I terapi sa han at det er et mareritt å leve med meg......

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi har snakket sammen og jeg har endret meg. Nå har jeg bestemt meg for å snu helt om på meg selv så jeg har invitert han til en god middag og påfølgende sexkveld om 9 dager. Han hoppet ikke i taket av en eller annen grunn men sa høflig at det kunne vi jo prøve. 

I tillegg har jeg snakket med en venn av meg som er psykiater. Han er helt sikker på at min mann er deprimert og at det er han som sliter med egne ting og må bearbeide ting fra sin fortid. 

Jeg ble skikkelig glad for det faller veldig på plass hos meg. Klart han er deprimert når han sier så mye dritt. Alt er jo svart.

Så når denne psykiatervennen min forklarte meg at her er det mannen min som har en jobb å gjøre og ikke jeg, da tenker jeg at det er riktig og det ga meg jo håp. 

Så nå skal vi ha en koselig kveld om en stund og han skal i terapi på egenhånd før det. 

Vi har ikke vært mer i terapi sammen enda. Men nå har jeg skikkelig mye håp. Eneste jeg ikke helt forstår er hvorfor han er blitt deprimert egentlig. Det sa ikke kameraten min noe om. 

Ts

Anonymkode: c7b03...862

Du troller nå, sant?

Dere har begge en jobb å gjøre.

Hvorfor tror du vennen din skulle kunne gi deg svaret på hvorfor din mann er deprimert???????????

Anonymkode: 41c4c...c98

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Folk er så harde med deg, jeg får vondt av deg.

Jeg syns det høres ut som om du faktisk har tatt tak i dette. Og det å undersøke om det kan være flere grunner til at han plutselig etter 17 år buser ut med at du er er mareritt å leve med, det er vel ikke dumt? Og uansett, om han er depriemrt så har du likevel prøvd å endre deg skriver du. Er ikke det veldig bra da? Mannen skal i terapi også, og du har ordnet date til dere når han har tid. Jeg syns du har tatt tak. 
 

Du har tatt hans utsagn på alvor. Du prøver å endre deg og du prøver å hjelpe ham. Jeg har sagt det flere ganger i tråden. Det å holde kjeft om at man ikke er fornøyd i så mange år, og til og med nekte å sove sammen med deg -uten å si fra, det er feigt. Han burde tatt ansvar årevis før han nå kastet alt dette mot deg nå. Det er faktisk ikke greit. Alle de som legger alt over på deg nå, kaller deg det ene og det andre. Jeg syns ikke det er greit. Det forventes alltid at kvinnene skal ta størstedelen for relasjonen. Vi skal ikke nægge, bare ordne alt og aldri klage. Det funker jo ikke når den andre parten ikke tar ansvar! Jeg tror at i de aller fleste forhold der hakkingen er et problem, er dette et resultat av at kvinnen over lang tid har prøvd å rette opp i problemer uten å få respons. Og jeg tror det også er greia her til dels.

Anonymkode: 74eae...8e9

Hæ? Hun har tatt mannen på alvor, fordi hun nå har gått til en psykiatervenn og fått bekreftet hva hun mistenkte hele tiden - det er ingenting galt med henne, men alt ligger på mannen? Han er deprimert, fordi ingen friske ville sagt det var et mareritt om det å leve med noen?

Sprøyt...

Anonymkode: 6e4c0...975

[AnonymBruker]

Nesten då man mistenker trolleri trollera... 

Anonymkode: e0acc...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.5.2021 den 21.43):

Det er i alle fall en kjent side av depresjon å ikke klare å se annet enn at det «alltid» har vært dårlig. Man ser verdenen gjennom så mørke briller at man ikke klarer å se at det noen sinne har vært bra eller kan bli det igjen. 

Men jeg tenker det vil være viktig å ta fatt i den dårlige dynamikken uansett om han er deprimert, da han har så store problemer med hvordan det er. Men det hadde kanskje forklart hvorfor han har latt det gå så langt uten å si i fra. For dét hadde jeg slitt med om jeg var deg, TS. Har det hendt noe eller vært noen store omveltninger i livet som kunne tilsi at han er deprimert? 

Anonymkode: 74eae...8e9

Det kan også være omvendt, at han er blitt deprimert fordi han ikke sier fra om hvordan han har det (pga personlighet og oppdragelse). 

Anonymkode: aa39d...355

[AnonymBruker]

Om det er fnugg av sannhet i dette her, så håper jeg for mannen sin skyld at dere går fra hverandre. For du virker neimen ikke god i det hele tatt.

