I terapi sa han at det er et mareritt å leve med meg......

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2021 den 7.25):

Nå orket jeg ikke å lese hele tråden, men jeg vil gi et annet svar på dette jeg. Min psykisk syke mann har sagt dette flere ganger. Han i sin verden, opplever alt som hakking og kritikk. Helt nøytrale spørsmål som "har du tenkt noe over hva vi skal ha til middag i dag?" høres i hans hode ut som "fy søren, du har sikkert ikke klart å bestemme middagen engang, du er så udugelig, hvis du ikke har bestemt den har du sikkert ikke handlet heller, eller så hadde du ikke tenkt å lage den en gang din taper". 

Og ja, så ille er det. Noen mennesker opplever alt som hakking.

 

Og noe er etter min mening normale beskjeder man må gi til andre. Feks hvis min mann tar på barna sko, og jeg sier "du må stramme lenger ned på skolissen, ellers snubler han" fordi jeg ser at toåringen snubler x antall ganger om skoene ikke er strammet skikkelig, så vil jo mange oppleve det som hakking, og det kan jeg være enig i, men jeg mener det er nødvendig hakking. Ikke søren om jeg lar en toåring gå på snørra for at "far skal få prøve seg selv og erfare selv". 

Anonymkode: 86625...851

Ja, det er noe i den retning jeg tenker på, AB. 

[AnonymBruker]

Hvorfor mener dere ser blir feil av min venn å si at problemet ligger hos mannen min? Det gjør jo det. Hvis han er deprimert, noe han erkjenner og i tillegg har ubearbeidede ting han bærer på fra barndom, så er jo ting mørkt og det er det som kommer ut! 

Skjønner ikke hvorfor dere kritiserer meg for å ha oppsøkt en venn med kompetanse. Det satt langt inne. Hittil har vi jo bare gått på fam.kontoret og det var jo ok å få noen andre innspill.

Nei det er faktisk ikke hos meg det ligger. Alt er mørkt hos han nå og derfor spyr han ut slike stygge ting. Det er logisk. For hvorfor kommer det først nå, etter 17 år sammen??

Jeg har dessuten tenkt at å invitere på middag og sex ikke er noe han vil si nei til. Og da viser jeg jo at jeg tross alt er glad i han? Jeg vet ikke men slik tenker jeg. 

Så nå tror jeg vi er på rett vei. Bare det at han sa ja til middagen, det hadde han jo ikke gjort om jeg var så forferdelig som han skal ha det til. Ts

 

Anonymkode: c7b03...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvorfor mener dere ser blir feil av min venn å si at problemet ligger hos mannen min? Det gjør jo det. Hvis han er deprimert, noe han erkjenner og i tillegg har ubearbeidede ting han bærer på fra barndom, så er jo ting mørkt og det er det som kommer ut! 

Skjønner ikke hvorfor dere kritiserer meg for å ha oppsøkt en venn med kompetanse. Det satt langt inne. Hittil har vi jo bare gått på fam.kontoret og det var jo ok å få noen andre innspill.

Nei det er faktisk ikke hos meg det ligger. Alt er mørkt hos han nå og derfor spyr han ut slike stygge ting. Det er logisk. For hvorfor kommer det først nå, etter 17 år sammen??

Jeg har dessuten tenkt at å invitere på middag og sex ikke er noe han vil si nei til. Og da viser jeg jo at jeg tross alt er glad i han? Jeg vet ikke men slik tenker jeg. 

Så nå tror jeg vi er på rett vei. Bare det at han sa ja til middagen, det hadde han jo ikke gjort om jeg var så forferdelig som han skal ha det til. Ts

 

Anonymkode: c7b03...862

Dette var da litt av en helomvending! Gjør at tråden mister troverdighet 

Anonymkode: e0acc...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har snakket sammen og jeg har endret meg. Nå har jeg bestemt meg for å snu helt om på meg selv så jeg har invitert han til en god middag og påfølgende sexkveld om 9 dager. Han hoppet ikke i taket av en eller annen grunn men sa høflig at det kunne vi jo prøve. 

