Når har man peiling på musikk?

[AnonymBruker]

Ser at i mange av trådene her blir det den reneste krangel om artister og musikken deres. 

Setningen som oftest faller er "du har ikke peiling på musikk".

Vel. Når har man da peiling på musikk? Og hva gjør til at man kan påberope seg dette over andres "peiling"?

Anonymkode: d42fa...9d2

[AnonymBruker]

Det er bare usikre mennesker som pårober seg den retten. 

Anonymkode: dd6e5...833

[AnonymBruker]

Jeg jobber med musikk, og har på den måten peiling på musikk.
Jeg er veldig opptatt av arrangementer, arrangerer en del selv, og hører ofte hva som fungerer og ikke.  (Det er utrolig mye bra musikk der ute som dessverre blir ødelagt av dårlige arrangementer)

Men dette går på det tekniske/teoretiske, ikke på smak og behag.

 

Anonymkode: 93b58...aea

[AnonymBruker]

Folk takler ikke at noen har en annen mening, derfor kommentaren «du har ikke peiling» selv om det bare underbygger deres egen usikkerhet. Jeg har peiling på MIN smak, men hva jeg mener er bra er ikke nødvendigvis det for andres ører, noe flere skulle forstått. 

Anonymkode: 7d4c8...ffb

[draug 75]

Objektivt eller subjektivt?

Subjektivt er gjerne den at "dette lytter jeg på så det er bra, de som hører på annet er dumme." Slikt er udiskutabelt og ingen vits i å bruke tid på å snakke om. Et "javel" holder lenge - fordi objektivt har de "dette lytter jeg på..." gjerne ikke peiling.

En objektivt kriterium for å ha peiling, er for eksempel å kunne skille mellom det at noen har et personlig uttrykk og at noen ikke synger reint.

[Gjest AthenaRavenLuna]

Folk har forskjellig musikksmak, det er bare noe folk må respekter, og slutte å krangle om hva som er bra og dårlig.

[DeLorean]

Noen mennesker har elendig musikksmak og noen har veldig god musikksmak. Og veldig mange er døve. 

[Gjest Blondie65]

Det er dessverre noen som forveksler personlig smak med "peiling på musikk" og "allmengyldige regler".

Og "peiling på musikk" kan være så mangt. Jeg har for eksempel "peiling på musikk" i den forstand at jeg er god på å huske sanger og artister. Jeg er veldig glad i musikk også.

Og jeg klarer ikke å høre på folk som ikke kan synge - og med det mener jeg "treffer ikke tonen", eller synger falskt.

Jeg kan nok ikke så mye musikkteori, men jeg hører veldig forskjell på velkomponert musikk og det som ikke er det.

Jeg har noen stilarter som er mine preferanser og så har jeg noen ting som ikke er favoritter. Men det er lenge siden jeg sluttet å si om en hel stilart at det ikke er bra.

Det eneste unntaket må være såkalt samtidsmusikk som er atonal eller sånn uten melodi. Det klarer jeg ikke å få et forhold til. Dette gjelder for øvrig også for filmer uten en klar fortelling. Men dette er min personlige smak - disse tingene gir ikke meg noe, og får meg til å føle at jeg har sløst bort tiden min. Det er ikke dermed sagt at andre skal mene det samme som meg. Når det gjelder filmer har jeg lært meg hvem av vennene mine som har annerledes smak enn meg og leser omtalen av foreslått film før jeg sier ja til å bli med. 

[Mezzosoprena]

Jeg tenker at det er forskjell på å like musikk og å faktisk ha peiling på musikk. Hva folk liker av musikk er aldri feil, det er bare smaken som er forskjellig - og det tenker jeg må være lov.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er bare usikre mennesker som pårober seg den retten. 

Anonymkode: dd6e5...833

Dette. Med mindre man selv jobber aktivt med musikk, så har man som oftest bare smak (ALLE mennesker hører som oftest MYE på musikk), og de som ellers tror de har peiling på musikk, er bare folk som er opptatt av å være spesielle og som er gretne fordi folk liker mainstream-musikk. Og ja, de er ofte usikre, og tror de hører mye mer på musikk enn andre,og at de hører kvalitetsmusikk, mens andre mennesker hører på drittmusikk.

Anonymkode: 4c541...c92

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Ser at i mange av trådene her blir det den reneste krangel om artister og musikken deres. 

Setningen som oftest faller er "du har ikke peiling på musikk".

