Vanskelig med stebarn i ungdomstiden

[AnonymBruker]

Jeg har en stesønn på 14 år. Har også en sønn selv på 13 år og et felles barn med mannen min på 6 år. Stesønnen min har alltid hatt sine utfordringer og er et slikt barn som man ofte sier at bare foreldre kan elske. Han bor 100% hos oss. Nå som han er tenåring er det blitt veldig vanskelig å være i samme hus som han. Han svarer frekt, ler oss opp i ansiktet når vi prøver å snakke med han og er for det meste sur og grinete og klager på alt. Jeg vet dette er typisk ungdommer, men er det andre som erfarer at det er ekstra vanskelig med stebarn?

Jeg prøver å bare holde en lav profil og ikke blande meg så mye. Inni meg teller jeg årene til han blir voksen og flytter ut. Jeg sliter også med dårlig samvittighet for følelsene mine og prøver å være hyggelig mot han de gangene han er mottakelig. Vil gjerne ha råd fra andre som er eller har vært i samme situasjon. Kanskje fikk dere et bedre forhold når stebarna ble voksne?

Anonymkode: 7e07a...ce9

[AnonymBruker]

Ja det hørtes ikke noe gøy ut. Hvorfor tror du han er sånn, kan han slite med noe som dere ikke vet om? Jeg var selv en litt ufordragelig tenåring, og følte mest at jeg ble snakket til og ikke med.  Det var alltid mas om ett eller annet jeg måtte gjøre, eller ikke gjøre. Jeg savnet forståelse, gode samtaler og omsorg,Har dere prøvd å sette dere ned med han og ta en skikkelig prat, og forklare hvordan oppførselen hans får dere til å føle dere? Det skulle jeg ønske noen gjorde med meg når jeg var tenåring. Da hadde jeg nok jekket meg selv ned noen hakk.

Anonymkode: e97dd...2c8

[minister-mio]

Voksne har ansvar for relasjonen. Du bør jobbe med ditt syn på han. Det har gått langt når du omtaler han som en bare foreldrene kan elske.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja det hørtes ikke noe gøy ut. Hvorfor tror du han er sånn, kan han slite med noe som dere ikke vet om? Jeg var selv en litt ufordragelig tenåring, og følte mest at jeg ble snakket til og ikke med.  Det var alltid mas om ett eller annet jeg måtte gjøre, eller ikke gjøre. Jeg savnet forståelse, gode samtaler og omsorg,Har dere prøvd å sette dere ned med han og ta en skikkelig prat, og forklare hvordan oppførselen hans får dere til å føle dere? Det skulle jeg ønske noen gjorde med meg når jeg var tenåring. Da hadde jeg nok jekket meg selv ned noen hakk.

Anonymkode: e97dd...2c8

Vi har prøvd mange ganger. Jeg er som person en som sjelden kjefter og irettsetter, men heller prøve å snakke med barna. Det fungerer fint på min sønn (som også så klart har sine ting). Men det virker som om stesønnen min ikke er mottakelig for slikt. Det har vært en utfordring med lærere opp igjennom også. Han bare låser seg og er mest opptatt av å krangle eller han bare stirrer på oss uten å si noe og spør om vi snart er ferdig.  Han klarer kun å se sin egen side av ting og skal alltid ha rett. Fra skolen får vi tilbakemeldinger på at han ikke evner å samarbeide med andre og havner fort i konflikter. Når vi eller lærer snakker med han om det, er det alle andres feil og aldri hans. Så dette er ikke lett. Han har diagnosen ADHD og lurer iblandt på om han kan ha noe innen autismespekteret også?

Anonymkode: 7e07a...ce9

[AnonymBruker]

Du kan da ikke ligge lavt når han er 100prosent hos dere. Som minister-mio sier så er det den voksne som har ansvar for relasjonen. Her må du jobbe med holdningene dine og din relasjon til ham.
Det er helt naturlig at barn i puberteten kan utfordre og være frekke. Jeg tror du tillegger ham disse egenskapene i kraft av at han er stesønn, men dette er tøffe tider for ungdommen og selvfølgelig for dere foreldre/steforeldre.) 

