Å føle at man hører til. Jeg tror kanskje aldri det vil skje

[AnonymBruker]

Er dette her alt? Jeg vet hvordan det er å føle tilhørighet. Men det følte jeg som barn fordi jeg var heldig å ha en samlet familie på morsiden. Jeg har alltid vært rastløs og gikk for et liv med mye reising. Men jeg følte aldri helt tilhørighet. Jeg kommer fra et lite sted der jeg ble mobbet og det plager meg enda at jeg ikke kjenner så mange der. De få vennene jeg hadde har fått seg damer og det er dessverre ikke slik at man inkluderes, men man må stenges ute av livet deres. Familien min er der for meg, mest mamma såklart og hennes venner men dere skjønner vel at dette ikke er nok? Jeg får ikke venninnefølelser for hennes venner, men heller at de tar vare på meg. Jeg er lei av å hele tiden være hun som ikke har noe nytt i livet sitt. Jeg får jo plassen som hun deprimerte. Aldri noe kjæreste eller noen ting. Jeg var på vei til livet for et par år siden med smalt tilbake enda harderer, som om jeg får en straff for å prøve å bli lykkelig. Jeg hadde mye grunn til å være lykkelig da jeg bodde i hjembyen også. Men da var det noe som var veldig i fokus i utlandet og så klarte jeg ikke nyte nuet fordi jeg var redd jeg aldri mer ville mestre noe som helst. 
Nå er jeg like langt. jeg har flyttet fra hjemstedet mitt fordi jeg ikke finner tilhørighet der. Jeg hadde kanskje gjort det om jeg klarte å passe inn fra dag 1 eller senere tid, men det virker dødfødt. Har også merket det er lettere å henvende seg til folk når de ikke har sett deg på en stund for da kan du lyve litt mer eller du kommer kanskje tilbake med opplevelser. 
Nå har jeg flyttet igjen og aner ikke hvor jeg skal starte. Greit nok at mange nå er arbeidledige, men jeg har liksom ikke folk føler jeg. Prøver å kjenne på følelsen av at jeg vet hvem som støtter meg, men det gjør jeg ikke. Jeg føler kanskje at alle tror jeg har andre jeg står nærmere, at de ikke bryr seg eller noe... det er en herlig følelse når jeg kjenner at jeg har en som virkelig bryr seg om meg, om det så er en slags kjæreste eller venn. Men det har jeg altså ikke... 😕 og når man blir 30 og enda ikke klart å holde kontakter så er det kanskje litt for optimistisk å prøve?

Anonymkode: 4238a...8cc