I tillegg har jeg snakket med en venn av meg som er psykiater. Han er helt sikker på at min mann er deprimert og at det er han som sliter med egne ting og må bearbeide ting fra sin fortid. 

Jeg ble skikkelig glad for det faller veldig på plass hos meg. Klart han er deprimert når han sier så mye dritt. Alt er jo svart.

Så når denne psykiatervennen min forklarte meg at her er det mannen min som har en jobb å gjøre og ikke jeg, da tenker jeg at det er riktig og det ga meg jo håp. 

Så nå skal vi ha en koselig kveld om en stund og han skal i terapi på egenhånd før det. 

Vi har ikke vært mer i terapi sammen enda. Men nå har jeg skikkelig mye håp. Eneste jeg ikke helt forstår er hvorfor han er blitt deprimert egentlig. Det sa ikke kameraten min noe om. 

Ts

Anonymkode: c7b03...862

Mannen din bør gå fra deg. Du fortjener han ikke. 

Anonymkode: 7722c...ad0

[Korres]

Akuratt mareritt-ordet kunne han droppet, men jeg tenker så BRA at han prater og sier hva han føler. Han føler seg lite sett og hørt, kan dere jobbe med det? 
 

før du tenker «skal bare jeg gjøre det bedre for han» så tenk at når han føler seg bedre, blir han mer glad i deg igjen, og behandler deg og dere bedre. 

[AnonymBruker]

Sorry ass. Men du virker helt sjuk i huet. Mannen sin feil. Og det fordi han er deprimert. Jeg hadde nok vært rimelig deprimert selv om jeg var sammen med deg. Selvopptatt. Egoistisk. Mangel på selvinnsikt og empati. 

Anonymkode: 72b5e...682

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hvorfor mener dere ser blir feil av min venn å si at problemet ligger hos mannen min? Det gjør jo det. Hvis han er deprimert, noe han erkjenner og i tillegg har ubearbeidede ting han bærer på fra barndom, så er jo ting mørkt og det er det som kommer ut! 

Skjønner ikke hvorfor dere kritiserer meg for å ha oppsøkt en venn med kompetanse. Det satt langt inne. Hittil har vi jo bare gått på fam.kontoret og det var jo ok å få noen andre innspill.

Nei det er faktisk ikke hos meg det ligger. Alt er mørkt hos han nå og derfor spyr han ut slike stygge ting. Det er logisk. For hvorfor kommer det først nå, etter 17 år sammen??

Jeg har dessuten tenkt at å invitere på middag og sex ikke er noe han vil si nei til. Og da viser jeg jo at jeg tross alt er glad i han? Jeg vet ikke men slik tenker jeg. 

Så nå tror jeg vi er på rett vei. Bare det at han sa ja til middagen, det hadde han jo ikke gjort om jeg var så forferdelig som han skal ha det til. Ts

 

Anonymkode: c7b03...862

Det ble for enkelt, konkret og bastant, for ensidig og "tunellsyn", og det ble derfor tåpelig. 

Selv om problemet skulle sitte mest hos mannen er det at et forhold går galt uansett alltid også dynamikk mellom to som ikke fungerer. Det er derfor aldri bare en som har ting å ta tak i og jobbe med. 

Litt tåpelig ble også det at du har bestemt deg for å endre deg, og så "har endret deg fullstendig".

Det er vanskelig å virkelig endre seg, og det er en prosess de fleste må jobbe med over lang tid, i  samarbeid med partner (som også jobber med sine ting). Du bare bestemte deg, og så vipps...

Slikt kan komme etter så mange år fordi ting bygget seg opp over tid. Se forøvrig mitt aller første innlegg i denne tråden, og andre innlegg, som forteller hvorfor det er bra at han er så ærlig. 

Det er ikke et problem at du oppsøkte en venn. Det er et problem at utfallet av det er så... ja unnskyld meg men sinnsykt. Faktisk såpass at hele tråden mistet troverdighet. 

