Svigermor negativ til amming

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt et veldig godt forhold til svigermoren min og vi kommer godt overens. Nå når jeg for få uker siden fikk en liten jente selv, opplever jeg dessverre sider av henne som ikke er like hyggelige.  Hun kan være i overkant belærende, noe jeg i stor grad klarer å riste av meg. 

Men det er en ting som sårer og irriterer meg veldig. Det er det at hun kommer med en del negative bemerkninger om ammingen og påstår bl.a at jeg ammer «for mye» osv, og mener jeg burde avlaste meg selv og begynne å gi tillegg. Jeg har jobbet hardt for å få til å fullamme og har et ønske om å fortsette med dette. Babyen min legger på seg godt innenfor normalen, og de er veldig fornøyde på helsestasjonen. Da ser jeg ingen grunn til å begynne med tillegg kun for andres selskaps skyld? (for jeg tror det er det, det handler mye om)..

Jeg synes ikke det er slitsomt å amme, men finner det derimot slitsomt når andre blander seg for mye. Hun ammet ikke sin eneste sønn selv, noe jeg aldri har kommentert negativt eller dømt henne for. 
Vet ikke om det kan ha noe med saken å gjøre? 

Jeg er redd jeg en dag blir så irritert at jeg svarer noe jeg angrer på i sinne. Gode råd mottas med stor takknemlighet. 

Anonymkode: 39ccc...a5a

[AnonymBruker]

Tror jeg ville svart henne hver eneste gang hun kommenterer noe negativt om ammingen "jeg har jobbet hardt for å fullamme, og det ønsker jeg å fortsette med". I en positiv tone og kommentert det samme igjen og igjen. Da kommer hun ingen vei med kommentarene sine og du står på ditt. Ingen kan bli sure

Anonymkode: cf8bc...fe4

[AnonymBruker]

Uff, hva folk legger seg opp i. Jeg håper du klarer å stå på ditt, fullamming anbefales jo til minst 4 mnd. Ikke noe poeng i å gi mme hvis det ikke er nødvendig.  

Hvis hun begynner å mase om det, kan du feks si "Sier du det" og så skifte tema, eller "Jeg gjør det slik det passer for oss". Ikke la deg bli dratt inn i en diskusjon. Sikkert ikke lett, men verdt et forsøk. 

Forresten, vær stolt av deg selv som har jobbet så mye for å få til ammingen, når det var det du ønsket:)

Anonymkode: 999f2...3ed

[AnonymBruker]

Min svigermor mente også at jeg bare burde slutte å amme da barnet mitt var 2 mnd.. det hadde hun gjort etter 4 uker for hun gadd ikke lenger.  Jeg hadde ikke problemer med ammingen og syntes ikke det var problematisk  (jeg var heldig at det gikk så fint) og sa at jeg ønsket å amme.  Har aldri møtt andre som var negativ til at noen ammer når det går fint og de selv ønsker det 😅

Anonymkode: 8f4dd...d87

[AnonymBruker]

Det er DITT valg og ingenting som hun har noe med! Det kan du si i fra om tenker jeg ! 
 

Utrolig slitsomt - hadde mye av samme greia med min mor ! Tror faktisk det bunnet i at hun selv aldri ammet noen av oss! 

Anonymkode: eed71...0dc

[AnonymBruker]

Her hadde jeg også et godt forhold til svigermor -fram til vi fikk barn. Så mitt råd til deg er å sette svigermor på plass med en gang, før alle disse kommentarene og «belæringen» ødelegger forholdet deres helt. Selv har jeg aldri turt å gjøre det, men ser jo at det hadde vært enklere da den første kommentaren kom, enn nå som hun har overprøvd mine avgjørelser i 5-6 år. 🤦‍♀️

Sier jeg at barna må ha på seg jakke fordi det er kaldt så sier svigermor: «Nei, det går da fint uten jakke nå.» (også blir ungene kalde og syke 🤦‍♀️) Sier jeg at barna må ta på seg trøye fordi de kan bli solbrent og vi ikke har med solkrem så sier svigermor: «De kan da gå uten klær litt.» også blir de solbrent osv. 🙄🤦‍♀️ Jeg skulle ønske jeg hadde tatt tak i det med en gang, og sagt i fra rolig men bestemt at: «Dette bestemmer faktisk vi».