Anonymkode: e1124...290

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det hørtes ikke noe gøy ut. Hvorfor tror du han er sånn, kan han slite med noe som dere ikke vet om? Jeg var selv en litt ufordragelig tenåring, og følte mest at jeg ble snakket til og ikke med.  Det var alltid mas om ett eller annet jeg måtte gjøre, eller ikke gjøre. Jeg savnet forståelse, gode samtaler og omsorg,Har dere prøvd å sette dere ned med han og ta en skikkelig prat, og forklare hvordan oppførselen hans får dere til å føle dere? Det skulle jeg ønske noen gjorde med meg når jeg var tenåring. Da hadde jeg nok jekket meg selv ned noen hakk.

Anonymkode: e97dd...2c8

Jeg er ikke TS, men å lese innlegget ditt her fikk så mange brikker til å ramle på plass av min egen ungdomstid. 
 

Jeg ble også bare snakket til, og ikke med hjemme. Det var forferdelig, men jeg har ikke nødvendigvis forstått hvorfor jeg hadde det så vondt. I etterkant forstår jeg mer at det var fordi familien vår bestod av individer som bodde sammen, vi var ikke en gjeng, en flokk. Mamma bestemte alt, punktum, ingen innvendinger. Det eneste det resulterte i var at jeg hatet å være hjemme, hatet å spise mat sammen, hatet å dra på ferie, hatet alt som var tvang. 
 

Jeg var en egen person men ble bevandlet som et barn som én kunne bestemme over. Hatet det, og hater det i dag. 
 

Hvis gutten sitter med en sånn følelse, at han ikke er en del av gjengen, så er det ikke rart han oppfører seg slik han gjør, tenker jeg. (Dårlig/uønsket) atferd er vel bare symptomer på problemer, og ikke problemene i seg selv? 
 

Hos pappa (og stemor) var vi alle en samme gjeng. Vi var "pappas barn" og "stemors barn", men alle bodde under samme tak og måtte følge samme reglene. Det var ikke "foreldrene" som bestemte, men husreglene/flokk-reglene. Der trivdes jeg mye bedre, og oppførte meg mye bedre også. 
 

Vet ikke om dette kan være til hjelp, TS, men jeg vil tro at å "ligge lavt fordi det er hans barn" ikke hjelper. Dere bor i samme hus. Det burde være samme "regler"/sosiale retningslinjer. 

Anonymkode: 26da7...31a

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (6 minutter siden):

Voksne har ansvar for relasjonen. Du bør jobbe med ditt syn på han. Det har gått langt når du omtaler han som en bare foreldrene kan elske.

Det der er så enkelt for andre å si. Men kanskje heller komme med noen råd om hvordan man når inn til sånne barn da? Føler jeg har forsøkt alt, men kommer ingen vei. Hvis du leser innlegget nedenfor har jeg forklart litt nærmere der.

Anonymkode: 7e07a...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er ikke TS, men å lese innlegget ditt her fikk så mange brikker til å ramle på plass av min egen ungdomstid. 
 

Jeg ble også bare snakket til, og ikke med hjemme. Det var forferdelig, men jeg har ikke nødvendigvis forstått hvorfor jeg hadde det så vondt. I etterkant forstår jeg mer at det var fordi familien vår bestod av individer som bodde sammen, vi var ikke en gjeng, en flokk. Mamma bestemte alt, punktum, ingen innvendinger. Det eneste det resulterte i var at jeg hatet å være hjemme, hatet å spise mat sammen, hatet å dra på ferie, hatet alt som var tvang. 
 

Jeg var en egen person men ble bevandlet som et barn som én kunne bestemme over. Hatet det, og hater det i dag. 
 

Hvis gutten sitter med en sånn følelse, at han ikke er en del av gjengen, så er det ikke rart han oppfører seg slik han gjør, tenker jeg. (Dårlig/uønsket) atferd er vel bare symptomer på problemer, og ikke problemene i seg selv? 
 

