Var det feil av meg å avslutte datingen pga. utdanning?

[AnonymBruker]

For noen uker siden ble jeg kjent med en fyr og vi var på et par dates. Vi er i begynnelsen av 20-årene. Jeg går et integrert realfaglig master, har en relevant jobb ved siden av og engasjerer meg en del ved siden av studiet. Jeg har alltid vært en person som prioriterer skole og jobb. Han er et motsatte av meg- droppa ut av VGs og har ingen planer om å ta opp fag, jobber to ganger i uka fordi han ikke gidder mer selv om han har fått tilbud om en 80% stilling(!), og han har ingen planer om å flytte ut hjemmefra for å være selvstendig. Jeg har stor forståelse for studenter som bor hjemme under studietiden, men her er det snakk om en voksen mann som ikke går på skole. Til tross for dette, er han en kjempehyggelig og morsom person. Hadde det virkelig gøy med ham på dates, men jeg kjente etter hvert at det var alt for store forskjeller mellom oss. Han hadde ingen forståelse for det hvor mye tid jeg bruker på studier og syntes at studier var bortkastet tid. Han syntes også at det å ha frivillige verv ved siden av studier er "barnslig". Jeg tenkte også på hvordan fremtiden vår hadde sett ut: Han hadde jobbet to ganger i uka og vi hadde levd på min lønn! Han kommer jo ikke til å endre seg. Hvordan hadde et slikt forhold sett ut? Jeg satser på karriere, mens han synes det er barnslig og foretrekker å game 24/7 istedenfor å få en stabil jobbstilling? Ikke ville han heller ta opp fag for å få en utdanning! Han har jo bare fullført ungdomsskole. Hvordan skal man planlegge fremtid med en som ikke har fagbrev eller høyere utdanning?

Så jeg valgte å avslutte det med ham. Han tok det fint, fordi vi var jo bare på noen dates og har ikke en gang ligget sammen. Jeg sa ikke til ham var som var den egentlige grunnen til at jeg slo opp, men forklarte at jeg var alt for opptatt med skole og jobb. Fortalte om dette til en venninne av meg og hun synes jeg er dritt frekk! Hun synes jeg tenker for mye om meg selv som valgte å avslutte å date med en person som ham, bare fordi han har ingen ambisjoner på jobb- og utdanningsfronten. Jeg ble helt satt ut da hun kom med så personlige angrep mot meg! Jeg tenker jo ikke for mye om meg selv, bare fordi jeg vil ha en som ønsker å leve et stabilt liv? Hva synes dere om det?

Anonymkode: d8d79...d3f

[AnonymBruker]

Innafor. 

Har gjort helt tilsvarende selv.

Anonymkode: 64b99...a0b

[Million]

Jeg synes du gjorde det riktige. Det er et ordtak som heter "like barn leker best", og det gjelder jo i forhold også. Dere høres ut til å være så fundamentalt forskjellige at det ville aldri funket i lengden uansett.

Move on, og finn en som er like engasjert som deg og bryr seg om de samme, viktige tingene her i livet

[AnonymBruker]

dette er gutter man kan more seg med før man (evt)etablerer seg med en mann🤭

Anonymkode: eaf84...7ed

[AnonymBruker]

Det var et av kriteriene mine da jeg datet i 20-årene. Et driv for utdannelse og karriere, fokus på trening, og den egenskapen å heller ta i et tak, enn å sette seg på sofaen. 

Har nå vært lykkelig med samme mann i 18 år. Og mye av grunnen til det er at vi alltid har forstått hverandres prioriteringer fullt ut, uten konflikter. Og som en bonus til det at det aldri er klaging over overtid, eller en vekkeklokke som står på kl 5 for å nå en løpetur, har jeg en mann som har vasket klær, støvsugd, og satt på middag, av seg selv, før han skrur på TVen. 

Anonymkode: d63a5...d00

[SPOCA]

Nei, synes ikke det er feil å avslutte. Derimot handler ikke dette nødvendigvis om lite eller manglende utdanning, men heller manglende moral. Mannen er jo rett og slett lat og tiltaksløs.

Til sammenligning; min samboer har heller ikke fullført videregående, men har fulltidsjobb - og han har masse samfunnsengasjement. I tillegg er han kunstner (maler og scenekunst) som gir han litt ekstra inntekt. Jeg har forøvrig mye mer utdanning enn ham. Vi merker ingenting til forskjell i utdanning.

