Søvnproblemer: Mannen sier han orker ikke mer :(

[AnonymBruker]

Det siste året har 3-åringen kun villet sove sammen med sin far, ikke meg. Det blir nattevåk i timesvis, hyl og skrik dersom barnet våkner og ser at jeg er der istedenfor far. På dagtid er alt normalt og jeg er ofte den foretrukne foreldren. 

Pga av problemene på natt har jeg sovet på gjesterommet mens far og barn sover i dobbeltsengen. 3-åringen vil ikke sove på eget rom. Vi har prøvd å ta kampen men det ender alltid med oppvåkning om natten og så mye hyling at vi - for å makte å gå på jobb og fungere i hverdagen, bare har kapitulert desverre. Det tar ofte 2-3 timer å få barnet til å sovne igjen og vi skal begge opp kl.06:00. 

Flere småbarnsforeldre i vår omgangskrets sier dette er helt normalt. Det samme sier helsesøster. Men disse problemene på natt har medført at min mann nå er helt utslitt. Han sier han har ikke hatt en normal natts søvn det siste året og er helt ødelagt. Jeg på min side sliter med andre søvnproblemer knyttet til stress. Våkner rundt kl.03 hver natt. Hjelper til hvis jeg hører 3-åringen er våken. F.eks med å skifte bleie, men far blir likevel helt utkjørt dagen etter. Jeg føler meg også ganske sliten selv da jeg er gravid. Nettop ferdig med en lang rekke uker med intens kvalme, og håper det går bedre nå. Men likevel sliten. 

Nå er jeg redd hele forholdet holder på å bli ødelagt pga søvnproblemene hans. Jeg aner ikke hva mer jeg kan gjøre for å hjelpe min mann...Noen som har vært i samme situasjon og kan komme med noen tips? Jeg er helt desperat snart  

Anonymkode: b7da8...b3e

[AnonymBruker]

Kanskje det er verdt å ta ut noen feriedager for å ha handlingsrom til å stå i det om nettene i overgangsfasen? 

Anonymkode: 73be9...510

[AnonymBruker]

Far må bort en langhelg, både for egen søvn og for at barn skal avvennes og forstå at hen kan sove uten far tilstedet. Så må du konsekvent ta kampene. Barnet skal sove på soverommet, og hvis hen ikke klarer å sove der så tar du madrassen inn på rommet. Deg blir et par tøffe uker, men jo mer dere gir etter for barnets ønsker jo verre blir det.

Anonymkode: 9dca6...fac

[AnonymBruker]

Oj, det hørtes vanskelig ut. Kanskje vi selv har hatt en lett unge, men har dere prøvd å si til barnet at nå MÅ han/hun sove i egen seng? Være litt streng? Det vil nok bli en vanskelig periode med konsekventhet, men det kan fungere. 

Treåringer skjønner ganske mye, og jeg ville sagt at "dette er min og pappa sin seng, jeg vil sove i sengen min". "Hvis du ikke vil sove med mamma, kan du ligge i din egen seng". 

Samtidig så kan det hende hn blir vekket eller sover dårligere når hn ikke sover alene. 

Anonymkode: 2c613...405

[AnonymBruker]

Dere kan si hva dere vil. Dere tar ikke kampen med å få 3 åringen i egen seng og utvikle gode søvnrutiner. Sorry. 

Anonymkode: 671c5...69a

[AnonymBruker]

Din mann opplever vel nå det som de fleste mødre har slitt med i alle år tusener mens far har snudd seg og sovet videre. Jeg tenker det er bra at du slipper å ta deg av søvnproblemene i forbindelse med 3-åringene i tillegg til dine stressproblemer. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor du og så mange andre mener at far skal være fritatt i fra søvnproblemer i forbindelse med små barn? 🤔

Og, joda. Selvsagt må problemet løses. Men jeg synes at det er bra at det for én gangs skyld er far som må ta denne støyten. Håper du får noen gode råd. Og at du også får bukt på dine stressproblemer. Er de relatert til at far ikke får sove, og at du har skyldfølelse pga det, mon tro?

Anonymkode: fdc67...a3c

[AnonymBruker]

Her må dere takke dere selv altså. Denne kampen må dere bare ta. Om så er så får du ta ut ferie, evt noen dager med egenmelding. Ingen er 3 år og må lære seg til å sove i egen seng. 

Anonymkode: 5aaba...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dere kan si hva dere vil. Dere tar ikke kampen med å få 3 åringen i egen seng og utvikle gode søvnrutiner. Sorry. 

Anonymkode: 671c5...69a

Nei det stemmer at vi ikke har lykke med det. Jeg har jo allerede erkjent at vi kapitulerte.

ts

Anonymkode: b7da8...b3e

[AnonymBruker]

Haha, hva leste jeg nettopp?!? Dere har latt TRE-åringen kaste deg ut av foreldrerommet, som om du var en hund som ble satt på gangen? Atte hva...? Ikke bare har ungen fått lov til ikke å sove på sitt eget rom - som tross alt kan skje - men han har kasta deg ut!? Haha, det er jo bare helt vilt. 

