Pappa har blitt en gretten, gammel gubbe

[AnonymBruker]

Jeg har alltid husket faren min som ganske strikt og streng, men ikke gretten og sur som jeg synes han har blitt nå. Han er i slutten av 60-årene og i full jobb på universitetet. Jeg bor i en annen kant av landet og er hjemme på besøk med barna mine et par ganger i året.
 

Jeg føler at han blir lett irritert hvis de bråker, irritert hvis han ikke får til noe/ting ikke går hans vei og generelt er ganske sur. Skjønner at det kan være irriterende med bråkete barn, men nå føler jeg nesten at jeg må gå på nåler hjemme og jeg blir kjeftete på barna fordi at bestefar ikke skal bli sur.

Er det virkelig sånn at man blir surere jo eldre man blir? Merker at mamma også ikke er som jeg husker i oppveksten og at de begge to er mest opptatt av iPad og ikke interresert i f.eks spille spill med de, male eller andre aktiviteter. Noen ganger lurer jeg virkelig på hvorfor de alltid maser på at vi skal komme på besøk. 

Anonymkode: 3426e...828

[AnonymBruker]

Har du tatt det opp med de da? Det er jo ikke hyggelig å komme på besøk om det skal være sånn.

Anonymkode: c83c0...724

[Gjest theTitanic]

De har nok ikke overskudd til så mye støy og uro lenger, og har blitt vant til å ha det fredelig rundt seg. Så var vel barn mer veloppdragne og respektfulle før. Tidene har endret seg. Du har jo rett også: hvorfor vil de ha barnebarn på besøk om de ikke vil spille spill eller tilbringe tid med dem? Det er rolige aktiviteter

[AnonymBruker]

Faren min på samme alder blir også raskt irritert på barnebarna. Han blir også veldig sur/sint når det er noe han selv ikke får til. Jeg husker at han kjeftet mye i min barndom også, men ikke at han ble så ofte sur. Moren min er veldig tålmodig med barnebarna, og leker mye med dem. 

Jeg tror nok egentlig det er mye som kan være rett i innlegget over. At det handler en del om mindre overskudd, og at de er vant med ro rundt seg og å følge egne vaner. For min far tror jeg det kan være en følelse av tilkortkommenhet også. Han får det ikke til med barnebarna, mens moren min gjør det. De oppsøker henne, unngår ham. Og det kjennes sikkert vondt, sånn når jeg tenker over det nå. Men der og da reagerer jeg mest med å bli irritert på "surmulingen", og det hjelper sikkert ikke. 

Anonymkode: 923eb...64f

[AnonymBruker]

Tror dette varierer og er personlighetsavhengig. Jeg kan ikke huske at foreldrene mine lekte noe særlig med meg, og de var ganske strenge. De er i 60-årene og ligger på gulvet og leker med biler og duplo i timesvis med ungene.

Tror jeg ville vært forsiktig med å ta det opp, men heller vurdere om å sette i gang fellesaktiviteter. Hvis dere bor langt fra hverandre kan det rett og slett handle om tilknytning. Barn er jo ikke så morsomt når man ikke kjenner dem og forstår hva de er opptatte av 😅 Blir man ordentlig kjent forstår man hvor fantastiske de er  

Anonymkode: 71ee1...2c2

[Maestro]

Mine foreldre på 60 og 66 år, er blitt roligere med alderen. Pappa er ikke et typiske familie mann, jobba stort sett, å ble sur/stressa/irritert for niks og nada før. Men nå i en alder av 66, så skal det MYE til for å få han sur 😅