I terapi sa han at det er et mareritt å leve med meg......

[AnonymBruker]

Tar han ikke sin del av pliktene med husarbeid, forsørging, oppfølging av barna? Eller er du bare irritert fordi du ikke liker at han ikke er like effektiv som deg? Har han ikke gode kvaliteter i dine øyne, utover å ikke være et grusomt menneske? 

Anonymkode: aa39d...355

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, jeg vet. 

"Du overreagerer" eller "overdramatiserer" er typisk setning for gaslightere. Google it. 

Anonymkode: 32392...ed7

Det er også typisk å si til noen som overdramatiserer mye, når man har gitt opp andre tilnærminger. Som det kan virke som om mannen her har gjort.

Anonymkode: 6e4c0...975

[Vera]

Først av alt; så bra at han tør å åpne seg, og fortelle deg hva han tenker. Det er et tegn på tillit, og kampvilje. Jeg ville ha tolket det som at han ønsker å kjempe for forholdet. Det farligste for et forhold er likegyldighet, og bare la ting skure og gå. 
Ja, det er ekstremt vondt og sårende når man er en del av problemet - men om man aldri får vite at man er en del av problemet, kan man heller aldri forandre det. 
Så, dere er på rett kurs! Dere adresserer problemene, istedenfor å glatte over dem. 
 

For det andre; Jeg er ingen fan av inndelinger mtp arbeidsoppgaver i en familie. Sånn type «Jeg tar husarbeidet inne i huset, du tar alt som har med hage og bil» tror jeg er med på å bidra til at avstander øker i et forhold. Det gjør at man egentlig aldri ser hva den andre gjør for at familien AS skal gå rundt. I vårt hjem prøver vi å gjøre mest mulig sammen. Ikke at vi klipper plenen sammen (det ville sett litt rart ut), men at vi er ute samtidig - den ene klipper plenen, den andre luker bed, eller omvendt. Så bytter vi på oppgavene, og føler vi bidrar på alle områder. Samme med barna. Det er ikke gitt hvem av oss som følger opp barna - for det varierer. Det er våre barn, og begges ansvar, og begge ønsker å delta i deres liv. Vi stiller opp på fritidsaktiviteter sammen så godt det lar seg gjøre. Og vet du? Jeg er aldri så forelsket i mannen min som når han heier frem barna våre på fritidsaktiviteter..han er ubersexy i mine øyne akkurat da. 
 

Når man gjør ting sammen og deler oppgaver sammen, skaper man også minner sammen, og får ting å snakke om sammen. Når man deler seg opp - vel, da er man ikke et tospann lengre.. 

 

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det forklarende innlegget ditt setter deg i bedre lys ts. Du er misfornøyd med den mannen gjør og det han ikke gjør, du er misfornøyd med måten han gjør det på, og tempoet han bruker, du liker ikke personlighetstrekkene hans, og bare for å toppe det hele kritiserer du hvordan kroppen hans er og hvordan han ser ut. Det er så ufattelig slemt å begynne med sånn "du er dvask og fæl" snakk. Når han tør å være ærlig i terapien så betyr ikke det at du skal guiltblame hjemme og hele tiden konfrontere han med det fordi du trenger bekreftelse på at det egentlig er han som er fæl og du som er grei. Du burde heller sette pris på at han turte å være ærlig, og så jobbe med det derfra. Grunnen til at han ber deg ikke overdramatisere er fordi han ikke orker å bli hakket på hele tiden, nå også når ting skal dras fra terapirommet til en evig klagesang i hverdagen. Slutt ts! 

Anonymkode: bbd12...46d

[ops2]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Hei, ts her. Har lest alle svarene deres men klarer ikke kommentere hver og en, det var ganske voldsomt. Men ser at det som går igjen er:

- han er ferdig

-Hun er nok kontrollerende og grusom å leve med, hun må gå i seg selv

- Han er nok en som ikke klarer snakke om følelser, men endelig har han fått det ut. Kanskje er han ikke flink til å se henne heller.

Jeg skal prøve kommentere på dette, siden det er etterspurt min kommentar. 

