I terapi sa han at det er et mareritt å leve med meg......

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er riktig at jeg nok kan klage litt på ting.
Men foruten å småklage litt, så er jeg egentlig snill og omsorgsfull. Men joda, mange ting irriterer meg med han. Jeg kan absolutt bli flinkere til å se han og anerkjenne han. 

Det kan hende det ikke er hva du sier han misliker, men heller hvordan du sier det. At han misliker tonen din. Eller kanskje timingen din. Spør ham om han kan komme med konkrete eksempler på når han mener du maser. Og be ham om å komme med et konkret og detaljert forslag til hvordan du heller kan si ting.

 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

I etterkant av terapien har jeg spurt ham om han virkelig mener at jeg er et mareritt. Da sier han ikke nei, men han sier "må du overdramatisere dette? Ikke overtolk det er du snill". Jeg får ikke et "nei selvsagt mente jeg ikke det".

Jeg forstår behovet ditt for å ønske dette usagt, men det han sa er sannheten og hvis du ønsker å redde ekteskapet er du nødt til å forholde deg til dette. Forsøk å heller se mulighetene dette utsagnet gir, og grip tak i det mannen din gir deg. Istedet for å angripe ham for det han sa ("mener du virkelig dette?" "Du overdrev vel da du sa det du sa i forrige terapitime?" Osv.) benytt heller muligheten til å få i gang en konstruktiv samtale. Be ham utdype hva han mener. Ja, det kommer til å gjøre vondt, men det er den eneste veien ut av dette hvis du ønsker å redde ekteskapet.
Det er som om du har fått et sår, du er nødt til å rense det og pirke ut glasskårene før du kan lappe det sammen. Hvis du unnlater å rense såret og bare setter på plaster risikerer du å måtte amputere beinet. Hvis du setter disse to alternativene opp mot hverandre ser du at den kortvarige smerten ved å rense såret er verdt det på lang sikt. 

Anonymkode: 944e3...158

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Men om edder og galle er det som kommer ut av hans munn hver gang, så har det vel ikke noe for seg?

Han trenger jo å få det ut, enten du liker det eller ikke, og forhåpentligvis er det fagfolk der til å lede kommunikasjonen. Uansett om det går mot brudd, så er det viktig å få snakket ut. Det er din beste mulighet til å få svar på alle spørsmål. 

I vår runde hos fvk, ble vi skilt ad en halvtimes tid, for alenesamtale, og der ble jeg igrunn presset på å si hva jeg egentlig tenkte om forholdet, og å si det samme i fellesskap etterpå.  For en mann som ikke har så lett for å få det ut, så var det en stor velsignelse. Mine ord var ikke så harde, som hos ts, men det resulterte i hvertfall i en styrt avvikling. 

Anonymkode: 6d978...781

[Tiuren]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei, ts her. Har lest alle svarene deres men klarer ikke kommentere hver og en, det var ganske voldsomt. Men ser at det som går igjen er:

- han er ferdig

-Hun er nok kontrollerende og grusom å leve med, hun må gå i seg selv

- Han er nok en som ikke klarer snakke om følelser, men endelig har han fått det ut. Kanskje er han ikke flink til å se henne heller.

Jeg skal prøve kommentere på dette, siden det er etterspurt min kommentar. 

Ja det kan være han er ferdig. Jeg håper ikke det, men ut fra alt det som bare rant ut av ham, så kan det godt være. Jeg syns det vondeste er nesten det at han sa han ikke klarer sove med meg en gang. Og for all del han sover jo på eget rom og har gjort det ett års tid. Den gang etter en krangel og han kom aldri inn igjen. Så ja, kanskje er han ferdig. I så tilfelle tror jeg det har bygd seg opp over tid hos han, men at han ikke har klart si noe. 

Jeg er ikke kontrollerende og grusom, men joda, jeg blir bedt av dere om å gå i meg selv og det har jeg gjort. Det er riktig at jeg nok kan klage litt på ting. Jeg syns han bruker ALTFOR lang tid på ting, han er så pertentlig. Og jeg syns han gjør for lite, er nokså lat faktisk. Og jeg kan si til ham at jeg skulle ønske han trente for kroppen hans blir jo dvask. Men foruten å småklage litt, så er jeg egentlig snill og omsorgsfull. Men joda, mange ting irriterer meg med han. Jeg kan absolutt bli flinkere til å se han og anerkjenne han. 