Vel. Når har man da peiling på musikk? Og hva gjør til at man kan påberope seg dette over andres "peiling"?

Anonymkode: d42fa...9d2

Sånn er det med alt, så dette er overhodet ikke spesifikt for musikksmak. Noen mennesker tror de har fasiten på alt i livet, og skal påtvinge den til alle andre også. 

Anonymkode: a636a...c64

[AnonymBruker]

Vil påstå at man har rimelig god peiling på musikk når man kan sette seg ved pianoet eller gitaren og spille hele eller deler av låten etter gehør, slik at man faktisk hører hva som spilles, og til en viss grad har oversikt over hvor kompleks sangen er; at noe fra et danseband "høres fint ut" er ingen garanti for sangens kvalitet.

Ikke slik å forstå at man trenger å være like flink som hun her, som spiller hele sangen (og for øvrig også resten av platen) kun etter gehør, for hun er virkelig dyktig, men en person som henne som uttaler seg om musikk, har tross alt bedre grunnlag til å uttale seg enn noen som ikke har anelse om hva som egentlig spilles - akkurat som en filatelist som har samlet klassisk Norge i flere tiår vet litt mer om frimerker enn noen som samler Disney-motiver "fordi de er pene":

 

Anonymkode: 78867...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 at noe fra et danseband "høres fint ut" er ingen garanti for sangens kvalitet.

 

Anonymkode: 78867...747

Jeg regnet med at denne ville komme, og da er vi over på min kjepphest - hvordan rangerer man musikkens kvalitet?

Jeg kan som sagt mye om det tekniske og teoretiske innenfor musikk, men akkurat det å rangere musikk etter kvalitet er ikke noe jeg vil bevege meg inn på.

Hva ser man etter?  Må alt være komplekst?  Kan ikke både "brunost og roastbiff" være av god kvalitet uten at man må sette disse to opp i mot hverandre? 

Dansebandmusikk skal ha en stødig rytme i stort sett 4/4 fordi det skal være lett å danse etter.  Samtidig må det "høres fint ut", musikken skal være lett og fengende.
Hvis musikken oppfyller kravene for danseband, og blir likt av de som hører på, er det da ikke kvalitet innenfor sin sjanger?

Hva om musikkens kvalitet ligger i å skape glede hos de som hører på, er ikke dette kvalitet nok i seg selv?

Jeg tenker for eksempel på Sputnik, som ikke har noe annet mål enn å spre glede gjennom musikken.
Hvorfor skal jeg være så arrogant å si at dette er musikk av dårlig kvalitet, og at de tusenvis av menneskene som liker hans musikk har dårlig musikksmak, når det å spre (musikk)glede er hensikten?

Eller hva med Ole Paus?  Hva kan man si om kvaliteten på hans musikk?
Finn Kalvik?
Elvis Presley?
 

 

For meg er dårlig kvalitet synonymt med kommersiell masseproduksjon, der det ikke ligger en annen hensikt bak en utgivelse enn økonomisk gevinst for produsent.  Et eksempel på dette kan være utgivelser av "hits for Kids" - der allerede utgitt (og populær) musikk har blitt rearrangert og bearbeidet for å passe det kommersielle markedet.

Anonymkode: 93b58...aea

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg regnet med at denne ville komme, og da er vi over på min kjepphest - hvordan rangerer man musikkens kvalitet?

Jeg kan som sagt mye om det tekniske og teoretiske innenfor musikk, men akkurat det å rangere musikk etter kvalitet er ikke noe jeg vil bevege meg inn på.

Hva ser man etter?  Må alt være komplekst?  Kan ikke både "brunost og roastbiff" være av god kvalitet uten at man må sette disse to opp i mot hverandre? 

Dansebandmusikk skal ha en stødig rytme i stort sett 4/4 fordi det skal være lett å danse etter.  Samtidig må det "høres fint ut", musikken skal være lett og fengende.
Hvis musikken oppfyller kravene for danseband, og blir likt av de som hører på, er det da ikke kvalitet innenfor sin sjanger?

Hva om musikkens kvalitet ligger i å skape glede hos de som hører på, er ikke dette kvalitet nok i seg selv?

Jeg tenker for eksempel på Sputnik, som ikke har noe annet mål enn å spre glede gjennom musikken.
Hvorfor skal jeg være så arrogant å si at dette er musikk av dårlig kvalitet, og at de tusenvis av menneskene som liker hans musikk har dårlig musikksmak, når det å spre (musikk)glede er hensikten?

