I terapi sa han at det er et mareritt å leve med meg......

[AnonymBruker]

🤣🤣  🤣   🤣   🤣 

Hadde dette vært en mann som hadde laget tråden så hadde han fått så rap kjefta av kg brukere her 🤣

Anonymkode: 5cbc9...5c6

[CorvusCorax]

Han er vel lei av deg. Sammen kun for barna. Hvor gamle er dem? Han stikker sikkert når dem har flydd fra reiret. Om han tør. Høres ikke ut som han har det godt med deg. Ta til deg hva han sa. 

[AnonymBruker]

Kan du be ham om å komme med noen eksempler på når du har oppført deg på en måte han ikke liker?
Eller komme med eksempler på ting du gjør som han faktisk setter pris, eventuelt hvilke ønsker han har for hvordan han ønsker å bli møtt av deg? 
 

Tror kanskje det han sa ble litt "mye" og kanskje kan virke litt kaotisk for deg nå, og at det kan hjelpe litt hvis du får konkretisert det. Altså hvis han kan komme med noen eksempler (kanskje oppdager du til og med at det er fra situasjoner som du også opplevde på en negativ måte), og så kan dere prøve å snakke om hva som skjedde og hvorfor det skjedde, og så bli enige om hvordan dere begge kunne ønske at situasjonen heller hadde utspilt seg. Planlegg hva dere skal gjøre neste gang dere er i en lignende situasjon. 

Anonymkode: 944e3...158

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor dere går i terapi om dere ikke kan/vil akseptere det den andre sier. Han forteller deg hva problemet er. Er du enig? Kan du forandre på noe? Vil du det?

 

Anonymkode: 6f4d8...79d

[Gjest byråkrati]

Kom dette ut av det blå? Du har aldri merket at han har vært nedbrutt, irritert, sint, frekk?

Om det kom ut av det blå, så tenker jeg du må gå litt i deg selv og tenke over hvordan hverdagen deres er. Kanskje du maser litt for mye om ting som må gjøres? Klager på at han gjør det feil når han ikke gjør det på din måte?

Kan det være at du ikke har forstått hviordan oppførselen din har påvirket han?

[AnonymBruker]

Skjønner virkelig ikke hvorfor ts får så mye ris her. Har dere aldri opplevd at noen kan finne på å si sånne ting helt uten grunn? Kanskje oppførselen til mannen gjør at ts blir sånn...? 

Anonymkode: 32392...ed7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje oppførselen til mannen gjør at ts blir sånn...? 

Selvsagt. 

Men jeg synes det virker som at ts rett og slett avfeier det han sier og istedenfor å ta det inn over seg blir hun lei seg/fornærmet/sint el. 

Derfor spør jeg om hun er enig og om hun vil/kan forandre noe. Hvis ikke er det vel knapt noe poeng i å gå i terapi?

Anonymkode: 6f4d8...79d

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Skjønner virkelig ikke hvorfor ts får så mye ris her. Har dere aldri opplevd at noen kan finne på å si sånne ting helt uten grunn? Kanskje oppførselen til mannen gjør at ts blir sånn...? 

Anonymkode: 32392...ed7

Jeg har aldri opplevd at livspartneren min sier sånt til meg. Og hadde han gjort det, hadde jeg vurdert meg selv før jeg hadde vurdert ham. 

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

🤣🤣  🤣   🤣   🤣 

Hadde dette vært en mann som hadde laget tråden så hadde han fått så rap kjefta av kg brukere her 🤣

Anonymkode: 5cbc9...5c6

Ha,ha, absolutt! Ikke fra meg da, hadde rådet ham til å komme seg unna asap.

[AnonymBruker]

Du har feil fokus når du sitter og søker støtte på KG i at det var stygge ting å si.

Du må jo heller reflektere over hvor det kom fra, hvordan han har hatt det. Håper jo terapeuten hjelper dere med dette, for du virker ikke villig til å ta innover deg at mannen din kan ha gode grunner til å føle det som dette, og ikke bare kom med et helt usaklig utbrudd for å være slem.