Anonymkode: f5dd1...5f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg troller ikke 😔 jeg har bare tatt meg selv i nakken og en venninne sa til meg at jeg burde prøve en ny taktikk. Så da gjorde jeg det og han sa jo ja. 

9 dager frem pga hans jobb situasjon. 

Jeg tror ikke alt endres av en middag og sex men er det ikke en start på noe? Dere ber meg endre meg og jeg gjør det. Men så får jeg pepper. 

Jeg tenker jo at han kanskje vil sove på rom med meg etter en slik kveld? 

Og min venn som er psykiater har jo ikke slått noe fast i stein. Han sa bare at dette høres ut som en depresjon fordi ingen helt friske ville brukt ordet "mareritt" om å leve med noen andre. Eller han sa vel egentlig at siden har bruker så sterke uttrykk høres det ut som det er veldig mørkt inni han. Og det er jo det! 

Så jeg holder fast på at jeg har fått en god forklaring her nå og at jeg er flink som gjør et initiativ. Så får vi se hvordan det bærer. Han skal jo også i terapi en gang i mellomtiden. 

Ts

Anonymkode: c7b03...862

Klart han har det mørkt inni seg. Og det er veldig tydelig hvorfor. 
og, nei, man trenger ikke være deprimert for å bruke ordet mareritt i den sammenhengen. Snakker av erfaging.

Anonymkode: 23a0d...c0b

[AnonymBruker]

Det er så farlig å skrive innlegg om sånt på kg, fordi man kan ikke please kgpublikumet uansett hva man gjør. 

Har seriøst alle mennesker blitt så jævla skjøre at de ikke tåler noen form for tilsnakk?? Alt skal være positivt? 

En mann som flytter ut av rommet for ett år siden og som behøver å trene har faktisk noe ansvar han og.

Mistenker at både du og mannen din har ting å jobbe med ts. Vet ikke hvorfor det har blitt sånn for dere men dere får kjempe på 

Anonymkode: df0eb...e1d

[Hactar]

Jeg tenker middag og sexkveld ikke er en endring. Det er et tiltak, og det later til at du forventer visse resultater som belønning for innsatsen. 

En endring ville være å ta tak i noen av tilbakemeldingene du fikk fra din mann, selv om de var formulert hardt. Hakkingen er et sted å begynne, for eksempel. Du sier jo selv at du klager på at han er for omstendelig i det han gjør, og dessuten er blitt slapp og lat. Det aller beste ville være om du kunne endre din tankegang om disse egenskapene. Se det positive i at han er nøye, fremfor irritere deg over at han er treig. Da ville hakkingen opphørt av seg selv.

Mulig mannen er deprimert, for all del, og mulig det påvirket hvor hardt han uttalte seg. Men hele den der "psykiatervennen min sier han er syk og at jeg ikke må endre på noe", - vel det er bare en utvei du har konstruert fordi du ikke vil endre noe. 

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (På 23.5.2021 den 0.41):

Vi har snakket sammen og jeg har endret meg. Nå har jeg bestemt meg for å snu helt om på meg selv så jeg har invitert han til en god middag og påfølgende sexkveld om 9 dager. Han hoppet ikke i taket av en eller annen grunn men sa høflig at det kunne vi jo prøve. 

I tillegg har jeg snakket med en venn av meg som er psykiater. Han er helt sikker på at min mann er deprimert og at det er han som sliter med egne ting og må bearbeide ting fra sin fortid. 

Jeg ble skikkelig glad for det faller veldig på plass hos meg. Klart han er deprimert når han sier så mye dritt. Alt er jo svart.

Så når denne psykiatervennen min forklarte meg at her er det mannen min som har en jobb å gjøre og ikke jeg, da tenker jeg at det er riktig og det ga meg jo håp. 

Så nå skal vi ha en koselig kveld om en stund og han skal i terapi på egenhånd før det. 

Vi har ikke vært mer i terapi sammen enda. Men nå har jeg skikkelig mye håp. Eneste jeg ikke helt forstår er hvorfor han er blitt deprimert egentlig. Det sa ikke kameraten min noe om. 

Ts

Anonymkode: c7b03...862

Bare for å oppsummere.

• Du tror det at mannen din har vært misfornøyd i forholdet i årevis endres ved at du inviterer til middag og "sexkveld"
• Du utleverer mannen din til en mannlig venn
• Du diskuterer mannen dins helse med en mannlig venn
• Du snur situasjonen igjen til å utelukkende handle om din manns psykiske problemer
• Du bagatelliserer innvirkningen det er å være i et forhold med noen som kjefter, klager og kritiserer

... Jeg synes dette er helt bak mål. 