Eller hva med Ole Paus?  Hva kan man si om kvaliteten på hans musikk?
Finn Kalvik?
Elvis Presley?
 

 

For meg er dårlig kvalitet synonymt med kommersiell masseproduksjon, der det ikke ligger en annen hensikt bak en utgivelse enn økonomisk gevinst for produsent.  Et eksempel på dette kan være utgivelser av "hits for Kids" - der allerede utgitt (og populær) musikk har blitt rearrangert og bearbeidet for å passe det kommersielle markedet.

Anonymkode: 93b58...aea

Her er du inne på noe vesentlig.

For meg er kvalitet at personen kan synge eller spille. Om jeg liker sangen eller sjangeren er underordnet.

Og så er det dette med musikk for forskjellige anledninger: danseband musikk har et formål og det er at man skal kunne danses. Annen musikk er til for underholdning - f.eks. er ikke Al Jancovic et voldsomt musikalsk talent, men det er jo morsomme parodier. Atter annen musikk passer til en stemning.

Det var nevnt dette med gehør her tidligere - ja det er noen som har det og kan sette seg ned med et instrument og spille sangen uten noter. Men jeg blir minst like imponert over folk som setter seg ned og spiller etter noter. Eller synger etter noter. Men er det et kvalitetsstempel i seg selv?

Kvalitet handler om komposisjon og fremførelse. Men er det nødvendigvis slik at Freddie Mercury er bedre kvalitet enn Ole Paus kun ut fra at den ene har fantastisk stemme? Er det ikke kvalitet i tekstene til Ole Paus?

Interessant nok synes jeg f.eks. at Coldplay, Eric Clapton og Elton John lager fantastiske sanger. Men jeg synes alle tre er dritkjedelige å høre på i lengden - og det til tross for at jeg mener at alle tre har sanger som er som rene klassikere å regne. Det er bare ikke noe å høre 12 sanger på rad, med noen av disse. Jeg vet ikke helt hva grunnen er for sammenligner man med f.eks. Freddie Mercury og Queen som jeg gladelig kan høre på timesvis i strekk så er det langt mer dybde i tekstene til de tre førstnevnte. Så da må det være noe annet som gjør at jeg foretrekker de tre første i mindre doser.

Man må i alle fall ikke gå i den fellen  å blande sammen "peiling på musikk" med kvalitet og smak. Da går man i snobbefellen - den samme som de som mener at det ikke er fint nok å servere en god middag med mindre den består av tre retter og dyre ingredienser.

Endret 16. mai 2021 av Blondie65

[President Chimp]

Jeg er musiker og låtskriver og har svært mange meninger rundt musikk, låter og smak. 
Først og fremst elsker jeg en god pop-låt, selv om jeg liker de aller fleste sjangre, bortsett fra heavy metall, heavy rock og alt som det stinker "harry" av.
 
Kommersielt er ikke synonymt med dårlig kvalitet, tvert imot. Dette er noe som mange som er usikre på seg selv mener. Og tror at en enkel og effektiv pop-låt er enkelt å lage. Jasså, lag en selv da om det er så sykt enkelt. 

Har hatt høylytte krangler med venner og bekjente som har lyst til å være musikere, men ikke får det til. Og som mener at komplekse låter er vanskeligere å komponere enn enkle låter. Mange forstår ikke helt prosessen låtskrivere går gjennom for å få en låt til å funke. Bare for at den skal flyte så effektivt som mulig. Da har det med arrangement, instrumentering, tekst og melodi. Alle disse tingene henger sammen, og én feil kan få hele greia til å kollapse. 

Jeg har selv lagd musikk i to typer band, det første var et 70-talls prog-pop inspirert band, hvor det å lage låter gikk veldig kjapt, hadde masse kompekse strukturer i seg og var veldig vanskelig å fremføre live. Musikere ble veldig imponert, men ikke en eneste "vanlig" person gidda å høre på. 

Nå lager jeg musikk i et pop-band hvor det er stikk motsatt. Det kan ta ukesvis eller månedsvis å fullføre enkelte låter. Selv om det er bare 4 akkorder. Det skal så sykt mye til for å få en melodi til å høres original ut, og enkelte ord kan ødelegge for hele sangen. Men når alt sitter som et skudd så bare funker låta som F. Og det er driiiitartig å spille live!

