I terapi sa han at det er et mareritt å leve med meg......

[AnonymBruker]

Vi sliter, og har gjort det lenge. Gift i 17 år. Kommunikasjonen er dårlig, i form av at vi ikke snakker om "oss", vi har lite sex, lite felles interesser, samtalene våre handler om "alle andre", nyheter eller barna, vi har en typisk fordeling der jeg tar barna og han ordner med hus og bil. 

Jeg foreslo terapi og han godtok det. På vår tredje time klarer han å si følgende, omtrent ordrett:

"Det er et mareritt å leve med deg. Jeg orker ikke sove ved siden av deg, jeg er så lei av at du hakker på meg, ikke ser meg, tar meg for gitt, aldri anerkjenner meg, at du kontrollerer meg. Vi har lite til felles og jeg orker bare ikke mer av dette".

Jeg er sjokkert. Ikke visste jeg at det var så ille. Høres ikke dette ut som en mann som har bare samlet opp dritt og så plutselig sprekker alt ut? Syns det var skikkelig stygge ting å si...?

Anonymkode: c7b03...862

[Kvinnenavn]

Uff, det må ha vært veldig trist å høre. Kanskje han er ferdig eller kanskje det er et desperat forsøk på å få deg til å høre at han har behov for noe fra deg? 
 

Han sier at han ikke føler du ser han, anerkjenner han og at han ikke orker å bli hakket på og føler seg kontrollert. Kanskje du burde prøve å svelge kamelene og tenke litt på hva du kan gjøre for å møte han litt på noe av dette? Jeg regner meg du også har sårede følelser og behov som ikke blir møtt. Men en av dere må starte en endring før det er helt for sent. 
 

Men han er jo der og kommuniserer med deg fremdeles, så det er et godt tegn. Ta denne sjansen og bruk den nå, hvis ikke vil du kanskje tenke senere.. «hvorfor hørte jeg ikke etter?» når han er borte. 
 

 

[Gjest Lama_Drama]

Dette hadde nok vært spikeren i kista for min del. Jeg vet ikke om jeg hadde orket å forholde meg til en som tenkte slik om meg, spesielt ikke om han opplever det som en sannhet. jeg vil ikke være årsaken til at livet til noen andre er dritt. 

[bundaberg]

Forholdet deres er dødt.

Gjør det slutt og move on. 

[AnonymBruker]

Hør på hva han sier, du.

Anonymkode: 28b66...288

[AnonymBruker]

Men hadde han rett i noe av det han sa? 
Hakket du på han og kontrollerer han ? 
Deler lite og verdsetter han altfor lite? 
Han var modig når han turte å si hva han følte. 
Du ville jo at han skulle delta og han ble jo med . 

Anonymkode: 1c608...287

[AnonymBruker]

Høres ut som du er et typisk kvinnfolk som hakker på mannen din og ting aldri er bra nok. Finnes altfor mange sånne kvinner.

Anonymkode: d81e7...e85

[Gjest AthenaRavenLuna]

Høres ut som han er helt ferdig med forholdet, det er nok ikke mer å gjøre. Det beste er at dere går hver deres vei, det er umulig å leve sammen når den ene ser på den andre som et mareritt. Jeg hadde i vertfall ikke klart det. 

[Sessan_]

Som andre her nevner, så må du gå i deg selv og tenke over om det er noe i det han sier. Det krever litt å si noe slikt. Og selv om det oppleves vondt for deg, så kan det oppleves vanskelig for han også. 

Angående det med hakkingen. Det er ikke sikkert du gjør det, men jeg ber deg bare reflektere over følgende: du ba han om å bli med i terapi, og han ble med. Han åpnet seg og trakk frem ting som er kjipt for han. Altså gjorde han akkurat det man pleier å gjøre i terapi, om enn kanskje på en litt ufølsom måte. Og nå kan din reaksjon oppfattes litt som at du (indirekte, her på KG) hakker på han for dette. At du ikke er fornøyd med måten han gjennomfører terapien på, og ønsker å kontrollere hvordan han skal være i terapi. Jeg sier ikke at det er sånn, men det kan fort se litt slik ut når man leser HI.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette var forferdelig leit å høre. Hva svarte du ham tilbake? 

Om man skal se positivt på dette, så ville han for det første bli med i terapi. Da tenker jeg at han ikke har lagt dere helt døde. Så har han nå klart å si hvordan han føler det. Og, som du påpeker, her har det bygd seg opp. Mye gørr og vonde følelser. Men han tør å si det. Selv om han skal dra hjem sammen med deg etterpå. Om du takler dette på en god måte tenker jeg at dere fort er et skritt nærmere hverandre. 

Jeg antar at du ville i terapi for å redde stumpene av forholdet. Og etter så mange år er det ho en risiko for at mye kunne være tungt å grave i. Her fikk du det servert. Men lytt. Hør hva han sier. Prøv å legg vekk de vonde følelsene over det han sier om deg, og vis omsorg og varme for ham. Hvordan kom dere dit at han føler seg kontrollert og lite anerkjent? 

Dere må nøste opp i dette og se det med den andres øyne. Og klare å tilgi. 