Dette er nok noe han har tenkt mye på, over lang tid. Sånt kommer nok ikke bare ut av det blå, jeg ville jo tenkt at sånn har han det, sånn føler han det faktisk. Du må ta det seriøst. 

Anonymkode: b376c...193

[AnonymBruker]

At han føler du hakker på han kan nok stemme. Jeg ble beskyldt for det samme, jeg begynte etterpå å bli mer selvbevisst og hørte hvordan jeg selv sa ting og hvordan jeg reagerte på ting. Og ja, jeg vil si det stemte. Vi løste det over tid. Han sa også at han savnet anerkjennelse/å bli satt pris på. Det kom frem at han savnet nærhet. Jeg er ingen kjærlig person men klarte å ta meg i det, og nå klemmer jeg han og sier hvor god pappa han er. Før kunne jeg si hvor god pappa han var, men dette fikk han rett og slett ikke med seg, det måtte kombineres med fysisk nærhet for at han skulle føle det jeg sa. 
 

Du virker også kontrollerende i måten du skriver innlegget ditt på. Litt fornektelse der du prøver å legge dette over på at dette er hans problem, ikke ditt i like stor grad. Han sin feil at han ikke opplever realiteten. Men det han sier er realiteten for han. Du sitter i en bedre posisjon der du har overtaket og bestemmer mest/kontrollerer, uten at du merker det selv eller reflekterer over egen oppførsel.

«Syns det var skikkelig stygge ting å si…?».

Nei det syns jeg ikke. Han var ærlig. Dette hadde nok ikke kommet frem hvis det ikke var for terapien. I terapien foregår det i tryggere former, han hadde nok forventet en reaksjon fra deg hvis han hadde sagt dette til deg hjemme og derfor unngått det. Der det samme kontrollerende mønsteret oppsto. Jeg vil tro du er dominerende i krangler/uenigheter? Hva med å lytte og vurdere det han sier? Selv om det provoserer gjør deg opprørt der og da. Har han kanskje rett i det han sier? Reflekter og svelg kameler. Det starter med deg. Han kommer etter etterhvert.
 

Anonymkode: 994fa...262

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (31 minutter siden):

Jeg har aldri opplevd at livspartneren min sier sånt til meg. Og hadde han gjort det, hadde jeg vurdert meg selv før jeg hadde vurdert ham. 

Og jeg har opplevd at når du er sammen med narsissist, ser han ikke sine egne feil og mener at DU er problemet. 

Anonymkode: 32392...ed7

[Gjest DEN NAKNE GARTNER]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi sliter, og har gjort det lenge. Gift i 17 år. Kommunikasjonen er dårlig, i form av at vi ikke snakker om "oss", vi har lite sex, lite felles interesser, samtalene våre handler om "alle andre", nyheter eller barna, vi har en typisk fordeling der jeg tar barna og han ordner med hus og bil. 

Jeg foreslo terapi og han godtok det. På vår tredje time klarer han å si følgende, omtrent ordrett:

"Det er et mareritt å leve med deg. Jeg orker ikke sove ved siden av deg, jeg er så lei av at du hakker på meg, ikke ser meg, tar meg for gitt, aldri anerkjenner meg, at du kontrollerer meg. Vi har lite til felles og jeg orker bare ikke mer av dette".

Jeg er sjokkert. Ikke visste jeg at det var så ille. Høres ikke dette ut som en mann som har bare samlet opp dritt og så plutselig sprekker alt ut? Syns det var skikkelig stygge ting å si...?

Anonymkode: c7b03...862

Syns det er en god begynnelse. Ta det for det det er så finner dere ut av det. Målet er vel å finne tilbake til hverandre? - da må alt på bordet. At man føler slik om partneren sin kan være vanlig i en periode. Dette høres ikke ut som en mann som har samlet opp dritt - dette høres ut som en mann som virkelig tør å snakke rett fra hjertet akkurat slik han har det når. Jeg er helt sikker på at du har litt å si om han også - dere er begge på rett sted til å snakke om dette. Ha fokus på hva dere skal løse og ikke lås deg fast i akkurat dette.