Nei han er ikke så flink til å se meg heller og han er ikke flink til å snakke om følelser. Men han kan viss han vil. Jeg tror også, som flere her, at dette må ha bygd seg opp. Men jeg har ikke forstått noe før han slapp bomben. 

I etterkant av terapien har jeg spurt ham om han virkelig mener at jeg er et mareritt. Da sier han ikke nei, men han sier "må du overdramatisere dette? Ikke overtolk det er du snill". Jeg får ikke et "nei selvsagt mente jeg ikke det". Han mener tydeligvis at vi har hatt et nokså kjipt og guffent ekteskap i mange år. 

Jeg vet ikke hvilken vei dette går. Ja jeg ba om parterapi og jeg fikk det. Men om edder og galle er det som kommer ut av hans munn hver gang, så har det vel ikke noe for seg?

TS

Anonymkode: c7b03...862

Du har det ikke godt, men du har en brukbart god posisjon for å få dette til. Du har et ønske om å få til noe.

Menn og kvinner er ofte litt ulike, menn vil oftere kunne endre konklusjon om man viser at man angrer og vil ha endring i forholdet. Når kvinner har bestemt seg så er det over.

[AnonymBruker]

Men hele poenget med terapi er vel at dere skal få snakket ut - begge to? For å få det bedre i forholdet er dere jo nødt til å snakke om det som er vanskelig, forstå hverandre og gjøre de endringene som trengs for at dere skal få det fint igjen? Du kan jo ikke bli sint og oppgitt for at han sier det han føler. Overrasket og trist, for all del, men ikke sint. At han er med på terapi er et positivt tegn, ingen som er ferdig med et forhold orker det. Men som mange andre har sagt: du er rett og slett nødt til å gå inn i deg selv, se deg selv utenfra og tenke litt over hva du sier og gjør og hvordan det påvirker både han og forholdet deres. Om han gjør ting litt sakte eller er litt lat - hva så?? Han har sagt tydelig ifra om hva han tenker og føler, ta det innover deg og vær litt ydmyk og raus. Må nok noen forandringer til hos deg også for at det skal bli bra igjen - ikke bare hos han

Anonymkode: 90414...4ba

[Gjest TheCatLady]

Poenget med parterapi er vel at man skal kunne snakke ut og få alt bordet. Min erfaring er at menn ikke klarer å si sånne ting så det er veldig bra at han gjør det nå. Mange menn lar bare dama dure på, men så tør de aldri å si noe. Om han aldri har sagt noe rundt dette tidligere så er det kanskje ikke så rart at det som nå kommer ut blir veldig direkte og konfronterende.

Jeg synes ikke at fokuset ditt bør være på å få han til å trekke dette tilbake. Dette kan være frustrasjon som har bygget seg opp over tid og synd at det kommer ut på en sånn måte, men det er bedre at det gjør det sånn at dere kan jobbe videre med dette.

Dere begge har nok ting å jobbe med. Jeg skjønner at dette er kjipt å høre, men kanskje du trenger å høre hvordan han har det og opplever ting.

[Gjest Råååsa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg syns han bruker ALTFOR lang tid på ting, han er så pertentlig. Og jeg syns han gjør for lite, er nokså lat faktisk. Og jeg kan si til ham at jeg skulle ønske han trente for kroppen hans blir jo dvask. Men foruten å småklage litt, så er jeg egentlig snill og omsorgsfull. Men joda, mange ting irriterer meg med han. Jeg kan absolutt bli flinkere til å se han og anerkjenne han. 

Det du skriver her TS. 

I et forhold basert på kjærlighet må det være greit å bruke alt for lang tid og være pertentlig. Det er personlighetstrekk og de skal tolereres i det minste. Helst burde du også elske disse sidene. Tenk om han fikk slag og døde i morgen - du hadde savnet disse sidene.

Å elske er å elske hele mennesket. Og hva så om han bruker mer tid enn deg og er mer nøye enn deg? Hva har det å si for hva da? Og er din måte å være på bedre? Mener du han burde være akkurat som deg? Jeg synes det var ondt å lese. Han kan ikke noe for hvem han er. Tenk å få høre at det ikke er greit å være seg selv. 

Du synes han gjør for lite og er lat. Ja, det kan jo være slitsomt nok det. Men denne mannen har DU valgt, denne late mannen. Elsk latskapen og kjøp inn hjelp. 

