Gå til innhold

Er jeg helt usakelig?


Anbefalte innlegg

Gjest Lilleulv
Skrevet

Jeg har blitt sammen med eksen igjen. Jeg bor utafor Oslo, han bor i Kristiansand. Vi ser hverandre ca annenhver helg og det er ganske vanskelig synes jeg... Da vi var sammen sist var vi studenter, nå er vi begge i full jobb. Jeg har fått meg leilighet alene, og er en del alene, men også en del med venner... Han lever fortsatt et studentliv synes jeg. i kollektiv sammen med 3 andre gutter (som er studenter!!), og i annen etasje bor det en del jenter. Nå har de bygd bar i stua, de fester en del, er litt sammen med de jentene, og han driver ALLTID med noe. Han er seriøst aldri alene... jeg ble litt sinna på han her en dag fordi jeg synes ikke han satt av tid til å snakke ordentlig med meg i telefonen, det var liksom alltid fullt liv og røre rundt eller han ringte fort i 5 min før han skulle ditt eller datt. Han ble lei seg for det da, og lovet og skjerpe seg. Jeg stoler 100% på han, han er verdens snilleste og trofast og alt. men jeg sliter med at han lever sånn som det, mens jeg liksom er ferdig med det livet der etter 5 år som student. Skulle ønske han hadde fått seg litt sånn voksen-liv også jeg, føler liksom han er fortsatt der som vi var for 3 år siden...

Men jeg føler meg helt teit som tenker sånn :overrasket: er jeg det eller? :rodme: hva synes dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er sikkert ikke så godt å føle at han tar seg for liten tid til å snakke med deg, men så lenge du stoler 100% på ham, spiller det vel egentlig ikke så stor rolle hvordan han bor, eller hvem han bor sammen med.

Gjest Isabellas
Skrevet

Nei, det er ikke teit å tenke sånn. Kanskje dere må prate om hva dere skal gjøre fremover, legge planer om besøk, reise sammen og om å flytte sammen - nå vet jeg ikke hvor lenge dere har vært sammen, men det er jo vanlig å flytte sammen etterhvert, og da kanskje han blir mer voksen også? :rosasmil:

Gjest Lilleulv
Skrevet
Nei, det er ikke teit å tenke sånn. Kanskje dere må prate om hva dere skal gjøre fremover, legge planer om besøk, reise sammen og om å flytte sammen - nå vet jeg ikke hvor lenge dere har vært sammen, men det er jo vanlig å flytte sammen etterhvert, og da kanskje han blir mer voksen også? :rosasmil:

:) åh takk for den... vi har bodd sammen i nesten 1 år før det skar seg... men vi har absolutt planer om å flytte sammen igjen hvis vi føler oss trygge på at det går bra :) må ta det litt rolig i begynnelsen... Reise sammen vil jeg!! når får vi råd og tid til det tro...?

Gjest Isabellas
Skrevet

:rosasmil: Sommeren er jo en fin tid å reise på da :reise:

Skrevet

Hvordan er det når du er på besøk hos han i helgene da?

Like mye fest og røre da også eller prioriterer han å bare være sammen med deg?

Jeg vet ikke hvor gamle dere er, men uavhengig av det - greit at han fester fra seg litt før dere evt flytter sammen igjen også vel?

At han bor i kollektiv er vel bare kostnadsbesparende - om han da også bor sammen med venner og har det sosialt - må jo det være topp!

Jeg skjønner at du syns det er frustrerende at han aldri har tid til mer enn 5 minutter i tlf med deg før han skal avsted på noe. Men det har han jo altså lovet å skjerpe på?

Tenk deg den motsatte situasjonen - at han satt på en hybel mutters alene dag etter dag og kveld etter kveld. Eneste han foretok seg var å sitte timesvis i tlf med deg hver eneste dag. Det hadde sikkert også vært frustrerende.

Håper dere via en samtale kan finne ut hvor skoen trykker og finne en løsning som ikke er frustrerende for noen av delene!

Syns ikke du er usakelig - men du bør være forsiktig med å klage på hans sosiale liv med venner - det kan fort skyve han fra deg.

Lykke til! :)

Skrevet

så lenge dere faktisk bor på hver deres kant av landet og han ikke bruker "dere-tid" på å feste og more seg med kamerater, så synes jeg ikke det er noe i veien med at han fester fremdeles.

han bør ta seg tid til noen skikkelige telefonsamtaler når dere bor så langt fra hverandre, men det har han vel sagt han skal endre på også.

hva han gjør når han verken er sammen med deg eller har "telefontid" med deg, så lenge han ikke er utro, synes jeg faktisk får være opp til ham.

skjønner ikke hvorfor han skal sitte hjemme alene på kveldene når kompisene hans gjør annet, fordi du synes han skal være voksnere også når dere ikke er sammen. Synes du er litt urimelig der ja, litt kontrollerende kanskje? ;)

Gjest Lilleulv
Skrevet

åh nei, jeg mener ikke at han skal sitte alene :tristbla: synes det er fint at han har det så moro og sånn! håper bare han får tid til og savne meg også... :rodme: også har jeg ikke en gang møtt disse jentene som de deler hus med og som er der en del... synes de er der hver gang jeg snakker med han...