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vi sliter, og har gjort det lenge. Gift i 17 år. Kommunikasjonen er dårlig, i form av at vi ikke snakker om "oss", vi har lite sex, lite felles interesser, samtalene våre handler om "alle andre", nyheter eller barna, vi har en typisk fordeling der jeg tar barna og han ordner med hus og bil. 

Jeg foreslo terapi og han godtok det. På vår tredje time klarer han å si følgende, omtrent ordrett:

"Det er et mareritt å leve med deg. Jeg orker ikke sove ved siden av deg, jeg er så lei av at du hakker på meg, ikke ser meg, tar meg for gitt, aldri anerkjenner meg, at du kontrollerer meg. Vi har lite til felles og jeg orker bare ikke mer av dette".

Jeg er sjokkert. Ikke visste jeg at det var så ille. Høres ikke dette ut som en mann som har bare samlet opp dritt og så plutselig sprekker alt ut? Syns det var skikkelig stygge ting å si...?

Anonymkode: c7b03...862

Det er såpass stygt at han sannsynligvis ikke har orket å si det før, samtidig kan det være at han var sint når han sa det og følgelig har tatt i litt ekstra.

Forholdet deres er alvorlig skadet, og det er mulig mannen din ønsker å komme seg vekk, men ikke fra barna. Det går helt fint å ta seg sammen og tåle mye i lang tid for å kunne være til stede for barna sine. Situasjonen er kritisk. Familiebrudd kan påføre barna skader. 

Ønsker du selv å reparere familien? Kan du klare å gi det som trengs? Er det for sent?  

Du ble helt klart fornærmet, og det med veldig god grunn. Da er det vanskelig å ta til seg det vonde og bygge noe positivt. Du trenger nok tid for å bearbeide det, men jobb med det, og prøv å legg en plan, kanskje i samarbeid med familieterapeuten.

Dere har noen valg. Reparasjon, kjapt brudd, styrt avvikling. Hvis dere klarer å reparere så innebærer det kraftig innsats og i så fall er dere absolutt mine helter. Det er vanskelig, men hvis det holder til barna har flyttet ut så må det feires med god champagne, og har dere suksess, så kan det være at dere har jobbet dere inn i en positiv spiral.

[Gjest ABM]

I Grosny skrev (4 minutter siden):

Det er såpass stygt at han sannsynligvis ikke har orket å si det før, samtidig kan det være at han var sint når han sa det og følgelig har tatt i litt ekstra.

Forholdet deres er alvorlig skadet, og det er mulig mannen din ønsker å komme seg vekk, men ikke fra barna. Det går helt fint å ta seg sammen og tåle mye i lang tid for å kunne være til stede for barna sine. Situasjonen er kritisk. Familiebrudd kan påføre barna skader. 

Ønsker du selv å reparere familien? Kan du klare å gi det som trengs? Er det for sent?  

Du ble helt klart fornærmet, og det med veldig god grunn. Da er det vanskelig å ta til seg det vonde og bygge noe positivt. Du trenger nok tid for å bearbeide det, men jobb med det, og prøv å legg en plan, kanskje i samarbeid med familieterapeuten.

Dere har noen valg. Reparasjon, kjapt brudd, styrt avvikling. Hvis dere klarer å reparere så innebærer det kraftig innsats og i så fall er dere absolutt mine helter. Det er vanskelig, men hvis det holder til barna har flyttet ut så må det feires med god champagne, og har dere suksess, så kan det være at dere har jobbet dere inn i en positiv spiral.

Jo lykke til...som jeg ser det har TS null selvinnsikt..og mannen klarer ikke bestemme seg om hvorvidt han skal stikke eller henge seg i garasjen..har sett akkurat denne forstillingen før.

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Og jeg har opplevd at når du er sammen med narsissist, ser han ikke sine egne feil og mener at DU er problemet. 

Anonymkode: 32392...ed7

Jeg har selv opplevd en narsissist, dog ikke som livspartner. Jeg føler med deg, er redd og slett et helvete!

Men hadde TS sin partner vært det, hadde hun oppdaget det før det hadde gått 17 år. 