Ja det kan være han er ferdig. Jeg håper ikke det, men ut fra alt det som bare rant ut av ham, så kan det godt være. Jeg syns det vondeste er nesten det at han sa han ikke klarer sove med meg en gang. Og for all del han sover jo på eget rom og har gjort det ett års tid. Den gang etter en krangel og han kom aldri inn igjen. Så ja, kanskje er han ferdig. I så tilfelle tror jeg det har bygd seg opp over tid hos han, men at han ikke har klart si noe. 

Jeg er ikke kontrollerende og grusom, men joda, jeg blir bedt av dere om å gå i meg selv og det har jeg gjort. Det er riktig at jeg nok kan klage litt på ting. Jeg syns han bruker ALTFOR lang tid på ting, han er så pertentlig. Og jeg syns han gjør for lite, er nokså lat faktisk. Og jeg kan si til ham at jeg skulle ønske han trente for kroppen hans blir jo dvask. Men foruten å småklage litt, så er jeg egentlig snill og omsorgsfull. Men joda, mange ting irriterer meg med han. Jeg kan absolutt bli flinkere til å se han og anerkjenne han. 

Nei han er ikke så flink til å se meg heller og han er ikke flink til å snakke om følelser. Men han kan viss han vil. Jeg tror også, som flere her, at dette må ha bygd seg opp. Men jeg har ikke forstått noe før han slapp bomben. 

I etterkant av terapien har jeg spurt ham om han virkelig mener at jeg er et mareritt. Da sier han ikke nei, men han sier "må du overdramatisere dette? Ikke overtolk det er du snill". Jeg får ikke et "nei selvsagt mente jeg ikke det". Han mener tydeligvis at vi har hatt et nokså kjipt og guffent ekteskap i mange år. 

Jeg vet ikke hvilken vei dette går. Ja jeg ba om parterapi og jeg fikk det. Men om edder og galle er det som kommer ut av hans munn hver gang, så har det vel ikke noe for seg?

TS

Anonymkode: c7b03...862

Det er en klassiker her som jeg vil påpeke:

Hva er det som ødelegger selvtilliten og som gjør at han trekker seg unna å "gjøre ting"?

Når han gjør noe, påpeker du at han bruker for lang tid. Er det noe som gir han lyst til å delta? Han kan jo ikke gjøre noe riktig i dine øyne. Han er "lat" så du gir han en oppgave. Så klager du på at han er for pertentlig. Pertentlig er ikke noe positivt ord slik du bruker det. Er du fornøyd med resultatet, og klarer du å uttrykke det uten noe "men"? "Veggen ser bra ut, men du brukte jammen lang tid".

Hva skjer hvis han tar initiativ til å gjøre en oppgave? Er din første reaksjon "Uff, hvorfor begynner du på det når du heller skulle gjort dette først"? Gir du han noe positiv respons, eller er alt han får høre at han er lat, pertentlig og slapp i kroppen?

Jeg ville gjerne sett noen eksempler på arbeidsfordelingen. Og også hvodan arbeidslivet deres er. Jobber dere 100% begge to? Hvem har den mest krevende fysiske jobben? Når man blir i 40-50 års alderen, så begynner kroppen å føle effekten av 20-30 år med belastninger. Det man ønsker da, er å slappe av og hente seg inn igjen. Ikke å begynne med en ny jobb hjemme, som mannen vet han kommer til å få kjeft for, fordi du synes det går for sakte.

 

Endret 16. mai 2021 av ops2
skrivefeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

For det om noe er typisk for en gruppe, så skal du vel ha ganske mye mer å henge det på?  Akkurat gaslighting er vel ikke noe ts har gitt oss grobunn for å tro på?  

Anonymkode: 6d978...781

 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Det er også typisk å si til noen som overdramatiserer mye, når man har gitt opp andre tilnærminger. Som det kan virke som om mannen her har gjort.

Anonymkode: 6e4c0...975

Ok, da veg jeg ikke. Poenget mitt i hele tråden har vært er at ts sin oppførsel kan være basert på mannen sin dårlige oppførsel. 