Hos pappa (og stemor) var vi alle en samme gjeng. Vi var "pappas barn" og "stemors barn", men alle bodde under samme tak og måtte følge samme reglene. Det var ikke "foreldrene" som bestemte, men husreglene/flokk-reglene. Der trivdes jeg mye bedre, og oppførte meg mye bedre også. 
 

Vet ikke om dette kan være til hjelp, TS, men jeg vil tro at å "ligge lavt fordi det er hans barn" ikke hjelper. Dere bor i samme hus. Det burde være samme "regler"/sosiale retningslinjer. 

Anonymkode: 26da7...31a

Jeg har virkelig prøvd å snakke med han og snakker aldri til barn. Her har vi like regler og prøver så godt vi kan å behandle barna likt. Men hvis du leser det andre innlegget mitt så ser du at det er rett og slett ikke mulig og ha en samtale med han. Han enten kjefter, stirrer på oss uten et ord eller ler høyt. Dette er et problem han har både på skolen og hjemme. Han har også null interesse av sosial kontakt med jevnaldrende. Vil helst bare sitte foran dataen og spille voldsspill og skrike og banne. 

Anonymkode: 7e07a...ce9

[Gjest Jon Are]

Du må få mor til å ta sin del i forhold til sønnen. Dette kommer ikke til å gå bra ellers. Hvis det er umulig,.ville jeg ha flyttet ut dersom det er mulig til han flyttet hjemme fra.. 

[AnonymBruker]

Kanskje et miljøskifte hadde vært en god ide for din stesønn? Nye opplevelser, nye venner m.m.? Ser de har en del sommerleirer i Norge. F.eks surfecamp osv. Kanskje dette hadde vært noe? Ikke nødvendigvis surfing, men noe som han selv kunne hatt interesse i.  Nedenfor er noen linker til sommerleir, mye å velge i og noe for enhver Tror ungdom har litt godt av å komme seg litt bort av og til. Nye inntrykk, selvstendighet, ansvar, nye opplevelser m.m.

https://www.surfcamp.no/
https://www.furuholmenfriluft.no/shop/sommercamp/
https://www.friidrett.no/barn-og-ungdom/sommerleir/
https://www.rodbysetra.no/
https://frilynt.no/sommerleir/

Anonymkode: e97dd...2c8

[AnonymBruker]

Jon Are skrev (7 minutter siden):

Du må få mor til å ta sin del i forhold til sønnen. Dette kommer ikke til å gå bra ellers. Hvis det er umulig,.ville jeg ha flyttet ut dersom det er mulig til han flyttet hjemme fra.. 

Moren hans er ute av bildet. Har vært noe samvær innimellom, men nå nekter han og dra til henne.

Anonymkode: 7e07a...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kanskje et miljøskifte hadde vært en god ide for din stesønn? Nye opplevelser, nye venner m.m.? Ser de har en del sommerleirer i Norge. F.eks surfecamp osv. Kanskje dette hadde vært noe? Ikke nødvendigvis surfing, men noe som han selv kunne hatt interesse i.  Nedenfor er noen linker til sommerleir, mye å velge i og noe for enhver Tror ungdom har litt godt av å komme seg litt bort av og til. Nye inntrykk, selvstendighet, ansvar, nye opplevelser m.m.

https://www.surfcamp.no/
https://www.furuholmenfriluft.no/shop/sommercamp/
https://www.friidrett.no/barn-og-ungdom/sommerleir/
https://www.rodbysetra.no/
https://frilynt.no/sommerleir/

Anonymkode: e97dd...2c8

Takk for tips. Vi prøvde å sende han på en sommercamp for to år siden. Han ønsket og spurte om det selv. Vi betalte 5000,- for en uke. Etter en dag måtte vi hente han. Han havnet bare i konflikt med de andre barna der og nå ville han hjem. De voksne som hadde god kunnskap og erfaring med barn nådde ikke igjennom til han heller. Så tror ikke det blir aktuelt igjen. 

Anonymkode: 7e07a...ce9

[Rotemor]

Jon Are skrev (2 timer siden):

Du må få mor til å ta sin del i forhold til sønnen. Dette kommer ikke til å gå bra ellers. Hvis det er umulig,.ville jeg ha flyttet ut dersom det er mulig til han flyttet hjemme fra.. 

