Høyre ønsker å starte forsøk der man skiller elever i ulike klasserom ut ifra hvilket faglig nivå de er på

[Drizzt]

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/1BEL6J/thorkildsen-hoeyre-kan-bare-glemme-aa-innfoere-a-og-b-lag-paa-skolene-i

Ja, vi vet det. Så lenge hun er byråd skal ingen få lov å utnytte sitt potensiale fult ut. Oslo skal ikke dyrke talenter og er man uheldig å være talentfull, skal man kjede seg ihjel i klassen med medelevene som er midt på treet. Janteloven i praksis.

Det er merkelig at de rødgrønne ikke ser paradokset at man ikke kan tilby alle elever tilpasset opplæring så lenge de talentfulle ikke får lov å få det. Da har man en gruppe elever som i praksis ikke får tilpasset opplæring. Norge går glipp av MYE ved å trykke ned de som KAN mer enn gjennomsnittet. 

Hvorfor hater de røde folk som skiller seg ut på en positiv måte?  

[Gjest byråkrati]

Det finnes nok måter å få dette til på, men jeg tviler på at Norge klarer det. Hadde vi snakket Finnland med sin prioritet og kompetanse innen utdanning, ja. Men Norge sin litt bakvendte måte å gjøre ting på så tenker jeg dette bare skaper "taperklasser" der elevene gir opp når de havner der og tenker de ikke har det som kreves for å gjøre det bra. 

Det er også en kjent sak at det er mye og sterk bias blant lærere, dette vil i stor grad øke den negative biasen mot de som gjør det dårlig og havner i taperklassen, evt mange av taperklassene. 

Dette mener jeg selv som en som gjorde det veldig bra til midten av ungdomsskolen der jeg ikke gadd mer og karakterene dumpet, mens jeg leste filosofi, biologi osv på fritiden. Tok aldri høyere utdanning. Å havne i "eliteklassene" hadde ikke hjulpet med min motivasjon eller interesse. Det ville bare vært mer av det samme som gjorde at jeg mistet motivasjonen til å begynne med. 

[stan]

Kjenner til skoler som har gjort varianter av dette. 

Særlig i fag som matematikk. Det gjør det mulig å tilpasse undervisning bedre. Færre stryker. Samtidig kan de flinkeste få utfordringer. 

Det er fornuftig, flere kommer igjennom skolen, og samfunnet får flere av de flinkeste. 

[Huletroll]

 

[Gjest Lampe1]

Drizzt skrev (På 14.5.2021 den 7.32):

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/1BEL6J/thorkildsen-hoeyre-kan-bare-glemme-aa-innfoere-a-og-b-lag-paa-skolene-i

Ja, vi vet det. Så lenge hun er byråd skal ingen få lov å utnytte sitt potensiale fult ut. Oslo skal ikke dyrke talenter og er man uheldig å være talentfull, skal man kjede seg ihjel i klassen med medelevene som er midt på treet. Janteloven i praksis.

Det er merkelig at de rødgrønne ikke ser paradokset at man ikke kan tilby alle elever tilpasset opplæring så lenge de talentfulle ikke får lov å få det. Da har man en gruppe elever som i praksis ikke får tilpasset opplæring. Norge går glipp av MYE ved å trykke ned de som KAN mer enn gjennomsnittet. 

Hvorfor hater de røde folk som skiller seg ut på en positiv måte?  

De dyktige og intelligente er den eneste minoriteten som aldri skal få noen oppmerksomhet eller særtilpasninger.

Selv om det er de som står for det meste av det krevende hjernearbeidet og innovasjonen, og dermed bidrar mest i form av verdiskapning og skatt.

Dette har irritert meg siden jeg selv var barn. Vi hadde trengt en intelligens-bevegelse som kunne stå opp for våre interesser.

[angara]

I Nederland er det nivådeling fra barna er ca 12 år. Da er det ulike utdanningssystem som fanger opp elevene. Det er skolens observasjoner og en test alle må gjennom som bestemmer hvilket nivå elevene blir plassert i. Det er mulig å gå opp eller ned i nivå hvis man ønsker og jobber for det, i løpet av skolegangen.