Anonymkode: 32392...ed7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg syns ikke det forklarende innlegget ditt setter deg i bedre lys ts. Du er misfornøyd med den mannen gjør og det han ikke gjør, du er misfornøyd med måten han gjør det på, og tempoet han bruker, du liker ikke personlighetstrekkene hans, og bare for å toppe det hele kritiserer du hvordan kroppen hans er og hvordan han ser ut. Det er så ufattelig slemt å begynne med sånn "du er dvask og fæl" snakk. Når han tør å være ærlig i terapien så betyr ikke det at du skal guiltblame hjemme og hele tiden konfrontere han med det fordi du trenger bekreftelse på at det egentlig er han som er fæl og du som er grei. Du burde heller sette pris på at han turte å være ærlig, og så jobbe med det derfra. Grunnen til at han ber deg ikke overdramatisere er fordi han ikke orker å bli hakket på hele tiden, nå også når ting skal dras fra terapirommet til en evig klagesang i hverdagen. Slutt ts! 

Anonymkode: bbd12...46d

Sier hun det til mannen?? Oops, da må jeg lese ts sine innlegg en gang til 😁 

TS, å si sånne ting til mennesker er ikke greit! 

Anonymkode: 32392...ed7

[Gjest byråkrati]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Stemmer, så hvorfor får ts, og ikke mannen, så mye kritikk? 

Legg merke til det mannen sa til henne: "Må du overdramatisere dette? Ikke overtolk dette...". Høres ut som gaslighting. 

Anonymkode: 32392...ed7

Det finnes kvinner som mobber sine menn, du vet det? Ts er ganske stygg mot sin mann. Menn kan også gradvis bli nedbrutt og begynne tro alt er deres feil. De kan også ha historie der de har blitt tråkket på så mye at de ikke tørr si fra når noen er stygg mot dem. 

Endret 16. mai 2021 av byråkrati

[AnonymBruker]

byråkrati skrev (20 minutter siden):

Det finnes kvinner som mobber sine menn, du vet det? Ts er ganske stygg mot sin mann. Menn kan også gradvis bli nedbrutt og begynne tro alt er deres feil. De kan også ha historie der de har blitt tråkket på så mye at de ikke tørr si fra når noen er stygg mot dem. 

Nå har jeg lest litt mer om hva ts sier til sin mann og ja, jeg er enig. Det er ikke snilt. Mannen burde ha gått for lenge siden. 

Anonymkode: 32392...ed7

[AnonymBruker]

Virker som om han endelig kunne si hva han føler i terapi rommet. Og derfor kom alt på en gang. Det må du tåle, det er vel derfor du ville ha han med dit eller? 
Og du må også si hva du føler. Og det må han tåle. Så må dere i fellesskap finne ut om dere ønsker det samme eller om dere skal skilles. Håper alt løser seg for dere på best måte. Mangel på kommunikasjon over lang tid kan ta tid å snu. Man føler seg ofte urettferdig behandlet over lang tid og det er sårende. 
Dere føler begge at dere gjør viktige ting -du inni huset og han utenfor. Og dere begge føler dere oversett. Så dere sitter i hvert deres hjørne med det samme problemet.. Dere må møtes på midten og snakke om dette. Du føler at du gjør mye hjemme fordi dette er daglige oppgaver som må gjøres og du føler at han ikke bidrar nok -at det faller på deg. Og han føler at de «store» tingene han gjør ute med feks bil er såpass store at de utligner det som skal gjøres inne. Dere må snakke om dette og hvordan fordelingen skal være. Og når dere begynner å gjøre ting på en ny måte så må dere vise hverandre at dere setter pris på hva den andre gjør. Dette er ikke gjort over natten.. det tar mnd’er å faktisk se og stole på at den andre personen vil fortsette i nytt mønster. Dere må være villige til å gjøre jobben og også gi det tid. 

Anonymkode: a6353...50d

[Gjest loveli]

Jeg tenker dere er to om å ikke ha det bra.

Du virker lei av mannen din TS, og du beskriver jo at du ikke er snill med han.

Men kanskje han faktisk ER lat, treig og feit.., da burde jo også han gjøre noe for å bedre seg selv. 

Hvis ikke dere begge gjør en innsats for å møte den andre på den andres forventninger til dere så er det bare å gå fra hverandre. 

Det sagt, jeg har møtt kvinner som forventer så utrolig mye fra partnerne sine at de stakkars mennene går med konstant nedoverbøyd nakke og høye skuldre. De er helt kuet. 