Poenget er jo at denne mannen virker å være fullstendig tiltaksløs som ser ut til å forvente å kunne snylte på andre. Min eks var sånn, men hadde lang utdanning. Han evnet ikke å ta tak og jeg endte opp med å forsørge ham.

Problemet er først og fremst moral og innstilling. Hjelper ikke å ha mye - eller lite - utdanning hvis arbeidsmoralen er dårlig og man i tillegg lever i en form for apati og tiltaksløshet.

[AnonymBruker]

Helt riktig av deg. Dere er for ulike som typer og det vil aldri gå bra. Jeg var sammen med en i 2 år som hadde mye lavere utdanning enn meg, men det ble helt feil i det lange løp. Ble bare irritert og lei etterhvert av hele mannen. Utdanning og mål i livet er viktig i et forhold. Man bør være på sånn omtrent samme nivå både med utdanning og mål.

Anonymkode: dbe94...a2b

[AnonymBruker]

Helt riktig å avslutte 

Anonymkode: 88b00...c0e

[AnonymBruker]

Dette kaller jeg egoistisk. Selvfølgelig var dette galt.

Anonymkode: 5c128...f78

[AnonymBruker]

Helt innenfor, det et ikke utdannelsen i seg selv tenker jeg men holdningen hans. Hadde tenkt at dette er en som ikke tar helt ansvar for sitt eget liv og kanskje er litt egoistisk. Det hadde han nok også vært i et forhold.

Anonymkode: b13ff...442

[AnonymBruker]

Helt innenfor, det et ikke utdannelsen i seg selv tenker jeg men holdningen hans. Hadde tenkt at dette er en som ikke tar helt ansvar for sitt eget liv og kanskje er litt egoistisk. Det hadde han nok også vært i et forhold.

Anonymkode: b13ff...442

[Gjest Lama_Drama]

Jeg hadde aldri data en mann med den der holdninga. Jeg vil ha en som skjønner at utdanning og jobb er viktig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt innenfor, det et ikke utdannelsen i seg selv tenker jeg men holdningen hans. Hadde tenkt at dette er en som ikke tar helt ansvar for sitt eget liv og kanskje er litt egoistisk. Det hadde han nok også vært i et forhold.

Anonymkode: b13ff...442

Synes det blir rart å sette dette opp mot hverandre. Hadde han hatt ansvar for eget liv så hadde han fullført videregående og tatt videre utdanning, fagbrev eller i det minste fått seg en fulltidsjobb! Det ene gir ingen mening uten det andre. 

Anonymkode: dbe94...a2b

[AnonymBruker]

Du har jo ikke avsluttet pga utdanningen.. 

kunne jo like godt funnet en mann med høy utdanning og kommet hot å klaget fordi han ikke gjorde nok i hjemmet. F eks... 

og på en annen side så kan rett kvinne/venn/situasjon overtale han til å skape et liv selv, men årsakene til du avsluttet har jo ikke med utdanning i seg selv å gjøre men mangel på ambisjoner. (Et fenomen som er vanlig blant de unge)

Anonymkode: 67484...eb9

[Cleopatra.]

Dette handlet vel ikke nødvendigvis kun om manglende utdanning, men latskap. For ja, er man voksen, frisk og rask og bor hjemme med lav stillingsprosent, takker man selvsagt ja til en 80% stilling.

Hadde gjort akkurat det samme som deg.

[AnonymBruker]

Du droppet han jo ikke pga utdanning. Jeg har ikke vgs selv, men jeg flyttet jo hjemmefra da jeg var 17-18 og har jobber fra jeg var 15. Mange ser ned på meg pga manglende utdannelse, og det syns jeg er trist fordi jeg har bare funnet min vei på en annen måte. Men det du beskriver her er jo en som ikke har noe kraft i noe. Helt innafor. 