Her har dere virkelig skapt dere litt av ei smørje. Dette er IKKE normalt. Om du har venner som sier dette er de enten fjotter eller uærlige. 

Her er det bare å ta ut ferie, brette opp ermene og gjøre seg klar til kamp. 

Anonymkode: 86fcb...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei det stemmer at vi ikke har lykke med det. Jeg har jo allerede erkjent at vi kapitulerte.

ts

Anonymkode: b7da8...b3e

Ja men ta dere sammen da? Dere lar en 3 åring styre dere såpass at forholdet og søvn går i dass? 
søk hjelp om dere ikke klarer å hanskes med barnet og søvnproblematikken 

Anonymkode: 2649b...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Haha, hva leste jeg nettopp?!? Dere har latt TRE-åringen kaste deg ut av foreldrerommet, som om du var en hund som ble satt på gangen? Atte hva...? Ikke bare har ungen fått lov til ikke å sove på sitt eget rom - som tross alt kan skje - men han har kasta deg ut!? Haha, det er jo bare helt vilt. 

Her har dere virkelig skapt dere litt av ei smørje. Dette er IKKE normalt. Om du har venner som sier dette er de enten fjotter eller uærlige. 

Her er det bare å ta ut ferie, brette opp ermene og gjøre seg klar til kamp. 

Anonymkode: 86fcb...f27

Beklager, var ikke meningen å være så hånlig, sorry for det! Det bare glapp (skriftlig) ut av meg. Men her høres det jo ut som om ingen rundt dere tør å fortelle dere at dette er helt bak mål. 

Lykke til. Dette klarer dere. 

Anonymkode: 86fcb...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja men ta dere sammen da? Dere lar en 3 åring styre dere såpass at forholdet og søvn går i dass? 
søk hjelp om dere ikke klarer å hanskes med barnet og søvnproblematikken 

Anonymkode: 2649b...e82

Vi har tatt det opp med helsesøster, og fikk tilbakemeldingen jeg nevnte i hovedinnlegget.

ts

Anonymkode: b7da8...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har tatt det opp med helsesøster, og fikk tilbakemeldingen jeg nevnte i hovedinnlegget.

ts

Anonymkode: b7da8...b3e

Mange helsesøstere som ikke er kvalifiserte. Dette er tydelig et eksempel på én. Dere må søke råd annen steds fra, evt. bare ta i bruk sunn fornuft. Selvfølgelig skal ikke 3-åringen kaste deg ut av ektesengen.

Anonymkode: 86fcb...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Beklager, var ikke meningen å være så hånlig, sorry for det! Det bare glapp (skriftlig) ut av meg. Men her høres det jo ut som om ingen rundt dere tør å fortelle dere at dette er helt bak mål. 

Lykke til. Dette klarer dere. 

Anonymkode: 86fcb...f27

Takk for det. Ble selv overrasket over at så mange rundt oss beskriver det som normalt. Jeg har aldri tenkt på det sånn. Ene venneparet av min mann har sine barn i skolealder fortsatt sovende i sin seng. Den situasjonen vil vi for all del ikke havne i.

ts

Anonymkode: b7da8...b3e

[AnonymBruker]

Ikke normalt etter min mening. At dere lar en treåring bestemme hvem som skal sove hvor og med hvem er for tåpelig. Her får far reise bort en helg og du får ta deg fri.

Dere får legge en madrass på gulvet inne på rommet hos barnet og så bare stå i det. Legg barnet tilbake og bare la det hyle. Så lenge dere er der så er det ikke skadelig.

Ordner dere ikke i dette nå så blir dere aldri kvitt denne oppførselen.

Anonymkode: 8b972...965

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Det siste året har 3-åringen kun villet sove sammen med sin far, ikke meg. Det blir nattevåk i timesvis, hyl og skrik dersom barnet våkner og ser at jeg er der istedenfor far. På dagtid er alt normalt og jeg er ofte den foretrukne foreldren. 

Pga av problemene på natt har jeg sovet på gjesterommet mens far og barn sover i dobbeltsengen. 3-åringen vil ikke sove på eget rom. Vi har prøvd å ta kampen men det ender alltid med oppvåkning om natten og så mye hyling at vi - for å makte å gå på jobb og fungere i hverdagen, bare har kapitulert desverre. Det tar ofte 2-3 timer å få barnet til å sovne igjen og vi skal begge opp kl.06:00. 