Og jeg har møtt kvinner som er drittlei av å gjøre alt i huset. Være organisator, mor, hus- og vaskehjelp, barnepasser, hundelufter, osv osv fordi mannen ikke gjør en dritt. Mannen levet som en konge og kona som slave.

Mitt inntrykk generelt er at kvinner ofte gjør mer for Familien AS enn menn men at menn oftere er kuet under kvinner i forhold. Dette kan absolutt ha noe med hverandre å gjøre. Kvinnen er drittlei av å gjøre alt og blir en bitch. Men hun hadde ikke vært en bitch hvis ikke hun måtte være det for at mannen skal bidra.

Men hva akkurat dere burde jobbe med får dere nok veiledning til i terapien. Men la nå mannen få eie sin historie og sin fremstilling av forholdet.

Din jobb er å legge frem din historie og din fremstilling. Nå har han sagt sin mening og så må du fortelle din mening om hvordan du opplever forholdet.

Deres jobb, sammen, er å finne en vei videre som ektepar. Hvis det er det dere finner ut at dere vil gjøre. Det kan være dere ikke burde være sammen. At dere ikke vil klare å gjøre hverandre gode, men at ting bare vil bli verre og verre. Høres ut som dere er i en ond spiral, hvor dere ikke egentlig liker hverandre og ser hverandres feil og mangler mer enn de gode sidene ved hverandre.

Endret 16. mai 2021 av loveli

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei, ts her. Har lest alle svarene deres men klarer ikke kommentere hver og en, det var ganske voldsomt. Men ser at det som går igjen er:

- han er ferdig

-Hun er nok kontrollerende og grusom å leve med, hun må gå i seg selv

- Han er nok en som ikke klarer snakke om følelser, men endelig har han fått det ut. Kanskje er han ikke flink til å se henne heller.

Jeg skal prøve kommentere på dette, siden det er etterspurt min kommentar. 

Ja det kan være han er ferdig. Jeg håper ikke det, men ut fra alt det som bare rant ut av ham, så kan det godt være. Jeg syns det vondeste er nesten det at han sa han ikke klarer sove med meg en gang. Og for all del han sover jo på eget rom og har gjort det ett års tid. Den gang etter en krangel og han kom aldri inn igjen. Så ja, kanskje er han ferdig. I så tilfelle tror jeg det har bygd seg opp over tid hos han, men at han ikke har klart si noe. 

Jeg er ikke kontrollerende og grusom, men joda, jeg blir bedt av dere om å gå i meg selv og det har jeg gjort. Det er riktig at jeg nok kan klage litt på ting. Jeg syns han bruker ALTFOR lang tid på ting, han er så pertentlig. Og jeg syns han gjør for lite, er nokså lat faktisk. Og jeg kan si til ham at jeg skulle ønske han trente for kroppen hans blir jo dvask. Men foruten å småklage litt, så er jeg egentlig snill og omsorgsfull. Men joda, mange ting irriterer meg med han. Jeg kan absolutt bli flinkere til å se han og anerkjenne han. 

Nei han er ikke så flink til å se meg heller og han er ikke flink til å snakke om følelser. Men han kan viss han vil. Jeg tror også, som flere her, at dette må ha bygd seg opp. Men jeg har ikke forstått noe før han slapp bomben. 

I etterkant av terapien har jeg spurt ham om han virkelig mener at jeg er et mareritt. Da sier han ikke nei, men han sier "må du overdramatisere dette? Ikke overtolk det er du snill". Jeg får ikke et "nei selvsagt mente jeg ikke det". Han mener tydeligvis at vi har hatt et nokså kjipt og guffent ekteskap i mange år. 

Jeg vet ikke hvilken vei dette går. Ja jeg ba om parterapi og jeg fikk det. Men om edder og galle er det som kommer ut av hans munn hver gang, så har det vel ikke noe for seg?

TS

Anonymkode: c7b03...862

Ting du klager/sier til mannen din om hadde jeg aldri villet sagt til min egen mann 😲 hva er hensikten med det? Det er fint at han er pertentlig, da er han opptatt av å få jobben godt gjort. Tren sammen om du føler han har blitt dvask, men ikke si det direkte til han, foreslå å gå turer sammen, det er jo en fin aktivitet å gjøre sammen som par. Syns han gjør for lite for hvilke høye krav? Bare ros han for det han gjør så han blir motivert og kanskje vil gjøre mer. 
Uansett, ingen er perfekte. Mannen min har gode og dårlige sider, men det har jeg og. Om han godtar at jeg er lat, så skal jeg jammen meg godta at han er ett eller annet jeg og. Det går jo begge veier. Godta de svake sidene for man er jo full av de selv. 

