Dere med «voksne» barn som bor hjemme...

[AnonymBruker]

...ligger dere våkne når de er ute på kveldene/helgene? Eller sovner dere?

Jeg klarer ikke sovne før de er kommet hjem, uansett hvor mye jeg prøver. Slik har det vært siden de begynte å være sent ut, de er nå 18 og 22. Eldste går på skole annet sted og det er kun når hn er her jeg har dette «problemet». Begge er ordentlige og fornuftige, aldri noe tull eller mye alkohol. Om de blir sene eller overnatter annet sted sender de alltid melding. 

Jeg vet at dersom det skjer noe er det ingenting jeg kan gjøre fra eller til. Om jeg blir oppringt  spiller det ingen rolle om jeg sover eller er våken. 

Likevel ligger jeg våken helt til jeg hører de er kommet hjem. «Skrekken» er å våkne neste morgen og oppdage at de ikke er kommet hjem, ingen beskjed på telefonen og ikke svar når jeg ringer. Vet det ikke er sunt, men...

Andre som har det på samme måte? 

Anonymkode: 07b3b...a5e

[AnonymBruker]

 Jeg har ikke så store barn enda, men jeg kommer definitivt til å ligge våken frem til de kommer hjem når den tid kommer. Jeg gjør det bare mannen er ute på kveldene. Jeg prøver å sove, men får det ikke til. Jeg er ikke bekymret eller noe, men det er noe med at jeg ikke får til å sove godt før jeg vet at jeg kan passe på alle.

Jeg har vært slik hele livet. Da jeg var liten fikk jeg ikke sove om en av foreldrene mine var borte, eller om vi hadde barnevakt.  Kan huske jeg hadde slike netter da barnevaktene mine passet med da jeg var rundt 4 år, og jeg kan huske slike netter da jeg ble eldre. Etter hvert slet jeg med å sovne bare jeg viste noen andre var våken i huset. Lå bare våken hele natten. Tviler derfor på at jeg forandrer meg innen mine egne under blir eldre

Anonymkode: c5442...66d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 Jeg har ikke så store barn enda, men jeg kommer definitivt til å ligge våken frem til de kommer hjem når den tid kommer. Jeg gjør det bare mannen er ute på kveldene. Jeg prøver å sove, men får det ikke til. Jeg er ikke bekymret eller noe, men det er noe med at jeg ikke får til å sove godt før jeg vet at jeg kan passe på alle.

Jeg har vært slik hele livet. Da jeg var liten fikk jeg ikke sove om en av foreldrene mine var borte, eller om vi hadde barnevakt.  Kan huske jeg hadde slike netter da barnevaktene mine passet med da jeg var rundt 4 år, og jeg kan huske slike netter da jeg ble eldre. Etter hvert slet jeg med å sovne bare jeg viste noen andre var våken i huset. Lå bare våken hele natten. Tviler derfor på at jeg forandrer meg innen mine egne under blir eldre

Anonymkode: c5442...66d

Jeg var aldri slik da jeg var yngre, men etter jeg ble voksen og etterhvert samboer/gift fikk jeg aldri sove før alle «mine» var i hus. Nå som enslig mor føler jeg meg ennå mer ansvarlig for ungene og ligger våken til morrakvisten i noen tilfeller.

Det er slitsomt og ingen andre jeg kjenner gjør det samme. Mine venninner som har store barn boende hjemme går og legger seg og sovner. De har rett når de sier at det gagner ingen å ligge våken. Mest sannsynlig hender det ingenting, ungene hygger seg ute med venner og kommer hjem etterhvert. Skulle det skje noe med den kan jo ikke jeg gjøre noe fra sengen min om jeg er våken eller sover. Helt ulogisk å ligge våken, likevel gjør jeg det.

ts

Anonymkode: 07b3b...a5e

[AnonymBruker]

Nei aldri vært på den måten heldigvis, min mor var sånn, sjeleglad jeg ikke arvet det av henne. 

Anonymkode: 3d3e5...d9d

[AnonymBruker]

Ja slik hadde jeg det da mine bodde hjemme

Anonymkode: df690...2ba

[AnonymBruker]

Nå er min 20 og jeg sover når han er ute. Men sover bedre etter at han har kommet hjem. 

Anonymkode: 7c8fa...eed

[starken]

Jeg er et voksent barn som bor hjemme. Min mamma brukte tidligere å sitte oppe til jeg kom hjem. Jeg merket jo dette og tok det opp med henne, sa at hun måtte legge seg hvis hun var trøtt. Hun fortalte meg at hun syns det var vanskelig at jeg plutselig var blitt voksen og at hun ikke kunne ha full kontroll på meg lengre. Vi har løst det så enkelt som at jeg sier i fra hvor jeg er og hva jeg skal, så kan hun legge seg og føle at hun har litt kontroll i hvert fall. Er ikke slik at jeg har noe å skjule for henne uansett, syns dessuten det bare er hyggelig å ha en mamma som viser at hun bryr seg. 

[AnonymBruker]

Har ikke store barn selv enda, men min mor er sånn så heldigvis ble jeg god på å si fra/ ikke komme for sent hjem.. men idag er både søsteren og jeg flyttet ut, og jeg har barn. Mamma sender oss fortsatt natta-melding hver kveld og sover med telefonen på rommet. Kun om vi er på hytta, alle sammen, lar hun den ligge igjen i stua. Ser for meg jeg kan bli lik dessverre, og det er forståelig.. 