Anonymkode: 52504...fba

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For noen uker siden ble jeg kjent med en fyr og vi var på et par dates. Vi er i begynnelsen av 20-årene. Jeg går et integrert realfaglig master, har en relevant jobb ved siden av og engasjerer meg en del ved siden av studiet. Jeg har alltid vært en person som prioriterer skole og jobb. Han er et motsatte av meg- droppa ut av VGs og har ingen planer om å ta opp fag, jobber to ganger i uka fordi han ikke gidder mer selv om han har fått tilbud om en 80% stilling(!), og han har ingen planer om å flytte ut hjemmefra for å være selvstendig. Jeg har stor forståelse for studenter som bor hjemme under studietiden, men her er det snakk om en voksen mann som ikke går på skole. Til tross for dette, er han en kjempehyggelig og morsom person. Hadde det virkelig gøy med ham på dates, men jeg kjente etter hvert at det var alt for store forskjeller mellom oss. Han hadde ingen forståelse for det hvor mye tid jeg bruker på studier og syntes at studier var bortkastet tid. Han syntes også at det å ha frivillige verv ved siden av studier er "barnslig". Jeg tenkte også på hvordan fremtiden vår hadde sett ut: Han hadde jobbet to ganger i uka og vi hadde levd på min lønn! Han kommer jo ikke til å endre seg. Hvordan hadde et slikt forhold sett ut? Jeg satser på karriere, mens han synes det er barnslig og foretrekker å game 24/7 istedenfor å få en stabil jobbstilling? Ikke ville han heller ta opp fag for å få en utdanning! Han har jo bare fullført ungdomsskole. Hvordan skal man planlegge fremtid med en som ikke har fagbrev eller høyere utdanning?

Så jeg valgte å avslutte det med ham. Han tok det fint, fordi vi var jo bare på noen dates og har ikke en gang ligget sammen. Jeg sa ikke til ham var som var den egentlige grunnen til at jeg slo opp, men forklarte at jeg var alt for opptatt med skole og jobb. Fortalte om dette til en venninne av meg og hun synes jeg er dritt frekk! Hun synes jeg tenker for mye om meg selv som valgte å avslutte å date med en person som ham, bare fordi han har ingen ambisjoner på jobb- og utdanningsfronten. Jeg ble helt satt ut da hun kom med så personlige angrep mot meg! Jeg tenker jo ikke for mye om meg selv, bare fordi jeg vil ha en som ønsker å leve et stabilt liv? Hva synes dere om det?

Anonymkode: d8d79...d3f

Dere passer jo ikke sammen fordi dere har helt ulike verdier og livsstiler. Du valgte riktig, både for deg og ham. 😊 Selvfølgelig skal du tenke på deg selv når du finner partner.

[lillevill]

I alle dager. Om venninna di synes dette var så ille, så kan hun vel date han hun da? Du må da få bestemme selv hvem du vil være sammen med. Synes du virker fornuftig, TS. 

[AnonymBruker]

Synes det er veldig morsomt hvordan kvinner i dag lager alltid en eller annen unnskyldning (og "hvitvasker" sin egen samvittighet) med "konsulent" språk som: "Han er ikke ambisiøs nok, og han kan ikke tilby meg en viss livsstandard". Eller den berømte: "Må ha alt på stell".  Eller: "Han må kunne henge med i samtaler eller følge med når det gjelder økonomi". 

Sliter hardt med å se hvordan dette er så veldig forskjellig fra selektiv "prostitusjon" (Nå er dating en forbruksvare - bruk og kast uten å nøle), men vi har et bedre uttrykk for det - nemlig hypergami, så vi kan forholde oss til det uttrykket - hypergami. 

Det eneste jeg ser her, er at han ble "vurdert" utifra overfladiske kriterier, gjort av en menneskelig Curriculum Vitae "drone", som synes tydeligvis at en "velfylt CV" er det aller viktigste her i livet. Dette er et resultat av en tragisk ensretting i samfunnet som vi har vært gjennom i årevis. 

Godt mulig at akkurat han ikke passer sammen med TS, og det er også mulig at han kunne holdt seg god til å si at "frivillig arbeid er tull", men til en viss grad forstår jeg han, fordi han vet sikkert, som mange av oss andre, at alle de som later som de bryr seg om noe på "frivillig basis" er nettopp disse CV-dronene som er opptatt av å fylle CV-en sin med nok en linje på A4-arket, slik at de kan konkurrere om en "perfekt fasade" jobb. 

Å flytte ut hjemmefra er ikke bare bare nå i 2021. Noen setter faktisk pris på sine foreldre og familie, og har ikke lyst å flytte langt fra dem for eksempel. Dette har med familieverdier å gjøre. Om han fikk en 80% stilling, så sier det egentlig ingenting. Er dette er stilling kan kunne holdt ut i over en lengre periode?  

Videre, som TS, har sagt flere ganger: "Hun er opptatt av skole og deltidsjobb / frivillig arbeid som TS selvsagt har baktanker med, som alle andre. CV-en må jo fylles på. 

I min bok, gjør man ekte frivillig arbeid, når man ikke søker hele tiden gevinst og anerkjennelse ut av det via formelle kanaler. At man bare gjør det fordi man gjør det, og ikke putter det på CV-en. F eks, jeg har tidligere hjulpet en eldre nabo med å handle, og ellers kjøre han flere steder. Kan jeg skrive dette på CV-en? NEI. Kan jeg få referanse for dette? NEI. Jeg trenger det heller ikke. Det heter medmenneskelighet og ikke en linje jeg skal putte på CV-en, for å så utnytte det for å få en "PHHEEEEEEEEEEET Job Azzå. 

