Føles som et nederlag og ta epidural.. hvorfor er det slik?

[AnonymBruker]

Jeg skal bli igangsatt om to dager og har begynt å grue meg litt til smertene. Men så tenker jeg at jeg kan jo bruke epidural . I det jeg tenker det føles det som at det å bruke epidural er et nederlag og en siste løsning. Hvorfor er det blitt sånn? 
 

i ingen annen sammenheng forventes det at man skal ha det vondt uten noe form for smertelindring. Ingen ville applaudert deg hvis du stod i et keisersnitt uten bedøvelse eller trakk en tann uten noe. Men med fødsel er det liksom et mål i seg selv å stå i det. 
 

ser på termingruppen at mange poster fødselshistorier og skriver «fødte helt uten smertelindring💪🏼«. Som om det gir de en ekstra skryterett eller gjør dem sterkere en de som brukte det. 
 

jeg føler det er flaut hvis jeg må innrømme at jeg brukte epidural når min mor, tante og venninne alle fødte på storken og sier at «dette klarer jeg helt fint og». Men hva hvis jeg ikke vil stå i det og klare det uten noe? Hvorfor er det blitt en styrkeprøve å føde uten smertestillende? 
 

Og ikke kom med argumenter om det naturlige. Hvorfor skal vi sette den streken på epidural? Å føde på et sykehus er ikke naturlig heller, men det gjør alle. 

Anonymkode: 01b0c...5bc

[AnonymBruker]

Jeg skjønner følelsen! Hatt tre fødsler med forskjellig grav av smertelindring, fra full pakke, til lystgass til helt uten. Jeg merket at jeg skammet meg over epiduralen og følte for å "forklare" den, at den ble anbefalt osv. 

Men for å spørre, pleier man å høre folk skryte av å ha borret hos tannlegen uten bedøvelse? Sydd uten bedøvelse? Jeg synes også det er veldig rart at akkurat fødsel er noe hvor man helst skal ha mest mulig vondt. Samtidig opplevde jeg at på min siste fødsel, så trengte jeg faktisk ikke smertestillende. På mine to første var det helt nødvendig, smertene der var mye verre!

Så hvis de som føder uten smertestillende har like fødsler som min siste så skjønner jeg hvorfor de klarer seg uten, samtidig som jeg skjønner hvorfor de ikke forstår at noen må ha epidural. Min siste fødsel var smertemessig som 1/5 av de to andre tenker jeg. 

Anonymkode: 542aa...253

[Nymerïa]

Du bestemmer selv om det er et mål å føde uten smertelindring. At andre har det som mål håper jeg at du lar dem bestemme for sin egen del. På samme måte som at andre kan ha som mål å løpe opp på 7 topper en dag mens du selv innvendig rister på hodet av det. Vi trenger ikke ha de samme målene.

Hvis du avgjør at for deg er det et mål å føde med den smertelindringen som er tilgjengelig, så er det din sak alene. Og så håper jeg du kan stå for det uten å snakke ned andre som valgte annerledes.

[AnonymBruker]

Jeg har født med og uten. Den med var så sinnsykt mye mer smertefull enn den uten. Så fødsler er forskjellige, det er ikke noe nederlag. Men skjønner tankegangen. Tenkte litt sånn selv etter første med epidural. Men så fikk jeg nr to, og det var som en lek i forhold.

Anonymkode: c1e2e...f8d

[Blomsterpotta]

Jeg syns du skal legge sen tanken på hylla, TS. Smertestillende er oppfunnet for en god grunn, nemlig dempe smertene. Du blir ikke hverken er bedre eller dårligere mor av å bruke det du kan få av smertestillende ved en fødsel.

Om folk bryr seg med det og syns det var dårlig av deg, så sier det mer om den enn om deg.

Hev deg over det og ta imot den hjelpen du kan få. Jeg kan også se for meg at å se tilbake på en fødsel som ikke bare var ett smertehelvete gir bedre minner.

[MollyJones]

Det er vel en forestilling om at urkvinnen i folk skal komme fram - og her skal vi føde slik som folk har født i all tid.  

Du får forklare dem at å bli igangsatt er en annen opplevelse enn de har fått på storken, da du tvinger kroppen din til å gjennomføre noe den ikke gjør av seg selv, og at det er anbefalt med epidural i slike tilfeller. 

Jeg ble igangsatt på første og hadde drypp i armen for å holde riene i gang - og hadde epidural hele veien. Fødte som en gudinne alikevel! 

Lykke til! Det er en helt unik opplevelse å føde, så prøv å "nyt" opplevelsen selv om den føles uholdbar der og da! Og lykke til i den første tiden som mor! Dette kommer til å gå kjempefint! Stol på instinktene dine og la "høneflokken" rundt deg bare være noe du hører på - det kan hende noen kommer med gode råd, men uten å la dem diktere hvordan DU skal være som mor!

[AnonymBruker]

Jeg fødte uten smertelindring begge gangene, og jeg sier bare DRIT I URKVINNEN. Fy faen så vondt det var. Skulle gjerne hatt epidural. Spurte etter det begge gangene, men det gikk for fort til at den hadde hatt noe effekt. 
 

Enig i det ene svaret over her om at hvis noen sier noe om ditt valg om å få smertelindring sier det mer om dem. Skikkelig teit at det skal «være et mål» om mest mulig vondt🤔

Anonymkode: d1cc8...b00

[AnonymBruker]

Det er ikke et nederlag, tvert i mot så er det helt nødvendig spør du meg.

Drit i ka andre sier om det, ditt liv.

 

Jeg ble nektet epidural på KK fordi fødselen gikk fort, hadde det vært i dag hadde jeg faktisk gått mer inn i saken, det var ikke bra og nesten besvime av smerter heller.

Anonymkode: 40937...964

[AnonymBruker]

DRIT I URKVINNEN

Verdens BESTE råd🌸❤️

Anonymkode: 40937...964

[AnonymBruker]

Jeg vil også si at det kommer helt an på fødselen! Jeg hadde en lang og tøff fødsel og det var jordmor som anbefalte epidural når lystgassen ikke tok smertetoppene lengre. Det fungerte kjempefint, og jeg fikk slappet av og hentet litt krefter til pressriene. Vær åpen og lytt til helsepersonell, er mitt råd 😊 Kanskje får du en kjapp og grei fødsel uten behov for epidural, kanskje blir det helt nødvendig. Ikke noe nederlag uansett! 

Anonymkode: 7c09d...65a

[Arkana]

Selvfølgelig er det ikke et nederlag. Jeg synes du skal blåse en lang marsj i hva andre måtte mene og velge det som er riktig for deg. Jeg har født en gang med og to ganger uten epidural og fødselen med epidural var langt tøffere (det var jo en grunn til at jeg fikk epidural). Jeg kommer aldri til å forstå hvor mange tenker at man bør være mer stolt av en fødsel som gikk så raskt og/eller greit at man aldri hadde behov for smertestillende.