Stemor skal da ikke blande seg inn i mors liv..

Mine beste råd er «fake it to you make it». Han har det vondt, mange har det i puberteten. Det nytter ikke å kreve noe som ikke finnes; Pubertal ungdom som lider er ikke rasjonelle. Det hjelper ikke å gå til krig.

Du kan vurdere gå til «rask psykisk helse»eller fvk for din egen del, hvis du føler problemet blir større enn du klarer å takle. Rådgiving og terapi kan være fint for å bli løftet «over kneika». 
 

Det kommer sikkert noen AB’er med forslag om «sett grenser» og ta fra han mobilen eller annet piss. Straff er det siste dere trenger. Ingen vinner på det.

Prøv å være naturlig. Aksepter at du ikke blir hørt og respektert innimellom. Ikke ta det personlig. Ikke bli sint. Tell til ti mange ganger og snakk rolig og høyt om hviordan det føles.

Ta ansvar for egne følelser ved å si ting som «Jeg liker ikke å bli snakket til på den måten» istedenfor «Du får ikke snakke til meg på den måten». Kan høres banalt ut, men det har noe for seg.

Til sist: Det går over en dag! Det blir bedre på andre siden dersom dere ikke skriker, krangler og straffer. 
 Hilsen 4xungdomsmor 

Endret 14. mai 2021 av Rotemor
Skrivefeil

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takk for tips. Vi prøvde å sende han på en sommercamp for to år siden. Han ønsket og spurte om det selv. Vi betalte 5000,- for en uke. Etter en dag måtte vi hente han. Han havnet bare i konflikt med de andre barna der og nå ville han hjem. De voksne som hadde god kunnskap og erfaring med barn nådde ikke igjennom til han heller. Så tror ikke det blir aktuelt igjen. 

Anonymkode: 7e07a...ce9

Synes at det var en enkel løsning å hente han hjem. Det lærte han ikke noe av! Jeg hadde aldri fått et valg om å reise hjem på bakgrunn av dette. Jeg måtte fint ha vært der og løst situasjonen selv.  Og spesielt når det koster 5000 kr...Bestemmer han over dere? Han må selv lære konsekvensene av det han gjør, det burde han i en alder av 14.

Og det er to år siden, kanskje han nå kunne ha klart å fikse situasjonen på sommercamp selv? Han må ut av komfortsonen sin, det må dere også! Hvem vet, det kunne kanskje snudd seg om en dag eller to, og han hadde fått et fint opphold og lært noe.

Anonymkode: e97dd...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes at det var en enkel løsning å hente han hjem. Det lærte han ikke noe av! Jeg hadde aldri fått et valg om å reise hjem på bakgrunn av dette. Jeg måtte fint ha vært der og løst situasjonen selv.  Og spesielt når det koster 5000 kr...Bestemmer han over dere? Han må selv lære konsekvensene av det han gjør, det burde han i en alder av 14.

Og det er to år siden, kanskje han nå kunne ha klart å fikse situasjonen på sommercamp selv? Han må ut av komfortsonen sin, det må dere også! Hvem vet, det kunne kanskje snudd seg om en dag eller to, og han hadde fått et fint opphold og lært noe.

Anonymkode: e97dd...2c8

Vi fikk beskjed av de voksne der at vi måtte hente han. De hadde ikke ressurser til og ta seg av han når han nektet å delta på aktiviteter og nektet å dele rom med andre. Så vi kunne ikke akkurat nekte å hente han da? Vi prøvde å foreslå at han skulle prøve litt til, men de hadde allerede brukt en hel natt med å prøve og nå inn til han. Han havner veldig lett i konflikt med alle og særlig andre på samme alder. Han forstår ikke sosiale koder og nekter å føye seg etter andre hvis de ikke er enig i det han mener. Så det å være med på sånne type aktiviteter med flere barn/ungdommer fungerer rett og slett ikke.

Anonymkode: 7e07a...ce9

[AnonymBruker]

1 hour ago, minister-mio said:

Voksne har ansvar for relasjonen. Du bør jobbe med ditt syn på han. Det har gått langt når du omtaler han som en bare foreldrene kan elske.