[Epictetus]

On 5/23/2021 at 3:21 AM, AnonymBruker said:

Dette må jo være troll?

Anonymkode: e2aee...f81

Ja, ts avslørte seg med det innlegget. Det var synd.

[AnonymBruker]

Epictetus skrev (9 timer siden):

Ja, ts avslørte seg med det innlegget. Det var synd.

Jeg kan si det til dere spyr:  Det er ikke trolling. Situasjonen er helt reell og jeg snudde og var full av optimisme. Godt å kjenne troa og håpet komme. Men slik er det ikke lenger. 

Ts

Anonymkode: c7b03...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg kan si det til dere spyr:  Det er ikke trolling. Situasjonen er helt reell og jeg snudde og var full av optimisme. Godt å kjenne troa og håpet komme. Men slik er det ikke lenger. 

Ts

Anonymkode: c7b03...862

Har du spurt mannen din hva han trenger fra deg? Kan dere ha en ærlig og åpen samtale der du husker å lytte og respekterer ham også når han sier noe du ikke er enig i? 

Anonymkode: 944e3...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du spurt mannen din hva han trenger fra deg? Kan dere ha en ærlig og åpen samtale der du husker å lytte og respekterer ham også når han sier noe du ikke er enig i? 

Anonymkode: 944e3...158

Har gjort det men han sier bare at han ikke kan kommunisere med meg. Han er helt låst.

Har i tillegg avlyst daten vi skulle på. 😟

Anonymkode: c7b03...862

[Epictetus]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg kan si det til dere spyr:  Det er ikke trolling. Situasjonen er helt reell og jeg snudde og var full av optimisme. Godt å kjenne troa og håpet komme. Men slik er det ikke lenger. 

Ts

Anonymkode: c7b03...862

Ok, da skal jeg la trolletvilen komme deg til gode.

Råd:

Dere har vært gift i 17 år. Og sammen noe lenger. La oss runde det opp til to tiår.

To tiår med nærkontakt med samme menneske krever en grunnleggende kompatibilitet OG en mastergrad i relasjoner og kommunikasjon hvis det skal ha noe håp om å funke.

Jeg opplever her, basert på hva du har skrevet, at mannen din dessverre bare har ungdomsskolenivå på kommunikasjon, og at du nok fortsatt jobber med videregåendepensum når det kommer til å respektere hans egenart.

Hvis kompatibiliteten er på plass (og det får vi forutsette når dere har holdt ut så lenge med mangelfull relasjonskompetanse) er det viktigst.

Det andre kan læres, hvis BEGGE er ydmyke på at de har et fag å lære, og en innstilling på at de må legge ned innsats.

(Helgepuling er ikke innsats. Bruk heller 30 minutter egentid hvor du prøver å forstå HVORFOR han er så nøye når han gjør ting. Hva er det i hans person som driver det? Er ikke det en del av ham du kan elske?)

[AnonymBruker]

Epictetus skrev (17 minutter siden):

Ok, da skal jeg la trolletvilen komme deg til gode.

Råd:

Dere har vært gift i 17 år. Og sammen noe lenger. La oss runde det opp til to tiår.

To tiår med nærkontakt med samme menneske krever en grunnleggende kompatibilitet OG en mastergrad i relasjoner og kommunikasjon hvis det skal ha noe håp om å funke.

Jeg opplever her, basert på hva du har skrevet, at mannen din dessverre bare har ungdomsskolenivå på kommunikasjon, og at du nok fortsatt jobber med videregåendepensum når det kommer til å respektere hans egenart.

Hvis kompatibiliteten er på plass (og det får vi forutsette når dere har holdt ut så lenge med mangelfull relasjonskompetanse) er det viktigst.

Det andre kan læres, hvis BEGGE er ydmyke på at de har et fag å lære, og en innstilling på at de må legge ned innsats.

(Helgepuling er ikke innsats. Bruk heller 30 minutter egentid hvor du prøver å forstå HVORFOR han er så nøye når han gjør ting. Hva er det i hans person som driver det? Er ikke det en del av ham du kan elske?)

Takk. Du har nok rett i mye men i følge han så er det jeg som ikke ser han, er håpløs på å kommunisere, ikke anerkjenner han, ikke begjærer han eller støtter han. Det oppleves som jeg gjør alt "galt". Likevel sier han at han respekterer meg og ser opp til meg men at det er for sent å spørre nå hva han trenger. Han virker drittlei og uten de store guts til å ta tak. Han skal en gang til i terapi alene og så skal vi en gang sammen.