Jeg blir 26 år nå.

Når jeg er der så er han med meg :) ikke noe pes det. men er jo folk der hele tiden da, så er ikke mye alene akkurat. men det kan vi være de gangene han er hos meg...

Nei, jeg skal prøve å ta meg litt sammen jeg. Herregud, jeg ønsker han jo bare det beste!

Skrevet

han kan nok savne deg selv om han ikke sitter hjemme og grubler, det kan ihvertfall jeg med kjærsten min. Selv om jeg er ute og gjør ting jeg synes er morsomt, så kan jeg lett tenke på kjærsten min og savne ham likevel. ;)

og disse jentene, så lenge du stoler på ham og vet han ikke gjør noe med de som han ikke skal, så gjør det vel ikke noe?

men uansett kan det jo hende du kan møte på dem neste gang du er hos ham? siden de bor rett under og er der hele tiden, så burde jo det være mulig?

bli med dem en gang du er hos ham, så får du jo både se jentene og hvordan din kjære oppfører seg ovenfor deg når han er ute med de andre.

Gjest Lilleulv
Skrevet

Tenk deg den motsatte situasjonen - at han satt på en hybel mutters alene dag etter dag og kveld etter kveld. Eneste han foretok seg var å sitte timesvis i tlf med deg hver eneste dag. Det hadde sikkert også vært frustrerende.

urk sånn var min forrige type, og det vil jeg IKKE ha igjen! viktig å ha et liv hver for seg og være aktiv. er vel bare disse jentene som går ut og inn der som er litt hovedproblemet kanskje... :rodme: Men nå skal jeg til han snart, så da får jeg møtt dem. Blir lettere da... Og han har jo lovet å bli flinkere til telefonsamtalene!

Gjest Lilleulv
Skrevet
Takk for svar, Aline! du har veldig rett :)

oj, det var meg. var visst ikke logget inn lengre...

Gjest Lilleulv
Skrevet

Lilleulv var voksen og sendte en unnskyld-mail...

"Jeg vil bare si unnsyld for at jeg har vært så teit med hvordan du bor og sånn… Jeg tror nok hovedproblemet mitt er disse jentene som bor over dere :$ bare meg som er sjalu og teit… er bare redd for at du skal like dem eller noe… men sorry for at jeg har vært muggen i hvert fall, blir sikkert bedre når jeg får møtt dem og sånn… Mente ikke å skape kjip stemning :("

*legger seg flat*

Skrevet

:klappe: Flink jente!!

Skjønnar godt at du har vore litt skeptisk, det syns eg er heilt naturlig.

Men det er jo deg han vil ha :hjerte:

Gjest Lilleulv
Skrevet
:klappe: Flink jente!!

Skjønnar godt at du har vore litt skeptisk, det syns eg er heilt naturlig.

Men det er jo deg han vil ha :hjerte:

:)

:klem:

Gjest Lilleulv
Skrevet

off jeg fikk et utrolig kjipt svar på den mailen... det virka nesten som han ville gjøre det slutt :tristbla: uæh, jeg trodde ikke det var noe pes egentlig, vi bare diskuterte det i helga, har ikke snakka om det siden og nå sa jeg unnskyld for den diskusjonen... og så kom verdens kjipeste mail :overrasket: Det ligger jo noe mer bak også da, bl.a. at han bor i kristiansand, og han skrev i mailen at han ikke var villig til å flytte til oslo... :tristbla::tristbla:

jeg skrev noe greier tilbake da, og så fikk jeg melding nå om at jeg bare skulle slappe av, det var ikke noe pes foreløpig og at han elska meg... jeg er helt frynsete nå jeg. trygt og godt forhold detta... :forvirret:

Skrevet

:klem::klem:

Jeg skjønner at du har det vondt akkurat nå, men det kan jo finnes mange grunner til at han skrev den sure mailen. Han kan ha misforstått deg, du kan ha misforstått ham, Han kan ha vært sur for noe annet når den ble skrevet og latt det gå litt utover deg. Mange grunner.

Når man er litt gretten for noe, er det lett for at ting kommer ut feil.

Gjest Lilleulv
Skrevet

uff nei, det var nok enda verre enn det virka som. han er usikker på hva han føler for meg, og han er usikker på om det er noen vits å fortsette... jeg tror jeg aldri har vært så redd i mitt liv... Hva gjør jeg nå? (RÅÅÅÅD TAKK!!!!!!!!!!!)

Gjest Vindelspev
Skrevet

Du lar han få tid til å tenke over hva han vil, UTEN å mase for å gi deg selv en falsk trygghetsfølelse.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...