La oss ta noen eksempler, f. eks Toxic av Britney Spears. Dette er en så ekstremt vellagd låt at de aller fleste ikke forstår hvorfor. Den er ikke kompleks, men den er 110% effektiv på alle måter. Ikke étt eneste ord eller melodi treffer mindre enn 100%. Det samme kan vi si med svært mange ABBA-låter. Og ikke minst mange Beatles-låter. 

Det handler ikke alltid om kompleksitet. Når jeg hører Dream Theater f. eks så vet jeg ikke om jeg skal gråte eller le. At folk tror dette er velkomponert musikk kan jeg virkelig ikke forstå. Å spille tusen noter i sekundet gir overhodet ingen merverdi. Da vil jeg heller ha en enkel gitarsolo av George Harrison enn en runke-solo av Yngvie Malmsteen. Ærlig talt. 

Endret 25. mai 2021 av President Chimp

[Gjest Blondie65]

President Chimp skrev (5 minutter siden):

Jeg er musiker og låtskriver og har svært mange meninger rundt musikk, låter og smak. 
Først og fremst elsker jeg en god pop-låt, selv om jeg liker de aller fleste sjangre, bortsett fra heavy metall, heavy rock og alt som det stinker "harry" av.

Jeg er enig i fryktelig mye av det du skriver, men ikke dette. Det går ikke an å ta en hel sjanger på denne måten. For at jeg skal like musikken må enten teksten eller musikken gi meg noe og det må passe sammen. Aller helst må begge deler og arrangement sitte.

Det klarer f.eks. Metallica (heavy) i "Nothing Else Matters" så til de grader. Og dette er en av mange sanger de har innertier på. 

[President Chimp]

Blondie65 skrev (3 minutter siden):

Jeg er enig i fryktelig mye av det du skriver, men ikke dette. Det går ikke an å ta en hel sjanger på denne måten. For at jeg skal like musikken må enten teksten eller musikken gi meg noe og det må passe sammen. Aller helst må begge deler og arrangement sitte.

Det klarer f.eks. Metallica (heavy) i "Nothing Else Matters" så til de grader. Og dette er en av mange sanger de har innertier på. 

Jeg er enig  Men Metallica er i en helt annen klasse. Her er det velkomponerte låter, bare i heavy sound. Jeg elsker det gamle Metallica nettopp pga det. Men tåler ikke f. eks Volbeat. 

[AnonymBruker]

On 5/16/2021 at 8:53 AM, AnonymBruker said:

Jeg regnet med at denne ville komme, og da er vi over på min kjepphest - hvordan rangerer man musikkens kvalitet?

Jeg kan som sagt mye om det tekniske og teoretiske innenfor musikk, men akkurat det å rangere musikk etter kvalitet er ikke noe jeg vil bevege meg inn på.

Hva ser man etter?  Må alt være komplekst?  Kan ikke både "brunost og roastbiff" være av god kvalitet uten at man må sette disse to opp i mot hverandre? 

Dansebandmusikk skal ha en stødig rytme i stort sett 4/4 fordi det skal være lett å danse etter.  Samtidig må det "høres fint ut", musikken skal være lett og fengende.
Hvis musikken oppfyller kravene for danseband, og blir likt av de som hører på, er det da ikke kvalitet innenfor sin sjanger?

Hva om musikkens kvalitet ligger i å skape glede hos de som hører på, er ikke dette kvalitet nok i seg selv?

Jeg tenker for eksempel på Sputnik, som ikke har noe annet mål enn å spre glede gjennom musikken.
Hvorfor skal jeg være så arrogant å si at dette er musikk av dårlig kvalitet, og at de tusenvis av menneskene som liker hans musikk har dårlig musikksmak, når det å spre (musikk)glede er hensikten?

Eller hva med Ole Paus?  Hva kan man si om kvaliteten på hans musikk?
Finn Kalvik?
Elvis Presley?
 

 

For meg er dårlig kvalitet synonymt med kommersiell masseproduksjon, der det ikke ligger en annen hensikt bak en utgivelse enn økonomisk gevinst for produsent.  Et eksempel på dette kan være utgivelser av "hits for Kids" - der allerede utgitt (og populær) musikk har blitt rearrangert og bearbeidet for å passe det kommersielle markedet.

Anonymkode: 93b58...aea

Enig med deg i at teknisk vanskelighetsgrad ikke er det samme som kvalitet.