Bekymringene som kommer med barn, blir ikke færre med tiden.. og ja, det er slitsomt. Skjønner deg godt

Anonymkode: 4b718...33e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

ingen andre jeg kjenner gjør det samme

Åj, virkelig? Alle mødre jeg kjenner er sånn. Eller, jeg kjenner noen som sovner men som våkner hver halvtime og sjekker mobilen så de sover ikke veldig godt. Kjenner noen fedre som også har det sånn. Tenker egentlig at det er en veldig fin ting, selvom det er litt slitsomt for oss foreldre, så sier det mye om kjærligheten og omsorgen vi har for barna våre. 

Anonymkode: 9a8bc...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åj, virkelig? Alle mødre jeg kjenner er sånn. Eller, jeg kjenner noen som sovner men som våkner hver halvtime og sjekker mobilen så de sover ikke veldig godt. Kjenner noen fedre som også har det sånn. Tenker egentlig at det er en veldig fin ting, selvom det er litt slitsomt for oss foreldre, så sier det mye om kjærligheten og omsorgen vi har for barna våre. 

Anonymkode: 9a8bc...45f

Dette.

Anonymkode: df690...2ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Åj, virkelig? Alle mødre jeg kjenner er sånn. Eller, jeg kjenner noen som sovner men som våkner hver halvtime og sjekker mobilen så de sover ikke veldig godt. Kjenner noen fedre som også har det sånn. Tenker egentlig at det er en veldig fin ting, selvom det er litt slitsomt for oss foreldre, så sier det mye om kjærligheten og omsorgen vi har for barna våre. 

Anonymkode: 9a8bc...45f

Så du mener at vi som ikke bekymrer oss for ting på forskudd ikke er like glad i barna våre da eller?

Anonymkode: 3d3e5...d9d

[AnonymBruker]

Jeg er alltid oppe sent uansett og mine er så lite ute at her er det jeg som maser om at de ikke må komme så tidlig hjem. 😂

Anonymkode: 1fdb4...f9a

[solmåneogstjerner]

Barna mine er yngre og alle er hjemme før 23, så har ikke det problemet enda. 

Men barna dine er 18 og 22. Eldste ville normalt sett vært fullstendig utflyttet allerede (hjemme på besøk som en voksen bare). Vanligvis bor 18-åringer hos foreldre, men mange gjør ikke. F eks jeg flyttet ut da jeg var 16 (ja, det er litt tidlig kanskje). 

Men altså, du har en 22-åring, og du kan ikke slappe av før vedkommende er hjemme...

Da jeg var 22 hadde jeg eiet mitt eget hus i tre år, var gift og hadde barn på vei. 

Jeg forstår at ikke alle er like. Jeg forstår også at en mors ansvar/bekymring sannsynligvis fortsetter for alltid. 

Men du må slappe av litt. 

Endret 15. mai 2021 av solmåneogstjerner

[AnonymBruker]

Nei.  Men her har det uansett vært en selvfølge at alle flytter ut etter videregående. Når de da er hjemme på besøk i helgene og er ute med venner så sover jeg godt.

Anonymkode: 2ffd1...9ee

[Nuttery]

Jeg er nærmere tredve, og hvis jeg er hjemme hos mor på besøk (f.eks over flere dager) og skal treffe barndomsvenner eller lignende gjør hun nøyaktig det samme.. 

[AnonymBruker]

Tja mamma og pappa la seg sånn rundt 01:00 i helgene også. Eg var som regel heima til 00:30. Ho var litt stressa når eg var russ og ting vart litt heftig. Men det gjekk jo bra.

Anonymkode: 0f4bc...da2

[Humle Brumle]

Syns det er litt søtt jeg😇 sikkert slitsomt da.

[AnonymBruker]

Ser det er litt forskjellige svar her 😊 Vil bare presisere at det er kun når ungene er i mitt hus jeg har problem, ikke ellers. Eldste bor som sagt annet sted ifm skole, og selv om jeg vet hn er på fest der, ligger jeg ikke våken her. 

Jeg kan ikke huske at mine foreldre var slik (men det kan jo godt hende uten at de fortalte det til meg). 

ts

Anonymkode: 07b3b...a5e

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt. Min eldste flyttet ut for et år siden, og det var rett og slett avslappende å ikke vite om han var ute og om han var kommet seg hjem igjen. Men før det, lå jeg våken. Nå skal det også sies at jeg flere ganger erfarte å bli oppringt av en litt for full ung mann som trengte å bli hentet. Så det hadde nok noe med saken å gjøre.

Nå er yngste også begynt å være ute, men jeg er litt mer avslappet. Har jo nå erfart at det stort sett går bra, og han vet av erfaring at det bare er å ringe, så blir han hentet. Tenker i grunnen at det er noe av det viktigste vi som foreldre kan gjøre i denne perioden - være tydelig på at vi bryr oss, ikke dømme og hente når det trengs. Det viktigste er at de kommer hjem.

Anonymkode: c3dea...a7b

[Malursk]

Min eldste er student, og har i perioder bodd hjemme som voksen. Sånn mellom to utenlandsopphold, 6 mnt i Norge før ny reise til "ett eller annet merkelig land". Når han har bodd hjemme har han alltid sagt fra hvor han har dratt, og når han kommer hjem. Skjer det endring i planene så sender han mld. med en gang 🙂 . Han vet at jeg ikke får sove om jeg ikke vet når og hvor osv. MEN, han har jo bodd borte, i forskjellige land i verden. Da har jeg hatt NULL problem, eneste avtalen vi har hatt er at han skulle sende meg livstegn en gang i uka. Trengte ikke noe mer enn et smilefjes på messinger.