Om du faktisk ikke troller, og er seriøs, så har du åpenbart en svært så vesentlig og stor rolle i at ting har gått galt. Om det er normalen for hvordan du tenker og fungerer, ja da er det ikke rart at din mann sliter, og ikke rart at du er blind for egne feil og egen rolle i alt.

Din mann bør isåfall komme seg bort fra deg før han ikke bare er deprimert, men fullstendig knekt og ødelagt. 

Endret 23. mai 2021 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hvorfor mener dere ser blir feil av min venn å si at problemet ligger hos mannen min? Det gjør jo det. Hvis han er deprimert, noe han erkjenner og i tillegg har ubearbeidede ting han bærer på fra barndom, så er jo ting mørkt og det er det som kommer ut! 

Skjønner ikke hvorfor dere kritiserer meg for å ha oppsøkt en venn med kompetanse. Det satt langt inne. Hittil har vi jo bare gått på fam.kontoret og det var jo ok å få noen andre innspill.

Nei det er faktisk ikke hos meg det ligger. Alt er mørkt hos han nå og derfor spyr han ut slike stygge ting. Det er logisk. For hvorfor kommer det først nå, etter 17 år sammen??

Jeg har dessuten tenkt at å invitere på middag og sex ikke er noe han vil si nei til. Og da viser jeg jo at jeg tross alt er glad i han? Jeg vet ikke men slik tenker jeg. 

Så nå tror jeg vi er på rett vei. Bare det at han sa ja til middagen, det hadde han jo ikke gjort om jeg var så forferdelig som han skal ha det til. Ts

 

Anonymkode: c7b03...862

Enten er dette troll, eller så er det ingen innsikt. Det din evt psykiater-venn sa, er helt farget av hva du sa, og det er uprofesjonelt av den vennen å uttale seg på den måten. 

Nysgjerrig på hvorfor dere skal vente i 9 dager på en date?

Anonymkode: e2aee...f81

[AnonymBruker]

Pass veldig godt på her. Det at du bretter ut forholdet deres, og har nære, fortrolige samtaler med en mannlig venn, vil kunne komme særdeles stygt tilbake. 

Anonymkode: 247a2...66a

[ops2]

Dette med at du har satt en dag for middag og sex. Hva er det som gjør at det er "Om 9 dager".

Jeg får dårlige følelser av alt du skriver. Som om du er manipulerende og utspekulert. Du skal være "storsinnet" og forteller at på en bestemt dato skal du være "snill" og "gi han" noe, og da skal han være takknemlig og prestere 110% i senga? Og så blir alt bra etterpå? Som om sex en gang skal oppveie for årevis med hakking.

Du har jo et helt forvridd syn på deg selv og hva du er verd. Jeg er ganske sikker på at ved en skilsmisse, kommer ikke du til å få en flokk av beilere. Mulig du får mange korte forhold, men så slår de opp. Mens mannen din vil ha et nytt og varig forhold som han blomstrer opp i. Mens du sitter og lurer på hva faen som skjedde, det er jo han det er noe galt med, og ikke du.

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (35 minutter siden):

Det ble for enkelt, konkret og bastant, for ensidig og "tunellsyn", og det ble derfor tåpelig. 

Selv om problemet skulle sitte mest hos mannen er det at et forhold går galt uansett alltid også dynamikk mellom to som ikke fungerer. Det er derfor aldri bare en som har ting å ta tak i og jobbe med. 

Litt tåpelig ble også det at du har bestemt deg for å endre deg, og så "har endret deg fullstendig".

Det er vanskelig å virkelig endre seg, og det er en prosess de fleste må jobbe med over lang tid, i  samarbeid med partner (som også jobber med sine ting). Du bare bestemte deg, og så vipps...

Slikt kan komme etter så mange år fordi ting bygget seg opp over tid. Se forøvrig mitt aller første innlegg i denne tråden, og andre innlegg, som forteller hvorfor det er bra at han er så ærlig. 