Da jeg bodde der nede var jeg sammen med en som hadde gått mellomnivået, som ikke gir tilgang til høyere utdanning på universitetsnivå, men på høyskolenivå. Da han møtte meg, fikk han også lyst til å gå på universitetet. Det var mulig for ham, ved å ta et par eksamener sommeren før han startet på studiene.

Jeg kjenner ei i Nederland som var skikkelig umotivert på skolen, og gikk det laveste nivået, der det ikke var så mye fokus på akademiske fag, men mye praktisk. Hun ble utdannet til hjelpepleier, og har siden tatt noen fler eksamener og videreutdannet seg slik at hun i dag er sykepleier, og har fått seg en fin karriere.

Så det er ikke slik at man stenger muligheter for noen hvis man gjør det som i Nederland. Men man tar vare på de som ikke er motiverte, og gjør undervisningen mer givende for dem, mens de som liker teoretisk undervisning kan få mye av det. De har jo f.eks. latin og gresk på høyere nivå videregående skole i Nederland, noe som aldri kunne gått i Norge for det må tas så mye hensyn til de som sliter.

[Gjest O.G.]

Lampe1 skrev (På 30.5.2021 den 23.19):

 

Dette har irritert meg siden jeg selv var barn. Vi hadde trengt en intelligens-bevegelse som kunne stå opp for våre interesser.

Intelligente folk trenger en intelligens-bevegelse for å fremme egen sak?

[Gjest Lampe1]

O.G. skrev (3 timer siden):

Intelligente folk trenger en intelligens-bevegelse for å fremme egen sak?

Korrekt.

[Gjest O.G.]

Lampe1 skrev (4 timer siden):

Korrekt.

Ok.

[Gjest Nimbus2000]

Lampe1 skrev (På 30.5.2021 den 23.19):

De dyktige og intelligente er den eneste minoriteten som aldri skal få noen oppmerksomhet eller særtilpasninger.

Sikker mye sant i det. Men deler av skoleutdanningen er tilpasset de flinkeste.  Når barna får i lekse å lese bøker så kan jo de dyktigste lese bøker som krever høyere leseforståelse enn de svake elevene. I prosjektarbeid så kan de dyktigste elevene bruke tid på å fordype seg. Når lærerne skriver tilbakemeldinger på prøvene så er det de flittigste elvene som leser tilbakemeldingene og som får utbytte av dem. 

På videregående er det matte-, fysikk- og kjemiolympiader. Da kan man konkurrere med de beste i Norge og vinneren går videre til en internasjonal konkurranse. 

I Oslo kan de flinkeste VGS-elevene ta mattekurs på universitetsnivå.

De elevene skolen er minst tilpasset for er elevene som ikke ønsker å lære. For dem blir skolen kun en oppbevaringsplass. 

Endret 3. juni 2021 av Nimbus2000

[Gjest Lampe1]

Nimbus2000 skrev (13 timer siden):

Sikker mye sant i det. Men deler av skoleutdanningen er tilpasset de flinkeste.  Når barna får i lekse å lese bøker så kan jo de dyktigste lese bøker som krever høyere leseforståelse enn de svake elevene. I prosjektarbeid så kan de dyktigste elevene bruke tid på å fordype seg. Når lærerne skriver tilbakemeldinger på prøvene så er det de flittigste elvene som leser tilbakemeldingene og som får utbytte av dem. 

På videregående er det matte-, fysikk- og kjemiolympiader. Da kan man konkurrere med de beste i Norge og vinneren går videre til en internasjonal konkurranse. 

I Oslo kan de flinkeste VGS-elevene ta mattekurs på universitetsnivå.

De elevene skolen er minst tilpasset for er elevene som ikke ønsker å lære. For dem blir skolen kun en oppbevaringsplass. 

Det er jo derfor det er meningsløst å plassere dem i samme klasserom.