Møtt en som får meg til å tvile på forholdet med kjæresten

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med en mann i ca. 5 måneder. Han studerer, men prioriterer mesteparten av tiden på idrett. Dette begrenser ham hva gjelder f.eks. drikking og fysisk aktivitet utenom treningen. Da han er ferdig å studere tenker han å jobbe redusert for å kunne satse på idretten. Han får støtte av foreldrene sine for å kunne gjøre dette. Han er enebarn og har hatt et relativt enkelt liv, i den forstand at han aldri har opplevd motstand. Jeg har en far med kreft, og det er tydelig at han ikke vet hvordan han skal være der for noen som har det vondt. Jeg har sagt at han bare kan være til stede og holde rundt meg etc. Normalt når jeg har det vondt/får en dårlig nyhet, pleier han imidlertid å sitte og stirre på meg i håp om at det skal gå over. Etter en liten stund prøver han å finne på et tilfeldig samtaleemne for å fokusere på noe annet. Han er også av typen som heller sier det han tror jeg vil høre, heller enn det han mener, noe han prøver å jobbe med. 

Jeg har også lenge hatt et godt øye til en annen, som jeg treffer gjennom felles nettverk av og til. Jeg har kjent at det er kjemi mellom oss, men han er en noe reservert type og vanskelig å komme inn på. Her om dagen begynte vi imidlertid å snakke dypere. Det viser seg at hans far døde noe brått av kreft for et par år siden. Vi klarte å snakke om dette med forståelse for hverandre, samtidig som vi ikke stakkarliggjorde hverandre. Det var en veldig "behagelig" samtale. Han en aktiv type, noe jeg setter pris på. I tillegg er han målrettet hva gjelder studier, og driver farens selskaper etter hans død. Han fremstår veldig moden.

Nå har jeg begynt å tvile på kjæresten min. Forholdet er jo relativt nytt, og selv om vi stort sett har det fint sammen, er jeg redd det blir for "kjedelig". Mine hobbyer har stort sett vært å jobbe, gå tur på fjellet og drikke øl med venner. Dette er ting kjæresten min ikke kan være med på på grunn av treningen. Samtidig skulle jeg ønske jeg ikke måtte være den som støttet ham når det er jeg som har det vondt. I tillegg ønsker jeg en god økonomi, og om jeg vil kjøpe leilighet kunne jeg aldri gjort det med han jeg er med nå, foruten hvis foreldrene betalte, og det i seg selv er litt turn off. Det er en vanskelig situasjon da jeg har fått ganske sterke følelser for fyren, men etter å ha blitt bedre kjent med han andre, har jeg begynt å tenker mer på hva jeg faktisk trenger. Det er jo absolutt ikke sikkert jeg og han andre passer sammen eller at det hadde utviklet seg, men det er likevel noe med at jeg setter sånn pris på kvalitetene har har.

Noen som kan prate ut fra egen erfaring og kan hjelpe meg her? 

Anonymkode: 95b2c...36b

[AnonymBruker]

Han du er sammen med passer ikke sammen med deg, og tro meg det blir ikke bedre. Hans første prioritet vil være idrett og du vil bli en god nummer 2. Finn deg en annen som vil bruke mer tid sammen med deg. 

Anonymkode: 34442...afa

[AnonymBruker]

Høres ut som om du og kjæresten ønsker ganske så forskjellig livsstil. Ønsker du å stifte familie etterhvert? Vil tro det er rimelig krevende å få barn sammen med en som satser seriøst på idrett. Tror nok jeg hadde tenkt meg grundig om (lage en liste med pluss/minus?) og muligens landet på å gjøre det slutt. Ikke nødvendigvis for å satse på han andre, det er jo en mulighet, men mest pga. tanken om at noen som han kanskje kunne passet bedre.

Anonymkode: 80598...dd8

[AnonymBruker]

En ting er det med idretten. Men det at han ikke klarer å møte deg på følelser og at dere er såpass forskjellige der, tror jeg gjør det vanskelig å fungere godt sammen. Tror du alltid vil tvile og føle deg ensom. Men det er vanskelig når man står i det, håper du finner ut av det. 

Selv om det ikke blir noe med han nye, har du jo gjerne erkjent at andre har egenskaper du setter mer pris på og trenger i større grad som du sier. 

