selv om det er vanskelig, så må du bruke fornuften - ikke gjør noe overilt -husk at en forelskelse/besettelse varer knapt et år.......

enten vi liker det eller ikke.

Jeg mener at du skal se tiden an - finn på koselige ting sammen med familien din, sett pris på at du har en familie - ikke alle har det - finn på noe spennende å gjøre, en hobby du lenge har hatt lyst til etc.- for å si det enkelt :- flytt fokus!