Anonymkode: 3c529...a1c

[Gjest Råååsa]

Tiuren skrev (3 timer siden):

Måtte bare si at det var utrolig flott skrevet, og beskrevet. Jeg har nok sviktet mange ganger, men du har flotte mål å strekke seg etter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.5.2021 den 23.33):

"Det er et mareritt å leve med deg. Jeg orker ikke sove ved siden av deg, jeg er så lei av at du hakker på meg, ikke ser meg, tar meg for gitt, aldri anerkjenner meg, at du kontrollerer meg. Vi har lite til felles og jeg orker bare ikke mer av dette

Hvordan annerkjenner du han? På hvilken måte ønsker han å bli annerkjent? Gjennom klemmer og kyss, ord? Gaver, tjenester, kvalitetstid? 

Gir du noe av dette? 😊

Han sier du hakker på han.. hva hakker du på han om? Kan du endre på dette og kommunisere til han på en annen måte? 

 

Har dere vurdert å holde på med en hobby i lag? 😊

Anonymkode: c404e...3f9

[AnonymBruker]

ops2 skrev (2 timer siden):

Det er en klassiker her som jeg vil påpeke:

Hva er det som ødelegger selvtilliten og som gjør at han trekker seg unna å "gjøre ting"?

Når han gjør noe, påpeker du at han bruker for lang tid. Er det noe som gir han lyst til å delta? Han kan jo ikke gjøre noe riktig i dine øyne. Han er "lat" så du gir han en oppgave. Så klager du på at han er for pertentlig. Pertentlig er ikke noe positivt ord slik du bruker det. Er du fornøyd med resultatet, og klarer du å uttrykke det uten noe "men"? "Veggen ser bra ut, men du brukte jammen lang tid".

Hva skjer hvis han tar initiativ til å gjøre en oppgave? Er din første reaksjon "Uff, hvorfor begynner du på det når du heller skulle gjort dette først"? Gir du han noe positiv respons, eller er alt han får høre at han er lat, pertentlig og slapp i kroppen?

Jeg ville gjerne sett noen eksempler på arbeidsfordelingen. Og også hvodan arbeidslivet deres er. Jobber dere 100% begge to? Hvem har den mest krevende fysiske jobben? Når man blir i 40-50 års alderen, så begynner kroppen å føle effekten av 20-30 år med belastninger. Det man ønsker da, er å slappe av og hente seg inn igjen. Ikke å begynne med en ny jobb hjemme, som mannen vet han kommer til å få kjeft for, fordi du synes det går for sakte.

 

Kjenner igjen dette med negativ respons på "alt" og mangel på positiv respons  fra eget tidligere forhold. (Jeg er mann).

Jeg kunne ikke gjøre noe riktig og/eller gjorde aldri nok ift. driften av "Kjernefamiliebedriften AS".
Problemer var at med to fulltidsarbeidende foreldre og barn og hus/hage osv., så var listen over ting vi kunne/skulle/burde ha gjort uendelig. Tid og krefter strakk rett og slett ikke til å bygge det 110% perfekte reiret. (Noe som det virker som om kvinner vil ha fordi de tror at alle venninnene deres har det.......)

Og hvis jeg hadde gjort arbeidsoppgave a var hennes første første replikk: "Hvorfor har du ikke gjort arbeidsoppgave b?" Sånn gikk det gjennom hele alfabetet.......
Og gjorde jeg de arbeidsoppgavene som hun sa jeg skulle gjøre var det galt fordi da måtte hun ta alt ansvaret og hele den greia der, og tok jeg initiativ til å gjøre noe var det aldri riktig arbeidsoppgave til riktig tidspunkt.
Da blir det fort til at mannen gir opp og resignerer. Uansett hva han gjør eller ikke gjør så kommer han til å få kritikk for noe annet som ikke er gjort eller ikke er gjort bra nok.

Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde turt å blåse ut slik som denne mannen til slutt gjorde. Jeg valgte å holde kjeft og være lojal, bl.a. av frykt for å bli forlatt. Og til slutt var hun så utslitt av å være sint på meg at å forlate meg var akkurat det hun gjorde.....

Så flott at han gjorde det han gjorde. Det er egentlig ingenting å tape. Han hadde blitt dumpet til slutt uansett.

 

Anonymkode: 2e178...207

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hei, ts her. Har lest alle svarene deres men klarer ikke kommentere hver og en, det var ganske voldsomt. Men ser at det som går igjen er:

- han er ferdig

-Hun er nok kontrollerende og grusom å leve med, hun må gå i seg selv

- Han er nok en som ikke klarer snakke om følelser, men endelig har han fått det ut. Kanskje er han ikke flink til å se henne heller.

Jeg skal prøve kommentere på dette, siden det er etterspurt min kommentar. 

Ja det kan være han er ferdig. Jeg håper ikke det, men ut fra alt det som bare rant ut av ham, så kan det godt være. Jeg syns det vondeste er nesten det at han sa han ikke klarer sove med meg en gang. Og for all del han sover jo på eget rom og har gjort det ett års tid. Den gang etter en krangel og han kom aldri inn igjen. Så ja, kanskje er han ferdig. I så tilfelle tror jeg det har bygd seg opp over tid hos han, men at han ikke har klart si noe. 

Jeg er ikke kontrollerende og grusom, men joda, jeg blir bedt av dere om å gå i meg selv og det har jeg gjort. Det er riktig at jeg nok kan klage litt på ting. Jeg syns han bruker ALTFOR lang tid på ting, han er så pertentlig. Og jeg syns han gjør for lite, er nokså lat faktisk. Og jeg kan si til ham at jeg skulle ønske han trente for kroppen hans blir jo dvask. Men foruten å småklage litt, så er jeg egentlig snill og omsorgsfull. Men joda, mange ting irriterer meg med han. Jeg kan absolutt bli flinkere til å se han og anerkjenne han. 

Nei han er ikke så flink til å se meg heller og han er ikke flink til å snakke om følelser. Men han kan viss han vil. Jeg tror også, som flere her, at dette må ha bygd seg opp. Men jeg har ikke forstått noe før han slapp bomben. 

I etterkant av terapien har jeg spurt ham om han virkelig mener at jeg er et mareritt. Da sier han ikke nei, men han sier "må du overdramatisere dette? Ikke overtolk det er du snill". Jeg får ikke et "nei selvsagt mente jeg ikke det". Han mener tydeligvis at vi har hatt et nokså kjipt og guffent ekteskap i mange år. 

Jeg vet ikke hvilken vei dette går. Ja jeg ba om parterapi og jeg fikk det. Men om edder og galle er det som kommer ut av hans munn hver gang, så har det vel ikke noe for seg?

TS

Anonymkode: c7b03...862

At han har sovet på eget rom et helt år  kan bety at han er temmelig ferdig med forholdet, men ønsker fortsatt å bo med familien ett par år til.

Du er sikkert ikke mer grusom enn damer flest i din situasjon, men det har bygget seg opp kritisering over tid, og begeret er rett og slett fullt. 

Hvem som har skyld og feil må dere bare komme over. Spørsmålet er om dere begge to ønsker å gi en innsats slik at dere kan holde ut til barna blir litt større. Det innebærer å legge en plan, og din innsats her må jo bli å akseptere alle feil og mangler på gubben og slutte med kritikk. Det som uansett er strengt forbudt er å kritisere han så barna eller naboer hører det. Hva gubben skal satse, det kan han spille inn selv, men han må forsøke å nulle ut følelsen av å bli kritisert.  Du forstår sikkert at om han er lat og treig så er det uvesentlig i den store sammenhengen. La han få være lat og treig.

Nå må dere rett og slett behandle hverandre høflig, som f,eks kollegaer på en arbeidsplass.

[AnonymBruker]

TS her. Fikk en mld av han i dag der han skrev at han var glad i meg og at han håpte vi kunne snakke skikkelig gjennom alt dette. Så det var vel positivt? 

Jeg har nemlig stukket av for noen dager. Orket ikke være med han så jeg reiste på besøk til en venninne. 