Det er ikke et problem at du oppsøkte en venn. Det er et problem at utfallet av det er så... ja unnskyld meg men sinnsykt. Faktisk såpass at hele tråden mistet troverdighet. 

Om du faktisk ikke troller, og er seriøs, så har du åpenbart en svært så vesentlig og stor rolle i at ting har gått galt. Om det er normalen for hvordan du tenker og fungerer, ja da er det ikke rart at din mann sliter, og ikke rart at du er blind for egne feil og egen rolle i alt.

Din mann bør isåfall komme seg bort fra deg før han ikke bare er deprimert, men fullstendig knekt og ødelagt. 

For ikke å nevne at TS tror det hjelper med middag og sex... med en mann som har sovet på et annet soverom i et år eller noe 

Anonymkode: e0acc...eb0

[AnonymBruker]

Det verste er jo at du er strålende fornøyd med å ha "nøstet opp i" at det er mannen som er deprimert, og at du har "hatt rett hele tiden. Og at det ikke er din feil". Dette ved hjelp av en psykiater som kun har hørt din side a hisorien. (Som, hvis dette er sant, har opptrått uprofesjonelt.) 

Men hvorfor føler du ikke for mannen din og vil hjelpe ham, hvis det nå er slik at han er deprimert, istedet for å kose deg over at du "hadde rett i at det ikke var din feil"? 

Dette er trolling. Ellers er du virkelig ikke en fin partner. 

Anonymkode: 4a2b1...8f8

[AnonymBruker]

Jeg troller ikke 😔 jeg har bare tatt meg selv i nakken og en venninne sa til meg at jeg burde prøve en ny taktikk. Så da gjorde jeg det og han sa jo ja. 

9 dager frem pga hans jobb situasjon. 

Jeg tror ikke alt endres av en middag og sex men er det ikke en start på noe? Dere ber meg endre meg og jeg gjør det. Men så får jeg pepper. 

Jeg tenker jo at han kanskje vil sove på rom med meg etter en slik kveld? 

Og min venn som er psykiater har jo ikke slått noe fast i stein. Han sa bare at dette høres ut som en depresjon fordi ingen helt friske ville brukt ordet "mareritt" om å leve med noen andre. Eller han sa vel egentlig at siden har bruker så sterke uttrykk høres det ut som det er veldig mørkt inni han. Og det er jo det! 

Så jeg holder fast på at jeg har fått en god forklaring her nå og at jeg er flink som gjør et initiativ. Så får vi se hvordan det bærer. Han skal jo også i terapi en gang i mellomtiden. 

Ts

Anonymkode: c7b03...862

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvorfor mener dere ser blir feil av min venn å si at problemet ligger hos mannen min? Det gjør jo det. Hvis han er deprimert, noe han erkjenner og i tillegg har ubearbeidede ting han bærer på fra barndom, så er jo ting mørkt og det er det som kommer ut! 

Skjønner ikke hvorfor dere kritiserer meg for å ha oppsøkt en venn med kompetanse. Det satt langt inne. Hittil har vi jo bare gått på fam.kontoret og det var jo ok å få noen andre innspill.

Nei det er faktisk ikke hos meg det ligger. Alt er mørkt hos han nå og derfor spyr han ut slike stygge ting. Det er logisk. For hvorfor kommer det først nå, etter 17 år sammen??

Jeg har dessuten tenkt at å invitere på middag og sex ikke er noe han vil si nei til. Og da viser jeg jo at jeg tross alt er glad i han? Jeg vet ikke men slik tenker jeg. 

Så nå tror jeg vi er på rett vei. Bare det at han sa ja til middagen, det hadde han jo ikke gjort om jeg var så forferdelig som han skal ha det til. Ts

 

Anonymkode: c7b03...862

Ta deg sammen.  Du viser veldig mye narsissistiske tegn, har møt mange av dere før og dere har masse til felles.  Hakke ned på andre for en følelse av makt og aldri innrømme dere gjør noe feil, slik du ødelegge de som står nærmeste helt og for alltid.   Man kan bare håpe at mannen får noen baller og bli kvitt deg før det er for seint for hans egne mentale helsen.   

