I terapi sa han at det er et mareritt å leve med meg......

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Vi sliter, og har gjort det lenge. Gift i 17 år. Kommunikasjonen er dårlig, i form av at vi ikke snakker om "oss", vi har lite sex, lite felles interesser, samtalene våre handler om "alle andre", nyheter eller barna, vi har en typisk fordeling der jeg tar barna og han ordner med hus og bil. 

Jeg foreslo terapi og han godtok det. På vår tredje time klarer han å si følgende, omtrent ordrett:

"Det er et mareritt å leve med deg. Jeg orker ikke sove ved siden av deg, jeg er så lei av at du hakker på meg, ikke ser meg, tar meg for gitt, aldri anerkjenner meg, at du kontrollerer meg. Vi har lite til felles og jeg orker bare ikke mer av dette".

Jeg er sjokkert. Ikke visste jeg at det var så ille. Høres ikke dette ut som en mann som har bare samlet opp dritt og så plutselig sprekker alt ut? Syns det var skikkelig stygge ting å si...?

Anonymkode: c7b03...862

Hvorfor gjør ikke han det slutt da, om han føler det sånn? Det skjønner jeg ikke.. 

Anonymkode: f5cee...e29

[AnonymBruker]

Om du er manipulerende så skjønner jeg at han har holdt det inne til det riktige tidspunktet.

kanskje han prøvde å finne ut om du ble bedre.

Anonymkode: 5cbc9...5c6

[AnonymBruker]

Sett fra et vennepar.

"Hun kjefter så fort jeg kommer inn døra. Noen ganger reiser jeg bare fordi hun ikke klarer å holde kjeft." 

"Han er aldri hjemme, barna har ikke sett han på to uker." 

Hvem skal høres her?

Anonymkode: 3e21c...bb0

[AnonymBruker]

Høres jo ut som at han er ferdig. Du må finne ut om du selv, og han, er villig til å jobbe for forholdet. Hvis en av dere er lei og ikke ønsker det er jo forholdet over.

Anonymkode: d1fa2...b0f

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sett fra et vennepar.

"Hun kjefter så fort jeg kommer inn døra. Noen ganger reiser jeg bare fordi hun ikke klarer å holde kjeft." 

"Han er aldri hjemme, barna har ikke sett han på to uker." 

Hvem skal høres her?

Anonymkode: 3e21c...bb0

Begge to skal man lytte til. Kjeftingen er ubehag som han ikke orker, derfor har han unngått å være noe særlig hjemme de siste to ukene.

Det er forresten ofte at den som kjefter ikke selv forstår at det oppfattes som kjefting. Hen tror kanskje at det bare er beskjeder, og mener ikke noe vondt med det.

Endret 15. mai 2021 av I Grosny

[Brunello]

Lama_Drama skrev (17 timer siden):

Dette hadde nok vært spikeren i kista for min del. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å forholde meg til en som tenkte slik om meg, spesielt ikke om han opplever det som en sannhet. jeg vil ikke være årsaken til at livet til noen andre er dritt. 

 

Catalina Culès skrev (17 timer siden):

Høres ut som han er helt ferdig med forholdet, det er nok ikke mer å gjøre. Det beste er at dere går hver deres vei, det er umulig å leve sammen når den ene ser på den andre som et mareritt. Jeg hadde i vertfall ikke klart det. 

Hva om Ts er sånn? Da er det masse å gjøre for henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Vi sliter, og har gjort det lenge. Gift i 17 år. Kommunikasjonen er dårlig, i form av at vi ikke snakker om "oss", vi har lite sex, lite felles interesser, samtalene våre handler om "alle andre", nyheter eller barna, vi har en typisk fordeling der jeg tar barna og han ordner med hus og bil. 

Jeg foreslo terapi og han godtok det. På vår tredje time klarer han å si følgende, omtrent ordrett:

"Det er et mareritt å leve med deg. Jeg orker ikke sove ved siden av deg, jeg er så lei av at du hakker på meg, ikke ser meg, tar meg for gitt, aldri anerkjenner meg, at du kontrollerer meg. Vi har lite til felles og jeg orker bare ikke mer av dette".