Det kan godt være jeg må gå i meg selv og kanskje har dere rett at jeg har mast, krevd og ikke sett ham. Jeg har ikke akkurat vært veldig lysten på sex heller, for han bor jo på eget rom og jeg syns det er utrolig trist. 

Er redd for at han kan ha et godt øye til en annen også. Ikke sikker på dette,men han snakker veldig varmt om et menneske. Orker ikke tenke at hun har noe med saken å gjøre men det streifer meg. Vi har jo slitt lenge. Han er misfornøyd, jeg er misfornøyd, så skal vi finne tilbake til hverandre har vi en lang vei å gå. Men jeg tror det kan ta lang lang tid. Og kanskje er han ferdig som veldig mange her sier. Jeg vet jo ikke enda. 

Anonymkode: c7b03...862

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

TS her. Fikk en mld av han i dag der han skrev at han var glad i meg og at han håpte vi kunne snakke skikkelig gjennom alt dette. Så det var vel positivt? 

Jeg har nemlig stukket av for noen dager. Orket ikke være med han så jeg reiste på besøk til en venninne. 

Det kan godt være jeg må gå i meg selv og kanskje har dere rett at jeg har mast, krevd og ikke sett ham. Jeg har ikke akkurat vært veldig lysten på sex heller, for han bor jo på eget rom og jeg syns det er utrolig trist. 

Er redd for at han kan ha et godt øye til en annen også. Ikke sikker på dette,men han snakker veldig varmt om et menneske. Orker ikke tenke at hun har noe med saken å gjøre men det streifer meg. Vi har jo slitt lenge. Han er misfornøyd, jeg er misfornøyd, så skal vi finne tilbake til hverandre har vi en lang vei å gå. Men jeg tror det kan ta lang lang tid. Og kanskje er han ferdig som veldig mange her sier. Jeg vet jo ikke enda. 

Anonymkode: c7b03...862

   Jeg ser framgang her.   Kanskje dere klarer å snu . Dette er bra. Når begge har et ønske, og begge ønsker å justere for å få det til så er mulighetene enormt forbedret.

[AnonymBruker]

Kan du prøve å tenke gjennom dette og se det fra hans ståsted? Legg vekk dine egne følelser og prøv heller å se for deg hvordan han føler og tenker. Ikke tenk på hvordan du ville følt eller tenkt dersom du var i hans situasjon, men hvordan han har det. Dere er forskjellige. Selvom noe kanskje ville være enkelt for deg, kan du likevel respektere og anerkjenne at det ikke er like enkelt for andre? Klarer du å la vær å bedømme det han sier, men heller anerkjenne hans følelser? Mener du at hans følelser og tanker er omtrent like mye verdt som dine følelser og tanker? Hvis nei, hvorfor ikke? 

Hvorfor tror du han fortalte deg dette? Hva tror du han ønsket å oppnå ved å fortelle deg dette? 
Hvordan tror du han følte det da han fortalte deg dette? Tror du det var vanskelig for ham å fortelle deg dette? Hvorfor var det vanskelig? 
Hvorfor tror du han valgte nettop dette tidspunktet? Hvorfor tror du han ikke har sagt noe før? 
Hvordan tror du han forventet å bli møtt av deg? Hvordan tror du han fryktet å bli møtt? Hvordan tror du han håpet å bli møtt? 
 

Slik du kjenner ham og har kjent ham gjennom 20 år, hvilke følelser tror du han sitter med nå? Hvilke forhåpninger har han nå? Hva frykter han? Hva er det skumleste som kan skje for ham? Hva ville være det beste som kan skje? Hva tror du han ønsker fra deg?

 

Når dere tidligere har opplevd vanskelige situasjoner i parforholdet men har løst situasjonen på en god måte, hva gjorde dere da? Hvorfor var det en god løsning for dere begge? Kan du klare å trekke noen paralleller og komme frem til en lignende løsning for den vanskelige situasjonen dere står i nå? 
 

Anonymkode: 944e3...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er redd for at han kan ha et godt øye til en annen også. Ikke sikker på dette,men han snakker veldig varmt om et menneske

I hans situasjon er det ganske vanlig å få et godt øye til noen, uten at det er fysisk utroskap inne i bildet. Når vi blir utsultet på bekreftelse, og gode samtaler, så er veien inn ganske kort. 

Anonymkode: 6d978...781