Å si til han at du skulle ønske han trente for kroppen hans er dvask. Det må jeg si er en fryktelig stygg ting å si. Det er helt greit å ønske at partner strammet seg litt opp. Men har du forsøkt å være litt lur, ta han med på felles fysisk aktiviteter? 

Du ser ikke mannen din. Du sier til han at måten han ER ikke er bra nok, det han GJØR ikke er bra nok, og KROPPEN hans ikke er bra nok. 

Du er ikke snill, du er slem. Du psyker han ned og mobber han. 

Han er et menneske av kjøtt og blod. Han har gitt deg barn. Han har vært hos deg i 17 år. Tenk! 

Ta mange steg tilbake TS og tenk på om du behandler han med respekt. 

Forholdet kan reddes om du lærer deg hva kjærlighet er. 

Endret 16. mai 2021 av Råååsa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

...Jeg syns han bruker ALTFOR lang tid på ting, han er så pertentlig. Og jeg syns han gjør for lite, er nokså lat faktisk. Og jeg kan si til ham at jeg skulle ønske han trente for kroppen hans blir jo dvask....

TS

Anonymkode: c7b03...862

Fører noe av dette til praktiske problemer? 

Anonymkode: aa39d...355

[Katten.2.0]

Stakkars mann. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvorfor gjør ikke han det slutt da, om han føler det sånn? Det skjønner jeg ikke.. 

Anonymkode: f5cee...e29

Han er mann, og mange menn tørr ikke gjøre det slutt, de bare henger rundt til en ny ny dame eventuelt dukker opp et sted, da begynner de bli utro, og så sparker dama mannen ut pga utroskap, og dama er knust, mens mannen er letta siden han slapp å ta det "store" steget med å avslutte et langt forhold. 

Anonymkode: 8adc2...d94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Nei han er ikke så flink til å se meg heller og han er ikke flink til å snakke om følelser. Men han kan viss han vil. Jeg tror også, som flere her, at dette må ha bygd seg opp. Men jeg har ikke forstått noe før han slapp bomben. 

I etterkant av terapien har jeg spurt ham om han virkelig mener at jeg er et mareritt. Da sier han ikke nei, men han sier "må du overdramatisere dette? Ikke overtolk det er du snill". Jeg får ikke et "nei selvsagt mente jeg ikke det". Han mener tydeligvis at vi har hatt et nokså kjipt og guffent ekteskap i mange år. 

Jeg vet ikke hvilken vei dette går. Ja jeg ba om parterapi og jeg fikk det. Men om edder og galle er det som kommer ut av hans munn hver gang, så har det vel ikke noe for seg?

TS

Anonymkode: c7b03...862

Nå tuller du TS, ikke sant? Er du 18 eller? Parterapi går nettopp ut på det at FØRST skal dritten ut slik a problemer kan løses etterpå! Hvor blind er du egentlig?

Så klart sier han ikke at han ikke mente det han sa i terapien. Han mente hvert ord han sa, og det er slik det SKAL være. Du skal ta kritikken til deg og analysere deg på egenhånd for å finne ut hva DU kan gjøre bedre.  Kanskje han har røvd å snakke med deg på en grei måte at du er kjip men du har ignorert hvert forsøk. 

Det er utrolig at han har gått så mange år og holdt det i seg. Jeg hadde sprukket for lengst. Sykt tålmodig mann du har. 

Er du sikker på at det er kun han som er dårlig på å se deg? Høres mest ut som om du er dårlig på å se han og hans følelser, da blir det vanskelig for mannen å gjengjelde noe som helst over tid. 

Anonymkode: 8adc2...d94

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det kan hende det ikke er hva du sier han misliker, men heller hvordan du sier det. At han misliker tonen din. Eller kanskje timingen din. Spør ham om han kan komme med konkrete eksempler på når han mener du maser. Og be ham om å komme med et konkret og detaljert forslag til hvordan du heller kan si ting.

 

Jeg forstår behovet ditt for å ønske dette usagt, men det han sa er sannheten og hvis du ønsker å redde ekteskapet er du nødt til å forholde deg til dette. Forsøk å heller se mulighetene dette utsagnet gir, og grip tak i det mannen din gir deg. Istedet for å angripe ham for det han sa ("mener du virkelig dette?" "Du overdrev vel da du sa det du sa i forrige terapitime?" Osv.) benytt heller muligheten til å få i gang en konstruktiv samtale. Be ham utdype hva han mener. Ja, det kommer til å gjøre vondt, men det er den eneste veien ut av dette hvis du ønsker å redde ekteskapet.
Det er som om du har fått et sår, du er nødt til å rense det og pirke ut glasskårene før du kan lappe det sammen. Hvis du unnlater å rense såret og bare setter på plaster risikerer du å måtte amputere beinet. Hvis du setter disse to alternativene opp mot hverandre ser du at den kortvarige smerten ved å rense såret er verdt det på lang sikt. 