Jeg er sjokkert. Ikke visste jeg at det var så ille. Høres ikke dette ut som en mann som har bare samlet opp dritt og så plutselig sprekker alt ut? Syns det var skikkelig stygge ting å si...?

Anonymkode: c7b03...862

Sånn går det når du år etter år kun har vært opptatt av deg selv og ditt. 

Avsluttet mitt første ekteskap av nøyaktig samme grunn. En kvinne som krevde og krevde og som aldri følte for å gi tilbake. 

 

Anonymkode: 45681...91a

[Brunello]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og jeg har opplevd at når du er sammen med narsissist, ser han ikke sine egne feil og mener at DU er problemet. 

Anonymkode: 32392...ed7

Da kommer vel dette frem i andre arenaer enn i parterapi.

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Skjønner virkelig ikke hvorfor ts får så mye ris her. Har dere aldri opplevd at noen kan finne på å si sånne ting helt uten grunn? Kanskje oppførselen til mannen gjør at ts blir sånn...? 

Anonymkode: 32392...ed7

Enig. For alt vi vet er det mannen som kontrollerer og hakker på ts og prøver å sverte henne for å redde sitt eget skinn. Vanskelig å ta noe parti her, men jeg håper at det ordner seg for dere ts. ❤️ 

[AnonymBruker]

3 hours ago, Tiuren said:

hva er damens ekvivalent til å kjøpe blomster? Hva skal hun gjøre? 

Kvinner kan også kjøpe blomster. Det har jeg gjort flere ganger, til samboer eller mannlige venner.

Min erfaring er at menn blir oppriktig rørte av å få blomster, det syns jeg er så fint

1 hour ago, AnonymBruker said:

Sett fra et vennepar.

"Hun kjefter så fort jeg kommer inn døra. Noen ganger reiser jeg bare fordi hun ikke klarer å holde kjeft." 

"Han er aldri hjemme, barna har ikke sett han på to uker." 

Hvem skal høres her?

Anonymkode: 3e21c...bb0

Begge såklart. Begge har sin opplevelse av situasjonen og dette må fram og snakkes om, slik at begge kan bedre forstå hvordan den andre har det.

Anonymkode: c9507...ae5

[I Grosny]

Gjenferdet skrev (27 minutter siden):

Enig. For alt vi vet er det mannen som kontrollerer og hakker på ts og prøver å sverte henne for å redde sitt eget skinn. Vanskelig å ta noe parti her, men jeg håper at det ordner seg for dere ts. ❤️ 

Det er lett for meg å ta parti, og jeg tar parti for barna. Mener at målet bør være å få til noe som de kan leve med.

Når man går i familieterapi så er det ikke for å redde eget skinn (redde eget skinn gjør man med å skille seg), men for å redde familien. Mannen kan ha kritisert kona for å få støtte fra terapeuten, noe han trenger, for han har jo ikke klart å formidle det egen hånd såpass godt at kona har tatt det til seg og korrigert.

[AnonymBruker]

Jeg synes du forteller om mitt ekteskap og vår konflikt. Kjeftingen var ikke til å leve med. Kona var egentlig snill og i overkant omsorgsfull. Hun  forsto neppe at kjeftingen var både nedverdigende og ubehagelig, jeg tviler på om hun forsto at det var noe særlig kjefting heller, og iallfall ikke mer enn jeg fortjente. Men jeg orket ikke mer. Jeg var sikkert en dårlig ektemann som aldri kom hjem hjem fra jobb og overlot det meste til kona.

Anonymkode: 29a4b...f47

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Og jeg har opplevd at når du er sammen med narsissist, ser han ikke sine egne feil og mener at DU er problemet. 

Anonymkode: 32392...ed7

Det er dette inntrykket jeg får av TS, at hun ikke ser sine egne feil.

Anonymkode: 6e4c0...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er dette inntrykket jeg får av TS, at hun ikke ser sine egne feil.

Anonymkode: 6e4c0...975

Ikke at mannen ikke ser sine egne feil, men bare snakker dårlig om ts? 

Anonymkode: 32392...ed7

[AnonymBruker]

Når kona er et mareritt å leve med så er det ofte en veldig god grunn til det.

Anonymkode: 845f1...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når kona er et mareritt å leve med så er det ofte en veldig god grunn til det.