Anonymkode: 11569...7b9

[AnonymBruker]

Tusen takk for fine svar❤️Jeg har også en medisinsk tilstand som kan gjøre det å få til amming ekstra utfordrende. Da er det litt sårt å ikke få støtte fra en som står meg så nært. Har pleid å svare noe sånt som at «Jeg gjør det som er best for mitt barn, så gjorde du sikkert det som var best for ditt den gangen». Men hun gir seg liksom ikke... får vel bare prøve å få tema over på noe annet som en av dere nevner her.

Har inntrykk av at amming generelt er et litt sensitivt tema for de fleste. Da bør man jo trå litt forsiktig

 

 

Anonymkode: 39ccc...a5a

[AnonymBruker]

Enten har hun dårlig samvittighet for at hun ikke ammet sønnen sin eller så har hun et anstrengt forhold til amming (kanskje siden hun aldri ammet selv), og plages av det. Bare synd hun ikke er rasjonell og ser at det er det beste for ungen når du nå får det til og trives med det. Tror jeg hadde gitt klar beskjed om at det må hun bare ikke legge seg i, i så fall får hun vente med å treffe dere til ammingen totalt sett er over - det kan jo bli et år eller mer. 

Anonymkode: 4d795...d93

[Rotemor]

Når jeg leser sånne overskrifter tenker jeg alltid umiddelbart «hva så??»

Du bestemmer dette selv, men det er sårbart i en ny situasjon å få den slags kritikk.

Men du må ta et valg på forhånd:

Enten si rolig til henne at du ikke ønsker at hun blander seg, eller kommenterer amming (hold det konkret), eller slutte å bry deg om det. 
Du kan like gjerne si fra! Det går ikke over av seg selv. 
Din baby, ditt liv, din tid, din pupp og ditt valg!

[AnonymBruker]

"jeg vil ikke begynne med prosessert mat så tidlig. Det er ikke godt for tarmene og og helsa. Mye bedre å gi ren vare". Ikke fordi jeg er imot mme eller syns mme er dårlig, men fordi jeg hadde sluttet å være tålmodig. Den kan nok av mange opp fattes som langt under beltestedet, men det hadde jeg gitt blanke i. 

 

Eventuelt: "nå er jeg dritt lei av at du legger deg opp i mitt valg om å gjøre det som er beviselig best for mitt barn og meg. Det anbefales å fullamme i minst 4 mnd, og da følger jeg den anbefalingen når jeg kan. Dette er mitt valg, og ikke noe du har noe med å gjøre, og jeg skal ikke høre noe om dette igjen". 

Anonymkode: 57152...301

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enten har hun dårlig samvittighet for at hun ikke ammet sønnen sin eller så har hun et anstrengt forhold til amming (kanskje siden hun aldri ammet selv), og plages av det. Bare synd hun ikke er rasjonell og ser at det er det beste for ungen når du nå får det til og trives med det. Tror jeg hadde gitt klar beskjed om at det må hun bare ikke legge seg i, i så fall får hun vente med å treffe dere til ammingen totalt sett er over - det kan jo bli et år eller mer. 

Anonymkode: 4d795...d93

Ja er enig i dette. Tipper kanskje at mye kommer av uvitenhet også. At hun rett og slett ikke vet om alle helsefordelene ved å amme. Jeg har ingen interesse av å fortelle om det heller og legge opp til en diskusjon. For jeg har ingen intensjoner om å få hun som ikke ammet til å føle seg kritisert. For det kan jo fort gå i en slik retning om en kommer med fakta