Men når du sier at hver sjanger skal dømmes på egne premisser blir det ikke da selvmotsigende å si at musikk med kun økonomisk motiv er dårlig kvalitet?  Om musikken kun har økonomisk motiv så bør den vel dømmes etter om den oppnår de økonomiske målene? Det er jo det det vil si å dømme musikken etter dens formål. Så er det selvsagt sant at det er mer enn musikkferdigheter som sørger for at musikken selger bra. Artistens utseende, merkenavn, markedsføringsbudsjett er med på å selge musikken. 

Kan legge til at innen kunst så er det ofte innovasjon og det å klare å popularisere innovasjonen som gjør at kunstnere blir regnet som en stor kunstner.  Er man den som gjorde en musikksjanger populær eller blant de som endret sjangeren så blir man mer anerkjent enn om man lager musikk som ikke skiller seg ut fra det som er laget tidligere. 

 

Anonymkode: 8e0c9...e38

[AnonymBruker]

President Chimp skrev (5 timer siden):

Jeg er musiker og låtskriver og har svært mange meninger rundt musikk, låter og smak. 
Først og fremst elsker jeg en god pop-låt, selv om jeg liker de aller fleste sjangre, bortsett fra heavy metall, heavy rock og alt som det stinker "harry" av.
 
Kommersielt er ikke synonymt med dårlig kvalitet, tvert imot. Dette er noe som mange som er usikre på seg selv mener. Og tror at en enkel og effektiv pop-låt er enkelt å lage. Jasså, lag en selv da om det er så sykt enkelt. 

Har hatt høylytte krangler med venner og bekjente som har lyst til å være musikere, men ikke får det til. Og som mener at komplekse låter er vanskeligere å komponere enn enkle låter. Mange forstår ikke helt prosessen låtskrivere går gjennom for å få en låt til å funke. Bare for at den skal flyte så effektivt som mulig. Da har det med arrangement, instrumentering, tekst og melodi. Alle disse tingene henger sammen, og én feil kan få hele greia til å kollapse. 

Jeg har selv lagd musikk i to typer band, det første var et 70-talls prog-pop inspirert band, hvor det å lage låter gikk veldig kjapt, hadde masse kompekse strukturer i seg og var veldig vanskelig å fremføre live. Musikere ble veldig imponert, men ikke en eneste "vanlig" person gidda å høre på. 

Nå lager jeg musikk i et pop-band hvor det er stikk motsatt. Det kan ta ukesvis eller månedsvis å fullføre enkelte låter. Selv om det er bare 4 akkorder. Det skal så sykt mye til for å få en melodi til å høres original ut, og enkelte ord kan ødelegge for hele sangen. Men når alt sitter som et skudd så bare funker låta som F. Og det er driiiitartig å spille live!

La oss ta noen eksempler, f. eks Toxic av Britney Spears. Dette er en så ekstremt vellagd låt at de aller fleste ikke forstår hvorfor. Den er ikke kompleks, men den er 110% effektiv på alle måter. Ikke étt eneste ord eller melodi treffer mindre enn 100%. Det samme kan vi si med svært mange ABBA-låter. Og ikke minst mange Beatles-låter. 

Det handler ikke alltid om kompleksitet. Når jeg hører Dream Theater f. eks så vet jeg ikke om jeg skal gråte eller le. At folk tror dette er velkomponert musikk kan jeg virkelig ikke forstå. Å spille tusen noter i sekundet gir overhodet ingen merverdi. Da vil jeg heller ha en enkel gitarsolo av George Harrison enn en runke-solo av Yngvie Malmsteen. Ærlig talt. 

Bra skrevet! Er helt enig med deg, uten at jeg er musiker selv. Det lages mye bra listepop, men også mye dårlig (Tix blir FOR simpelt..) 
 

Toxic er den ultimate poplåten, en skikkelig klassiker!

https://vm.tiktok.com/ZMe7qxeWW/

 

 

Anonymkode: 046ad...ce2

[Gjest Optimo]

President Chimp skrev (7 timer siden):

Når jeg hører Dream Theater f. eks så vet jeg ikke om jeg skal gråte eller le. At folk tror dette er velkomponert musikk kan jeg virkelig ikke forstå.

Virkelig? Da kan du ikke ha hørt særlig godt etter. De har litt andre kvaliteter enn å spille "tusen noter i sekundet". 

Hvis du er interessert, videoen nedenfor går gjennom et lite parti i én låt. Det er flere tanker enn "tusen noter i sekundet" bak dette, tro det eller ei. 

 

 

Endret 25. mai 2021 av Guile