Anonymkode: 845f1...61b

Har en tanke om at da er ikke kona fornøyd, hvorfor ikke?

Anonymkode: 3e21c...bb0

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har en tanke om at da er ikke kona fornøyd, hvorfor ikke?

Anonymkode: 3e21c...bb0

Det kan være et mareritt å leve med misfornøyd kone. Sånn sett kan det være lurt å skilles ganske fort. Det er også mareriit å leve med en mann som ikke strekker til og må kjeftes på støtt og stadig. Slikt mareritt sliter på alle, på hele familien. Det haster å reparere, og dersom ikke alle er motivert for det, så lønner det seg å avslutte ganske fort, før aktørene i marerittet blir psykisk for mye slitt.

Det viktigste er at mor og far tar vare på seg selv og klarer å være oppegående ressurspersoner for barna. Følgelig kan rask skilsmisse være den løsningen som må til. 

Endret 15. mai 2021 av I Grosny

[Isambard]

Jeg tror det er håp for dere. Når han sier det så sterkt så har han ikke resignert. Han savner fortsatt anerkjennelse fra deg. Det hadde vært farligere hvis han sa "Jeg er glad i deg, men...". Da er det kjørt. 

Han sier akkurat det han føler nå. Det er hans sannhet, men ikke hele sannheten. Prøv å ta det på alvor, kom ham i møte og gi ham det han savner. Du skal se han tør opp. 

[AnonymBruker]

Kiipt å høre noe sånt, men det at han blir med deg i terapi lover godt. Du må uansett akseptere at det er hans opplevelse. Du får nok anledning til å komme med ditt også. Slik jeg tolker det sier han at enten må det skje endringer ellers så går han. 

Anonymkode: a9190...572

[AnonymBruker]

Hei, ts her. Har lest alle svarene deres men klarer ikke kommentere hver og en, det var ganske voldsomt. Men ser at det som går igjen er:

- han er ferdig

-Hun er nok kontrollerende og grusom å leve med, hun må gå i seg selv

- Han er nok en som ikke klarer snakke om følelser, men endelig har han fått det ut. Kanskje er han ikke flink til å se henne heller.

Jeg skal prøve kommentere på dette, siden det er etterspurt min kommentar. 

Ja det kan være han er ferdig. Jeg håper ikke det, men ut fra alt det som bare rant ut av ham, så kan det godt være. Jeg syns det vondeste er nesten det at han sa han ikke klarer sove med meg en gang. Og for all del han sover jo på eget rom og har gjort det ett års tid. Den gang etter en krangel og han kom aldri inn igjen. Så ja, kanskje er han ferdig. I så tilfelle tror jeg det har bygd seg opp over tid hos han, men at han ikke har klart si noe. 

Jeg er ikke kontrollerende og grusom, men joda, jeg blir bedt av dere om å gå i meg selv og det har jeg gjort. Det er riktig at jeg nok kan klage litt på ting. Jeg syns han bruker ALTFOR lang tid på ting, han er så pertentlig. Og jeg syns han gjør for lite, er nokså lat faktisk. Og jeg kan si til ham at jeg skulle ønske han trente for kroppen hans blir jo dvask. Men foruten å småklage litt, så er jeg egentlig snill og omsorgsfull. Men joda, mange ting irriterer meg med han. Jeg kan absolutt bli flinkere til å se han og anerkjenne han. 

Nei han er ikke så flink til å se meg heller og han er ikke flink til å snakke om følelser. Men han kan viss han vil. Jeg tror også, som flere her, at dette må ha bygd seg opp. Men jeg har ikke forstått noe før han slapp bomben. 

I etterkant av terapien har jeg spurt ham om han virkelig mener at jeg er et mareritt. Da sier han ikke nei, men han sier "må du overdramatisere dette? Ikke overtolk det er du snill". Jeg får ikke et "nei selvsagt mente jeg ikke det". Han mener tydeligvis at vi har hatt et nokså kjipt og guffent ekteskap i mange år. 

Jeg vet ikke hvilken vei dette går. Ja jeg ba om parterapi og jeg fikk det. Men om edder og galle er det som kommer ut av hans munn hver gang, så har det vel ikke noe for seg?

TS

Anonymkode: c7b03...862