Anonymkode: 944e3...158

 

3 hours ago, Råååsa said:

Det du skriver her TS. 

I et forhold basert på kjærlighet må det være greit å bruke alt for lang tid og være pertentlig. Det er personlighetstrekk og de skal tolereres i det minste. Helst burde du også elske disse sidene. Tenk om han fikk slag og døde i morgen - du hadde savnet disse sidene.

Å elske er å elske hele mennesket. Og hva så om han bruker mer tid enn deg og er mer nøye enn deg? Hva har det å si for hva da? Og er din måte å være på bedre? Mener du han burde være akkurat som deg? Jeg synes det var ondt å lese. Han kan ikke noe for hvem han er. Tenk å få høre at det ikke er greit å være seg selv. 

Du synes han gjør for lite og er lat. Ja, det kan jo være slitsomt nok det. Men denne mannen har DU valgt, denne late mannen. Elsk latskapen og kjøp inn hjelp. 

Å si til han at du skulle ønske han trente for kroppen hans er dvask. Det må jeg si er en fryktelig stygg ting å si. Det er helt greit å ønske at partner strammet seg litt opp. Men har du forsøkt å være litt lur, ta han med på felles fysisk aktiviteter? 

Du ser ikke mannen din. Du sier til han at måten han ER ikke er bra nok, det han GJØR ikke er bra nok, og KROPPEN hans ikke er bra nok. 

Du er ikke snill, du er slem. Du psyker han ned og mobber han. 

Han er et menneske av kjøtt og blod. Han har gitt deg barn. Han har vært hos deg i 17 år. Tenk! 

Ta mange steg tilbake TS og tenk på om du behandler han med respekt. 

Forholdet kan reddes om du lærer deg hva kjærlighet er. 

Disse to innleggene er virkelig gull! Støtter alt som er skrevet.

Det jeg ønsker å kommentere etter din oppdatering TS, er følgende; på meg oppleves det som om du OVERdramatiserer hans ordvalg, feil og handlinger, men UNDERdramatiserer de tingene han han klager på. Det blir det naturligvis dårlig balanse av. 

Jeg synes det viktigste du kan gjøre nå, er å slutte å "arrestere ham" på hva han sier i parterapi, og forsøke å få ham til å ta det tilbake i etterkant føles som hersketeknikk for meg.. Han gir deg sin sannhet, og den sannheten behøver ikke stemme overens med din sannhet. Akkurat som at din sannhet vedrørende tingene du klager på ikke trenger være en sannhet i hans øyer.

Du nevner ting du klager på som jeg vil si kan være minst like sårende å høre som at han ikke orker sove med deg... Hvorfor er det ok for deg å si sårende ting? Dere bør begge to lære dere å snakke med et bedre tonefall til hverandre. 

Anonymkode: d0f8c...c59

[Tiuren]

6 hours ago, Råååsa said:

Det du skriver her TS. 

I et forhold basert på kjærlighet må det være greit å bruke alt for lang tid og være pertentlig. Det er personlighetstrekk og de skal tolereres i det minste. Helst burde du også elske disse sidene. Tenk om han fikk slag og døde i morgen - du hadde savnet disse sidene.

Å elske er å elske hele mennesket. Og hva så om han bruker mer tid enn deg og er mer nøye enn deg? Hva har det å si for hva da? Og er din måte å være på bedre? Mener du han burde være akkurat som deg? Jeg synes det var ondt å lese. Han kan ikke noe for hvem han er. Tenk å få høre at det ikke er greit å være seg selv. 

Du synes han gjør for lite og er lat. Ja, det kan jo være slitsomt nok det. Men denne mannen har DU valgt, denne late mannen. Elsk latskapen og kjøp inn hjelp. 

Å si til han at du skulle ønske han trente for kroppen hans er dvask. Det må jeg si er en fryktelig stygg ting å si. Det er helt greit å ønske at partner strammet seg litt opp. Men har du forsøkt å være litt lur, ta han med på felles fysisk aktiviteter? 