Anonymkode: 4df27...bcc

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg troller ikke 😔 jeg har bare tatt meg selv i nakken og en venninne sa til meg at jeg burde prøve en ny taktikk. Så da gjorde jeg det og han sa jo ja. 

9 dager frem pga hans jobb situasjon. 

Jeg tror ikke alt endres av en middag og sex men er det ikke en start på noe? Dere ber meg endre meg og jeg gjør det. Men så får jeg pepper. 

Jeg tenker jo at han kanskje vil sove på rom med meg etter en slik kveld? 

Og min venn som er psykiater har jo ikke slått noe fast i stein. Han sa bare at dette høres ut som en depresjon fordi ingen helt friske ville brukt ordet "mareritt" om å leve med noen andre. Eller han sa vel egentlig at siden har bruker så sterke uttrykk høres det ut som det er veldig mørkt inni han. Og det er jo det! 

Så jeg holder fast på at jeg har fått en god forklaring her nå og at jeg er flink som gjør et initiativ. Så får vi se hvordan det bærer. Han skal jo også i terapi en gang i mellomtiden. 

Ts

Anonymkode: c7b03...862

Eneste forklaring du trenger at DU delta i å ødelegge og de-baller mannen din.  

Anonymkode: 4df27...bcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.5.2021 den 0.52):

Hei, ts her. Har lest alle svarene deres men klarer ikke kommentere hver og en, det var ganske voldsomt. Men ser at det som går igjen er:

- han er ferdig

-Hun er nok kontrollerende og grusom å leve med, hun må gå i seg selv

- Han er nok en som ikke klarer snakke om følelser, men endelig har han fått det ut. Kanskje er han ikke flink til å se henne heller.

Jeg skal prøve kommentere på dette, siden det er etterspurt min kommentar. 

Ja det kan være han er ferdig. Jeg håper ikke det, men ut fra alt det som bare rant ut av ham, så kan det godt være. Jeg syns det vondeste er nesten det at han sa han ikke klarer sove med meg en gang. Og for all del han sover jo på eget rom og har gjort det ett års tid. Den gang etter en krangel og han kom aldri inn igjen. Så ja, kanskje er han ferdig. I så tilfelle tror jeg det har bygd seg opp over tid hos han, men at han ikke har klart si noe. 

Jeg er ikke kontrollerende og grusom, men joda, jeg blir bedt av dere om å gå i meg selv og det har jeg gjort. Det er riktig at jeg nok kan klage litt på ting. Jeg syns han bruker ALTFOR lang tid på ting, han er så pertentlig. Og jeg syns han gjør for lite, er nokså lat faktisk. Og jeg kan si til ham at jeg skulle ønske han trente for kroppen hans blir jo dvask. Men foruten å småklage litt, så er jeg egentlig snill og omsorgsfull. Men joda, mange ting irriterer meg med han. Jeg kan absolutt bli flinkere til å se han og anerkjenne han. 

Nei han er ikke så flink til å se meg heller og han er ikke flink til å snakke om følelser. Men han kan viss han vil. Jeg tror også, som flere her, at dette må ha bygd seg opp. Men jeg har ikke forstått noe før han slapp bomben. 

I etterkant av terapien har jeg spurt ham om han virkelig mener at jeg er et mareritt. Da sier han ikke nei, men han sier "må du overdramatisere dette? Ikke overtolk det er du snill". Jeg får ikke et "nei selvsagt mente jeg ikke det". Han mener tydeligvis at vi har hatt et nokså kjipt og guffent ekteskap i mange år. 

Jeg vet ikke hvilken vei dette går. Ja jeg ba om parterapi og jeg fikk det. Men om edder og galle er det som kommer ut av hans munn hver gang, så har det vel ikke noe for seg?