Anonymkode: 4a2b1...8f8

[AnonymBruker]

Jeg blir nysgjerrig på hvordan dere rundet av samtalen. Hva sa han etter dette? Ønsker han å snu dette? Vil han at dere skal prøve å få det bedre, eller er han ferdig?

Nå er jeg kvinne, og kanskje i litt samme situasjon som deg. Men jeg syns også det høres ut som om han bare har «spart» på alt dette. Jeg hadde følt det urettferdig at han ikke har tatt ansvar for relasjonen i form av å si i fra om ting underveis, men i stedet latt dette vokse seg stort. Men å si dette til ham er kanskje ikke så kontruktivt akkurat nå.. Bra dere har en tredjepart med dere i samtalene. Da kan du jo også gi en tilbakemelding på dette der? 

Anonymkode: 74eae...8e9

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vi sliter, og har gjort det lenge. Gift i 17 år. Kommunikasjonen er dårlig, i form av at vi ikke snakker om "oss", vi har lite sex, lite felles interesser, samtalene våre handler om "alle andre", nyheter eller barna, vi har en typisk fordeling der jeg tar barna og han ordner med hus og bil. 

Jeg foreslo terapi og han godtok det. På vår tredje time klarer han å si følgende, omtrent ordrett:

"Det er et mareritt å leve med deg. Jeg orker ikke sove ved siden av deg, jeg er så lei av at du hakker på meg, ikke ser meg, tar meg for gitt, aldri anerkjenner meg, at du kontrollerer meg. Vi har lite til felles og jeg orker bare ikke mer av dette".

Jeg er sjokkert. Ikke visste jeg at det var så ille. Høres ikke dette ut som en mann som har bare samlet opp dritt og så plutselig sprekker alt ut? Syns det var skikkelig stygge ting å si...?

Anonymkode: c7b03...862

Jobbet hardt med å forandre mannen din du? Med akkurat samme resultat som alle andre som har prøvd det samme, han er ferdig med deg!

[AnonymBruker]

Tror du skal ta en skritt tilbake og tenke over hva han sa. Det er sannsynligvis noe i det. Og så synes jeg du skal ta opp igjen det han sa i neste time. Få mer klarhet i dette. Det kan redde forholdet deres. 

Anonymkode: addf2...07e

[AnonymBruker]

Det var nok vondt å høre, men istedet for å bli fornærmet og sint(?), så bør du lytte til det han sier. 

Anonymkode: e2aee...f81

[AnonymBruker]

Det er alltid masse dritt som må opp i starten. Husker dere kvifor dere vart forelsket i utgangspunktet? 

Anonymkode: c88fc...555

[AnonymBruker]

Endelig klarte han si det, tenker jeg. Ta litt selvkritikk nå. 

Anonymkode: 7722c...ad0

[Gjest Kayo]

Om han er ferdig med deg eller ikke.. Om forholdet kan reddes..

Det kan ingen som har utalt seg her i tråden vite noe om. Håper virkelig det enkelte konkluderer med her inne blir tatt med en stor klype salt fra deg TS. 

Skjønner at slikt er sårende å høre. Håper det ordner seg for det beste for dere begge.

[Gjest loveli]

Du sier at han har ansvar for hus og bil, betyr det at du kommer med stikk fordi han ikke tar barna? Er det slik at han må male barnerommet hvis du har funnet et ny farge du vil male der? Spør du hva han ønsker å gjøre med barnerommet før du kjøper denne malingen? Vil han male i det hele tatt? Pirker du på arbeidet han gjør etter at han er ferdig med å male? Klager du på hvor lang tid det tar å male et rom flere ganger (det må tørke tilstrekkelig mellom hvert strøk). Klager du over alt annet han ikke har gjort, selv etter at han har stått på og malt barnerommet som du ville at han skulle male?

Osv osv.

Alt for mange kvinner er slik. De behandler mennene sine som slaver og bare klager på dem.

Jeg sier ikke at du er sånn TS, men kan det være du setter opp slike "feller" for mannen din uten å være klar over det selv? Setter du overkommelige krav til han?

Dette må dere snakke mer om hos terapeuten og komme til bunns i.

Det kan jo godt tenkes at han er av typen som løfter beina hvis du spør han om å gjøre det på en veldig hyggelig måte når du støvsuger.

Eller sannheten ligger et sted midt imellom. Men du må høre hva han sier. Og så lurer jeg jo på hvorfor du ville gå i terapi? Du er jo ikke fornøyd du heller?

[AnonymBruker]

Hvorfor ville du ha ham med i terapi...for at han skulle være enig med deg, eller var du interessert i å høre hvordan han har det og opplever deg?

Hvis du vil redde dette bør du lytte og ta selvkritikk.

Anonymkode: daf79...b8d

[Tiuren]

Du ba han være med i terapi. han er ærlig og åpner for de følelsene han har. Da er det håp, dersom du kan behandle den skatten han ga deg.

Eller sa han noe galt, vil du at han skal si noe annet og trekke det tilbake. Da er det jo et bevis på at han har rett i det han føler.