Flere småbarnsforeldre i vår omgangskrets sier dette er helt normalt. Det samme sier helsesøster. Men disse problemene på natt har medført at min mann nå er helt utslitt. Han sier han har ikke hatt en normal natts søvn det siste året og er helt ødelagt. Jeg på min side sliter med andre søvnproblemer knyttet til stress. Våkner rundt kl.03 hver natt. Hjelper til hvis jeg hører 3-åringen er våken. F.eks med å skifte bleie, men far blir likevel helt utkjørt dagen etter. Jeg føler meg også ganske sliten selv da jeg er gravid. Nettop ferdig med en lang rekke uker med intens kvalme, og håper det går bedre nå. Men likevel sliten. 

Nå er jeg redd hele forholdet holder på å bli ødelagt pga søvnproblemene hans. Jeg aner ikke hva mer jeg kan gjøre for å hjelpe min mann...Noen som har vært i samme situasjon og kan komme med noen tips? Jeg er helt desperat snart  

Anonymkode: b7da8...b3e

Når legger far seg? Hvis han kan sove fra kl 9 til kl 3, så burde han ikke være på randen..

Anonymkode: 48f67...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Når legger far seg? Hvis han kan sove fra kl 9 til kl 3, så burde han ikke være på randen..

Anonymkode: 48f67...83d

Han legger seg ofte rundt kl.22:00. Barnet legger seg i 18:30-19 tiden og sovner som regel raskt. Jeg er alltid så sliten at jeg går til sengs rundt kl.21:00.

ts

Anonymkode: b7da8...b3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for det. Ble selv overrasket over at så mange rundt oss beskriver det som normalt. Jeg har aldri tenkt på det sånn. Ene venneparet av min mann har sine barn i skolealder fortsatt sovende i sin seng. Den situasjonen vil vi for all del ikke havne i.

ts

Anonymkode: b7da8...b3e

Hmm, ja. Nå skal det sies at jeg er for samsoving, for jeg mener det er naturlig å sove sammen, og vi alle synes det er hyggelig. Så dette har aldri vært en kampsak for meg. Tenker det er unaturlig biologisk for unger å ligge langt fra flokken sin, og at det å få unger til å sove på eget rom, gjerne fører til mange unødvendige oppvåkninger for hele familien. Så jeg mener bare at det at folk samsover med større unger er en gange annen sak. Jeg hadde aldri, under noen omstendighet, latt barnet få bestemme noe så grunnleggende som hvor jeg skal sove, og om jeg skal få sove med far eller ikke. Det sender jo veldig feil signaler til 3-åringen om hva som er/ikke er innenfor hans bestemmelsesområde. Det kan jo være at venner/helsesøster har prøvd å kommunisere at de mener samsoving er normalt, men at de ikke har fått med seg/ikke har turt å konfrontere dere på den biten med at du sover på gjesterommet?

Anonymkode: 86fcb...f27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hmm, ja. Nå skal det sies at jeg er for samsoving, for jeg mener det er naturlig å sove sammen, og vi alle synes det er hyggelig. Så dette har aldri vært en kampsak for meg. Tenker det er unaturlig biologisk for unger å ligge langt fra flokken sin, og at det å få unger til å sove på eget rom, gjerne fører til mange unødvendige oppvåkninger for hele familien. Så jeg mener bare at det at folk samsover med større unger er en gange annen sak. Jeg hadde aldri, under noen omstendighet, latt barnet få bestemme noe så grunnleggende som hvor jeg skal sove, og om jeg skal få sove med far eller ikke. Det sender jo veldig feil signaler til 3-åringen om hva som er/ikke er innenfor hans bestemmelsesområde. Det kan jo være at venner/helsesøster har prøvd å kommunisere at de mener samsoving er normalt, men at de ikke har fått med seg/ikke har turt å konfrontere dere på den biten med at du sover på gjesterommet?

Anonymkode: 86fcb...f27

Planlegg dette godt. Så kan du være den rause som sender av gårde en sliten far på egenpleie på hotell/hyttetur/telttur. Da har jo 3-åringen valget mellom å sove alene, eller å sove med deg. Da blir nok du plutselig en ok sovepartner skal du se. Og vil han ikke sove med deg, så gi han aldri alternativet å kaste deg ut av deres rom. Da får han sove alene på sitt eget. 

Anonymkode: 86fcb...f27

[AnonymBruker]

Vårt barn våknet 100 ganger om natta hvis det sov alene, så vi endte med at far og barn sov i dobbeltsenga og jeg på rommet til barnet. Rett og slett for at jeg skulle få sove. Det var sånn hele familien faktisk fikk søvn. Lile før fylte 3 år endret vi. Det ble ganske lang tid med dårlig netter, men vi har tilrettelagt med nattlampe, kosebamse, snakket mye i forkant om at barna må sove i sin egen seng, og voksne må sove i den store senga. Det tok 3-4-5 uker før det var helt akseptert å sove der uten å prøve å sutre seg til vår seng igjen. 

Anonymkode: fab70...a30