TS

Anonymkode: c7b03...862

Kjenner meg igjen i det du skriver TS. Det nærmer seg 10 år siden skilsmissen her. Vi levde sammen i ca 20 år før vi skilte oss. Vi burde skilt oss lenge før vi gjorde. Vi var ekstremt forskjellige, noe som ble mer og mer fremtredende med årene. Vi var ikke bare ulike, men motsatt i nær sagt ett og alt. Mannen tok ikke ansvar for noe mens jeg ble sittende med ansvar for alt. Ja, jeg var oppgitt og ja, jeg maste nok også. Noen må jo ta ansvar og gi beskjed når ingenting skjer av seg selv. Har forstått i ettertid at mannen syntes jeg var utålmodig og hadde urimelige krav. Andre har derimot bekreftet at jeg er tålmodigheten selv og at de ALDRI ville klart å leve en brøkdel av tiden på den måten jeg gjorde. Mannen var håndverker og vi bodde i et husprosjekt som tok 15 år å lande. Jeg ryddet, vasket, prøvde å motivere (maste?) til ferdigstilling eller videre jobbing mens jeg selv også jobbet fullt og tok meg av barn. Jeg ble alvorlig syk og mannen klagde over at jeg stadig var sliten (kreft) og at han måtte gjøre alt (fordi han faktisk måtte bidra på hjemmebane en tid). Det var selvsagt et problem at bi ikke hadde sex, noe mine venner etterhvert ble lei av å høre stadig mas om. Jeg innser at jeg neppe ble den beste utgaven av meg selv sammen med denne mannen, men det skal sies at jeg er sikker på at han ikke finner andre som vil være i nærheten av så tolerant som jeg var over mange år. Jeg burde gått lenge før. I ettertid ser jeg at han mestrer lite på egen hånd og nye forhold varer ikke lenge. Man blir sjelden bedre med årene, dessverre. Husker jeg tenkte at jeg tror jeg skal lete godt for å finne en som er mer rotete enn han. Akkurat det tenker jeg fortsatt. Det var selvsagt mange årsaker til min frustrasjon og stadige mas, men han var aldri åpen for å ville gjøre noe med dette. Jeg har forstått at han neppe evner å endre disse tingene heller og slik sett var det ikke liv laga fra start, bortsett fra en enormt sterk forelskelse fra oss begge. Jeg har landet på at jeg har det bra alene så lenge jeg har barn boende hjemme. Jeg kan være ydmyk og ser at jeg neppe var en god utgave av meg selv sammen med eksmannen på slutten, men jeg synes samtidig det er rart at han ikke forsøkte hardere å imøtekomme mine ønsker som jeg stadig tok opp over tid. Han innså dette noen år etter skilsmissen, men da var så mye ødelagt mellom oss at det var uaktuelt å forsøke på nytt. Mitt råd til deg er å gå videre, jobb med deg selv og vit at om du har vært urimelig har du hatt dine grunner for hvorfor. Dine grunner er garantert gode selv om mannen er blind for dette selv. Bli den beste utgaven av deg selv igjen og nyt livet alene eller sammen med en du er kompatibel med dersom du skulle være heldig å møte på kjærligheten på nytt. En mann som ikke respekterer deg er det aldri vært å bruke tiden på uansett!

Anonymkode: f15ca...73f

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor mener dere ser blir feil av min venn å si at problemet ligger hos mannen min? Det gjør jo det. Hvis han er deprimert, noe han erkjenner og i tillegg har ubearbeidede ting han bærer på fra barndom, så er jo ting mørkt og det er det som kommer ut! 

Skjønner ikke hvorfor dere kritiserer meg for å ha oppsøkt en venn med kompetanse. Det satt langt inne. Hittil har vi jo bare gått på fam.kontoret og det var jo ok å få noen andre innspill.

Nei det er faktisk ikke hos meg det ligger. Alt er mørkt hos han nå og derfor spyr han ut slike stygge ting. Det er logisk. For hvorfor kommer det først nå, etter 17 år sammen??