Kvinner og deres akademiske fetisj (akademiske titler og CV) tar virkelig kaka.

Fullt forståelig at han virket irritert og sa imot deg på omtrent alle punkt. TS konstanterte vel allerede ganske tidlig ovenfor han hvor "opptatt" TS er med skole og "frivillig jobb" og fyren så at dette er ei dame som aldri kom til å bruke tid på han. Han så veldig lett at TS er ei som har CV / CV / CV / CV / CV / CV / CV - nevnte jeg CV? i fokus. 🤣

Det betyr, hvis det dukker opp en "CV-mulighet" som befinner seg et annet sted enn der TS og han fyren bor nå, så vet fyren at han blir dumpet fordi TS kommer til å gå for den "CV-muligheten" en annen plass, osv. Dette skjønner de fleste menn. Det er faktisk ingenting attraktivt med en kvinnelig CV-rytter.

Hvis noen hadde spurt meg hva som er verre når det gjelder kvinnelige CV-ryttere på den ene siden (akademish fetisj babes) VS sånne Insta-Babes og bloggere, så måtte jeg tenkt meg godt om - vanskelig å si - begge deler er selve "bunnen" for en mann som ønsker at det skal fokuseres på et forhold mellom to mennesker. 

Det virker som han svarte alt på trass når det gjelder det TS har gitt inntykket av hva som er viktig for TS, så kan så skrifta på veggen - at TS er ikke ei som satser på å bruke tid på en mannlig kjæreste. Så derfor tok han det også pent - og dreit langt i at TS ikke ville ha flere dates. 

Det er nettopp dette som sikkert også irriterte TS - derfor ble det en tråd ut av det, Lol.

 

Anonymkode: 60da6...0f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes det er veldig morsomt hvordan kvinner i dag lager alltid en eller annen unnskyldning (og "hvitvasker" sin egen samvittighet) med "konsulent" språk som: "Han er ikke ambisiøs nok, og han kan ikke tilby meg en viss livsstandard". Eller den berømte: "Må ha alt på stell".  Eller: "Han må kunne henge med i samtaler eller følge med når det gjelder økonomi". 

(....)

Å flytte ut hjemmefra er ikke bare bare nå i 2021. Noen setter faktisk pris på sine foreldre og familie, og har ikke lyst å flytte langt fra dem for eksempel. Dette har med familieverdier å gjøre. Om han fikk en 80% stilling, så sier det egentlig ingenting. Er dette er stilling kan kunne holdt ut i over en lengre periode?  

(....)

Anonymkode: 60da6...0f3

Dette er jo bare tøys. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16. Ting har ikke forandret seg så mye på 10 år at menn plutselig må bo hjemme til de kan flytte rett inn med dama og få en ny mor som steller for dem. 

Og selvfølgelig sier det kjempemye om en person som er så lat at han ikke gidder å ta en 80% stilling. Når man i tillegg ikke gidder å ta en utdannelse, har man faktisk ikke flust av valgmuligheter og dermed er man ofte nødt til å jobbe med noe man ikke trives med i perioder. Er det et problem, kan man alltids ta en utdannelse! Evnen til å holde ut i en jobb som ikke er kjempemorsom sier faktisk mye om hvordan man er som person. 

Jeg har selv hatt mange drittjobber fra jeg var 15 år, og har holdt ut i alle sammen, selv om det var superkjedelig. Der jeg jobbet under studiene ble jeg slått og truet og måtte hoppe unna folk i rullestoler som prøvde å kjøre meg ned og jeg måtte stelle kjempetunge brukere helt alene. Det er faktisk veldig vanlig for ufaglærte og studenter å ha kjedelige jobber. Det er gjerne derfor man tar en utdannelse. 

Men det er sikkert vanskelig å forstå om man selv aldri har hatt noe man brenner for og en drømmejobb som man utdanner seg til å få, og da er det sikkert vanskelig å forstå at vi som har det har et behov for en likesinnet partner. 

TS: ja, du gjorde helt riktig valg. Jeg var selv kjæreste med en slik type da jeg var ung og dum tenåring. Han bor fremdeles hjemme i slutten av 20-årene og har ingen ambisjoner her i livet og er så stakkarslig at det nesten ikke er mulig. 

Anonymkode: c8e70...077