Jeg tenker at vi sitter på hver vår tue og savner noe den andre ikke kan eller vil gi. Han sier det har vært dritt i mange år og at det skal mye til å endre dette.

Jeg orker ikke kjempe alene og har mistet gnisten igjen. 

Og fint du lar tvilen komme meg til gode. Forstår det er rart at jeg plutselig snudde. Men fikk bare noe over meg. Det er borte nå. Ts

Anonymkode: c7b03...862

[AnonymBruker]

PS. Ser snart ikke annen utvei enn at vi flytter fra hverandre.. Ts

Anonymkode: c7b03...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har gjort det men han sier bare at han ikke kan kommunisere med meg. Han er helt låst.

Har i tillegg avlyst daten vi skulle på. 😟

Anonymkode: c7b03...862

Det var trist å høre! Går ut i fra at dere har pratet sammen, da. I hvordan utartet det seg når han sa dette? Og hva var grunnen til at han avlyste?

Har han vært i terapi selv enda? 
 

Jeg tenker at det er lurt å gi dette litt tid, og at du bruker den nærmeste tiden på å vise ham at du er åpen og ikke dømmende, og interessert i hva han har å si. Prøv å tåle det som kommer, også det som ikke er pent. Du har nevnt at du tror han sliter med depresjon. Med det i bakhodet vil det kanskje være lette å takle det? Dette vil kanskje gjøre det lettere for ham å åpne seg etter hvert. 

Det vil nok koste litt fra deg å få reddet dette. Skjønner dette er tøft!

Anonymkode: 74eae...8e9

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

PS. Ser snart ikke annen utvei enn at vi flytter fra hverandre.. Ts

Anonymkode: c7b03...862

Har du forsøkt å gå til ham og beklage for at du ikke har klart å se ham slik han har hatt behov for å bli sett? Har du beklaget for at du ikke har forstått hvor ille det har vært før det nå kanskje er for sent? Disse beklagelsen betyr ikke at han har rett og at du tar feil - det betyr ikke at du taper eller at du må krype til korset. Det betyr at du tar ansvar for din del av dette, for det er definitivt ikke kun hans oppførsel som har vært problemet, dere har begge to forårsaket denne kjipe situasjonen. Han virker til å være langt mer ferdig med deg enn du er med han, så da foreslår jeg at du i det minste gir dette et forsøk. Det blir som å strekke ut en hånd og være helt ydmyk og uten å dømme hverandre.

Eller gir du bare opp, for så å skylde på at han ga opp for tidlig? 

Anonymkode: d0f8c...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

i følge han så er det jeg som ikke ser han, er håpløs på å kommunisere, ikke anerkjenner han, ikke begjærer han eller støtter han.

Dette er svaret på spørsmålet om hva han trenger fra deg. Han trenger at du endrer dette.
Kan du selv se hvor det går galt for deg, og hva det er du gjør som skaper problemer? Er det noe ved din oppførsel, kommunikasjonsstil m.m. som du selv tenker kan skape problemer for dere?

Kan du akseptere at dette er sånn han føler det (uavhengig av hvorvidt du er enig med ham eller ei), og anerkjenne at det ikke høres ut som en god situasjon å være i?
Kan du løfte blikket litt og se at faktisk opplever dere begge mye av det samme? Kan dere finne et fellesskap i det at dere begge savner disse tingene?

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

han sier bare at han ikke kan kommunisere med meg. Han er helt låst.

Anbefaler at du spør ham om hvordan hans drømme-kommunikasjon er. Hvordan ønsker han å bli møtt når han legger frem en mening? Be om eksempler, kanskje kan dere også øve dere sammen som om det var et teaterstykke og ha litt moro sammen? Kanskje kan du ikke leve opp til drømmene hans, men dere kan bli enige om et kompromiss.

Spør ham gjerne også hvordan han virkelig ikke ønsker å bli møtt, og be om eksempler. Prøv å bare lytte til det han forteller, og forsøk å unngå å forsvare deg. Det han forteller er hans følelser, det er ikke fakta ergo kan det ikke diskuteres. Lytt til det han forteller, akseptér at det er slik han føler det (uavhengig av hvorvidt du mener han er berettiget til det eller ei!) og forsøk så godt du kan å gjøre det han ber deg om. 

Anonymkode: 944e3...158