Anonymkode: 39ccc...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Her hadde jeg også et godt forhold til svigermor -fram til vi fikk barn. Så mitt råd til deg er å sette svigermor på plass med en gang, før alle disse kommentarene og «belæringen» ødelegger forholdet deres helt. Selv har jeg aldri turt å gjøre det, men ser jo at det hadde vært enklere da den første kommentaren kom, enn nå som hun har overprøvd mine avgjørelser i 5-6 år. 🤦‍♀️

Sier jeg at barna må ha på seg jakke fordi det er kaldt så sier svigermor: «Nei, det går da fint uten jakke nå.» (også blir ungene kalde og syke 🤦‍♀️) Sier jeg at barna må ta på seg trøye fordi de kan bli solbrent og vi ikke har med solkrem så sier svigermor: «De kan da gå uten klær litt.» også blir de solbrent osv. 🙄🤦‍♀️ Jeg skulle ønske jeg hadde tatt tak i det med en gang, og sagt i fra rolig men bestemt at: «Dette bestemmer faktisk vi».

Anonymkode: 11569...7b9

Helt enig!!

samme her:/ 

har faktisk gjort at vi holder mer avstand for det er rett og slett ikke hyggelig å omgås når det er sånn:( 

 

 

Anonymkode: eed71...0dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tusen takk for fine svar❤️Jeg har også en medisinsk tilstand som kan gjøre det å få til amming ekstra utfordrende. Da er det litt sårt å ikke få støtte fra en som står meg så nært. Har pleid å svare noe sånt som at «Jeg gjør det som er best for mitt barn, så gjorde du sikkert det som var best for ditt den gangen». Men hun gir seg liksom ikke... får vel bare prøve å få tema over på noe annet som en av dere nevner her.

Har inntrykk av at amming generelt er et litt sensitivt tema for de fleste. Da bør man jo trå litt forsiktig

 

 

Anonymkode: 39ccc...a5a

Spør om det var noen som var kritiske og stilte mange spørsmål da hun ammet/sluttet å amme. Hadde hun satt pris på den form for involvering da hun ammet? 

Anonymkode: 4bff8...d50

[Gjest Albbas]

"Jeg trenger fra deg at du støtter meg gjennom ammingen. Jeg håper du kan gjøre det, det hadde jeg satt stor pris på. Hvis du ikke ønsker å støtte meg må du faktisk slutte å kommentere noe som helst om amming og mat, for dette orker jeg ikke høre på". Så får svigermor ta et valg, og hvis valget er å fortsette å kommentere ville jeg fysisk trukket meg unna hver gang hun sier noe. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også som deg, Ts, et godt forhold til svigermor før vi fikk barn. Min svigermor ble veldig belærende og behandlet meg som en unge som var helt på jordet når det gjaldt babyer. Jeg fortalte om nyere forskning og at helsestasjonen mente jeg gjorde alt rett, men hun nektet å tro på dagens anbefalinger om å amme så ofte babyen vil, ikke la babyen ligge å gråte, ikke legge den på eget rom før tidligst 6 mnd osv. Hun ble rett og slett veldig nedlatende og ufyselig. I tillegg mente hun babyen var bortskjemt fordi den var klistremerke-baby, selv om helsestasjonen mente noe helt annet. Da jeg var helt utslitt etter alt for lite søvn, presterte hun også å si at det var enkelt å gå hjemme med baby og at det var JEG som gjorde det vanskelig for meg selv.

Dette har ødelagt forholdet mitt til svigermor, så jeg har dessverre ingen råd å komme med. Nå svarer jeg henne omtrent bare i énstavelsesord og jeg har dessverre kommet ditt at jeg kommer med frekke stikk til henne.

Anonymkode: 9e271...e08

[AnonymBruker]

Er det noe å bry seg om hva hun mener da?

Men hun sier det nok i beste mening. Enkelte blir jo helt besatt av amming og får senere store problemer med å avvenne unger med ammingen. Kanskje hun bare er redd for at du skal sitte der om 2 år og være totalt utslitt av en unge som aldri gir deg fred om natten fordi de er vant med å bli ammet hele tiden? Det dukker jo ofte opp tråder her med den problemstillingen desverre.

Anonymkode: ba540...5d0