Jeg har dessuten tenkt at å invitere på middag og sex ikke er noe han vil si nei til. Og da viser jeg jo at jeg tross alt er glad i han? Jeg vet ikke men slik tenker jeg. 

Så nå tror jeg vi er på rett vei. Bare det at han sa ja til middagen, det hadde han jo ikke gjort om jeg var så forferdelig som han skal ha det til. Ts

 

Anonymkode: c7b03...862

Dette ble veldig mekanisk. Har du virkelig invitert på middag og «sex kveld»..? krysset av i kalenderen liksom ?     «17.30-20.00, Middag på Egon»

«20.30-22.00, Sexkveld med Knut».

Dere kunne ikke hatt den «sexkvelden» før avsatt dato? 
 

- Jeg har en venn som ville fjerndiagnostiserer denne type adferd som en personlighetsforstyrrelse. Den blir man deprimert av om man må leve samme med den i 17 år.. 

Endret 23. mai 2021 av Raven.Writingdesk

[Nåleputa]

Det er vel en grunn til at mannen er deprimert? 
 

-Når han ikke blir hørt eller sett på mange år. At  hans behov  blir tilsidesatt? Det gjør noe med alle. 

 

Ønsker dere lykke til. 
 

 

[AnonymBruker]

Folk er så harde med deg, jeg får vondt av deg.

Jeg syns det høres ut som om du faktisk har tatt tak i dette. Og det å undersøke om det kan være flere grunner til at han plutselig etter 17 år buser ut med at du er er mareritt å leve med, det er vel ikke dumt? Og uansett, om han er depriemrt så har du likevel prøvd å endre deg skriver du. Er ikke det veldig bra da? Mannen skal i terapi også, og du har ordnet date til dere når han har tid. Jeg syns du har tatt tak. 
 

Du har tatt hans utsagn på alvor. Du prøver å endre deg og du prøver å hjelpe ham. Jeg har sagt det flere ganger i tråden. Det å holde kjeft om at man ikke er fornøyd i så mange år, og til og med nekte å sove sammen med deg -uten å si fra, det er feigt. Han burde tatt ansvar årevis før han nå kastet alt dette mot deg nå. Det er faktisk ikke greit. Alle de som legger alt over på deg nå, kaller deg det ene og det andre. Jeg syns ikke det er greit. Det forventes alltid at kvinnene skal ta størstedelen for relasjonen. Vi skal ikke nægge, bare ordne alt og aldri klage. Det funker jo ikke når den andre parten ikke tar ansvar! Jeg tror at i de aller fleste forhold der hakkingen er et problem, er dette et resultat av at kvinnen over lang tid har prøvd å rette opp i problemer uten å få respons. Og jeg tror det også er greia her til dels.

Anonymkode: 74eae...8e9

[Tiuren]

13 hours ago, Trolltunge said:

Jeg har riktig nok drukket to glass vin i kveld, men det det begynner å bli noen timer siden. Likevel må det enten henge usedvanlig godt i, eller...

Dette innlegget har jeg nå lest to ganger, og for min del virker innlegget utrolig snålt. 

Så fint å ha en kamerat som kan gi slike klare fasiter. En psykiater til og med. Som sier at det er kun mannen som har ting han må jobbe med, og ikke du. Selv om du utgjør 50% av et forhold som har gått helt galt. 

Og du har snudd rundt og endret deg med et knips, selv om du altså ikke er problemet? 

For min del ble dette veldig rart. Nesten surrealistisk. 

Jeg sitter egentlig bare med to tanker etter å ha lest dette:

1: Venn&psykiater er uprofesjonell til et nivå jeg ikke trodde var mulig. Fjerndiagnoser er uvanlig å stille, og særlig når de er basert på beskrivelser fra en som har emosjonell part i saken.  

2: For å "snu seg rundt og endre seg fullstendig" på noen dager trenges det enten boremaskin eller sterke medisiner, så der må venn&psykiater ha foretatt et lovbrudd...