Anonymkode: 81874...a6d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Høres ut som om du og kjæresten ønsker ganske så forskjellig livsstil. Ønsker du å stifte familie etterhvert? Vil tro det er rimelig krevende å få barn sammen med en som satser seriøst på idrett. Tror nok jeg hadde tenkt meg grundig om (lage en liste med pluss/minus?) og muligens landet på å gjøre det slutt. Ikke nødvendigvis for å satse på han andre, det er jo en mulighet, men mest pga. tanken om at noen som han kanskje kunne passet bedre.

Anonymkode: 80598...dd8

Han ønsker familie etterhvert, og tenker å legge opp når han nærmer seg 30. Vi er 23-24 nå. Jeg er ganske åpen med ham at det går fint akkurat nå, men at jeg rett og slett ikke vet om det vil funke for alltid dersom interessene er for ulike- men at jeg er villig til å gi det en sjanse. Han er en utrolig fin person, og veldig flink å kommunisere, noe jeg har savnet i tidligere partnere. Men ja.. jeg er slettes ikke sikker, og det er nok derfor jeg blir enda mer i tvil da jeg treffer flere fine personer jeg har kjemi med. Det er jo rimelig langt mellom dem. 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

En ting er det med idretten. Men det at han ikke klarer å møte deg på følelser og at dere er såpass forskjellige der, tror jeg gjør det vanskelig å fungere godt sammen. Tror du alltid vil tvile og føle deg ensom. Men det er vanskelig når man står i det, håper du finner ut av det. 

Selv om det ikke blir noe med han nye, har du jo gjerne erkjent at andre har egenskaper du setter mer pris på og trenger i større grad som du sier. 

Anonymkode: 81874...a6d

Du har et godt poeng. I teorien aksepterer han følelsene mine. Likevel er det noe med å ikke føle seg sett når han prøver å snakke om hva vi skal ha til middag dagen etter som distraksjon når jeg nettopp har fått beskjed om at kreftbehandlingen ikke har funket osv. Vi har god kommunikasjon, så på sikt kan jeg nok "lære" ham hvordan han skal reagere i ulike situasjoner, men det blir jo litt falskt og jeg ønsker jo at det skal komme naturlig. Samtidig synes jeg han er mye bedre enn det jeg ellers hører om andres kjæresters reaksjoner, hvor de kan kjefte eller forlate partneren osv (som også var det samme eksen min gjorde). Det handler nok litt om at han blir drevet av følelser, og derfor sitter med vondt inni seg selv og lost på hvordan han skal håndtere situasjonen, heller enn å klare å være der for meg. 

Anonymkode: 95b2c...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vært sammen med en mann i ca. 5 måneder. Han studerer, men prioriterer mesteparten av tiden på idrett. Dette begrenser ham hva gjelder f.eks. drikking og fysisk aktivitet utenom treningen. Da han er ferdig å studere tenker han å jobbe redusert for å kunne satse på idretten. Han får støtte av foreldrene sine for å kunne gjøre dette. Han er enebarn og har hatt et relativt enkelt liv, i den forstand at han aldri har opplevd motstand. Jeg har en far med kreft, og det er tydelig at han ikke vet hvordan han skal være der for noen som har det vondt. Jeg har sagt at han bare kan være til stede og holde rundt meg etc. Normalt når jeg har det vondt/får en dårlig nyhet, pleier han imidlertid å sitte og stirre på meg i håp om at det skal gå over. Etter en liten stund prøver han å finne på et tilfeldig samtaleemne for å fokusere på noe annet. Han er også av typen som heller sier det han tror jeg vil høre, heller enn det han mener, noe han prøver å jobbe med. 

Jeg har også lenge hatt et godt øye til en annen, som jeg treffer gjennom felles nettverk av og til. Jeg har kjent at det er kjemi mellom oss, men han er en noe reservert type og vanskelig å komme inn på. Her om dagen begynte vi imidlertid å snakke dypere. Det viser seg at hans far døde noe brått av kreft for et par år siden. Vi klarte å snakke om dette med forståelse for hverandre, samtidig som vi ikke stakkarliggjorde hverandre. Det var en veldig "behagelig" samtale. Han en aktiv type, noe jeg setter pris på. I tillegg er han målrettet hva gjelder studier, og driver farens selskaper etter hans død. Han fremstår veldig moden.