[AnonymBruker]

Har han rett i det han sier da? Eller handler "kritikken" og "hakkingen" om at du forsøker å hindre ham i å oppføre seg stygt mot deg? Jeg synes forholdet deres høres veldig skjevt ut siden du har alt ansvar for barn og hjem og han tar seg av alt det praktiske. Det høres mer ut som at han ikke anerkjenner deg, egentlig....

Jeg opplevde at min eks sa det samme i parterapi. Saken var jo at han var psykisk voldelig og min "hakking" og "kritikk" besto i å prøve å få ham til å slutte å være stygg mot meg, utnytte meg, true meg og krenke meg.

Han ville ha alt på sin måte, ellers følte han seg ikke sett og anerkjent. Det eneste jeg bestemte i det forholdet var egentlig hvilken film vi skulle se eller hvor søndagsturen vår gikk. Ellers var absolutt alt på hans premisser og jeg ble fullstendig overkjørt og utnyttet.

Han gjorde akkurat som han ville, men hvis jeg prøvde på det samme, ble han rasende og beskyldte meg for å være hensynsløs og egoistisk. Han satte helt andre regler for seg selv enn for meg. Beskyldningene i parterapien var bare nok et forsøk på å kontrollere og krenke meg. 

Så da lurer jeg på, hvordan er din mann, Ts? Er han ellers god mot deg? Gjelder de samme reglene for deg som for han? Lytter han til deg? Kan du komme til ham med problemer vi forholdet og bli møtt på en god måte? Kan han komme til deg?

Anonymkode: 9a60c...7bf

[Gjest loveli]

ABM skrev (7 minutter siden):

Jo lykke til...som jeg ser det har TS null selvinnsikt..og mannen klarer ikke bestemme seg om hvorvidt han skal stikke eller henge seg i garasjen..har sett akkurat denne forstillingen før.

Unnskyld at jeg ler, men...   spot on! 

For å være seriøs: Jeg tror dessverre at mange mannfolk føler det akkurat sånn, men de hverken stikker eller henger seg. Hva kan årsaken være? De bare... eksisterer i samme møkka år ut og år inn... 

[Helgeline]

Ja, det er skikkelig stygt å si, ts, om det ikke er sant. 
Hva som er tilfellet her vet du best selv. Men slik du beskriver den veien forholdet deres har gått, med lite kommunikasjon, vil jeg tippe at dette er mannens sannhet og at dette er noe han har gått og brygget på lenge.  Først nå i en for ham trygg terapisituasjon kom det ut. Må innrømme at jeg har litt vanskelig for å leve meg inn i akkurat denne situasjonen, men jeg har jo venner som plutselig blir skilt og så kommer det for meg utrolige utsagnet om at «vi har aldri krangla». 
Jeg lever ikke i et perfekt forhold, men mannen min sier fra til meg hvis jeg oppfører meg kontrollerende og masete. Og jeg sier fra til ham hvis han er drittsekk. 
Tipper at mannen din er den tause typen som ikke sier fra, før det altså kom nå. Og da kom det til gjengjeld litt hardt. 
Skjønner jo at du er sjokkert, men nå kom altså katta ut av sekken og da er du nesten nødt til å ta noen runder med deg selv. 
Er du kontrollerende? Hakker du på ham?

Greit å spørre seg selv...

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette handler om dårlige partnere, om de så er kvinner eller menn. 

Jeg føler ofte det likedan som mannen til TS. Men jeg er kvinne. 

Jeg er lei av å ta meg av barn, hus, oppussing, matlaging.. Ja, alt bortsett fra større opppussingsarbeider. Min mann unnskylder totalt fravær av deltakelse på det daglige fordi han pusser opp innimellom.. Jeg føler meg sviktet. Han roser seg selv opp i skyene pga byggverket sitt, men han ser ikke det daglige slitet jeg har.. 

Prater jeg om det så tar han evt en dag med barna, men han har fortsatt ikke gjort noe husarbeid eller lagd middag på flere år. 

Hadde jeg visst at han var slik så hadde jeg ikke fått barn eller giftet meg med ham. 

TS. Ta til deg kritikken og skap en forandring. 

Anonymkode: 388a5...0d4