Ts forsøker å jobbe med relasjonen og søker råd her. Har du noen råd, eller var du bare innom for å dømme en stemor for følelser hun sier hun har dårlig samvittighet for? 

 

Anonymkode: eff2e...a7b

[Ulven]

Ut fra det du beskriver er ikke dette en ungdom med kun ADHD. Her må det ligge en tilleggsdiagnose. Det er nærliggende å tenke autismespekterdiagnose siden han har så store utfordringer med samhandling med både voksne og ungdom. Men jeg ser du skriver at mor er ute av bildet og da lurer jeg på om det er pga rus? For russkadede barn kan få temmelig store utfordringer. 

Uansett bør han utredes på nytt etter min mening. Går ikke dette, bør dere få veiledning i å samtale med han ut fra det som er den mest sannsynlige diagnosen.

Jeg har stor forståelse for hvor vanskelig du/dere har det. Vi hadde en ungdom boende som oppførte seg som h*n bodde på hotell, og det var ekstremt frustrerende og vanskelig. 

[AnonymBruker]

Hva gjør og sier far i denne situasjonen forresten? Jeg tenker at gutten trenger profesjonell hjelp og mye oppfølging.

Anonymkode: e97dd...2c8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen oppførselen fra min bror. Han er voksen nå, men dette henger igjen i en mildere versjon da han selv har innsett at han ikke helt følger normalen og da prøver å tilpasse seg, men dette tok en del år.  Jeg er den i familien som best håndterer han uten at det oppstår konflikt, da jeg har lært hvordan jeg skal håndtere han. 
Om det blir en diskusjon er det umulig å få han til og komme til fornuft, da låser han seg bare slik du nevner. Det at han alltid har rett er også slik han oppfatter det, vis han bevis og bevisene er feil. Ettersom han ikke takler sosiale koder er han også gjerne ensom, selv om han muligens ikke vil innrømme det, og det kan godt hende han føler inni seg at alle hater han, inkludert familien. Så skal han lage en mur rundt seg som blir denne utageringen, dere kan ikke såre han om han ikke bryr seg om hva dere sier. Det som fungerer best med min bror er å ha en mer vennskapelig tilnærming heller enn voksen-barn tilnærming.

Prøv også så mye som mulig å involvere han i avgjørelser som kan føre til konflikt om han føler seg overkjørt.
Ta en praktisk tilnærming til ting, slik at han kan se logikk i det dere ber om, og vis at dere tar hans innspill(protester) på alvor, slik at han får følelsen av at dere er på samme lag. 
Og ikke rakk ned på spillingen hans, den er utrolig viktig for han, og kanskje er det eneste stedet han føler han har venner. Om han får følelsen av at dere ser ned på interessen hans blir det bare verre. 
Det beste er å la han være når han ikke er i humør til å være med dere, men sørge for at han har det han trenger og vet at han kan komme til dere om det er noe. Han kommer til å slite med dette resten av livet, og selv om han sikkert ikke vil innrømme det trenger han å vite at noen elsker han samme hva. 
Som noen sier er det fullt mulig det ligger en diagnose her noe sted, PPT klarte ikke å gi en til min bror for 10++år siden, men mulig de vet mer nå. 

Anonymkode: f5a24...35e

[Blomsterpotta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har virkelig prøvd å snakke med han og snakker aldri til barn. Her har vi like regler og prøver så godt vi kan å behandle barna likt. Men hvis du leser det andre innlegget mitt så ser du at det er rett og slett ikke mulig og ha en samtale med han. Han enten kjefter, stirrer på oss uten et ord eller ler høyt. Dette er et problem han har både på skolen og hjemme. Han har også null interesse av sosial kontakt med jevnaldrende. Vil helst bare sitte foran dataen og spille voldsspill og skrike og banne. 

Anonymkode: 7e07a...ce9

Hvorfor lar dere han spille disse voldsspillene? Hva med å innskrenke tiden på data, så han kanskje kommer seg ut litt. Disse spillene er ikke noe jeg ville tillat mine barn å spille iallefall.