Nå har jeg begynt å tvile på kjæresten min. Forholdet er jo relativt nytt, og selv om vi stort sett har det fint sammen, er jeg redd det blir for "kjedelig". Mine hobbyer har stort sett vært å jobbe, gå tur på fjellet og drikke øl med venner. Dette er ting kjæresten min ikke kan være med på på grunn av treningen. Samtidig skulle jeg ønske jeg ikke måtte være den som støttet ham når det er jeg som har det vondt. I tillegg ønsker jeg en god økonomi, og om jeg vil kjøpe leilighet kunne jeg aldri gjort det med han jeg er med nå, foruten hvis foreldrene betalte, og det i seg selv er litt turn off. Det er en vanskelig situasjon da jeg har fått ganske sterke følelser for fyren, men etter å ha blitt bedre kjent med han andre, har jeg begynt å tenker mer på hva jeg faktisk trenger. Det er jo absolutt ikke sikkert jeg og han andre passer sammen eller at det hadde utviklet seg, men det er likevel noe med at jeg setter sånn pris på kvalitetene har har.

Noen som kan prate ut fra egen erfaring og kan hjelpe meg her? 

Anonymkode: 95b2c...36b

Hva slags type er han andre da? Og hvor traff du han?

Anonymkode: a8639...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva slags type er han andre da? Og hvor traff du han?

Anonymkode: a8639...b3d

Gjennom noe studentgreier. Det jeg liker ved ham er at handler på logikk og ikke følelser. Dette er noe jeg trenger siden jeg er hakket mer følelsesstyrt. Jeg trenger noen som sier "skjerp deg" når når jeg begynner å si negative ting, heller enn en som som bekrefter alt det negative jeg tenker fordi han er redd for å si imot. Samtidig er han typen her ekstremt aktiv, på en sånn måte at han nok burde ha en aktiv kjæreste. Jeg er veldig glad i friluftsliv og interessert i å være med, men er også veldig utrent. Dette er jo uansett opp til ham å velge om er dealbreaker eller ikke. Han er veldig ansvarsfull og initiativrik på flere områder. Han jeg er sammen med nå har gjennomføringsevne, men er fort jeg som må ta initiativ om vi skal gjøre noe annet enn å se TV. 

Jeg kan uansett ikke satse på noe forhold med han akkurat nå. Jeg må først finne ut av han jeg faktisk er sammen med. Han er klar over at jeg er i tvil om fremtiden fordi jeg er usikker på om jeg kan akseptere prioriteringene, og at jeg får mindre mister interesse når vi ikke ses ofte nok. Denne uka får jeg være ham søndag 22.00 til mandag 11.00, så 13 timer. 

Anonymkode: 95b2c...36b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Gjennom noe studentgreier. Det jeg liker ved ham er at handler på logikk og ikke følelser. Dette er noe jeg trenger siden jeg er hakket mer følelsesstyrt. Jeg trenger noen som sier "skjerp deg" når når jeg begynner å si negative ting, heller enn en som som bekrefter alt det negative jeg tenker fordi han er redd for å si imot. Samtidig er han typen her ekstremt aktiv, på en sånn måte at han nok burde ha en aktiv kjæreste. Jeg er veldig glad i friluftsliv og interessert i å være med, men er også veldig utrent. Dette er jo uansett opp til ham å velge om er dealbreaker eller ikke. Han er veldig ansvarsfull og initiativrik på flere områder. Han jeg er sammen med nå har gjennomføringsevne, men er fort jeg som må ta initiativ om vi skal gjøre noe annet enn å se TV. 

Jeg kan uansett ikke satse på noe forhold med han akkurat nå. Jeg må først finne ut av han jeg faktisk er sammen med. Han er klar over at jeg er i tvil om fremtiden fordi jeg er usikker på om jeg kan akseptere prioriteringene, og at jeg får mindre mister interesse når vi ikke ses ofte nok. Denne uka får jeg være ham søndag 22.00 til mandag 11.00, så 13 timer. 

Anonymkode: 95b2c...36b

Finnes menn som handler på logikk OG følelser samtidig. Jeg fant en slik en. Så han kan si skjerp deg samtidig som også er full av følelse og omsorg og bryr seg. 

Anonymkode: 34442...afa