Du ser ikke mannen din. Du sier til han at måten han ER ikke er bra nok, det han GJØR ikke er bra nok, og KROPPEN hans ikke er bra nok. 

Du er ikke snill, du er slem. Du psyker han ned og mobber han. 

Han er et menneske av kjøtt og blod. Han har gitt deg barn. Han har vært hos deg i 17 år. Tenk! 

Ta mange steg tilbake TS og tenk på om du behandler han med respekt. 

Forholdet kan reddes om du lærer deg hva kjærlighet er. 

Måtte bare si at det var utrolig flott skrevet, og beskrevet. Jeg har nok sviktet mange ganger, men du har flotte mål å strekke seg etter. 

[Gjest byråkrati]

Du hadde ikke blitt sur om mannen din sa du var dvask og burde trene, ts? Det er direkte frekt i de aller fleste forhold å si det til partner på den måten. Det finnes bedre måter si det på. 

Du virker kontrollerende og frekk mot mannen din, forstår han er lei. Og når han sier fra så blir det ENDA mer klaging fra din side. Du gir han ikke en sjanse. Jeg tenker du ville at han skulle bli bedre i parterapi, ikke at du måtte gjøre en innsats. Rister på hodet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kiipt å høre noe sånt, men det at han blir med deg i terapi lover godt. Du må uansett akseptere at det er hans opplevelse. Du får nok anledning til å komme med ditt også. Slik jeg tolker det sier han at enten må det skje endringer ellers så går han. 

Anonymkode: a9190...572

Da får han bare gå. Han har vært så "misfornøyd" i så lang tid uten å si ord. Han er ikke noe å spare på. 

Anonymkode: 32392...ed7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han er mann, og mange menn tørr ikke gjøre det slutt, de bare henger rundt til en ny ny dame eventuelt dukker opp et sted, da begynner de bli utro, og så sparker dama mannen ut pga utroskap, og dama er knust, mens mannen er letta siden han slapp å ta det "store" steget med å avslutte et langt forhold. 

Anonymkode: 8adc2...d94

Stemmer, så hvorfor får ts, og ikke mannen, så mye kritikk? 

Legg merke til det mannen sa til henne: "Må du overdramatisere dette? Ikke overtolk dette...". Høres ut som gaslighting. 

Anonymkode: 32392...ed7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Stemmer, så hvorfor får ts, og ikke mannen, så mye kritikk? 

Legg merke til det mannen sa til henne: "Må du overdramatisere dette? Ikke overtolk dette...". Høres ut som gaslighting. 

Anonymkode: 32392...ed7

Da vet du ikke hva gaslighting er for noe.  Han vil bare ikke dra denne diskusjonen ut av terapirommet, og måtte forsvare seg, uten å ha tredjepersoner til stede. En litt klønete måte å stoppe uønsket dialog på.

Anonymkode: 6d978...781

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Da vet du ikke hva gaslighting er for noe.  Han vil bare ikke dra denne diskusjonen ut av terapirommet, og måtte forsvare seg, uten å ha tredjepersoner til stede. En litt klønete måte å stoppe uønsket dialog på.

Anonymkode: 6d978...781

Jo, jeg vet. 

"Du overreagerer" eller "overdramatiserer" er typisk setning for gaslightere. Google it. 

Anonymkode: 32392...ed7

[AnonymBruker]

Poenget med terapi er jo å sette ord på ting. Derfor skal man være ærlig.

Er du klar over hvor mange som er i dårlig forhold? Som bare "holder ut"? De fleste!!

Sorry, sånn er livet. Kvinner er ekstremt dårlige på kritikk, samt konfliktsky.

Anonymkode: 3dcfd...c8f

[AnonymBruker]

Hvordan oppfører han seg mot deg da, Ts? Hvorfor synes du han er lat? Og hvorfor opplever du at han ikke ser deg? Sier han stygge ting til deg eller er det bare du som har sagt stygge ting til ham?

Anonymkode: 9a60c...7bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jo, jeg vet. 

"Du overreagerer" eller "overdramatiserer" er typisk setning for gaslightere. Google it. 

Anonymkode: 32392...ed7

For det om noe er typisk for en gruppe, så skal du vel ha ganske mye mer å henge det på?  Akkurat gaslighting er vel ikke noe ts har gitt oss grobunn for å tro på?  

Anonymkode: 6d978...781